Universell utforming

Både den digitale læringsarenaen og de digitale læringsressursene skal kunne brukes av alle de lærende, uavhengig av funksjonsnivå. Det er likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming som legger føringene. Underviserne må ta en rekke valg knyttet til hvordan de vil strukturere og presentere faginnhold og oppgaver, legge til rette for kommunikasjon og utforme noen egne ressurser, som dokumenter og videoer, og velge ut innhold til de lærende blant tilgjengelige digitale kilder. Derfor er det viktig for alle som bruker digitale verktøy i undervisning, å vite noe om hva lovverket sier, og hvordan man gjør dette i praksis.

Hvordan ting best gjøres i praksis, vil være litt forskjellig for høyere akademisk og yrkesfaglig utdanning, grunnopplæring og opplæringstilbud utenfor det formelle utdanningssystemet. Digitaliseringsdirektoratet tilbyr oppdatert kunnskap om universell utforming av nettressurser på uutilsynet.no, med både detaljert regeloversikt og forklaringer. Men de fleste vil trolig ha bedre nytte av en form for kurs eller forklaringsvideoer i de konkrete verktøyene, som for eksempel Canvas eller PowerPoint. Rådene vi gir i dette kapittelet, er ikke en dekkende oppskrift for hvordan en kan oppfylle alle kriteriene for universell utforming, men å følge dem kan bedre den digitale tilgjengeligheten. Som med all annen undervisning er det slik at en kommer langt med bevissthet og sunn fornuft. Ofte sammenfaller prinsippene for universell utforming med andre prinsipper for god formidling, slik som lesbarhet, tydelighet og enkelhet.

Utfordringer knyttet til syn, hørsel, motorikk eller kognisjon

Grupper av lærende kan ha svært ulike forutsetninger når det gjelder syn, hørsel, motorikk og dessuten ulike leseferdigheter, utfordringer med konsentrasjon, språkferdigheter, digital kompetanse og kulturell bakgrunn. Noen vil ha store utfordringer og kommer med sine egne tekniske hjelpemidler som skal kunne fungere i det digitale læringsmiljøet. I tillegg har mange av oss akutte og midlertidige utfordringer knyttet til omgivelser og utstyr. Ofte er det ikke så omfattende grep som skal til for å forbedre de digitale ressursene.

• Synsutfordringer kan innebære alt fra å være blind, svaksynt eller fargeblind til å ha mistet lesebrillene.
• Hørselsutfordringer kan innebære alt fra å være døv eller å ha øresus til å befinne seg i et bråkete rom uten headset.
• Motoriske utfordringer kan innebære alt fra å ha cerebral parese eller senebetennelse til å sitte med ødelagt berøringsskjerm.
• Kognitive utfordringer kan være alt fra ADHD og dysleksi til psykiske påkjenninger, stress og forstyrrelser eller til bare å sitte med uvant datautstyr.

Derfor er universell utforming nødvendig for noen, men bra for alle.

Dokumenter

Veldig mange bruker Office og lager dokumenter i Word, Excel og PowerPoint. Ved å ta i bruk standardvalgene i disse programmene vil mye være ivaretatt. En nettside, for eksempel WordPress, vil ha mange fellestrekk med denne typen dokumenter. Eksemplene nedenfor er typiske valg undervisere gjør når de lager dokumenter til læring.

Kontrast og størrelse: Tekstelementer, ofte skrift, skal rett og slett synes. Tenk mørk, ensfarget skrift på lys bakgrunn eller omvendt. Det finnes nettbaserte kontrastsjekkere som bør brukes der man er usikker på om man tilfredsstiller lovkrav. Vær konsekvent i bruk av font; mange mener at fonter uten seriffer som eksempelvis Veranda er lettest å lese, spesielt på skjerm.

Fontstørrelse påvirker også setningslengden. Dersom setningslengden blir for lang, påvirker det lesbarheten og flyten i lesingen.

Det finnes både installerbare og nettbaserte applikasjoner som kan måle kontrast dersom man er usikker på om man tilfredsstiller lovkravet.

Enkelte applikasjoner som måler kontrast, har også mulighet til å simulere hvordan lesbarheten ser ut for fargeblinde. I tilfeller hvor man bruker farger mot hverandre, må man også sikre seg god kontrast ved å kombinere helt lyse og helt mørke farger sammen.

Bilder: Av hensyn til synshemmede som bruker skjermleserteknologi, skal bilder ha en alternativ tekst som beskriver innholdet.

Tabeller og grafer:Bruk tabeller til å holde orden på og presentere data, ikke til å lage layout. Unngå tabeller til store tekstmengder. Bruk tabellfunksjonen i dokumentet (eventuelt kod din egen), ikke sett inn et bilde av en tabell eller bruk mellomrom- og linjeskifttastene. Hvis data skal presenteres visuelt i en graf, så bruk skraveringer eller mønster i stedet for eller i tillegg til farger for å markere størrelser. Både tabeller og grafer skal ha alternativ tekst for skjermleserbrukere. Vurder om informasjonen også bør presenteres eller oppsummeres som løpende tekst.

Overskrifter og struktur: Av hensyn til brukere av skjermleser er det viktig å bruke koder (de innebygde stilene for overskrifter og ikke bare øke skriftstørrelsen). Mellomoverskrifter gjør lengre tekster mer lettleste for alle både ved nærlesning og skumlesning. Overskriftene skal ha en hierarkisk oppbygning, H1, H2, H3 osv., uten å hoppe over et nivå.

Hyperlenker: Lenker skal markeres tydelig og på minst to måter. Kontrastfarge og understreking er den vanlige kombinasjonen. Lenka bør ha en beskrivende tittel, altså forklare hva det gjelder.

Fleksibel utdanning Norges hjemmeside er altså bedre enn Klikk her. Om du lenker til en fil, skriv gjerne format og størrelse i lenketeksten.

Lenker kan plasseres inne i løpende tekst eller ordnes på utsiden i form av en liste eller på annen måte. Noen mener det første er en fordel fordi lenkene da er lette å finne og det er lett å forstå dem i kontekst, mens andre mener at dette kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om teksten.

Kopiering av innhold:Ofte er noe av innholdet i dokumenter kopiert fra andre dokumenter og nettsteder. I slike tilfeller kan formateringen i opphavsdokumentet bli med på lasset og rote til et ellers godt oppsett. Det beste er å lime inn uten original formatering og heller bevisst formatere på nytt.

PDF: Dersom dokumentet lagres som PDF, «låses» innstillinger, og det blir for eksempel umulig å endre skriftstørrelse og luft mellom ord, bokstaver, linjer og avsnitt. Dersom man må bruke PDF, må de være OCR-skannet. Skannede dokumenter er i praksis bilder og må gjøres om til tekst.

Videoer og lydfiler

Generelt tilsier både regelverk og god praksis at videoer skal ha teksting for hørselshemmede. Teksting kan også være en god støtte for deltakere med andre språk eller kognitive utfordringer. Videre vil teksting gjøre det lettere for alle å få med seg budskapet i videoer når man er på farten eller i støyende omgivelser. Hvis tale er en viktig del av videoen, kan det også være til hjelp å unngå eller dempe bakgrunnsstøy og være bevisst på lydeffekter og unngå bruk av bakgrunnsmusikk. Dette gjelder også for lydfiler som podkast. Teksting av lydfiler kan være transkripsjon eller en skriftlig oppsummering, men den må inneholde all vesentlig informasjon som finnes i lydfilen. Slik vesentlig informasjon kan også ligge i den nonverbale kommunikasjonen og må i så fall overføres til skrift.

Synstolkning er ganske nytt for mange i vår sektor. Det kan bestå av et eget lydspor med muntlig beskrivelse av hva som skjer visuelt i filmklippet. Synstolkningen kan også skje inne i selve videoen ved at underviseren selv beskriver de visuelle punktene. Dette siste er kanskje mest teknisk tilgjengelig for undervisere flest. En bonus er at en da kan bli mer bevisst på å luke ut sekvenser med en kombinasjon av teksttunge powerpointer og en muntlig presentasjon som dels følger en egen logikk.

Gode løsninger for automatisk teksting er på full fart inn i utdanningssektoren, og det kan gjøre jobben enklere. Kanskje er automatisk synstolkning også rett rundt hjørnet. I mellomtiden kan manuelle prosesser føre til forenkling av virkemidler og innhold, mindre fare for kognitiv overbelastning og dermed enda bedre formidling.

Både lydopptak og videoer kan erstattes av skriftlige tekster så lenge disse inneholder en fullgod erstatning som kilde til informasjon og forståelse. For eksempel er det undervisere som gir de lærende valg mellom ulike formater og/eller innfallsvinkler til pensum. En godt utformet PowerPoint med tilstrekkelig utfyllende notater kan fungere så lenge vi snakker om enkelt ord-til-bilde opptak. Den lærende må ikke gå glipp av noe.

Alternative tekster, så vel som eventuell teksting/synstolkning av video og lydfiler, må være like lette å finne fram til. Typisk plasseres de sammen med videoen/podkasten med informativ lenketekst.

Læringsplattformen (eller andre digitale læringsmiljøer)

Det vil gjerne være i organisasjonens læringsplattform undervisere deler digitale læringsressurser, gir oppgaver og legger til rette for kommunikasjon og samarbeid.

Vi anbefaler et enkelt og klart språk i instruksjoner til de lærende. Dette gjelder særlig    oppstartinformasjon og oppgaver.

Rekkefølge og kategorisering av elementer har noe å si for navigasjonen. En kan legge opp et kronologisk system der de lærende finner ressursene etter hvert som de trenger dem, et kategoribasert system der de finner ressursene etter hvordan det er meningen de skal bruke dem, eller et hierarkisk system der de viktigste, eller oftest nødvendige, ressursene ligger lettest tilgjengelig eller mest synlig. Det går an å bruke to systemer samtidig: for eksempel ved å lage både en kronologisk oversikt og et kategoribasert eller søkbart «arkiv».

Noen lager forsider med paneler i det digitale klasserommet eller i e-læringskurset. På en veldesignet nettside brukes farger, plassering, utforming og størrelse på elementene til å kommunisere relevans på elementer og få blikket til å hoppe fra element til element. En skjermleser vil uten hensyn til hva den som laget siden tenker på som relevant, lese elementene i den rekkefølgen de står. En som navigerer med tastatur, må også trykke seg gjennom hvert element. Jo færre irrelevante elementer det er på siden, jo bedre er det.

Webinaret

Levende undervisning, som et webinar, er ikke direkte underlagt lovverket om universell utforming av IKT. Men siden utgangspunktet vårt er at universell utforming er et kvalitetskriterium, er det ingen grunn til å la være. Likestillings- og diskrimineringsloven har også en egen paragraf om universell utforming av de fysiske omgivelsene, og man kan tolke det slik at sanntidsundervisning faller inn under denne paragrafen. En god webinarplattform bør for eksempel ha mulighet for automatisk teksting og virke sammen med skjermlesere og tastaturnavigasjon. De fleste undervisere velger ikke sin egen webinarplattform, men det er mange enkle grep en kan ta.

Noen av tipsene til et godt webinar er de samme som til en god video: Hvis du for eksempel bruker PowerPoint, så sørg for stor skrift med god kontrast og unngå for mye tekst på hvert lysbilde. Pass på å beskrive muntlig alt som formidles visuelt.

Alle som snakker, bør ha god lyd og minimalt med bakgrunnsstøy. Alle som snakker, bør også ha jevnt lys mot seg slik at ansiktet synes. Det er spesielt viktig at munnen er lett å lese.

Chatten er et nyttig verktøy for skriftlig kommunikasjon.

Å dele opptak av webinaret i etterkant hjelper både dem som kan ha fysisk relaterte utfordringer, og dem som kan ha kognitive eller språklige utfordringer. Et slikt opptak vil imidlertid være underlagt reglene for digital utforming. Og husk samtykke fra alle som er med i opptaket.

Generelle tips

Alle læringsressurser har det til felles at de presenterer en eller annen form for innhold. De lærende er forskjellige. Særlig i tilbud som er spesielt tilrettelagt for voksne, kan de komme fra flere ulike kulturer, aldersgrupper og kjønn. Det er derfor verdt å tenke igjennom om innhold, språk, eksempler og mulige kulturelle koder er tilpasset en mangfoldig deltakergruppe

Løsninger må kunne navigeres med tastatur. Både apper og nettsider må kunne betjenes med enkle håndbevegelser.

Det er vanskelig å anbefale konkrete fonter, bildestørrelser og farger, men når en har funnet noe en synes fungerer, bør en åpne sidene på alle enheter som en tror de lærende kan komme til å bruke. Mange foretrekker å jobbe med kompliserte oppgaver på stasjonær Mac eller PC med stor skjerm (noe som igjen tilsier at kurssidene gjerne blir utformet på slike enheter), og det er viktig å se hvordan uttrykket fungerer på bærbare maskiner, nettbrett og mobiler, særlig med tanke på stående format. Et responsivt design forandrer seg etter hvilken enhet det åpnes i, og er en egenskap ved mange læringsplattformer og publiseringsplattformer.

Vær konsekvent når det gjelder navigasjon, oppsett og bruk av virkemidler. Der de lærende har flere fag eller emner og forholder seg til flere undervisere, bør en samarbeide om likest mulig utforming på tvers av fag.

«Less is more.» I dag lider nok de fleste mer under en overflod av informasjon og valgmuligheter enn av mangel på samme. Det gjelder også de lærende. For mange vil det derfor gi en bedre opplevelse dersom læringsressursen eller det digitale læringsmiljøet er enkelt og tydelig og skrellet for «ting som kan være nyttige».

Konklusjon: Universell utforming av digitale ressurser kan noen ganger være teknisk krevende. Men det er også mye som kan gjøres uten ekstra arbeid så lenge man er bevisst på utfordringene. Og noen ganger gjør det rett og slett undervisningen bedre ved at man skjærer bort effekter og uvesentligheter.