Den didaktiske relasjonsmodellen – digital tilrettelegging av fleksibel undervisning

Didaktiske relasjonsmodeller er gode utgangspunkt og hjelpemidler for planlegging av undervisning. En tidlig modell ble utviklet av Bjørndal og Lieberg (1) i 1978. Figur 1 gjengir en noe justert versjon (2) som er tilpasset en digital kontekst der læringsutbyttebeskrivelser er styrende for undervisningen. Modellen viser gjensidig avhengige elementer for planlegging av undervisning og har ikke en fast rekkefølge. Modellen benyttes dynamisk der alle elementer påvirker hverandre. Den kan fungere som sjekkliste i planleggingen, også av digital undervisning. Første del av denne veilederen er lagt opp slik at hovedkapitlene følger elementene i modellen.

Å bruke denne modellen som analyseverktøy, gjerne i flere runder, kan være både en kvalitetssikring og en dokumentasjon av at en har tenkt på de fleste forhold som er viktige i tilretteleggingen av en læringsprosess. Sluttproduktet blir likevel ofte et kompromiss, alle elementer vil ikke kunne ivaretas like godt til enhver tid. Analysen må dessuten gjøres på nytt hver gang studiet eller kurset har vært evaluert, for å sikre en kontinuerlig kvalitetsforbedring. Til hjelp i dette arbeidet finnes det et analyse- og planleggingsverktøy i veilederen. Vurderingene og analysen i de neste kapitlene gjelder ikke bare for digital undervisning, men danner også grunnlaget for undervisning av høy kvalitet generelt.