fbpx

Navigate / search

  • FuNKon

    FuNkon er årskonferansen til Fleksibel utdanning Norge. Det er en nasjonal konferanse som avholdes hvert år i november. Informasjon om FuNKon19

  • Medlemsfordeler

    Her har du en oversikt over medlemsfordeler i Fleksibel utdanning Norge. Det er også informasjon om påmelding og pris. Søk om medlemsskap her

  • Synkron

    SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge. Magasinet dekker livslang læring med vekt på innovative læringsformer. Få Synkron i posten her

  • Blogg

    Kari Olstad i FuN har blogget om hvordan det føles å være i konferansebobla. Her med ferske inntrykk fra EADL-konferansen. Les FuN-bloggen her

Ny NOU-rapport: Lærekraftig utvikling betyr flere nettbaserte opplæringstilbud

Leder for EVU-utvalget Simen Markussen overleverer NOU-rapporten til Kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
Leder for EVU-utvalget Simen Markussen overleverer NOU-rapporten til Kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Den 4. juni ble NOU-rapporten Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne overlevert fra Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning. Utvalget, som har vært ledet av Simen Markussen, har foreslått ikke mindre enn 50 endringer i måten vi organiserer livslang læring på. Helt sentralt står tiltak for å øke tilgangen til utdanning og opplæring for flere, og Fleksibel utdanning Norge er en av flere organisasjoner som har gitt konkrete innspill rundt dette. Rapporten refererer til våre innspill flere ganger og anbefaler en økt satsing på utvikling av nye digitale læringsformer og digitalisering av eksisterende tilbud. Utvalget nevner også de 23 offentlig godkjente nettskolenes viktige bidrag til mangfold av gjennomføringsløsninger.

Ekspertutvalget foreslår konkret at det lyses ut 35 millioner kroner årlig over en fireårsperiode og at innretningen blir en konkurransearena der utdannings- og opplæringstilbydere kan søke om ulike typer utviklingsprosjekter knyttet til både modell- og metodeutvikling, nye fleksible opplæringstilbud og digitalisering av eksisterende tilbud. Vår direktør Torunn Gjelsvik uttaler: «Det er gledelig at utvalget i sin anbefaling åpner opp for at flere ulike tilbydere av opplæring og utdanning skal kunne søke midler fra programmet, og at disse omfatter både fagskoler, videregående skoler og aktører innenfor ikke-formell opplæring i tillegg til universiteter og høgskoler. Mange av disse aktørene er medlemmer i Fleksibel utdanning Norge som har arbeidet med kvalitetsbasert fleksibel opplæring og utdanning i en årrekke. Nå er vi spente på politikernes oppfølging av utvalgets anbefalinger og står klare til å bidra til et stort felles fleksibelt kompetanseløft for livslang læring!»

Hilsen fra konferansebobla

Tekst og foto: Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge og medlem av programkomiteen EADL

Det er vanskelig å skrive uhildet om en konferanse man selv har vært med på å sette sammen, men uhildet trenger jo ikke bestandig å være målet. Tvert imot er jeg ganske stolt av å ha fått til en konferanse jeg også selv hadde stort utbytte av. EADL, The European Association for Distance Learning, la i år medlemskonferansen til Tallinn. Med på laget hadde vi den estiske språknettskolen Multilingua. Temaet var «connected learning» og målet var at dette ikke bare skulle være et akademisk tema, men bli virkelighet for deltagerne på konferansen.

En rask poll på menti.com viser at OER et er tema mange engasjerer seg i
En rask poll på menti.com viser at OER et er tema mange engasjerer seg i

Programmet var variert. Det var profilerte talere som Steve Wheeler og Jeff Staes som trakk de store linjene. Vår egen Torunn Gjelsvik snakket om Open Educational Resources (fritt tilgjengelige utdanningsressurser), et tema mange hadde lurt på og vært litt skeptiske til. Det ble livlig og konstruktiv diskusjon etter innlegget. Pedagogikk, teknologi og utvikling var som vanlig hovedtemaer. Hyppig bruk av diskusjon- og tilbakemeldingsøvelser, både analogt og digitalt gjorde det umulig å ikke engasjere seg. Enda mer interaktive var workshoppene der vi prøvde ut og diskuterte nettbasert språkopplæring, samt spilte inn våre egne VR-scener. Plutselig fikk jeg en forståelse av hvordan VR kan brukes på mange ulike måter i opplæringen.

Livlig panel: Alastair Creelman, Torunn Gjelsvik, Marten Kaevats og Saloua Lemrini
Livlig panel: Alastair Creelman, Torunn Gjelsvik, Marten Kaevats og Saloua Lemrini

EADL sponset i fjor oversettelsen av FuNs «Kvalitet i nettundervisning -en veileder» til engelsk. Dirksen fagskole i Nederland fikk boka trykket opp i kledelig blått, og den ble delt ut til alle som var med på konferansen.

Deltagerne var en spennende samling utsendte fra store europeiske fjernundervisningsinstitusjoner, universiteter og organisasjoner; men også mindre skoler og spesielle nisjer. Noen av deltagerne har kommet til EADL-konferansen i årevis, andre var førstereis. Men felles for de fleste var at de tilhører de typiske ildsjelene, og det var nok det som sporet de livlige samtalene.

Praten går i kaffepausen<br />
Praten går i kaffepausen

For det er i pausene magien virkelig skjer. Diskusjoner som ble påbegynt i sesjonene fortsetter, utvikler seg til dypere faglige betraktninger eller utarter til det absurde. Vi kom opp med ideer til nye undervisningsopplegg, forretningsmodeller og arrangementer, og flere av disse følges opp allerede.
Dette er nok mye av grunnen til at vi fortsetter å sette av tid og penger til å dra på konferanse. Ikke på grunn av informasjonen vi får i innleggene. Den er allerede mye mer tilgjengelig på det åpne nettet. Men det er menneskene vi møter, samtalene vi har. Når vi vel er i «konferansebobla» er det lettere å sette av tid til å fordype seg og bearbeide. Og når vi har minglet over det samme matbordet, ledd av de samme vitsene og engasjert seg i de samme diskusjonene, da er det også lettere å følge opp forslag, ideer og samarbeidsprosjekter. Slik fortsetter konferansen å leve sitt eget liv etter at kofferten er pakket ut og navnekortet ligger igjen på en benk på flyplassen.

Stort engasjement på FuNs rundebordsdiskusjoner under Læringsfestivalen

-Kan vi eksperimentere med undervisning – og dermed med studentene, og kan vi la være? Hvordan skal etter- og videreutdanning organiseres og finansieres? Bør høyere utdanning se på livslang læring som en del av grunnoppdraget?  Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp på våre rundebordsdiskusjoner under Læringsfestivalen i Trondheim 6.-7. mai, en viktig møteplass for høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.

Torunn Gjelsvik fra FuN og May-Tove Dalbakk og Vegard Herlyng fra Norske Utdanningssentre
Torunn Gjelsvik fra FuN og May-Tove Dalbakk og Vegard Herlyng fra Norske Utdanningssentre

De tilsammen rundt et halvt hundre som hadde tatt turen til de to rundebordssesjonene var fulle av innspill til de to temaene.

Først ut var Etter og videreutdanning – hvem betaler? med Torunn Gjelsvik fra FuN og May-Tove Dalbakk og Vegard Herlyng fra Norske Utdanningssentre. Noen av innspillene til debatten var:

  • Kunnskapsdepartementet fullfinansierer i dag ikke EVU-tilbud, dermed lønner det seg ikke for UH-institusjonene å prioritere dette.
  • Eventuell øremerking av midler må være knyttet til en konkret satsning, for eksempel kan EVU gå inn som egen kategori blant de andre studietilbudene på linje med grunnutdanningen
  • Gratisprinsippet vanskeliggjør gjenbruk av studier som er utviklet for grunnutdanningen som videreutdanning – det er ikke lov å ta betalt selv om fleksibel tilrettelegging koster
  • Livslang læring må sees på som en del av grunnoppdraget til Universiteter og Høyskoler.
  • Arbeidslivet trenger hjelp. De fleste bedrifter er små eller mellomstore. De trenger små moduler, og de trenger hjelp til å bestille hos UH-sektoren
  • Emnestudier er en stor uutnyttet ressurs i UH-sektoren. Institusjonene kjører på grad, men ledig kapasitet på emnene burde markedsføres og utnyttes.
  • De private høyskolene kan vise vei om gjenbruk og økonomi dersom regelverket mykes opp
Kari Olstad ledet rundebordsdiskusjon om kvalitet og innovasjon i utviklingsprosesser.
Kari Olstad ledet rundebordsdiskusjon om kvalitet og innovasjon i utviklingsprosesser.

I neste sesjon med Irene Lona fra OsloMet, Olaug Gardener fra BI og Kari Olstad fra FuN gikk diskusjonen livlig om Kvalitet og innovasjon i utviklingsprosesser. Spørsmål som ble stilt var: Kan vi eksperimentere med undervisning (og dermed med studentene), og kan vi la være? Hvordan kan vi vite om det vi gjør er riktig? Er vi gode nok til å evaluere og samle kunnskap om arbeidet vårt? Innspillene som kom var mange og inkluderte blant annet:

  • Selvfølgelig eksperimenterer vi – det må vi for å ikke stagnere.
  • Vi kan ikke slutte å endre og utvikle undervisning i et samfunn som er i stadig endring.
  • Det er viktig å evaluere kontinuerlig når vi endrer undervisningen, noe som også kan gi en positiv bieffekt: studentene lærer mer metatematisk om læring, undervisning og evaluering.
  • Forventningsavklaring med studenter er alltid viktig. Det er nødvendig med god argumentasjon for at man forventer økt læringsutbytte, noe som også følges opp med evaluering
  • Vi må være utviklingsvillige selv om utviklingsarbeid innebærer risiko. Det KAN gå utover kvaliteten og det KAN få negative konsekvenser for læringsutbytte – og det må være aksept for feiling hvis vi skal drive utviklingsarbeid
  • Hva med studentenes frihet til å velge hva som funker for dem? Hvis vi gjør flere digitale aktiviteter obligatorisk, begrenser vi studentenes valgfrihet
  • Det er viktig å forske på egen undervisningspraksis, men det krever også en delingskultur og et fagfelleskap som kan få fram kunnskap om hva som fungerer

 

Diskusjonen gikk livlig og innspillene var mange flere enn de som er nevnt her. FuN takker for engasjement og gode bidrag som vi tar med oss i det videre arbeidet.