Navigate / search

  • FuN MØTEPLASSER

    Se programmet til vårt flaggskip FuNKon her. Vi har også lagt inn en kalender for konferanser i inn- og utland arrangementer

  • FuN FAGARTIKLER

    Her ligger artikler om utviklingsprosjekter, studenthistorier, nytt og nyttig for deling og videreformidling. God lesing! FuN fagartikler

  • FuN PUBLIKASJONER

    Her kan du lese fagbladet SYNKRON, samt
    konferansematriell, hefter, håndbøker og brosjyrer publikasjoner

  • FuN-BLOGGEN

    FuNs nye direktør Torunn Gjelsvik har blogget om erfaringene fra Arendalsuka og FuNs arrangement "Livslang Læring – hvem betaler?" Les FuN-bloggen her

Hvorfor kunstig intelligens og robot-etikk angår oss alle

Av Torunn Gjelsvik, direktør i Fleksibel utdanning Norge: I det 2018 ebber ut og Språkrådet har kåret «årets nyord» (i år seilte «skjebnelandsmøte» opp som en klar vinner helt på tampen av året), er det naturlig å kaste et blikk på året som gikk også for oss som arbeider med utdanning, teknologi og læring. Hvilke ord og begreper dominerte i fagmiljøet, og hvilke av dem vil være relevante også framover? Jeg har notert meg flere nye yrkestitler som alle er relatert til det samme temaet, nemlig kunstig intelligens (artifical intelligence på engelsk, ofte forkortet AI): digital bibliotekar, robot-trener og robot-influencer, for å nevne noen. . Hvis du ikke visste hva en robot-influencer er, så er det kort fortalt en AI-basert digital kloning av en ekte influencer eller «påvirker» som skal representere en virkelig person flere steder rundt i verden. Kanskje ikke en helt vanlig jobb, men det oppløftende er at flere av nyordene representerer nye muligheter som følge av robotisering og automatisering. De har bidratt til å flytte fokus fra «jobbene som forsvinner» til de nye jobbmulighetene som skapes ved hjelp av den teknologiske utviklingen

Telenors forskningsavdeling hevdet allerede i 2017 at etikk for kunstig intelligens en dag ville settes på dagsorden. Når slår de fast at den dagen er kommet, og at: «Hvorvidt kunstig intelligens kommer til å påvirke nesten hver eneste industri og hvert eneste samfunn i stor grad, er ikke lenger et spørsmål» (ref. http://www.mynewsdesk.com/no/telenor/pressreleases/telenorforskere-7-teknologitrender-som-vil-forme-2019-2808132). Videre spår de at både offentlige og private aktører vil etablere etiske rammeverk og tydelige retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i løpet av 2019. Når algoritmer og smarte systemer kan ta raskere og bedre beslutninger enn mennesker uten at vi en gang forstår modellene som benyttes, er det ekstremt viktig å ta menneskelig regi over etikken. Ettersom maskinene selv utvikler optimale strategier for å nå mål raskere enn noe menneske, vil verdihensyn bli overkjørt dersom de ikke eksplisitt uttrykkes i reglene. Skjev praksis for eksempel når det gjelder rekruttering og kjønn vil for eksempel bare forsterkes dersom ikke kjønnsbalanse etableres som en uttrykkelig verdi i form av regler i algoritmene.

Norge har nasjonale fortrinn innen teknologi og infrastruktur som kan gi oss høy konkurransekraft i en stadig mer globalisert verden. Kunstig intelligens og robotisering påvirker nær sagt alle bransjer, næringer, utdanning og arbeidsplasser, og utviklingen går så fort at ingen lærebøker greier å holde tritt. Likevel sakker Norge akterut når det gjelder satsning på AI sammenlignet med land som for eksempel Sverige, Finland, Storbritannia og Frankrike. EU-kommisjonen lanserte nylig en koordinert plan for kunstig intelligens der de ber medlemslandene om å få på plass nasjonale AI-strategier innen midten av 2019. Flere sentrale aktører fra både offentlig sektor og næringsliv etterlyser nå en nasjonal strategi for kunstig intelligens, men regjeringen har så langt stilt seg negative. Det skal bli interessant å følge utviklingen og debatten framover, den blir helt sikkert ikke mindre aktuell.

Vi i Fleksibel utdanning Norge er særlig opptatt av hvordan kunstig intelligens påvirker utdanning og læring, og spesielt implikasjonene for livslang læring og kompetanseutvikling. Norge bør bygge kompetansen selv, samle miljøene, styrke satsningen og koble seg på de internasjonale miljøene, slik at vi selv sitter i førersetet. Teknologien gir nye muligheter og arenaer for bedre, mer fleksibel og mer individtilpasset læring, men vi må sikre at systemene som benyttes verken diskriminerer, formidler skjev informasjon eller utleverer data, og at de er sikre, transparente og bærere av ønskelige verdisett.

Årets nettpedagog er kåret for innovativ læring i nettverk

Egil Weider Hartberg og Vegard Meland fra Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet deler prisen «Årets Nettpedagog 2018» Prisen ble delt ut av Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT på vegne av juryen.
Egil Weider Hartberg og Vegard Meland fra Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet deler prisen «Årets Nettpedagog 2018» Prisen ble delt ut av Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT på vegne av juryen.

Vinnerne Egil Weider Hartberg og Vegard Meland fra Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet er ildsjelene bak et innovativt prosjekt; et nettkurs hvor alle lærerne på skolen lærer sammenLærerne slipper å reise vekk på kurs, og de slipper å hyre inn vikarer. Dette brakte innovatørene helt til topps i kampen om tittelen «Årets nettpedagog 2018» som deles ut av Fleksibel utdanning Norge.

Det nye er ikke at kurset er på nett. Det nye er at Hartberg og Meland har laget selve kurset, med innhold, struktur, arbeidsformer og veiledning for skoleledere, slik at rektorene på den enkelte skole kan sette rammene og den pedagogiske sammenhengen. På den måten kan alle lærerne øke kompetansen sammen, på egen arbeidsplass, uten å måtte reise bort på kurs, noe som ellers er vanskelig å få til på en skole. Kurset heter «SkoleVFL» i faget «Vurdering for læring». Så langt har over 25.000 lærere ved 670 av landets skoler deltatt på kurset som startet i 2015.

Hvordan har det virket til nå? Deltager-undersøkelsen har vært overveiende positiv. Et sitat som fanger opp essensen i denne nye kursformen, er følgende fra en av de spurte deltagerne:

«Jeg ville absolutt anbefale denne måten å få til kompetanseheving i hele kollegiet samtidig. Vi får et felles ståsted og en felles forståelse. Vi snakker samme «språk» når vi jobber med VFL og skoleutvikling. Spesielt vi som sitter i utkantene og ikke har like stor tilgang på ulike typer kursing og utdanning som de som bor mer sentralt, har stor nytte av denne måten å drive kompetanseheving på.»

De kaller det en organisasjons-MOOC. MOOC står for Massive Open Online Course, nettkurs som er skalerbart for svært store grupper. I en organisjons-MOOC lærer deltakerne sammen i stedet for hver for seg. Nettkurset er 100% nettbasert, og det er brukt ulike virkemidler for å stimulere til studentaktivitet. Utvikling og drift av kurset er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Prisen «Årets nettpedagog» blir overrakt på konferansen FuNKon18 i regi av Fleksibel utdanning Norge. Prisen er ny av året og deles ut til pedagoger som bidrar kvalitet i læring. Prisen er på 10 000 kroner og går til utdanningsformål. Juryen har vært Fleksibel utdanning Norges Kvalitetsutvalg, en ekspertgruppe på kvalitet i nettbasert læring bestående av representanter for, nettskoler, fagskoler, universitet- og høgskoler, samt NOKUT.

… … … … … mer informasjon … … … … …

Egil Weider Hartberg (Lillehammer)

Egil har bakgrunn som lærer, men har siden 2008 arbeidet som prosjektleder ved Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet, med hovedfokus på kompetanseutvikling i skolesektoren. Noen av fagområdene Egil arbeider mest med, er vurdering og feedback. Han har gitt ut boka Feedback i skolen sammen med Stephen Dobson og Lillian Gran og har skrevet flere artikler om vurdering og læring, blant annet om egenvurdering, prøver og lekser. Masteravhandlingen i pedagogikk, med tittelen Tilrettelegging av kompetanseutvikling for lærere, fokuserer både på individuell profesjonell utvikling og på skoleutvikling.

Vegard Meland (Fåberg)

Vegard har bakgrunn som lærer og skoleleder, men har siden 2010 arbeidet som prosjektleder ved Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet. Fokuset har vært på etter- og videreutdanningsprogrammer rettet mot skolesektoren. En stor del av arbeidet har bestått av fleksibilisering av kurs og studier, samt utvikling av helt nettbaserte kompetanseprogrammer og MOOCer. Han var sammen med Egil Weider Hartberg sentral i utviklingen av den svenske MOOCen Bedömning och betyg i samarbeid med Skolverket og Karlstads Universitet. Han er prosjektleder i nettMAT2 (MOOC/nettstudie i matematikk 2) under Kompetanse for Kvalitet satsingen, og han er prosjektleder i SkoleVFL MOOCen som ble utviklet på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.