Læringsplattformen (LMS)

Læringsplattformene har en rekke funksjoner og muligheter for læringsaktiviteter og undervisningsformer. I tillegg er de som regel integrert med annen avansert programvare for studieadministrasjon. Valg av læringsplattform og bestemmelser om bruk av denne blir i stor grad tatt på institusjonsnivå eller høyere. Kursutviklernes og undervisernes oppgave blir å sette seg grundig inn i funksjonene som ligger i plattformen, og de mulighetene de gir for læringsaktiviteter der de lærende og deres læringsarbeid er det sentrale. En læringsplattform kalles ofte for LMS, som er den engelske forkortelsen for Learning Management System.

Plattformene har som regel de fleste av følgende funksjoner:

• Lage et læringsdesign med en styrt framdrift av faget og struktur på fagstoffet (læringssti).
• Publisering og lagring av filer i ulike formater, som videoer, lydfiler, bildemateriale, tekster, grafikk og simuleringer.
• Verktøy for lenker til fagstoff, nettsteder og andre åpne eller lukkede verktøy. Lenking til lukkede verktøy utenfor læringsplattformen kan i noen tilfeller være sømløst, slik at det ikke krever ny pålogging.
• Digital oppslagstavle for felles meldinger til de lærende fra underviser av kurset.
• Mulighet for å etablere diskusjonsforum for ulike formål og grupper av ulik størrelse, fra plenum til små grupper. Ofte med verktøy for multimedier.
• Testverktøy, som blant annet kan gi automatisk tilbakemelding.
• Fellesdokumenter, fellesmapper og/eller funksjon for samarbeid.
• Chat.
• Avstemming.
• Innleveringsverktøy (for filer og mapper) med funksjon for tilbakemelding.
• Muligheter for egenvurdering og hverandrevurdering av arbeid og oppgaver.

En fordel med å bruke plattformen er at både undervisernes og de lærendes aktivitet er samlet på ett sted og arkiveres. Det gjør at den lærende ikke behøver å lete etter informasjon, meldinger og læringsressurser på mange steder. Plattformen har funksjoner for å sende beskjeder og publisere oppslag til alle, til grupper, til enkeltpersoner og kollegaer. Den kan også brukes for å vurdere de lærendes arbeider og deres læringsprosess og gi dem tilbakemelding der.

I læringsplattformer kan man lage styrte læringsløp eller læringsstier, slik at den lærende følger en bestemt rekkefølge. De kan innrettes slik at det ikke går an å komme videre til neste nivå før en har gått igjennom det foregående, eller slik at de ulike delene ikke blir tilgjengelige før en bestemt dato.

Læringsplattformer kan være velegnede til å strukturere fagstoffet, dele inn i ulike bolker som bygger på hverandre, og skape en god progresjon. Læringsressurser i ulike formater, arbeidsoppgaver, samarbeidsopplegg, diskusjons- og refleksjonstemaer kan så tilordnes de ulike syklusene, modulene eller gruppene. 

Utdanningsinstitusjonene bruker ofte flere typer programvare i kombinasjon. De spiller gjerne sammen, slik at de for brukerne oppleves som én. Det gjelder blant annet administrasjon og kanskje eksamensløsninger, som gjerne administreres av andre enn underviserne.