Relasjonsbygging - Fleksibel utdanning Norge

Gode relasjoner er en forutsetning for god læring. Undervisning på nett kan kreve en annen tilnærming og andre aktiviteter enn på den fysiske læringsarenaen. Hvem er de andre lærende? Hvem er underviseren? Det å vite litt om hverandre er med på å bygge tillit som igjen gjør det lettere å lære sammen. I boka Studielivskvalitet framhever studenter «den betydningen det har å møte lærere som er faglig engasjert. Det skaper engasjement også hos dem selv. Samtidig legger de vekt på hvor viktig det er for dem å bli møtt som enkeltmennesker og oppleve seg sett og anerkjent innenfor studiekonteksten. I denne sammenheng er lærernes rolle av stor betydning. Men det er også viktig for studentene å ha medstudenter å utvikle seg og håndtere utfordringer sammen med. Relasjoner omfatter (…)  det som kan forstås som felles faglig engasjement, mellommenneskelig anerkjennelse og samarbeid.» (28)

I del 1 av veilederen vises det til Gilly Salmons femtrinnsmodell. Første trinn er å bli kjent, men går vi dypere inn i teorigrunnlaget (29) ser vi at relasjonsbyggende aktiviteter går igjen gjennom hele løpet. Det er et godt pedagogisk prinsipp.

Bli-kjent-oppgaver: oppstart og oppfølging

Det er vanligvis tre måter å starte et helt eller delvis nettbasert kurs/studium på:

  1. En felles fysisk samling
  2. En felles synkron nettbasert samling, via verktøy som Zoom eller Teams
  3. Asynkron oppstart der deltakere og lærer ikke møtes fysisk, men der det er tilrettelagt for studieaktivitet på nett. Jo mer fleksibilitet i tid og sted, jo viktigere blir det å jobbe målrettet med å skape trygghet, tilhørighet og relasjoner.

Forslag til oppstartsaktiviteter:

  • Alle som har en rolle i studiet, lager en profil i det digitale læringsmiljøet.
  • La de lærende presentere seg selv med et bilde, for eksempel et bilde av en gjenstand som beskriver den lærende. Hensikten er at det skal spore til samtale.
  • La de lærende presentere seg selv muntlig.
  • Hvis det er relevant, kan man la de lærende beskrive virksomheten de jobber i.
  • Underviseren bør også by på seg selv og presenterer seg slik at det blir lettere for de lærende å gjøre det samme.

Aktivitetsforslag som passer best til synkron samling:

  • I store grupper kan det være en fordel å starte med å bryte opp i mindre grupper / breakout rooms. Lag konkrete, men ikke for vanskelige oppgaver.
  • Kombinere bli-kjent-aktiviteter med faglige spørsmål som for eksempel «Hva ser du fram til å lære i dette kurset?», eller «Hvordan vil du bruke det du lærer?»
  • For å sikre gode samtaler i breakout rooms kan man gjerne utpeke en deltaker som har litt ekstra ansvar. Det kan være den som først har bursdag hvis gruppesamtalen er kort og uformell, eller man kan legge litt arbeid i å avtale med de aktuelle deltakerne på forhånd hvis det er en oppgave som kan trenge at noen tar ekstra ansvar for å komme i mål.

Aktiviteter som disse kan legge grunnlaget for et godt læringsmiljø. Men de må følges opp gjennom studiet/kurset gjennom sosiale læringsaktiviteter.

Forventningsavklaring

Hva slags forventninger har de lærende til undervisning og læringsutbytte? Til sin egen arbeidsinnsats? Til hverandre? Hva slags forventninger har underviseren til dem som skal lære? Å starte med forventningsavklaring kan legge grunnlaget for god kommunikasjon, også digitalt, gjennom studiet. Det kan motivere til deltakelse i læringsaktivitetene dersom de lærende forstår hvordan deres egen aktivitet henger sammen med å oppnå et godt læringsutbytte. Underviserens forventninger til hvordan den lærende skal jobbe og delta i studiet, bør være skriftlig formulert i læringsplattformen.

Aktivitetsforslag for forventningsavklaring

  • Synliggjøre de lærendes forventninger for eksempel på en digital tavle.
  • En mer krevende øvelse er å la de lærende lage en presentasjon av hvordan de ønsker at klassemiljøet skal være sammen, for eksempel la dem finne bilder de mener kan illustrere viktige sider ved et godt samarbeidsmiljø i fleksibel utdanning, og lage en felles collage.
  • La hver enkelt sette opp og dele et tidsbudsjett over hvordan de planlegger å disponere sin egen studiearbeidstid.

Fotnoter

  1. 28

    Damsgaard, H. L. (red.). (2019). Studielivskvalitet: Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Universitetsforlaget.

  2. 29

    https://www.gillysalmon.com/five-stage-model.html (hentet 11.04.2023)

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Du vil få en epost for bekreftelse av påmeldingen. Husk å sjekke spam!