Konkrete eksempler på læringsaktiviteter og digital tilrettelegging i fleksible undervisningstilbud
Samarbeid, diskusjon og deling
Den erfaringen og kompetansen de lærende har med seg inn i klasserommet, er en god ressurs for videre læring. Derfor kan gode aktiviteter være å innlede nye emner med å aktivere og synliggjøre de lærendes eksisterende kunnskap og erfaring. På samme måte kan det være lurt å avslutte læringsøkter med å oppsummere læring og reflektere rundt hvordan den kan tas med i de lærendes egen praksis.
Det finnes en rekke digitale verktøy som egner seg til samarbeid, diskusjon og deling. Dette er gode asynkrone aktiviteter som kan holde læringstrykket oppe for eksempel mellom samlinger og når det passer tidsmessig for den lærende. De fleste læringsplattformer har diskusjonsverktøy, men man kan også bruke digitale tavler av typen Miro, Padlet eller Samtavla, der de lærende kan samskrive på en flate som er brukervennlig og lett å strukturere.
Gruppearbeid
Arbeid i grupper kan være en god måte å ta i bruk de lærendes erfaring på, dele teori, løse case, ha rollespill og la dem dele med hverandre og utvikle ny kunnskap sammen. Gruppearbeid kan være alt fra korte samtaleøkter til komplekse og langvarige prosjektoppgaver.
Råd og tips til strukturering av gruppeprosesser:
- Tenk igjennom hvordan en bør sette sammen de lærende i grupper avhengig av fagets egenart, geografi og eventuelt arbeidstilknytning.
- Legg inn flere mindre gruppeoppgaver og bygg eventuelt opp en progresjon fra faglig enkle til mer komplekse problemstillinger
- For enkle og korte gruppeoppgaver, der gruppene ikke har god tid til å etablere en indre struktur, kan det være lurt å utpeke en hovedansvarlig i hver gruppe.
- Særlig i asynkrone kurs kreves det ofte hjelp til å komme i gang med gruppearbeid, og det kan være en god idé at gruppene opprettes av underviseren.
- Gi gruppene en mal for gruppeavtale slik at de har et grunnlag for å diskutere og bli enige om hvilke forventninger de skal ha til hverandre. Jo mer formalisert oppgave. jo viktigere kan det være med gruppeavtale.
I hovedsak er det de lærendes kompetanse i de digitale verktøyene og grad av selvstendighet som avgjør hvor vellykket asynkront, eller delvis asynkront, samarbeid fungerer. Som oftest vil et digitalt eller fysisk oppstartsmøte være ønskelig for å legge et godt grunnlag for gruppearbeidet, men hoveddelen av de faglige arbeidsoppgavene kan godt gjøres asynkront. Delte dokumenter der en kan samskrive og kommentere, nettbaserte tankekart, wikier og delte skylagrede mapper er lett tilgjengelige verktøy som gjør det mulig å samarbeide asynkront. I samarbeidsoppgaver med flere trinn bør det settes en tidsfrist for hvert trinn. Jo lengre tid på hvert oppgavetrinn, jo mer fleksibelt for hver enkelt, men dette må balanseres mot behovet for et visst tempo for at arbeidet ikke skal gå i stå.
Diskusjonsforum
I noen typer diskusjoner legger en til rette for at de lærende skal bidra på samme nivå. Et eksempel kan være idémyldring på digital tavle som kan brukes til å gi hverandre ideer og dele kunnskap, til å kartlegge gruppens kunnskapsnivå før et nytt tema eller starten på et prosjektarbeid. I en skriftlig, asynkron diskusjon har deltakerne mer tid til å tolke andres og formulere egne innlegg. En mye brukt form er innlegg med kommentar: En forfatter skriver et innlegg, og de andre kommenterer innlegget. Dette kan for eksempel brukes i hverandrevurdering og i gruppearbeid med intern oppgavefordeling, der den lærendes innlegg er hovedproduktet og de andres kommentarer skal bidra til å forbedre produktet. Denne formen brukes også til refleksjonsoppgaver. I forum for læringsstøtte kan de lærende stille spørsmål og få svar fra både underviser og andre lærende. Disse forumene kan være emnespesifikke eller ligge åpne gjennom flere emner i studiet.
Råd og tips for asynkrone diskusjoner på digitale læringsarenaer:
- Deltakelse i diskusjoner og samarbeid kan være frivillig eller obligatorisk. Gjør forventningene klare for de lærende så tidlig som mulig, gjerne allerede i kursbeskrivelsen hvis deltakelse i skriftlig diskusjon skal være en del av vurderingsgrunnlaget.
- Bruk av diskusjoner henger nøye sammen med resten av kursstrukturen. En diskusjon bør være spesielt opprettet for sitt formål og tilpasset forventet antall brukere. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å gjennomføre diskusjoner i grupper dersom det er mange deltakere. Det kan være vanskelig å komme med nye innspill når mange allerede har bidratt.
- En diskusjon kan ha en moderator som oppsummerer underveis og sørger for progresjon i samtalen. Det kan være underviseren, men oppgaven som moderator kan også gå på rundgang blant de lærende. Gi dem trygghet gjennom klare oppgavebeskrivelser.
- Hvis kurset har fleksibel oppstart eller progresjon, kreves det ekstra mye for å holde diskusjonen i gang. Underviseren kan ta en tydeligere rolle som tilrettelegger og moderator. Å sette sammen deltakere fra flere fagområder i samme forum for å drøfte felles temaer og fagspørsmål kan også virke stimulerende på diskusjonen.
- Innlegg i et forum der de lærende kan stille spørsmål når de står fast, bør besvares raskt. Gode spørsmål og svar kan gjenbrukes og blir da en læringsressurs.
- I helt asynkrone nettbaserte studier og kurs med fri progresjon og oppstart vil det være svært vanskelig å få til gode gruppeprosesser. For å stimulere til noe kunnskaps- og erfaringsdeling kan man knytte en enkel, skriftlig kommunikasjon (som en diskusjonstråd eller chat) til hver modul eller hvert element i modulen. De lærende oppmuntres til å legge igjen sine egne refleksjoner og kan lese de andres.
KI og språkmodeller i undervisning
Mange er opptatt av hvordan kunstig intelligens vil påvirke undervisning og vurdering, og tar til orde for at en i undervisningen må legge til rette for fornuftig bruk av disse teknologiene. Fordi bruken av KI i undervisning er i startgropa, og utviklingen går fort, har vi samlet gode, eksterne ressurser på en egen side.