Ord og begreper

Den lærende: Denne veilederen bruker betegnelsen den lærende om den som skal lære. Det vil si at betegnelsen også inkluderer for eksempel student, elev, lærling og kursdeltaker.

Digitale flater: Digitale flater er en felles betegnelse for de verktøyene som gir tilgang til digitale læringsressurser, digitale læremidler, digitale møteplasser og andre former for samarbeidsarenaer.

Læring: Læring defineres ofte kort som en relativt varig endring i opplevelse og atferd som følge av tidligere erfaring. I utdanning legger en gjennom undervisningen til rette for en læringsprosess som skal resultere i et definert læringsutbytte.

Læringsressurser: Vi bruker ordet læringsressurser om både papirbasert og digitalt lærestoff. Læringsressurser kan være tekster (skriftlige og multimediale), men også oppgaver og mer avanserte systemer som spill og hele nettsteder.

Læringsutbytte: Læringsutbytte defineres i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) slik: «Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess.»  Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Til studier og emner i høyere yrkesfaglig og akademisk utdanning utarbeides læringsutbyttebeskrivelser, definert av NOKUT som en måte å kommunisere til studenter og mulige studenter hva de skal kunne etter fullført utdanning. De er også ment som et redskap for faglærer og sensorer for å vite hva studentene skal lære og vurderes etter. For grunnopplæringen er læringsutbyttet konkretisert i kompetansemålene til hvert fag. Kompetansemålene forstås i lys av kjerneelementer og læreplanens øvrige innledende tekster.  I denne veilederen har vi brukt læringsutbyttebeskrivelser for denne brede forståelsen av kompetansemål, for eksempel i modellene for samstemt undervisning.

Studier og kurs: Betegnelsen studier og kurs brukes generelt om alle typer utdanningstilbud, emner, fag og moduler. 

Synkron/asynkron undervisning: Med synkron undervisning mener vi undervisning der underviser og de lærende kommuniserer i sanntid og i fysiske/digitale klasserom. Vi kaller det asynkron undervisning når underviseren og de lærende ikke kommuniserer i sanntid. Innslag av asynkrone undervisnings- og læringsformer forekommer i de fleste kurs og studier, mens noen tilbud har fleksibel oppstart og fri progresjon og er dermed 100 prosent asynkrone.

Undervisere: Begrepet undervisere dekker her ulike roller og funksjoner i arbeidet med å tilrettelegge for og gjennomføre undervisning i nettstudier, for eksempel faglærere, veiledere, kursholdere og pedagoger. 

Vurdering: I tråd med innarbeidet praksis brukes begrepet vurdering om å undersøke om og i hvilken grad den lærende oppnår forventet læringsutbytte. Begrepet evaluering brukes når en for eksempel vurderer kvaliteten på et undervisningsopplegg, et studium eller en institusjon.