Del 3: God bruk av generativ kunstig intelligens i undervisning og læring
Begreper som brukes i denne veilederen
- Generativ KI er modeller som genererer (skaper) tekst, bilder, video, lyd eller kode basert på brukernes instrukser. Modellene er trent opp på enorme mengder materiale, som bøker, artikler, innlegg i sosiale medier, musikk, bilder etc. Ut fra dette materialet kan modellene beregne hva som sannsynligvis vil komme etter det som allerede er skrevet, og lage innhold basert på det. Resultatene er derfor på sin måte unike, og det er «form over innhold». Dette er grunnen til at en kan få tekster med kilder som ikke finnes, men også til at en kan lage naturtro bilder av rosa enhjørningskattunger.
- Språkmodeller er trent på store mengder naturlig språk for å kunne produsere tekst som etterlikner menneskelig kommunikasjon og uttrykksmåter. Disse ligger under og driver chatboter/prateroboter/samtaleroboter som ChatGPT og Copilot.
- Bildegeneratorer er også generativ KI. Modeller som DALL-E og Midjourney genererer bilder fra tekst. De inkluderer flere teknologier, inkludert språkmodeller som tolker brukerens instrukser.
- Hybrid tekst: en tekst, skriftlig eller multimodal, som er laget av menneske og kunstig intelligens i samarbeid.
- KI-kyndighet (KI-literacy): evnen til å forstå, bruke og kritisk reflektere over teknologiens fordeler og ulemper.
- Instruks: For å få et godt resultat av generativ KI må vi fortelle den hva vi ønsker, for eksempel: «Skriv et sammendrag av denne teksten for en tiendeklassing.» Tilsvarende begreper er ledetekst, input, spørring eller det engelske ordet prompt.
- Systeminstruks/systemledetekst: En systeminstruks er en forhåndsdefinert instruks som brukes for å forme oppførselen til en KI-modell. Den forteller modellen hvordan den skal svare generelt, for eksempel hvilken rolle den skal ha (for eksempel «du er en hjelpsom lærer»), eller hvilke regler den skal følge i samtalen. Brukeren ser ikke nødvendigvis systeminstruksen.
- Hallusinere: samtalerobotene predikerer tekst, og mange kan hente informasjon fra for eksempel filer eller internett, men sjekker ikke fakta. Når de påstår noe som ikke er sant, eller finner opp ting som ikke eksisterer, sier vi at de hallusinerer. Nye og bedre modeller hallusinerer mindre, og risikoen kan reduseres ved å gi klare og presise instrukser.
- Assistent: En KI-assistent er en spesialisert form for kunstig intelligens som er konfigurert for å støtte bestemte oppgaver. Brukere kan tilpasse sine egne assistenter, for eksempel gjennom systeminstrukser eller ved å gi dem filer og lenker til et bestemt materiale. Samtaleroboter som genererer svar basert på informasjon fra internett og filer i tillegg til språkmodellene, kalles RAG (Retrieval Augmented Generation).
- Skjevhet (bias) er systematiske forvrengninger som påvirker hvordan informasjon tolkes, vurderes og presenteres av samtalerobotene. Vi kan snakke om bekreftelsesskjevhet når utviklere eller datainnsamlere velger eksempler som støtter egne antakelser, utvalgsskjevhet når treningsdata dekker et begrenset utsnitt av virkeligheten og noen grupper, erfaringer eller språkvarianter mangler i datagrunnlaget. Merkingsskjevhet (observatørskjevhet) oppstår når mennesker merker eller klassifiserer data på bakgrunn av egne forventninger, kulturelle referanser eller normer, og modellen reproduserer stereotype mønstre. Algoritmisk skjevhet innebærer at selv teknisk «nøytrale» algoritmer kan videreføre og forsterke diskriminering dersom dataene inneholder historiske ulikheter.