Del 1: Planlegging for god undervisning – en modell
5: Organisering
Fleksibel tilrettelegging av undervisning kan organiseres på mange ulike måter og ha ulike former for struktur. Mange forhold skal tas i betraktning, og dette kapittelet tar for seg noen av disse. Organiseringen kan for eksempel ha innvirkning på graden av fleksibilitet for de lærende og for mulighetene de får til å samarbeide og samhandle seg imellom. Nedenfor står det noen spørsmål det kan være relevant å stille seg. I de påfølgende avsnittene vil vi gå nærmere inn på spørsmålene i boksen under.
Nyttig å tenke over:
- Hvor stor del av undervisningen og læringsaktiviteten skal eller kan være synkron (i sanntid), og hvor stor del skal være asynkron?
- Skal alle lærende starte og slutte samtidig, eller er start og framdrift individuell?
- Hvordan dele faginnholdet inn i hensiktsmessige deler, og i hvilken rekkefølge bør de jobbes med? Hva bygger på hva, og hvordan få en god progresjon?
- Hva slags typer læringsressurser er det behov for, og i hvilken rekkefølge bør de presenteres?
- Skal fagstoff og oppgaver publiseres litt etter litt i en fast rekkefølge, eller skal alt være tilgjengelig fra og med kursets oppstart?
- Skal det være fysiske samlinger, eller skal alt foregå digitalt eller være en blanding av de to?
- Hvilke medier, plattformer og digitale verktøy skal brukes i distribusjonen av læringsressursene?
- Er læringsarenaen tilgjengelig for dem med ulik grad av digital kompetanse?
- Hvordan skal de ulike delene – læringsressurser, arbeidsoppgaver og læringsaktiviteter – organiseres?
- Hvilket visuelt uttrykk, hvilken utforming og hvilket oppsett bør den digitale læringsarenaen ha?
- Er det en klasse eller gruppe som skal gjennomføre sammen, eller skal gjennomføringen være individuell?
- Skal det være gruppeaktiviteter og samarbeidslæring i studiet, hvordan skal det organiseres, og hvilke digitale verktøy skal en ta i bruk?
