Hvordan legge til rette for et godt læringsmiljø?

Et godt læringsmiljø kan bygge på mange faktorer: studiets omfang, faginnhold, deltakere, underviser(e) og veileder(e), informasjon, støtte og arbeidsformer. Underviserens og planleggerens læringssyn er også med på å forme læringsmiljøet.

Trygghet og trivsel er uansett grunnleggende for et godt læringsmiljø, og dette avhenger av flere forhold. God informasjon om opplegg og innhold, tydelig forventningsavklaring og gradvis tilvenning til undervisningsaktivitetene er sentralt. Kommunikasjonen med de lærende begynner allerede før studiestart.

I kvalitetsnormene til Fleksibel utdanning Norge står det:

“All kommunikasjon med potensielle lærende bør ha som målsetting å gi best mulig grunnlag for mottakeren til å avgjøre om tilbudet er i samsvar med behov og forutsetninger” (punkt 2.4.2 C), og: “Planer som beskriver mål for studiet eller kurset, forventet læringsutbytte, oppbygging og læringsaktiviteter og vurderingsformer bør være tilgjengelig for den som skal lære i god tid før oppstart og gjennom hele studiet, emnet eller kurset. Institusjonen bør vurdere hvor lenge de skal være tilgjengelig i ettertid.” (punkt 2.5.2 A) (17)

For at de lærende skal få opplevelsen av et godt læringsmiljø, må de føle seg trygge på hva de skal gjøre, at de kan mestre de oppgavene de får, og at de kan få veiledning ved behov. Den som skal lære, har behov for informasjon om innhold, type undervisning og læringsaktiviteter, organisering og vurderingsformer. Det er avgjørende for de lærende å vite hva som er forventet av dem når det gjelder tilstedeværelse digitalt og fysisk. Mulighet for veiledning og støtte, forventet arbeidsmengde, arbeidsformer, frister for obligatoriske arbeidsoppgaver og lignende bør den lærende få klargjort på et tidlig tidspunkt.

Femstegsmodellen er utviklet av Gilly Salmon for å støtte de lærende i nettbaserte læringsaktiviteter, og leses nedenfra og oppover. Salmon understreker hvor viktig det er å ta seg tid til å få deltakerne trygge på de to første nivåene, for at de skal kunne bevege seg oppover mot de høyere nivåene. De første nivåene handler om tilgang og relasjonsbygging gjennom enkle, men meningsfylte oppgaver, for eksempel ved at de lærende og underviserne presenterer seg selv med åpen profil i læringsplattformen. Kapittel I i del 2 gir mange konkrete tips til relasjonsbyggende aktiviteter. Det er lett å forestille seg at i dag er alle folk digitalt kompetente, men at en behersker noen medier og applikasjoner godt, betyr ikke at en intuitivt forstår å navigere den digitale læringsarenaen. Jo mer digitalt og asynkront studiet eller kurset er, jo viktigere er det å «ta de lærende i hånden» og lede dem. Helt konkret kan det gjøres ved å vise på skjerm hvor de kan finne det de trenger.

Nivåene tre og fire i Salmons modell får på norsk betegnelsene Samhandling og Kunnskapsbygging. I dette kapittelet er det i stor grad disse nivåene vi befinner oss på når vi skriver om læringsaktiviteter. De to ulike fargetonene skal demonstrere at det på hvert utviklingstrinn vil være behov for både pedagogisk og teknologisk støtte for å få tilgang til de ulike digitale ressursene og arenaene og for å utnytte dem best mulig.