Vurdering og tilbakemelding - Fleksibel utdanning Norge

Konkrete eksempler på læringsaktiviteter og digital tilrettelegging i fleksible undervisningstilbud

Vurdering og tilbakemelding

Vurdering og tilbakemelding er viktig for å fremme læring og bør gi den lærende oversikt over hvor de er i sin læreprosess, hvor de skal, og hva de bør gjøre for å komme videre.

Alle former for individuell produksjon er i utgangspunktet egnet for vurdering, og mye kan leveres digitalt: prosjektrapporter, essays, drøftinger, video og i praksis alle typer tekster, også multimodale. Ved hjelp av video leverer også de lærende dokumentasjon av kunstneriske og praktiske prosesser og produkter eller refleksjon rundt egen læring. På samme måte vil gruppearbeid kunne være gjenstand for vurdering.

Tilbakemeldinger kan gis både muntlig og skriftlig.

  • Muntlige tilbakemeldinger kan gis direkte når den lærende for eksempel holder en presentasjon eller leverer et fysisk produkt eller arbeid. 
  • Skriftlig gis gjerne tilbakemeldingen gjennom annotering og kommentarer i et dokument.
  • Mange læringsplattformer har funksjonalitet for muntlig tilbakemelding i en lyd- eller videofil. Mange studenter opplever dette som mer personlig enn en skriftlig tilbakemelding. Mange undervisere opplever også at muntlige tilbakemeldinger er arbeidsbesparende.

Mappevurdering

Mappevurdering er et løpende arbeid med produksjon, vurdering og forbedring av for eksempel tekster, videoer eller andre produkter.

Dette er en pedagogisk metode som kombinerer både underveis- og sluttvurdering. De pedagogiske argumentene for mappevurdering er at metoden bidrar til økt dybdelæring gjennom økt interaksjon mellom de lærende og underviser over tid, ofte gjennom et helt semester. Metoden kombinerer undervisnings- og vurderingsform, noe som igjen fører til at mappevurdering har konsekvenser for undervisningspraksis. Så å si alle vurderingsformer og typer arbeider kan inngå i mappevurdering. Et hovedpoeng er at de lærende får og gir tilbakemelding på arbeidene sine underveis og kan forbedre disse, mens mappen som helhet kan sluttvurderes. De lærende kan få tilbakemeldinger underveis, enten fra undervisere, medstudenter eller seg selv, for eksempel i form av et refleksjonsnotat (36).

Nyttig å tenke over når en skal planlegge mappevurdering (37):

  • Hva mappen skal inneholde, og hva som skal inngå i vurderingsgrunnlaget
  • Arten og omfanget av de enkelte arbeidene
  • Rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene, eventuelt om studenten selv kan velge rekkefølgen
  • Veiledningens form og omfang
  • Innleveringsfrist for de enkelte arbeidene
  • Hvordan de enkelte arbeider skal leveres og utføres, herunder om det er tillatt eller påbudt at ett eller flere arbeider blir utført av flere studenter i fellesskap
  • Hvordan valget skal foregå dersom bare utvalgte arbeider skal danne grunnlag for karakteren
  • Hvilke kriterier som gjelder for vurdering av arbeidene som inngår i vurderingsgrunnlaget, og av mappen som helhet

Tester og quizer på nett -asynkront og fleksibelt

Læringsplattformene har som oftest funksjoner for å lage selvrettende tester. Det finnes i tillegg mange browser- og appbaserte verktøy. Noen grunner til å lage selvrettende tester på nett er disse:

  • De lærende kan få umiddelbar tilbakemelding.
  • Mulighetene for tilpasning (tid, sted, omfang, grad av formalisering) er mange
  • Underviserens tid frigjøres-
  • Tester kan brukes som læringsressurs.
  • Tester kan brukes som små avbrekk med oppsummering eller refleksjon i forelesningspreget undervisning.
  • Tester kan lages for å aktivere de lærendes forforståelse.
  • Tester kan repeteres så mange ganger den lærende ønsker det.

Råd og tips for nettbaserte tester:

  • Både undervisere og lærende kan samarbeide om å lage gode oppgaver til en felles spørsmålsbank (produksjon og vurdering av kvalitet på spørsmål er i seg selv en læringsaktivitet).
  • En måte å øke læringsutbyttet på kan være å lage tilbakemeldinger som peker de lærende tilbake til pensum, og la dem ta testene flere ganger.
  • Gode selvrettende tester kan danne grunnlag for egenvurdering: Hvorfor svarte jeg som jeg gjorde?
  • Prøv ut testen på forhånd; både det tekniske oppsettet og kvaliteten på spørsmål, tilbakemeldinger og hint.

Hverandrevurdering

Hverandrevurdering er også kalt medstudentvurdering eller peer review. I del 1 skrev vi litt om hverandrevurdering og tilbakemeldingskompetanse. Gjennom hverandrevurdering kan vi hjelpe de lærende med å utvikle tilbakemeldingskompetanse.

Det er viktig å snakke med de lærende om hvorfor det er nyttig med hverandrevurdering.  Et godt klassemiljø kan bidra til at flest mulig føler en gjensidig forpliktelse til å legge innsats i tilbakemeldingene. Tid er mangelvare for de fleste som deltar i fleksible kurs og studier. De må oppleve at øvelsene har nytteverdi. De må gjennomføre nok vurderinger til at de blir kompetente, men ikke mer enn at de ikke blir lei.

Råd og tips for hverandrevurdering:

  • Snakk med studentene om hvorfor det er nyttig å gi og få tilbakemelding fra medstudenter
  • Gode vurderingskriterier hjelper de lærende med å føle seg tryggere på hva de skal se etter, og kan gi bedre kvalitet på tilbakemeldingene.
  • Vurderingskriteriene kan gjerne utvikles av underviseren og de lærende i fellesskap.
  • Gi de lærende eksempler på tidligere tilbakemeldinger.
  • De lærende kan få en «oppskrift» på tilbakemelding, for eksempel ved å bruke

TAG-modellen:

  • Tell something good: Si noe positivt om produktet/prosessen.
  • Ask a question: Still et konstruktivt spørsmål om produktet/prosessen.
  • Give a suggestion for improvement: foreslå en endring i produktet/prosessen.
  • Hverandrevurdering kan brukes formativt og prosessorientert slik at mottakeren får sjanse til å forbedre seg før endelig vurdering.
  • Tilbakemeldingskompetanse kan også oppøves uformelt og muntlig.
  • En mer aktiv tilnærming til hverandrevurdering er at mottakeren er eksplisitt på hva hen ønsker tilbakemelding på.

Egenvurdering

Å legge til rette for at de lærende skal delta i vurdering av sitt eget arbeid og reflektere over egen læring, er et krav på for eksempel VGS-nivå(38) og et godt pedagogisk prinsipp i alle læringssituasjoner.

Egenvurdering bør ikke bare være bakoverskuende: Hva har jeg lært? Hva gjorde jeg for å komme dit jeg er nå?, men også framoverrettet: Hva mangler jeg for å nå læringsmålet? Hva konkret må jeg gjøre?

Både læringslogg og refleksjonsnotat er eksempler på individuelt egenvurderingsarbeid. Samtaler mellom lærende eller med underviser om egen læring kan også være nyttig i egenvurderingsarbeidet.

I skrivende stund (høsten 2023) snakkes det mye om hvordan kunstig intelligens (KI) og avanserte språkmodeller (som ChatGPT) vil påvirke utarbeidelse av eksamensoppgaver og gjennomføring av eksamen. Samtidig er undervisere i gang med å utforske hvordan den nye teknologien kan brukes som læringspartner og vurderingsassistent.

En av utfordringene med asynkrone vurderingsaktiviteter er å vite at det er den lærende selv som har gjennomført vurderingsaktiviteten og kun med tillatte hjelpemidler.

Selv om utviklingen går raskt, kan erfaringer fra fleksible vurderingsformer fra de siste årenes teknologiske utvikling komme til nytte.

Råd og tips til formell vurdering uten uønsket bruk av andre kilder:

  • Knytt eksamensoppgavene direkte til prosjekter eller praksis de lærende har vært involvert i.
  • Kombiner skriftlige arbeider med en kort muntlig høring for å sannsynliggjøre at de lærende faktisk har de kunnskapene som demonstreres i tekstene.
  • Innleveringer av multimodale tekster, som digitale historiefortellinger eller videoer, er vanskeligere å lage med kunstig intelligens.
  • La de lærende skrive eller spille inn sin refleksjon over egen læring sett opp mot læringsutbyttebeskrivelsene/kompetansemålene og læringsprosessene.
  • Lag retningslinjer for bruk av kunstig intelligens og andre kilder sammen med de lærende, slik at de vet hvor grensene går.
  • Ta i bruk synkrone vurderingsformer som muntlig høring.
  • Be studentene bruke referanser fra pensum.

Fotnoter

  1. 36

    Dysthe, O. & Engelsen, K. S. (2011). Portfolio practices in higher education in Norway in an international perspective: Macro‐, meso‐and micro‐level influences. Assessment & Evaluation in Higher Education, 36(1), 63–79.

  2. 37

    Sjekkpunktene er hentet fra Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen § 6-2-5 Særskilt om mappevurdering https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-02-16-872#KAPITTEL_6

  3. 38

    Forskrift til opplæringsloven (2006) § 3-10

Forrige kapittel Neste kapittel

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Du vil få en epost for bekreftelse av påmeldingen. Husk å sjekke spam!