Den didaktiske relasjonsmodellen – digital tilrettelegging av fleksibel undervisning
Formål og rammer
En må tidlig i prosessen avklare hva som skal oppnås med kurset eller studiet. Formålet kan for eksempel være å øke andelen vernepleiere i et geografisk område eller å øke matematikk-kompetansen til en gruppe undervisere. Det er viktig å ha klart for seg hvorfor kurset skal utvikles, og på hvilket faglig nivå det skal være for å oppnå formålet.
Planlegging av undervisning skjer alltid innenfor visse rammer. Rammene er forhold den enkelte underviser ikke nødvendigvis har innflytelse på, men som påvirker og iblant begrenser hvordan undervisningen kan legges opp. Begrensende rammefaktorer kan være manglende teknologi, for liten tid og knappe økonomiske ressurser til utviklingsarbeidet eller utilstrekkelige faglige ressurser og kompetanse. Rammefaktorer kan også være resultater av bevisste valg tatt ved en institusjon fordi en har ment at de skaper de beste forutsetningene for læring og undervisning, for eksempel institusjonens digitale læringsarena. Samtidig kan en underviser som benytter seg av mulighetene som ligger i god pedagogisk bruk av digitale verktøy, få større valgfrihet i bruk av egen tid.
Andre eksempler på rammer som påvirker hvordan undervisningen skal legges opp, er antall lærende, muligheten for fleksibel oppstart eller at alle studier og kurs skal være en kombinasjon av digital og fysisk undervisning.
NIFU-rapporten Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning (3) inneholder en analyse av ulike datakilder og konkluderer med både fordeler og utfordringer når det gjelder digital kompetanse for undervisere og lærende. Blant annet kan digital teknologi bidra til at undervisningsformene aktiviserer den lærende mer, at kurs og studier blir mer tilgjengelige, og at praksisnære temaer videreutvikles pedagogisk på en positiv måte. Samtidig er det viktig at både den lærende og underviseren har nødvendig digital kompetanse og ser den faglige nytten av verktøyene. Selv om en er storforbruker av digital teknologi i hverdagen, er det ikke sikkert en har kompetanse til å bruke verktøy for læring. Undervisere opplever det også som tidkrevende å utvikle og gjennomføre god undervisning på digitale flater.
Fotnoter
-
3
Korseberg, L., Svartefoss, S. M., Bergene, A. C., & Hovdhaugen, E. (2022). Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning. NIFU Rapport 2022:1