2: Faginnhold

Innholdet i studiet eller kurset henger tett sammen med formål og målgruppe.  Læringsutbyttebeskrivelsene og kompetansemålene er avgjørende for faginnholdet som velges, herunder kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 

Sentrale spørsmål i planlegging og valg av innhold er: Hva er karakteristisk for dette studiet? Hvilke fagområder skal læres, hva er mest sentralt?  På hvilket nivå bør innholdet ligge? Hva er fagets relevans for samfunnet, arbeidslivet og den lærende selv? Hva kan være en sannsynlig utdanningsvei videre?

I boka Eksamensrevolusjonen (2016) skriver Arild Raaheim (6) om sammenhengen mellom vurderingsformer og læringsstrategier og hvordan dette henger sammen med det faktiske arbeidsomfanget de lærende opplever. Han viser til:

(…) nødvendigheten av å fastsette pensumomfang og arbeidskrav på basis av en grundig analyse av hva som er kjernen i det enkelte fag. (…) Kjerneanalysen handler om at en innenfor faget diskuterer seg frem til enighet om hvordan en skal forstå faget, og hva en vil at studentene skal sitte igjen med etter endt undervisning. (s. 93)

Kjerneanalysen skal tjene de lærende og gi dem tid til refleksjon og dyp læring ved at underviserne prioriterer viktigheten av de ulike elementene av faginnholdet. Raaheim henviser til den finske veilederen Give me time to think – determining student workload in higher education (7). I grunnopplæringen er noen av avgjørelsene tatt i det nasjonale læreplanverket. Men vi tror denne måten å tenke på kan være nyttig på alle nivåer.

Forfatterne av den finske veilederen foreslår at faginnholdet kan prioriteres i tre nivåer av nødvendighet, kalt kjerner:

1. Kjerne 1, essensiell kunnskap. Underliggende prinsipper og kunnskapsstrukturer. Dyp læring (mestring) av dette innholdet er nødvendig for videre læring og videre studier. Dette må de lærende kunne.
2. Kjerne 2, tilleggskunnskap. Detaljert informasjon som er nyttig, men ikke nødvendig. Dette bør de lærende kunne. 
3. Kjerne 3, spesialisert kunnskap. De mest spesifikke detaljer i faginnholdet. Dette kan det være kjekt å vite.

Anbefalingen er å bruke 80 prosent av undervisningstiden på det essensielle faginnholdet, 15 prosent på tilleggskunnskap og 5 prosent på spesialisert kunnskap. Denne fordelingen kan hjelpe underviserne med å redusere på mengden faginnhold slik at de lærende får tid til å fordype seg i det essensielle faginnholdet. 

Kjerneanalysen påvirker og påvirkes av læringsutbytte, arbeids- og vurderingsformer og samspillet mellom disse. Dette vil være tema for de neste kapitlene.

Det er viktig at faginnholdet i studiet organiseres eller struktureres på en hensiktsmessig måte, ofte kalt læringsdesign. Faglig struktur handler både om rekkefølgen på de ulike innholdskomponentene i studiet og om progresjonen i studiet. Hvordan skape en logisk rekkefølge og legge til rette for en gradvis og hensiktsmessig progresjon i undervisningen? Disse spørsmålene ser vi litt nærmere på i kapittel 5 og 6.