Direktør i Fleksibel utdanning Norge Tommy Bull Henstein. Foto: Privat
Det har vært en krevende vår for alle oss som jobber med nettundervisning og fleksibel utdanning. Koronapandemien har snudd undervisningshverdagen på hodet, og lærere og forelesere har måttet tilpasse seg digitale undervisningsformer over natta. Det har de klart på imponerende vis. Nettundervisning og opplegg for hjemmeundervisning har gitt oss kontinuitet i opplæringen, selv i en tid der store deler av samfunnet har vært stengt ned. Fleksible læringsformer har denne våren bidratt til å holde opplæring tilgjengelig. Det er verdifullt.
I vårt fagmiljø er det allerede høy kvalitet i det som leveres av nettundervisning, og det har gjort Fleksibel utdanning Norges medlemmer til viktige samarbeidspartnere i tiden som har vært. Fylkeskommunale nettskoler har delt rundhåndet av sin kunnskap og erfaring. Digitale støttemiljøer innen høyere utdanning har vært bærebjelker for sine institusjoner, og private og ideelle høyskoler, fagskoler og nettskoler har levert utdanning og opplæring til det norske folk som aldri før. Da regjeringen og samfunnet trengte fleksibilitet i utdanning, da var dere der.
Koronapandemien har også belyst en annen ting; nettundervisning er ikke bare klasseromsundervisning på nett. Under lærernes heroiske innsats har vi lært at det er krevende å lage god nettundervisning og at digitale verktøy ikke gjør hele jobben for oss. God nettundervisning må planlegges, den må tilpasses målgruppen på en annen måte og den må skapes i sin egen form. Fleksibel utdanning Norge og våre medlemmer vil fortsette med å bidra inn i dette arbeidet. Vi jobber kontinuerlig for at stadig flere lærere og undervisere skal beherske faget vårt. Slik oppnår vi at utdanning blir tilgjengelig for alle, og at den har god kvalitet.
Etter sommeren fortsetter et annet viktig arbeid for Fleksibel utdanning Norge. Regjeringens kompetansereform skal settes ut i livet samtidig som opplæringsloven og universitets- og høyskoleloven er under revisjon. Med hjelp fra våre medlemsorganisasjoner bidrar Fleksibel utdanning Norge inn i dette arbeidet. Vår jobb er å sørge for gode rammevilkår for vårt fagfelt, å sørge for at våre medlemsorganisasjoner får sin stemme hørt i prosessene og at Norge får en kompetansepolitikk tilpasset fremtiden. For én ting vet vi nå når vi går inn i denne sommeren. Fleksibilitet vil både nå og fremover spille en nøkkelrolle i skole og utdanning.
Kontoret til Fleksibel utdanning Norge vil ikke være bemannet i juli, men vi er tilbake 3. august. Det er likevel mulig å få tak i oss om du har en henvendelse som haster. Send en mail til henstein@fleksibelutdanning.no eller ring 90 22 82 83 så kommer vi tilbake til deg så snart vi har anledning
15. juni ble kompetansereformen – lære hele livet vedtatt på Stortinget. – For oss som er opptatte av fleksible læringsformer viser reformen et stort potensial, sier direktør i Fleksibel utdanning Norge, Tommy Bull Henstein. Ikke minst viser de politiske partiene i merknader og i Stortingsdebatten at de ser vårt fagområde som en løsning på utfordringene som står foran oss. Særlig trekkes utdanningssentrene frem som et satsingsområde.
Et utdrag fra utdanningskomiteens merknader viser tydelig ambisjonene for fagfeltet vårt:
«Komiteen mener utdanningsinstitusjonene spiller en nøkkelrolle i å tilby fleksible videreutdanningsprogram, og at livslang læring er en sentral del av samfunnsoppdraget til både fagskoler, universiteter og høgskoler.»
«Komiteen vil videre understreke rollen til studiesentre som en sentral samarbeidspartner for landets utdanningsleverandører, og en viktig bidragsyter for å nå regjeringens ambisiøse mål om at utdanningssektoren skal avdekke kompetansebehov, megle frem studietilbud og levere fleksible utdanningsformer til folk der de jobber og bor. Komiteen mener det er viktig at studiesentrene har en forutsigbar finansiering og blir anerkjent som en viktig del av kompetansepolitikken.»
En samlet utdanningskomite i merknad til innstillingen
Partier på begge sider av det politiske spekteret viser tydelige ambisjoner for utvikling av fagfeltet:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at universitets- og høyskolesektoren og fagskolene utnytter mulighetene teknologien gir for å nå målene i kompetansereformen.»
«Flertallet vil understreke at målet er at regjeringspartienes, og Fremskrittspartiets satsing på fleksible utdanninger og fleksible videreutdanninger skal bidra til et bedre tilbud for studenter og arbeidstakere som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast eller deltid på campus.»
«Flertallet mener at universiteter og høyskoler må bli enda flinkere til å tilby utdanninger som er desentraliserte, nettbaserte, samlingsbaserte eller på deltid.»
«Flertallet vil understreke behovet for at fleksible og digitale tilbud prioriteres høyt fremover, og mener det vil være et viktig bidrag til regjeringspartienes og Fremskrittspartiets satsing på desentralisert utdanning og bedre kvalitet i utdanning.»
Regjeringspartier og Fremskrittspartiet i ulike merknader til innstillingen
Opposisjonspartiene viste også til en offensiv satsing på fleksible læringsformer, blant annet distribuert utdanning slik norske utdanningssentre representerer:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet (…) mener de lokale studie- og utdanningssentrene har en viktig funksjon i den lokale og regionale kompetanseutviklingen ved at de besitter direkte kunnskap om både lokalt nærings- og arbeidsliv og utdanningsinstitusjonene, og kan på den måten fungere som nav mellom tilbydere og de som etterspør kompetanseutvikling.»
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i merknad til innstillingen.
Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand var blant de mest offensive i Stortingsdebatten. Fra Stortingets talerstol la hun vekt på at økte ambisjoner også må komme med forutsigbar og styrket finansiering:
«Senterpartiet mener det skal tilrettelegges for livslang læring gjennom styrking av desentraliserte og varierte opplæringstilbud. Finansiering er nøkkelen. For å lykkes må vi satse bredt. Alle kan ikke forlate livet de lever for å øke sin kompetanse. Et styrket og desentralisert høyskole- og universitetstilbud, med fjernundervisning bl.a., må til. Studie- og utdanningssentre er viktige møtesteder for formidling av universitets-, høyskole- og fagskoletilbud og har en viktig funksjon i den lokale og regionale kompetanseutviklingen ved å koble lokalt nærings- og arbeidsliv til utdanningsinstitusjonene og til dem som etterspør kompetanseutvikling. Lokalt sikrer de tilhørighet til et studiemiljø.»
Marit Knutsdatter Strand (SP) i Stortingsdebatten 15.juni.
– Vi er vi glade for at utdanningspolitikerne peker på den viktige rollen fleksible og nettbaserte læringsformer vil spille fremover, sier Tommy Bull Henstein. De fokuserer både på distribuerte løsninger, slik som representert ved våre medlemmer blant utdanningssentrene, men de ser også til nettundervisningstilbud, slik som leveres av fagskoler, høyskoler og universiteter. Det vi er helt enige med politikerne om, er at når vi skal realisere livslang læring for alle, så er fleksibilitet for den enkelte nøkkelen til å lykkes.
Hva vi skal tilbake til er vel ennå usikkert, men den gamle normalen blir det neppe. Likevel holder vi på tradisjonene og satser på å arrangere FuNKon som en livlig og nyttig møteplass for faglig utvikling, inspirasjon, nettverk og hyggelig samvær. Program og all nødvendig info på kommer på konferansens egne nettside her på fleksibelutdanning.no, men meld deg gjerne på arrangementet på facebook for å motta oppdateringer.
Årets nettpedagog skal også kåres, Så hvis en av dine kolleger tilrettelegger for kvalitet i nettbaserte læringsprosesser, bruker teknologi på en pedagogisk måte i undervisningen eller bidrar til videreutvikling av nettbasert undervisning kan du klikke på lenken til dette skjemaet for å nominere eller fleksibelutdanning.no for å lese mer om hva Årets nettpedagog er.
Mandag 15. juni åpnet regjeringen universiteter, høgskoler og fagskoler for alle studenter. Vi har tatt pulsen på første dag etter at utdanningsinstitusjonene åpnet igjen. Vi snakket med Nina Waaler, prorektor for utdanning ved OsloMet: – Hos oss er de fleste studentene ferdige for sommeren, så det er rolige dager nå. Det vil derimot ikke bli noen normal oppstart til høsten, selv om OsloMet nå har åpnet, sier hun på telefon fra hjemmekontoret. – Dette er grunnet de strenge smittevernkravene i forbindelse med Covid19-pandemien.
Foto: Sonja Balci / OsloMet
Til høsten vil oppstarten fokusere på fysisk tilstedeværelse for 1 års bachelor- og masterstudenter, da det er ekstra viktig at de får en god start på studiet. Vi har gjennom hele den heldigitale fasen i vår lagt planer videre og gjort oss erfaringer som har vært nyttige både for en eventuell ny heldigital fase, og for en mer fleksibel utdanning fremover. Dette var noe vi så på også før pandemien, men vi drar nytte av erfaringene. Når det gjelder etter- og videreutdanning vil også erfaringene vi har gjort oss i den helditgitale fasen komme til nytte i utviklingsarbeidet der.
Som representant for fagskolene snakket vi med Håkon Aulie Nettum, IKT-koordinator ved Norges grønne fagskole – Vea. – Vi har allerede hatt en gradvis åpning fra 18. mai, med utføring av praktiske prøver. Vi har 48 hybler her på skolen, så de som trengte det kunne overnatte i forbindelse med prøvene og det stiller også ekstra krav til renhold. Nå er det ganske stille her før ferien.
Foto: Vea grønne fagskole
Vil erfaringene fra digital undervisning kunne føre til mer fleksibel utdanning fremover? – Jeg vil tro det, vi har hatt gode erfaringer med studentene og lærernes kompetanse, jeg trodde jeg skulle få langt flere henvendelser som IKT-koordinator, men det har gått forbausende greit. Vi har stort sett brukt office-pakka med Teams for videomøter, og det kom godt med at vi allerede i flere år har hatt nettbaserte kurs med samlinger her hos oss. De klassene som var nettbasert fikk jo en mye mindre endring i studiene. Men også de fysiske klassene brukte nett til fysiske prøver, feks blomsterdekoratører som fikk penger til å kjøpe inn utstyr og filmet eksamen. Vi er spent på hvordan det går til høsten, vi har planer klare hvis det blir nye nedstengninger, men ser at især nye studenter vi få det tøffere da.
Årsmøte i Fleksibel utdanning Norge ble arrangert som videomøte i Microsoft Teams 11.juni og ble gjennomført med 45 deltakere.
Positive reaksjoner på møtet forteller at møteformen både har vært effektiv og praktisk for deltakerne.
31 stemmeberettigede organisasjoner var representert, noe som er mer enn det som har vært tilfelle de seneste årene. Særlig var det organisasjoner fra andre deler av landet som nå fikk bedre anledning til å stille i møtet.- Vi ser at møteformen fungerer veldig bra, og at deltakerne setter pris på denne måten å møtes på, sier direktør i Fleksibel utdanning Norge, Tommy Bull Henstein. – Vi håper å sette opp flere små og store medlemsmøter på nett fremover. Da kan vi lettere samle medlemmer på tvers av landet til erfaringsdeling om aktuelle saker. Men vi skal selvfølgelig ikke glemme at det også er viktig å møtes fysisk. Konferanser som FuNKon og Arendalsuka vil fortsatt være viktige møteplasser for vårt fagmiljø.
Nytt styre i FuN Under møtet kunne styreleder Kristin Dahl takke utgående styremedlemmer Olgunn Ransedokken, Morten Flate Paulsen og Stine Hvila Lind for god innsats i forrige styreperiode. Du finner det nye styret her
Oppdatert juni 2020; 50 millioner er fordelt av Kompetanse Norge og nye 50 millioner skal fordeles til skalering av digital opplæring for arbeidsledige og permitterte. Regjeringen forlenger muligheten for å få dagpenger under utdanning. Nå starter alle grunnskoler og videregående skoler opp igjen. Vi ser at det reiser en del spørsmål knyttet til å overhold smittevernsprosedyrene. Klasser vil deles opp i inne/ute/hjemme. Vi vil legge ut en del lenker knyttet til omvendt undervisning. Kunnskapsminister Guri Melby sier også at det skal forskes på perioden hvor norske skoler hadde fjernundervisning. Siste nytt er at regjeringen har gitt beskjed om gradvis åpning av barnehager og skolebygg. Onsdag 22. april kom Stortingsmelding 14 – Lære hele livet, med forord om Koronasituasjonen. Torsdag 16. april svarte begge utdanningsministrene på spørsmål i folkets spørretime. Foreløpig kun relatert til Korona-krisen. Vi ser at frister for å søke prosjektmidler bla fra Diku, er forlenget. Vi anbefaler å bli med i gruppene som er nevnt nederst i dokumentet, tipse oss gjerne om flere. Se også vår sak om lærere som forteller fra hjemmekontoret. Da har norske skoler og universiteter jobbet med å få undervisningen over på nett i en uke. Rapporter sier at det har gått over all forventning, samtidig som det blir avdekket en del utfordringer, ikke minst når det gjelder GDPR. Fleksibel utdanning Norge følger utviklingen tett i forbindelse med Korona-utbruddet. Vi bidrar inn i den nasjonale dugnaden for å gå over til digital skole, med råd og tips og vårt nettverk. Stengte skoler og universiteter på alle nivåer i Norge gir oss en ny og utfordrende situasjon. Vi ser likevel at dugnaden gir mange uventede positive virkninger, og arbeider for at vi skal kunne beholde disse også etter at denne situasjonen forhåpentligvis kommer mer tilbake til normalen.
Fleksibel utdanning Norge bruker alle sine ressurser på å bidra inn i den store digitale dugnaden som nå foregår. Vi arbeider tett med ressursgrupper på Facebook, vi bidrar til ressurssider på nett, og vi deler aktivt all informasjon som kan være til hjelp for lærere og utdanningstilbydere. Men vi ber også andre bidra.
Har du spisskompetanse på nettpedagogikk? Digitale læringsverktøy? Ønsker du å bidra i den digitale dugnaden? Ta kontakt med oss, så skal vi hjelpe deg med å hjelpe.
Arild Raaheim (UiB) gir råd i denne lille videoen. Boka «Eksamensrevolusjonen» med 40 konkrete tips til alternative vurderingsformer finnes foreløpig kun i papirutgave
Mer didaktikk, tips og triks:
Linker til webinar-opptak om nettundervisning fra erfarne nettlærere
(NB krever at man laster ned Adobe Connect -tillegg (gratis.) Du blir veiledet når du klikker på lenken.)
Universiteter og høyskoler: holder i stor grad stengt og mange har gått over til nettbaserte løsninger.
Grunn- og videregående skole: Utdanningsdirektoratet skriver følgende:
Skolene skal planlegge for at elever kan jobbe hjemmefra. Skolen skal sørge for god kommunikasjon med elever og lærere, for eksempel via digitale læringsplattformer. Skolene må strekke seg så langt som mulig og legge til rette for at elever utfører skolearbeid hjemme.
Norden, via vårt NordFlexOn-nettverk:
Danmark, samme som i Norge, her nyhetssak fra Universitetet i København. Åpner for at innbyggerne etter hvert kan gå tilbake til skole og arbeid – til ulike tidspunkter på dagen.
Island, Universitetet innfører samlingsforbud fra 16. mars (Islandsk, sett på google translate)
Sverige, stenger skolebygg fra videregående og oppover. Barnehager og grunnskoler fortsetter som før.
Finland, skolebygg er stengt, åpnet uten møteplikt for de minste barna 23. mars.
Nå skal det forskes på hvordan barn, elever, studenter, lærere og forelesere har blitt påvirket av de store endringene koronapandemien har ført med seg. Les mer om saken her.
Vivian M Luth-Hanssen døde 21. mai, og etterlater seg et tomrom. Vivian var engasjert i flere samarbeidsprosjekter sammen med FuN med kvalitet i nettbasert utdanning som tema, og hun var medlem av FuNs faste kvalitetsutvalg. Med Vivian har vi mistet en kapasitet på fagfeltet, og en klok, engasjert og varm kollega i det nettverket som utgjør Fleksibel utdanning Norge.
Retten til å kombinere dagpenger med utdanning ble satt i gang i april som et midlertidig tiltak, og blir nå forlenget ut 2020.
Opprinnelig gjalt tiltaket til september 2020. Regjeringen ser tiltaket som en fin mulighet for denne målgruppa å få kompetanse. Fleksibel utdanning Norge og flere andre organisasjoner ser nytten av at dette tilbudet gjøres permanent. Mer om tiltaket her.
Viktig melding til FuN-medlemmer: tilbydere av videregående opplæring, offentlige og private fagskoler, høyskoler med akkrediterte studietilbud og akkrediterte universiteter og høyskoler kan nå søke om midler til å oppskalere allerede eksisterende nettstudietilbud. Første søknadsfrist var 15 mai, neste er 1. juni og 15. juni 2020. Kompetanse Norge og Diku samarbeider om tiltaket. Les hele utlystningsteksten hos Diku. Det er lagt ut foiler fra
