De siste tre ukene har vært krevende for alle som jobber med utdanning. Og spennende. Kanskje for spennende. Men vi kan ikke annet enn å la oss imponere over historiene vi hører.
av Tommy Bull Henstein, direktør Fleksibel utdanning Norge
Lærerei hele landet hiver seg rundt, noen lærer segTeams på rekordtid,noen setter webkamerapå kjøkkenbordet og lar det stå til. Noen bruker kvelden til å lage film i PowerPointog rekker ikke engang nyhetene.Lærerne ringer elevene sine, følger dem opp, og de bryr seg.Akkurat som før.
I en utfordrende tid har det blitt stilt høye forventninger til lærerne og foreleserne våre, og de har levert.Men én gruppe fortjener likevel en særlig oppmerksomhet. Da snakker jeg om de som i tillegg til å gjøre sin egen jobb også hjelper andre – de som deler.
På Facebook har det vokst frem store støttegrupper for lærere, forelesere og foreldre, der hovedformålet er å gi hverandre hjelp og støtte. Der deles dettips omvideoverktøy, og det deles rådommetoder som fungerer. Grupper med over 60 000 deltakere fylles med ideer og erfaringer, ogalt ligger åpent for de som har bruk for dem, helt gratis. Noen deler oppmuntring og inspirasjon, det trenger vi. Mange deler sine beste nettressurser og verktøy, det er til stor hjelp. Noen deler at de er usikre, og at de føler de ikke får det til. Det trenger vi også. Det verste med å være i en ny og krevende situasjon er jo nettopp at man føler seg helt alene. Man tenker at man er den eneste som er rådvill, og at alle andre har alt under kontroll. Slik er det ikke. Det ser vi, fordi vi deler det med hverandre.
Jeg vil takke de som ga, og fortsatt gir, så det monner i denne hektiske perioden. De som villig deler ut tiden sin, kompetansen sin og støtten sin til andre lærere. Jeg vil takke de som legger til rette, de som modererer Facebook-gruppene, rydder og lager system i all informasjonen. Og jeg vil takke administratoreneog initiativtakerne, de som bygger fellesskap, live-streamer, inspirerer og som setter agenda. Dere fortjener samfunnets dype takknemlighet.
Fleksibel utdanning Norge er en liten administrasjon. Vi er bare fire ansatte med hver vår datamaskin, men målene våre er store. Vijobber for at god utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov.Aldri har den jobben vært mer motiverende enn de siste ukene. For nå ser vi at vi deler den med tusener.
Om du selv er en av dem som ønsker å bidra med tiden dinder den trengs, eller kanskje sitter på gode løsninger som andre kunne ha nytte av, da oppfordrer jeg deg til å dele. Følgende Facebook-grupper hjelper tusenvis av lærere hver dag, og de trenger sårt flere som kan bidra i dugnaden. Bli med på laget, eller rett og slett: Kom og lær!Lenker til forskjellige grupper finner du her.
Flott at så mange bretter opp ermene og bidrar til å hjelpe skolene på nett!
3. april: Det nærmer seg påske, vi følge beskjedene fra myndighetene tett, spesielt i forhold til medlemmene. Nedenfor i kunngjøringer ser du endringer gjort i forskrifter fra Kunnskapsdepartementet. Siste nytt er at regjeringen vil gjøre en ny vurdering om oppstart av skolene etter påske. Vi får signaler om at det blir endringer i regler for dagpenger, slik at man kan studere og motta dagpenger. Foreløpig kun relatert til Korona-krisen. Vi ser at frister for å søke prosjektmidler bla fra Diku, er forlenget. Vi anbefaler å bli med i gruppene som er nevnt nederst i dokumentet, tipse oss gjerne om flere. Se også vår sak om lærere som forteller fra hjemmekontoret. Da har norske skoler og universiteter jobbet med å få undervisningen over på nett i en uke. Rapporter sier at det har gått over all forventning, samtidig som det blir avdekket en del utfordringer, ikke minst når det gjelder GDPR. Fleksibel utdanning Norge følger utviklingen tett i forbindelse med Korona-utbruddet. Vi bidrar inn i den nasjonale dugnaden for å gå over til digital skole, med råd og tips og vårt nettverk. Stengte skoler og universiteter på alle nivåer i Norge gir oss en ny og utfordrende situasjon. Vi ser likevel at dugnaden gir mange uventede positive virkninger, og arbeider for at vi skal kunne beholde disse også etter at denne situasjonen forhåpentligvis kommer mer tilbake til normalen.
Fleksibel utdanning Norge bruker alle sine ressurser på å bidra inn i den store digitale dugnaden som nå foregår. Vi arbeider tett med ressursgrupper på Facebook, vi bidrar til ressurssider på nett, og vi deler aktivt all informasjon som kan være til hjelp for lærere og utdanningstilbydere. Men vi ber også andre bidra.
Har du spisskompetanse på nettpedagogikk? Digitale læringsverktøy? Ønsker du å bidra i den digitale dugnaden? Ta kontakt med oss, så skal vi hjelpe deg med å hjelpe.
Arild Raaheim (UiB) gir råd i denne lille videoen. Boka «Eksamensrevolusjonen» med 40 konkrete tips til alternative vurderingsformer finnes foreløpig kun i papirutgave
Mer didaktikk, tips og triks:
Linker til webinar-opptak om nettundervisning fra erfarne nettlærere
(NB krever at man laster ned Adobe Connect -tillegg (gratis.) Du blir veiledet når du klikker på lenken.)
Universiteter og høyskoler: holder i stor grad stengt og mange har gått over til nettbaserte løsninger.
Grunn- og videregående skole: Utdanningsdirektoratet skriver følgende:
Skolene skal planlegge for at elever kan jobbe hjemmefra. Skolen skal sørge for god kommunikasjon med elever og lærere, for eksempel via digitale læringsplattformer. Skolene må strekke seg så langt som mulig og legge til rette for at elever utfører skolearbeid hjemme.
Norden, via vårt NordFlexOn-nettverk:
Danmark, samme som i Norge, her nyhetssak fra Universitetet i København. Åpner for at innbyggerne etter hvert kan gå tilbake til skole og arbeid – til ulike tidspunkter på dagen.
Island, Universitetet innfører samlingsforbud fra 16. mars (Islandsk, sett på google translate)
Sverige, stenger skolebygg fra videregående og oppover. Barnehager og grunnskoler fortsetter som før.
Finland, skolebygg er stengt, åpnet uten møteplikt for de minste barna 23. mars.
Facebook initiativet «Korona dugnad for digital utdanning», arrangerer debatt om kvalitet i fjernundervisningen som sendes live 20.30 torsdag kveld. Med i debatten er FuNs seniorrådgiver Kari Olstad. Se hele sendingen her.
Skoler og undervisningsinstitusjoner stenger for å bremse coronasmitte, og de ber sine lærere flytte undervisningen online. FuN er fellesorganisasjon for mer enn 50 institusjoner som tilbyr nettbasert læring. Hvilke råd kan vi gi til den som skal gjøre de første forsøkene med undervisning via nett?
Av Gjermund Eikli,
mentor og medlem av Kvalitetsrådet i
Fleksibel utdanning Norge
1. Forvent at det blir bra!
Det er særlig en grunnleggende tanke som gir grunn til optimisme: Når vi designer og aktiverer en god læringsprosess hos studenter og elever, vil mye av den læringen som tidligere skjedde i klasserommet kunne skje hvor som helst. Dette er ikke nytt og mange har erfart at det fungerer bra. Å flytte fokus fra egen undervisning til studentene og elevenes læringsprosesser er en god hjelp for å lage god nettbasert læring. Nettbasert læring er i prinsipp ikke så forskjellig fra vanlig stedsbasert undervisning. De fleste vil allikevel erfare at om en forsøker å kopiere metoder direkte fra klasserommet, så fungerer det dårlig.
2. Samtidig på nett – eller når det passer?
Synkron undervisning har vi når klassen / alle de som skal lære er logget på og deltar samtidig i et nettbasert læringsrom. Mange LMS-er har slike verktøy. Skype er eksempel på en enkel synkron løsning.
Asynkron undervisning har vi når en ikke er samtidig oppkoblet, men arbeider med lærestoff og kommuniserer via nett når det passer for den enkelte.
I praksis vil en blanding av disse to metodene nesten alltid være det beste.
I studenter og elevers læringsprosesser vet vi at mye tid vil gå med til lesing, oppgaveløsing og øvinger. Som i «Omvendt undervisning» kan det være grunn til å planlegge for en fase der studentene/elevene arbeider selvstendig og asynkront. Å supplere dette med synkrone økter er bra, men ikke en forutsetning.
3. Teknologi
Når en skal kaste seg rundt og lage nettundervisning på kort varsel er det all mulig grunn til å velge det man allerede har og som skolen / institusjonen kjenner til.
Det er større sannsynlighet for at det finnes kompetanse «på huset»
Det er større sjanse for at IT-og driftsavdelinger vil gi støtte til allerede innkjøpte verktøy i stedet for nye – særlig om bemanningen skal bli liten i en periode.
Dersom man må i gang «over natta» er brukeropplæringen en barriere for å komme i gang. Alt som er kjent fra før er å foretrekke.
Det betyr at verktøy som allerede finnes i det norske skolesystemet: Canvas (høgskole), Fronter/It’s learning, ulike Apple- og Microsoftløsninger mv. bør velges hvis de allerede er kjøpt inn. Utfordringen er at disse verktøyene ikke i seg selv skaper læring. De er arenaer for informasjon og distribusjon. Men både læringsprosessen og læringsinnholdet må fortsatt legges til rette av læreren.
4. Distribusjon, interaksjon og informasjon
Det å kunne gi tilgang til lærestoff er naturligvis nødvendig – men kanskje ikke det vanskeligste. Publisering via epost er godt mulig både med vedlegg og lenker. I mange skoleslag vil ofte angivelse av sidetall i lærebøkene være måten lærestoffet «distribueres» på. SMS er også verktøy for distribusjon av lenker / pekere. Undervisningen blir ikke komplett bare med dette, men du verden hvor mye bedre det er enn ingen ting! Så vet vi at interaksjon med stoffet og interaksjon mellom lærer / student og medstudenter kan være en forutsetning for god læring. Kort sagt: Toveis kommunikasjon kan nesten sies å være en forutsetning.
Trygghet på hva som forventes og hvordan arbeidsoppgaver skal løses er en forutsetning. God informasjon med trinn for trinn veiledning øker denne tryggheten.
5. De enkleste verktøyene for kommunikasjon
Før vi går videre la oss starte med å peke på de aller enkleste metodene for «fjernundervisning». Skype, som de fleste har på sine maskiner, kan fungere som verktøy over for både enkeltpersoner og grupper opp til 9 + lærer. Fordelen her er at tilgjengelighetenpå verktøyet er neste 100% også for de aller yngste elevene.
Epost gjør det mulig å distribuere både innhold (vedlegg) gi føringer for arbeid, lenker til innhold med tekst, grafikk og video samt videoer som lærer tar opp selv. (Se eget avsnitt).
Sosiale medier har sine utfordringer med aldersgrenser og personvern, men for mange vil kommunikasjon via for eksempel facebookgrupper være en god hjelp for å ivareta både de sosiale interaksjonene og kommunikasjon i læringsarbeidet.
Presentasjon – en person «foreleser» og presenterer
Deling av skjerm muliggjør visning av alt fra Powerpoint til videoer som lærer viser på sin skjerm
Chat – deltakerne kan skrive i en chat mens undervisningen foregår. Noen verktøy har også en «rekke opp handa»- som signal om at de har spørsmål til den som undervisere.
Deltakere kan få ordet til egne spørsmål eller innspill.
Opptak – hele undervisningssesjonen kan tas opp og distribueres for senere avspilling.
7. Video og lyd
Det er verd å vie et eget avsnitt til video.
I prinsippet kan en ta opp en hel undervisningstime og la studenter og elever se den som en forelesning i etterkant. Webinarer (synkrone læringsøkter på nett) tas ofte opp for at deltakere kan se på dem senere
Her blir forskjellen på klasseromsundervisning og ren nettbasert under visning synlig.
Å undervise for tom klasse eller tomt auditorium er svært krevende. Dynamikken og interaksjonene i rommet blir borte, og det skal god trening til for å skape liv og engasjement i presentasjonene.
Erfaringen sier at øktene må være korte. De færreste beholder fullt fokus på en videopresentasjon mer enn noen minutter av gangen.
Behovet for kortere økter og mer oppstykket presentasjon kan snus til noe positivt. Med korte presentasjoner som avbrytes av oppgaver, øvinger og refleksjon er videopresentasjoner et kraftig verktøy for læring. Dersom det er webinarer som tas opp, kan den som presenterer stoppe opp og sette elever og studenter i gang med egenaktivitet flere ganger i ei økt.
Opptak av video er enkelt. På enkleste nivå kan man ta opp med mobiltelefon og publisere direkte til nett. Webkameraer kan også brukes, og mange ordinære videokameraer kan lagre direkte i Internettvennlige formater.
Så må vi ikke glemme lyd. Som hjelp for elever – særlig de yngste – er innleste lydfiler ofte en god hjelp. Lydstudio er flott – men opptakeren på mobiltelefonen gjør samme nytte i en krisesituasjon. Noen få minutter med lærerens forklaring tilsendt som ei lydfil kan gi basis for ei god økt med lærebok og arbeidsboka.
8. Lag en plan
Særlig med tanke på de som brått skal flytte sitt klasserom til nettet vil vi anbefale å lage en plan som tydelig kommuniseres til brukerne.
Tidspunkter, arbeidsmåter, forventninger, tilgjengelighet for hjelp mv. må kommuniseres tydelig og følges opp. En fast mal og en gjentatt arbeidsmåte gir en tilvenning som frigjør energi til læring.
9. Gjør det enkelt
Kognitiv overbelastning er et ord som stadig dukker opp når undervisning på nett skal evalueres. Det er fristende å ta i bruk så mange muligheter, grafiske effekter, veivalg mv. at kapasiteten for mottaker sprenges. Det enkle er ofte det beste når en lager video spesielt og generelt når en underviser via nett.
10. Den gode lærer
Nansenskolens grunnlegger Halvard Grude Forfang sa en gang at lærerens viktigste oppgave var å begeistre. (Fra «Den gode lærer» av Inge Eidsvåg. Cappelen 2005). Å begeistre kommer fra tysk. Be-geistre = be-ånde. Å begeistre er å tilføre et emne, liv, ånd, entusiasme og engasjement. Det er mer behov for den gode lærer i nettbasert læring enn noe annet sted. Elever og studenter må engasjeres sosialt og kognitivt. De lærer ny adferd, de samarbeider og engasjeres emosjonelt gjennom den gode undervisningen. På samme måte som i klasserommet er dette driverne i læringsprosessene.
Kommunikasjon via video er en god hjelp for å aktivere disse driverne for læring. Dersom læreren forsvinner når læringen flyttes til nett, risikerer en at viktig drivkraft for læring forsvinner. Man trenger nytenking og nyskaping for et nytt medium.
11. Skap et lærende miljø
Når flere undervisere skal lære en ny praksis på kort tid, er det mye å hente i et lærende miljø. Gode erfaringer bør spres så fort som mulig, og feil må ikke nødvendigvis gjøres mer enn en gang.
Et godt lærende miljø, gjerne i kombinasjon med ekstern hjelp, vil kunne bidra til en kompetanseheving som ikke bare er en nødløsning i en vanskelig situasjon, men gir positive effekter på lang sikt.
12. Det finnes profesjonell hjelp
FUN har i sitt nettverk en rekke personer som kan gi råd. Ved mange institusjoner finnes det egne avdelinger med høy kompetanse. Det kan være bedre å søke råd og velge en prøvd metode enn å bare «hoppe i det» .
Og hvis profesjonell hjelp ikke er tilgjengelig, anbefaler vi FuN sin veileder for kvalitet i nettudanning.
Advice to those about to teach online because of the corona-virus. Vår artikkel har hentet mange tips fra denne siden. Der er det også mange gode lenker til videre lesing.
Av Tommy Bull Henstein, direktør i Fleksibel utdanning Norge
Fleksibel utdanning Norge jobber for at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. I den ekstreme situasjonen vi er i nå, handler jobben vår om å være til hjelp både for skoler, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Alle må bidra i dugnaden.
De neste ukene er det mange elever og studenter som skal inn i det digitale klasserommet for første gang. For mange lærere vil det være første gang de underviser gjennom digitale verktøy, og første gang de underviser uten å være i samme rom som elevene. Vi skjønner at mange er usikre. Vårt klare budskap er: Ikke vær redd! Det er ikke så farlig om nettundervisninga ikke blir perfekt fra første stund. Vær kreativ, prøv ting!
Over tid er det viktig å vite at nettpedagogikk er en egen sjanger, og at man må tenke annerledes enn i klasserommet, men for mange handler det nå først om å komme i gang.
Heldigvis finnes det mange digitale ildsjeler som ønsker å bidra, og som deler av sin kunnskap. Fleksibel utdanning Norge jobber nå med alle sine medlemmer for å få tak i gode læringsressurser, å identifisere metoder som virker, og med å spre nyttig informasjon. Om du ønsker å bidra, eller om du ser etter råd og tips om nettbasert læring, besøk:
UTSATT: På grunn av omstendighetene rundt Koronaviruset, vil FuNs årsmøte ikke finne sted som planlagt 16. april. Vi kommer tilbake med ny informasjon.
Med vennlig hilsen oss i Fleksibel utdanning Norge
FuN-medlemmer: Siste runde med søknader om Erasmus+-prosjekter skjer nå i 2020. Skal din institusjon søke? FuN deltar på Dikus søkerseminar 6. februar. Hvis det er flere som vil være med kan vi hjelpe og støtte hverandre i søkerprosessen. FuN tar gjerne rollen som vertskap for medlemmer som ønsker å møtes for å dele erfaringer og/eller samarbeide om søknader til utviklingsprosjekter.
Utdanning.no introduserte tjenesten slik den er per i dag og fortalte om spennende nyvinninger som vil komme på nyåret. Flere tjenester er under utvikling knyttet til en ny EVU-portal, blant annet en tettere kobling til karriereveiledningtjenesten i Kompetanse Norge. Statistisk sentralbyrå presenterte den nyeste nettstatistikken, der et av funnene var at kvinner gjennomfører flere nettkurs enn menn. De har også lansert en ressursside for skoler.
Halvdan Haugsbakken fra NTNU vant denne uka prisen «Årets nettpedagog 2019». Blant begrunnelsene for nominasjonen var kandidatens arbeid med MOOC, mer spesifikt utvikling av en nasjonal infrastruktur for nettundervisning med teknisk-pedagogisk og multimodal støtte; en pakkeløsning for nettkursprodusenter. Løsningen fremstår som en ferdig oppskrift, men med individuell støtte fra kandidatens avdeling. Dokumentet som beskriver løsningen, er tilgjengelig på nettsiden og kan tas i bruk av andre institusjoner. Kvalitetsutvalget mener dette kan være med å løfte et helt profesjonsmiljø. Prisen ble delt ut på Fleksibel utdanning Norges årskonferanse FuNKon19.
Haugsbakken er for tiden ansatt som postdoktor på NTNU og er prosjektleder for NTNU MOOC, et initiativ som har som hensikt å bygge opp kompetanse på utvikling og drift av nettkurs ved NTNU. Han forsker også på MOOC og arbeider med digital kompetanse og digitalisering av utdanning og i organisasjoner. Han har også bruk og implementering av nye digitale tjenester i organisasjoner som forskningsinteresse, i tillegg til hvordan sosiale medier brukes av individer og samfunnet. Han underviser i etter- og videreutdanningsfag knyttet til nye digitale teknologier, menneske og organisasjoner.
Prisen deles ut av Fleksibel utdanning Norges kvalitetsutvalg til en som tilrettelegger for kvalitet i læringsprosesser og bidrar til videreutvikling av nettbasert undervisning.
Slik har våre medlemmer blitt beskrevet. Vår årskonferanse FuNKon19 – utdanning møter arbeidsliv – er over og vi takker for alle gode innlegg om temaet, debattinnlegg, og ikke minst for de gode samtalene og nettverket som møtes og styrkes.
-FuN lener seg i stor grad på kvalifisert, frivillig innsats som aktiveres gjennom oss som medlemsorganisasjon, understreker direktør Torunn Gjelsvik. Alle våre styremedlemmer og medlemmer av faglige utvalg arbeider gratis for fagfeltet gjennom oss. I tillegg stiller medlemmer og samarbeidspartnere opp uten honorar som foredragsholdere og debattanter på våre arrangementer og bidrar med artikler, blogginnlegg mv. Dette gjør de fordi Fleksibel utdanning Norge har samlet og stimulert fagmiljøet for fjernundervisning og nettbasert og fleksibel utdanning gjennom over 50 år. Medlemmene deler erfaringer og beste praksis på våre arenaer til tross for at noen av dem også er konkurrenter. Vi tror de gjør det fordi vi har skapt lærerike og trygge arenaer for deling og samarbeid, og dermed også skapt tillit og nettverk på tvers av sektoren – både mellom utdanningsnivåer og bransjer.
Fleksibel utdanning Norge takker medlemmer og samarbeidspartnere for fremmøtet og for alle gode bidrag til konferansen vår.
