Stort engasjement på FuNs rundebordsdiskusjoner under Læringsfestivalen
-Kan vi eksperimentere med undervisning – og dermed med studentene, og kan vi la være? Hvordan skal etter- og videreutdanning organiseres og finansieres? Bør høyere utdanning se på livslang læring som en del av grunnoppdraget? Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp på våre rundebordsdiskusjoner under Læringsfestivalen i Trondheim 6.-7. mai, en viktig møteplass for høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.
De tilsammen rundt et halvt hundre som hadde tatt turen til de to rundebordssesjonene var fulle av innspill til de to temaene.
Først ut var Etter og videreutdanning – hvem betaler? med Torunn Gjelsvik fra FuN og May-Tove Dalbakk og Vegard Herlyng fra Norske Utdanningssentre. Noen av innspillene til debatten var:
- Kunnskapsdepartementet fullfinansierer i dag ikke EVU-tilbud, dermed lønner det seg ikke for UH-institusjonene å prioritere dette.
- Eventuell øremerking av midler må være knyttet til en konkret satsning, for eksempel kan EVU gå inn som egen kategori blant de andre studietilbudene på linje med grunnutdanningen
- Gratisprinsippet vanskeliggjør gjenbruk av studier som er utviklet for grunnutdanningen som videreutdanning – det er ikke lov å ta betalt selv om fleksibel tilrettelegging koster
- Livslang læring må sees på som en del av grunnoppdraget til Universiteter og Høyskoler.
- Arbeidslivet trenger hjelp. De fleste bedrifter er små eller mellomstore. De trenger små moduler, og de trenger hjelp til å bestille hos UH-sektoren
- Emnestudier er en stor uutnyttet ressurs i UH-sektoren. Institusjonene kjører på grad, men ledig kapasitet på emnene burde markedsføres og utnyttes.
- De private høyskolene kan vise vei om gjenbruk og økonomi dersom regelverket mykes opp
I neste sesjon med Irene Lona fra OsloMet, Olaug Gardener fra BI og Kari Olstad fra FuN gikk diskusjonen livlig om Kvalitet og innovasjon i utviklingsprosesser. Spørsmål som ble stilt var: Kan vi eksperimentere med undervisning (og dermed med studentene), og kan vi la være? Hvordan kan vi vite om det vi gjør er riktig? Er vi gode nok til å evaluere og samle kunnskap om arbeidet vårt? Innspillene som kom var mange og inkluderte blant annet:
- Selvfølgelig eksperimenterer vi – det må vi for å ikke stagnere.
- Vi kan ikke slutte å endre og utvikle undervisning i et samfunn som er i stadig endring.
- Det er viktig å evaluere kontinuerlig når vi endrer undervisningen, noe som også kan gi en positiv bieffekt: studentene lærer mer metatematisk om læring, undervisning og evaluering.
- Forventningsavklaring med studenter er alltid viktig. Det er nødvendig med god argumentasjon for at man forventer økt læringsutbytte, noe som også følges opp med evaluering
- Vi må være utviklingsvillige selv om utviklingsarbeid innebærer risiko. Det KAN gå utover kvaliteten og det KAN få negative konsekvenser for læringsutbytte – og det må være aksept for feiling hvis vi skal drive utviklingsarbeid
- Hva med studentenes frihet til å velge hva som funker for dem? Hvis vi gjør flere digitale aktiviteter obligatorisk, begrenser vi studentenes valgfrihet
- Det er viktig å forske på egen undervisningspraksis, men det krever også en delingskultur og et fagfelleskap som kan få fram kunnskap om hva som fungerer
Diskusjonen gikk livlig og innspillene var mange flere enn de som er nevnt her. FuN takker for engasjement og gode bidrag som vi tar med oss i det videre arbeidet.
