Styremedlem Anders Nome og direktør i FuN Torunn Gjelsvik i trappehallen på Stortinget
På invitasjon fra Høyres fraksjon i utdanningskomiteen deltok vi 8. januar på et innspillseminar om kompetansereformen sammen med flere andre organisasjoner og utdanningstilbydere. Med 6 tilmålte minutter til rådighet fremmet direktør Torunn Gjelsvik og nestleder i styret Anders Nome argumenter for hvorfor fleksibel utdanning bør være et prioritert satsningsområde i kompetansepolitikken. Flere av våre medlemmer var også invitert til seminaret, og disse gjorde en glimrende jobb med å synliggjøre både utfordringer og muligheter knyttet til realiseringen av kompetansereformen. FuN etterlyste en enda tydeligere satsning på fleksibel utdanning på tvers av gamle skillelinjer mellom formell og uformell, privat og offentlig og nasjonal/regional opplæring og utdanning. Det er ingen tvil om at fleksibel utdanning spiller en nøkkelrolle og vil stå for en stor del av løsningen på det kompetanseløftet som nå skal gjøres, ettersom vi må lære hele livet og mens vi er i jobb. Vi står klare til å bidra med dette i samarbeid med andre sentrale aktører i utdanning-, arbeids- og samfunnsliv!
Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL) flankert av jurymedlem Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT
7. februar kl 1400-1500 arrangerer FuN i samarbeid med NVL (Nordisk nettverk for voksnes læring) webinaret «oMOOC -kollektiv læring på nett» med de to vinnerne av «Årets nettpedagog» Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL). Webinaret vil beskrive hvordan man kan oppnå innovativ læring i nettverk. Webinaret varer en time og vi kommer tilbake til detaljer om innhold og påmelding.
På oppdrag fra det norske Utdanningsdirektoratet har SELL utviklet en opplæringsmodell innen organisasjonsbasert nettkurs (oMOOC) der ledelsen og ansatte sammen deltar i en utviklings- og læringsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten med slike kurs er å utvikle en organisasjons samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter knyttet til læring, undervisning og samarbeid. Kurskonseptet er lagt opp som en kombinasjon av bruk av en nettbaserte ressurser og lokal oppfølging/tilrettelegging ved skolene. Det er leder (rektor) som forutsettes å lede utviklings- og læringsprosessene i dialog med de ansatte (lærerne). En slik oMOOC skiller seg fra ordinære nettkurs ved at det ikke er enkeltpersoner som melder seg på, men hele kollegiet eller et utvalg av kolleger på en arbeidsplass. Nettkurset inneholder et styrt læringsløp med læringsaktiviteter og læringsressurser der de individuelle og kollektive læringsprosessene blir utfordret og tilrettelagt som en helhetlig pakke for en organisasjon. Parallelt og som en del av nettkurset foregår en utviklings- og kompetanseprosess som initieres og følges opp av lederne.
Første eksemplar av engelsk utgave av «Kvalitet i nettundervisning» er kommet fra trykk: Den lille røde har fått følge av den lille blå og blir tilgjengelig på konferansen på Lillehammer i februar, ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit . (Påmelding her!) Utgaven har blitt til med god help fra EADL. Nettutgaven finner du her.
«Med fleksibel utdanning menes utdanning der den lærende har stor grad av valgfrihet når det gjelder hvor, når og hvordan læringsaktiviteter gjennomføres.»
Egil Weider Hartberg og Vegard Meland fra Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet deler prisen «Årets Nettpedagog 2018» Prisen ble delt ut av Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT på vegne av juryen.
Vinnerne Egil Weider Hartberg og Vegard Meland fra Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet er ildsjelene bak et innovativt prosjekt; et nettkurs hvor alle lærerne på skolen lærer sammen. Lærerne slipper å reise vekk på kurs, og de slipper å hyre inn vikarer.Dette brakte innovatørene helt til topps i kampen om tittelen «Årets nettpedagog 2018» som deles ut av Fleksibel utdanning Norge.
Det nye er ikke at kurset er på nett. Det nye er at Hartberg og Meland har laget selve kurset, med innhold, struktur, arbeidsformer og veiledning for skoleledere, slik at rektorene på den enkelte skole kan sette rammene og den pedagogiske sammenhengen. På den måten kan alle lærerne øke kompetansen sammen, på egen arbeidsplass, uten å måtte reise bort på kurs, noe som ellers er vanskelig å få til på en skole. Kurset heter «SkoleVFL» i faget «Vurdering for læring». Så langt har over 25.000 lærere ved 670 av landets skoler deltatt på kurset som startet i 2015.
Hvordan har det virket til nå? Deltager-undersøkelsen har vært overveiende positiv. Et sitat som fanger opp essensen i denne nye kursformen, er følgende fra en av de spurte deltagerne:
«Jeg ville absolutt anbefale denne måten å få til kompetanseheving i hele kollegiet samtidig. Vi får et felles ståsted og en felles forståelse. Vi snakker samme «språk» når vi jobber med VFL og skoleutvikling. Spesielt vi som sitter i utkantene og ikke har like stor tilgang på ulike typer kursing og utdanning som de som bor mer sentralt, har stor nytte av denne måten å drive kompetanseheving på.»
De kaller det en organisasjons-MOOC. MOOC står for Massive Open Online Course, nettkurs som er skalerbart for svært store grupper. I en organisjons-MOOC lærer deltakerne sammen i stedet for hver for seg. Nettkurset er 100% nettbasert, og det er brukt ulike virkemidler for å stimulere til studentaktivitet. Utvikling og drift av kurset er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Prisen «Årets nettpedagog» blir overrakt på konferansen FuNKon18 i regi av Fleksibel utdanning Norge. Prisen er ny av året og deles ut til pedagoger som bidrar kvalitet i læring. Prisen er på 10 000 kroner og går til utdanningsformål. Juryen har vært Fleksibel utdanning Norges Kvalitetsutvalg, en ekspertgruppe på kvalitet i nettbasert læring bestående av representanter for, nettskoler, fagskoler, universitet- og høgskoler, samt NOKUT.
… … … … … mer informasjon … … … … …
Egil Weider Hartberg (Lillehammer)
Egil har bakgrunn som lærer, men har siden 2008 arbeidet som prosjektleder ved Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet, med hovedfokus på kompetanseutvikling i skolesektoren. Noen av fagområdene Egil arbeider mest med, er vurdering og feedback. Han har gitt ut boka Feedback i skolen sammen med Stephen Dobson og Lillian Gran og har skrevet flere artikler om vurdering og læring, blant annet om egenvurdering, prøver og lekser. Masteravhandlingen i pedagogikk, med tittelen Tilrettelegging av kompetanseutvikling for lærere, fokuserer både på individuell profesjonell utvikling og på skoleutvikling.
Vegard Meland (Fåberg)
Vegard har bakgrunn som lærer og skoleleder, men har siden 2010 arbeidet som prosjektleder ved Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet. Fokuset har vært på etter- og videreutdanningsprogrammer rettet mot skolesektoren. En stor del av arbeidet har bestått av fleksibilisering av kurs og studier, samt utvikling av helt nettbaserte kompetanseprogrammer og MOOCer. Han var sammen med Egil Weider Hartberg sentral i utviklingen av den svenske MOOCen Bedömning och betyg i samarbeid med Skolverket og Karlstads Universitet. Han er prosjektleder i nettMAT2 (MOOC/nettstudie i matematikk 2) under Kompetanse for Kvalitet satsingen, og han er prosjektleder i SkoleVFL MOOCen som ble utviklet på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
Hyggelig stemning i kantina i Vollsveien 4. Loveleen Rihel Brenna og Hilde Lovett innledet lanseringen, de har begge artikler i Synkron, om hhv Mangfoldskompetanse og kunstig intelligensHøstnummeret av Synkron: Tema kompetanse og kunstig intelligens
Torsdag lanserte FuN nytt nummer av bransjemagasinet Synkron på FuNFrokost i kantina i Vollsveien 4. Det ble en lærerik, spennende og hyggelig morgen.
Bruk av kunstig intelligens er på vei inn i livslang læring, prosjektleder Hilde Lovett, Teknologirådet, gav høydepunkter fra en helt fersk rapport om temaet, og tips til hvordan man kan organisere livslang læring.
Hva betyr egentlig mangfoldskompetanse?Loveleen Rihel Brenna, Seema AS fortalte om hvordan denne kompetansen er så viktig for ledelsen i skole og klasserom, samt hos dem som bestiller teknologiske løsninger. Vi delte ut ferske rundstykker og vår like ferske utgave av Synkron, med artikler om temaene som blir presentert og nytt fra bransjen.
Handelshøyskolen BI var godt representert med bla dekan Anne Swanberg og Ola Andreas Løseth
Etterpå ble det en fin diskusjon hvor de fremmøtte så overraskende synergier mellom de to foredragstemaene. Synkron er på vei ut til abonnenter med artikler fra begge foredragsholderne. For abonnement, send epost til post-at-fleksibelutdanning.no. Rapporten om kunstig intelligens finner du her. Boka Mangfoldsledelse finner du her.
Etter innleggene ble det en engasjert debatt om begge temaene.
23. oktober deltok FuN på åpen høring i utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet. Vår direktør Torunn Gjelsvik og styreleder Kristin Dahl løftet fram fleksibel utdanning som et helt sentralt bidrag til reformen «Lære hele livet» og ba om 20 millioner i øremerkede midler til fleksible utdannings- og opplæringstilbud.
Vi er positive til den betydelige satsningen på livslang læring på totalt 130 millioner, men er opptatt av at midlene resulterer i fleksible utdanningstilbud som kan nå bredt ut til alle voksne som har behov for mer kompetanse. Her treffer den foreslåtte øremerkingen av 37 millioner til videreutdanning innen teknologi og digitale løsninger og 30 millioner til bransjeprogram inn mot utsatte bransjer for smalt. Satt på spissen: det er ikke tilstrekkelig å utvikle fleksible utdanningstilbud innen kunstig intelligens og IT-sikkerhet, det må utvikles fleksible utdanningstilbud på alle fagområder innenfor alle bransjer for alle voksne som skal stå lengst mulig i jobb. For som det også blir sagt, om og om igjen, når det gjelder det økte behovet for kompetanse og omstilling: vår viktigste kompetanse blir kanskje å lære å lære. Da må vi sikre både bredde og innovasjon i utdanningstilbudene som har nettet som primær læringsarena.
Oppsummert mener Fleksibel utdanning Norge at det bør øremerkes 20 millioner til fleksible utdanningstilbud for voksne på tvers av bransjer og fagområder, og at hele feltet av tilbydere, som nettskoler, fagskoler og UH-sektor, trekkes inn som bidragsytere. På denne måten vil man bygge på opparbeidet kunnskap innen nettbasert og fleksibel læring, og sikre faglig bredde og relevans i tilbudene. Fleksibel utdanning Norge både kan og vil bidra i prosessen med øremerking av midler til fleksible utdanningstilbud. Vi har god kompetanse og lang erfaring med fordeling og oppfølging av utviklingsmidler, og dette er en oppgave vi mer enn gjerne påtar oss igjen.Se hele høringen her, FuN er i andre bolk.
av Torunn Gjelsvik, direktør Fleksibel utdanning Norge
Regjeringen foreslår en satsning på 130 millioner til kompetansereformen «Lære hele livet», hvorav 37 millioner skal settes av til fleksible videreutdanningstilbud «innenfor teknologi og digitale løsninger», og 30 millioner går til bransjeprogram innrettet mot bransjer som er særlig utsatt for digitalisering og omstilling. Det er ikke spesifisert hvordan disse midlene skal distribueres, eller hvem som konkret skal forvalte dem, men satsningen er åpenbart både positiv og relevant for vårt felt. FuN vil jobbe for at denne satsningen skal komme våre medlemmer til gode og resultere i aktuelle og kvalitetssikrete fleksible studietilbud som samfunnet vårt trenger mer enn noensinne. Kunnskapsdepartementet beskriver satsningen på kompetansepolitikk og livslang læring som en av hovedprioriteringene for 2019 der målet er at flere skal lære hele livet slik at de kan stå lenger i jobb. Tilbudene skal utvikles i tett samarbeid med næringslivet og kunne gjennomføres i kombinasjon «…for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og/eller samlinger.». Her står FuNs medlemmer parate til utvikle opplæring og utdanning innen en rekke bransjer og fagområder på ulike nivåer.
Statsbudsjettet innebærer noe omorganisering av fagskolefeltet som berører våre fagskolemedlemmer. DIKU overtar forvaltningen av tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene, samt tilskuddsordningen for utviklingsmidler. Når det gjelder tilskuddet til voksenopplæringsorganisasjonene FuN og Vofo, er vi glade for at denne videreføres med prisstigning.
