The Lillehammer Lifelong Learning Road Map for Lifelong Employability er nå klart og ligger ute på nett. Det er et resultat av konferansen ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit 2019 hvor FuN bidro med to sesjoner.
Kartet gir anbefalinger om livslang læring til tre hovedmålgrupper: 1. Departement og offentlig forvaltning, 2. utdanningssektoren og selskaper, 3. lærere og studenter.

LLL Road Map

Den 4. juni ble NOU-rapporten Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne overlevert fra Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning. Utvalget, som har vært ledet av Simen Markussen, har foreslått ikke mindre enn 50 endringer i måten vi organiserer livslang læring på. Helt sentralt står tiltak for å øke tilgangen til utdanning og opplæring for flere, og Fleksibel utdanning Norge er en av flere organisasjoner som har gitt konkrete innspill rundt dette. Rapporten refererer til våre innspill flere ganger og anbefaler en økt satsing på utvikling av nye digitale læringsformer og digitalisering av eksisterende tilbud. Utvalget nevner også de 23 offentlig godkjente nettskolenes viktige bidrag til mangfold av gjennomføringsløsninger.

Ekspertutvalget foreslår konkret at det lyses ut 35 millioner kroner årlig over en fireårsperiode og at innretningen blir en konkurransearena der utdannings- og opplæringstilbydere kan søke om ulike typer utviklingsprosjekter knyttet til både modell- og metodeutvikling, nye fleksible opplæringstilbud og digitalisering av eksisterende tilbud. Vår direktør Torunn Gjelsvik uttaler: «Det er gledelig at utvalget i sin anbefaling åpner opp for at flere ulike tilbydere av opplæring og utdanning skal kunne søke midler fra programmet, og at disse omfatter både fagskoler, videregående skoler og aktører innenfor ikke-formell opplæring i tillegg til universiteter og høgskoler. Mange av disse aktørene er medlemmer i Fleksibel utdanning Norge som har arbeidet med kvalitetsbasert fleksibel opplæring og utdanning i en årrekke. Nå er vi spente på politikernes oppfølging av utvalgets anbefalinger og står klare til å bidra til et stort felles fleksibelt kompetanseløft for livslang læring!»

-Kan vi eksperimentere med undervisning – og dermed med studentene, og kan vi la være? Hvordan skal etter- og videreutdanning organiseres og finansieres? Bør høyere utdanning se på livslang læring som en del av grunnoppdraget?  Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp på våre rundebordsdiskusjoner under Læringsfestivalen i Trondheim 6.-7. mai, en viktig møteplass for høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.

De tilsammen rundt et halvt hundre som hadde tatt turen til de to rundebordssesjonene var fulle av innspill til de to temaene.

Først ut var Etter og videreutdanning – hvem betaler? med Torunn Gjelsvik fra FuN og May-Tove Dalbakk og Vegard Herlyng fra Norske Utdanningssentre. Noen av innspillene til debatten var:

• Kunnskapsdepartementet fullfinansierer i dag ikke EVU-tilbud, dermed lønner det seg ikke for UH-institusjonene å prioritere dette.
• Eventuell øremerking av midler må være knyttet til en konkret satsning, for eksempel kan EVU gå inn som egen kategori blant de andre studietilbudene på linje med grunnutdanningen
• Gratisprinsippet vanskeliggjør gjenbruk av studier som er utviklet for grunnutdanningen som videreutdanning – det er ikke lov å ta betalt selv om fleksibel tilrettelegging koster
• Livslang læring må sees på som en del av grunnoppdraget til Universiteter og Høyskoler.
• Arbeidslivet trenger hjelp. De fleste bedrifter er små eller mellomstore. De trenger små moduler, og de trenger hjelp til å bestille hos UH-sektoren
• Emnestudier er en stor uutnyttet ressurs i UH-sektoren. Institusjonene kjører på grad, men ledig kapasitet på emnene burde markedsføres og utnyttes.
• De private høyskolene kan vise vei om gjenbruk og økonomi dersom regelverket mykes opp

I neste sesjon med Irene Lona fra OsloMet, Olaug Gardener fra BI og Kari Olstad fra FuN gikk diskusjonen livlig om Kvalitet og innovasjon i utviklingsprosesser. Spørsmål som ble stilt var: Kan vi eksperimentere med undervisning (og dermed med studentene), og kan vi la være? Hvordan kan vi vite om det vi gjør er riktig? Er vi gode nok til å evaluere og samle kunnskap om arbeidet vårt? Innspillene som kom var mange og inkluderte blant annet:

• Selvfølgelig eksperimenterer vi – det må vi for å ikke stagnere.
• Vi kan ikke slutte å endre og utvikle undervisning i et samfunn som er i stadig endring.
• Det er viktig å evaluere kontinuerlig når vi endrer undervisningen, noe som også kan gi en positiv bieffekt: studentene lærer mer metatematisk om læring, undervisning og evaluering.
• Forventningsavklaring med studenter er alltid viktig. Det er nødvendig med god argumentasjon for at man forventer økt læringsutbytte, noe som også følges opp med evaluering
• Vi må være utviklingsvillige selv om utviklingsarbeid innebærer risiko. Det KAN gå utover kvaliteten og det KAN få negative konsekvenser for læringsutbytte – og det må være aksept for feiling hvis vi skal drive utviklingsarbeid
• Hva med studentenes frihet til å velge hva som funker for dem? Hvis vi gjør flere digitale aktiviteter obligatorisk, begrenser vi studentenes valgfrihet
• Det er viktig å forske på egen undervisningspraksis, men det krever også en delingskultur og et fagfelleskap som kan få fram kunnskap om hva som fungerer

Diskusjonen gikk livlig og innspillene var mange flere enn de som er nevnt her. FuN takker for engasjement og gode bidrag som vi tar med oss i det videre arbeidet.

Fleksibel utdanning Norge er aktivt til stede på Læringsfestivalen og inviterer til to spennende rundebordsdiskusjoner tirsdag 7. mai. Den første starter kl. 9 og har tittelen «EVU – hvem betaler?», hvor vi setter finansiering av etter- og videreutdanning på dagsorden. Norske utdanningssentre vil innlede den viktige diskusjonen om hvilke finansieringsmodeller som vil gjøre det attraktivt for universiteter, høgskoler og fagskoler å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud.Kl. 11.15 diskuterer vi «Kvalitet i utviklingsprosesser», med innledning fra Oslo Met – storbyuniversitetet. Her diskuterer vi kvalitet i utviklingsprosesser med fokus på digitalisering og innovasjon i undervisning. Vi håper på godt oppmøte og aktiv deltakelse i diskusjonene – sees i Trondheim!

I forbindelse med årsmøtet 2019 har FuN hatt fagseminar om universell utforming. Universell utforming er viktig å ta i bruk snarest, også i høyere utdanning. Les mer om emnet og frister for offentlige nettsteder på Difi sine nettsider. Randi E. Hagen fra Høgskolen i Innlandet presenterte kurset, som er tilgjengelig for brukere av Canvas under creative commons fanen. Seminaret tok for seg de forskjellige områdene som gjelder universell utforming på nett, overskrifter, lenker, fargekontrast, billedbruk osv.
PDF fra seminaret ligger her.

På årsmøtet 25. april 2019 ble det vedtatt å ha en studentrepresentant i styret i Fleksibel utdanning Norge for første gang. Valgkomiteen innstilte Thomas Stavø Johnstone, som kommer fra styret Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF). -Jeg vil passe på at studentenes stemme blir hørt, og hvordan fleksibel utdanning vil påvirke studentenes framtid, sier Johnstone. FuN ønsker studentrepresentanten velkommen i styret.

På årsmøtet 25. april ble det valgt inn tre nye styremedlemmer til FuNs styre. Nytt av året er at det er gjort plass til en studentrepresentant, og at leder ble valgt inn for to år i likhet med øvrige styremedlemmer. Kristin Dahl fra Handelshøyskolen BI ble gjenvalgt som styreleder, mens Christian Kjekshus fra Universitetet i Oslo og Randi Stemland fra Nord Universitet ble innvalgt som nye styremedlemmer. Thomas Stavø Johnstone fra Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) fikk plassen som studentrepresentant. Som varamedlemmer for ett år ble Geir Hareide Hansen fra Nettskolen Nordland gjenvalgt, mens Stine Lind fra fagskolen Tinius Olsen kom inn som ny vararepresentant.

Tid og sted: 25.april 2019, Hotel Scandic Helsfyr, Innspurten 7

Fleksibel utdanning Norge har gitt sitt innspill til ekspertutvalget for etter- og videreutdanning, som skal levere sin endelige rapport 1. juni. Vårt hovedbudskap er at fleksibel utdanning har en nøkkelrolle i kompetansereformen og vil måtte stå for en stor del av løsningen når flere voksne skal videreutvikle sin kompetanse mens de er i jobb.

Her er noen av våre hovedpunkter:

• Øremerking av midler til fleksible og desentrale etter- og videreutdanningstilbud innenfor alle fagområder
• Både poenggivende formell utdanning og uformell opplæring er viktig
• Flere kortere, modulbaserte fleksible utdannings- og opplæringstilbud
• Mer forskning på fleksibel og nettbasert læring
• Utprøving av alternative finansieringsmodeller for livslang læring

Se innspillet på Kompetanse Norge sine nettsider (høyre kolonne)