Webinar 18. mai, kl. 14:00 CET

I lang tid – muligens gjennom det meste av 1900-tallet – så vi på enkeltpersoner som skaperne av nyttig og meningsfull innovasjon. Edison ble for eksempel hyllet som et geni og vellykket individuell oppfinner. Imidlertid har vi senere lært hva han og hans kolleger holdt for seg selv; at de var minst tolv som jobbet sammen i laboratoriet hans og fant på alt mulig nyttig utstyr for industrien. Det var ikke han alene som kom med alle de strålende oppfinnelsene, det var Edison med teamet sitt!

Gjennom intervjuene til prosjektet i PaaD-nordic, som FuN er en del av, med mennesker som arbeider i transnasjonale nordiske utdanningsprosjekter, har vi oppdaget at den samarbeidsstrukturen som ble etablert i prosjektarbeidet, har interessante effekter på læringen i prosjektgruppene og dermed de endelige resultatene av prosjektet.

Språk: engelsk

Meld deg på her

I juni legger regjeringen frem sin strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. FuN har hatt møter med utdanningsminister Henrik Asheim og regjeringspartiene i utdanningskomiteen for å gi våre råd.

– Det er svært positivt at det kommer en strategi som tar for seg feltet fleksibel utdanning direkte, sier Tommy Bull Henstein, direktør i Fleksibel utdanning Norge. – For oss har det vært viktig at regjeringen har fått høre fra de som tilbyr disse utdanningene. De som vet hvor skoen trykker. Derfor har vi brukt vinteren til å snakke med både universiteter, høyskoler, fagskoler og flere. Vi har rett og slett spurt; Hva bør politikerne gjøre?

Fem møter og tre brev med råd
I møte med politikere og med Kunnskapsdepartementet har FuN overlevert råd til strategiarbeidet både muntlig og skriftlig. I én runde har vi levert en lengre liste med råd om hvordan vi skaper flere fleksible tilbud og hvordan vi motiverer til at flere bruker tilbudene.

Les FuNs liste med råd til regjeringspartiene

Senere har vi også på bestilling levert råd knyttet til enkelttema. Regjeringen har både vært interessert i hvordan vi gir bedre arbeidsforhold for de fagansatte som arbeider med fleksible utdanninger, og de har også interessert seg særlig for kvalitetsarbeid. På begge disse temaene har FuN brukt sitt nettverk til å belyse problemstillingene og peke ut løsninger for regjeringen.

Les FuNs råd om incentiver for fagansatte

Les FuNs råd om kvalitet i fleksibel utdanning

Stort engasjement fra sektoren
Det er FuNs medlemmer som har stått for kunnskapsgrunnlaget til rådene vi har gitt. Henstein er imponert over all den innsikten som medlemmene har bidratt med. – I 2019 opprettet vi et utdanningspolitisk panel som skal være FuNs særlige rådgivere i saker som omhandler utdanningspolitikk. I vinter har medlemmene i panelet både sendt skriftlige innspill og deltatt i flere politiske workshops for å utmeisle råd som sektoren stiller seg bak. Resultatet har vært bra både for medlemmer og for regjeringen, sier Henstein. – Men vi har også gått ut til enkeltinstitusjoner når vi har sett at problemstillinger ligger tett på deres arbeidsfelt. Dét er jo verdien av at våre medlemmer utgjør et stort og mangfoldig fagnettverk. Det er alltid noen som har stor kompetanse på enkelttema.

Fleksibel utdanning Norges utdanningspolitiske panel er åpent for alle medlemmer. Man kan foreslå deltakere inn i panelet ved å ta kontakt på henstein@fleksibelutdanning.no.

Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning legges frem av regjeringen i juni i år. I etterkant av dette skal strategien følges opp med satsinger og tiltak for å nå de målene som blir utpekt. Fleksibel utdanning Norge vil selvfølgelig også være en aktiv rådgiver når strategien skal bli konkret politikk.

av styreleder i FuN, Kristin Dahl.

2020 ble koronaåret.  

Hele utdanningssektoren fra grunnskole til høyskole og universitet har gjort et formidabelt utviklingsarbeid for å kunne gi et alternativt digitalt undervisningstilbud.  Den akutte innsatsen og kompetanseutviklingen som har funnet sted kan ikke undervurderes.  

Men Zoom- og Teamstrøttheten er også noe mange har kjent på, både i rollen som undervisere og elever/studenter.  Og noen kan kanskje sitte igjen med en oppfatning av at det er undervisning på Teams og Zoom som er digital undervisning?  

Den første begeistringen over at det var mulig å få på plass tilfredsstillende digitale undervisningstilbud har blitt erstattet av en mer nyansert diskusjon. Og kanskje også en viss skepsis til digital undervisning?  

Fleksibel utdanning Norge skal fremme kunnskap og utvikling av fagfeltet fleksibel læring. Det betyr ikke at vi mener at nettundervisning skal ta over/erstatte all fysisk undervisning.  2020 har lært oss at nettundervisning kan være et veldig godt verktøy i verktøykassa brukt på rett måte, men samtidig har det også synliggjort betydningen av kvalitet i undervisningen – uavhengig av det digitale eller det fysiske.  

Vi må ta med oss erfaringer på godt og vondt fra 2020 der undervisere og studenters stemmer må høres. ‘‘Den nye normalen’‘ vil sannsynligvis innebære at vi blir mer bevisste på hvordan de ulike verktøyene best kan utnyttes for å støtte opp under læringsprosessene – enten om det er ansikt til ansikt eller digitalt. God pedagogikk må ligge i bunnen, uavhengig av fysiske eller digitale klasserom.   

Vi er ganske sikre på at vi fremover vil se et bredt bilde av nettbaserte og blandingsmodeller, der de digitale og fysiske flatene utnyttes og spiller hverandre gode på mer nyanserte måter.  

FuN er i en unik posisjon ved å være navet i et nettverk av medlemmer innenfor hele utdanningsspekteret, der vi kan være tett på og ha direkte kontakt med et bredt spekter av fagfolk på feltet.  

Kvalitet i fleksibel utdanning og læring er FuNs fanesak, og dette arbeidet vil forsterkes i 2021. FuNs medlemmer sitter på mange års erfaring innenfor feltet, og denne kunnskapen vil vi ta med oss inn i arbeidet med videreutvikling av både kvalitetsnormer og kvalitetsveileder.  

Gjennom dette arbeidet kan FuN være en viktig bidragsyter til å heve kvaliteten i fleksibel læring på hele utdanningsområdet.  

Storskala videreutdanning av engelsklærere på nett ved Årets nettpedagog 2020, opptak av webinar

Ragnhild Elisabeth Lund ble kåret til Årets nettpedagog 2020 av FuNs kvalitetsutvalg. Hun og teamet ved USN leverer et 100% nettbasert studium: «Kompetanse for kvalitet – Videreutdanning for lærere i Engelsk 1 (1-7)». Studiet tilbys på oppdrag for Utdanningsdirektoratet og har i inneværende studieår 224 studenter.

I dette webinaret forteller hun om hvordan emnet er rigget for at det skal være mest mulig selvinstruerende, samtidig som deltakerne skal oppleve et forpliktende og utviklende læringsfellesskap.  Emnet består av en rekke ulike komponenter som legger opp til selvstudium, men også til samarbeid i par og i større og mindre grupper. Samlinger i Zoom, med oppgaver knyttet til pensum, egne praksiserfaringer og egen språktrening, står sentralt i studiet.

Det blir satt av tid til å stille spørsmål, dele erfaringer og komme med innspill.

Onsdag 13. januar kl 1400-1500

Synkron magasin live: Norge bør organisere livslang læring som en strømmetjeneste, tilgjengelig via en nasjonal læringsplattform sier Teknologirådet. Vi tar en prat med Marianne Barland, Teknologirådet og June Breivik, blant annet forfatter av boka «Læring i en digital tid», som har laget en rapport om temaet. Vi vil følge opp temaet i senere sammenhenger. Kom gjerne med innspill i chatten.

Ragnhild Lund, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge vant denne uka prisen «Årets nettpedagog 2020». Blant begrunnelsene for nominasjonen var kandidatens arbeid med et 100% nettbasert studium: «Kompetanse for kvalitet – Videreutdanning for lærere i Engelsk 1 (1-7)». Studiet tilbys på oppdrag for Utdanningsdirektoratet og har i inneværende studieår 224 studenter.

For å vurderes for tittelen Årets nettpedagog må kandidaten oppfylle minst ett av tre kriterier:

• Tilrettelegge for kvalitet i nettbaserte utdanninger
• Bruke teknologi på en pedagogisk måte i undervisningen
• Bidra til videreutvikling av nettbasert undervisning

Nominasjonen viser at hun oppfyller alle tre kriterier, med begrunnelsen: «Det unike ved kandidaten og dette nettbaserte studiet er ikke hva som skjer på Zoom eller i en enkelt samling, men at det er utviklet gode rutiner og en vurderingspraksis av høy faglig kvalitet som fungerer på nett for 224 studenter. Det representerer derfor et nybrottsarbeid i nettbasert språkpedagogikk, som tradisjonelt ikke har fungert godt for større grupper. Grundige evalueringer hvert år viser at deltakerne opplever det faglige innholdet som svært relevant, og det er lite frafall på studiet.»

I nominasjonen vises det til at både kurset og kvalitetsutvikling er teamarbeid, men at det er Ragnhild Lund som koordinerer arbeidet og har vært en drivkraft i kvalitetsarbeidet.

Ragnhild Lund og teamet bruker studentenes tilbakemeldinger til å forbedre studiet. Bruk av refleksjonsoppgaver i grupper kombinert med deling av praksiserfaringer er spesielt trukket fram som god vurderingspraksis. Studentene evaluerer vurderingsformen som god og lærerik.

Det vises til at kandidaten har utviklet gode rutiner og en vurderingspraksis av høy faglig kvalitet som fungerer på nett for store studentgrupper. Utdanningsinstitusjonene blir gjennom nye læringsformer og stort behov for utdanning ifm kompetansereformen, utfordret på kapasitet og ha store studentgrupper på nett. Det er derfor viktig å utvikle og dele kunnskap om å utvikle og gjennomføre gode undervisnings- og vurderingsformer over nett med store grupper.

Kvalitetsutvalget mener Ragnhild Elisabeth Lunds arbeid, erfaring og kompetanse vil bidra til at utdanningssektoren for ny kompetanse innen nettbasert fleksibel utdanning.

Prisen deles ut av Fleksibel utdanning Norges kvalitetsutvalg til en som tilrettelegger for kvalitet i læringsprosesser og bidrar til videreutvikling av nettbasert undervisning.

Av Tommy Bull Henstein,
direktør Fleksibel utdanning Norge

Statsbudsjettforslaget som regjeringen la frem i dag er ekstraordinært. Både fordi det viderefører mange av de utdanningstiltakene som ble innført under Korona-nedstengingen, slik som de 1600 nye fagskoleplassene, men også fordi budsjettet løfter fokuset på fleksibel utdanning. 

Positivt i budsjettet
Regjeringen og Fleksibel utdanning Norge har et felles mål i at flere skal kunne lære hele livet, og på mange områder har vi også samme syn på hva som kan være viktige tiltak. I årets statsbudsjett ser vi til vår glede at regjeringen foreslår å satse videre på områder som også har vært viktige kampsaker for oss og våre medlemmer i flere år: 

• Finansieringsordninger tilpasset voksne. Konkrete eksempler er utviklingsmidler til å ytterligere fleksibilisere reglene i Lånekassen ved å gå fra årsbasert til studiepoengbasert ramme, samt forlenge unntaket som gjør det mulig at permitterte på dagpenger kan ta opplæring/utdanning.  
• Tiltak som kan stimulere til utvikling av fleksible utdanningstilbud ved universiteter og høyskoler: konkretisert ved utviklingsmidler gjennom Diku og styrkingen av Units rolle i arbeidet med å dele digitale ressurser og god praksis. 
• Andre tiltak spesielt med tanke på at voksne kan utvikle formell kompetanse samtidig som de står i jobb: Flere studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning, modulstrukturerte tilbud i fag– og yrkesopplæring og fagbrev på jobb. Vi ser også positivt på det bebudede forsøket med videreutdanningsstipend for fagarbeidere, da det vil gi oss viktig kunnskap om insentivordninger. 

Det er positivt at så mange av rådene fra rapporten «Lære hele livet» blir fulgt opp, men vi savner oppstart av det nødvendige arbeidet med en godkjenningsordning/kvalitetskriterier for ikke-formelle opplæringstilbud. 

Økning for Fleksibel utdanning Norge
Vi i Fleksibel utdanning Norge Har også fått oppjustert vårt tilskudd. En økning på 3,7% gir oss større handlingsrom i året som kommer. 

Vi vil takke Høyre, Venstre og Krf for den tilliten de har vist oss og for det mandatet vi fortsetter å ha. Og vi lover å jobbe hardere enn noensinne med vårt oppdrag: Å bidra til å øke kvaliteten på og stimulere til utvikling av fleksibel utdanning i Norge. Sammen med medlemmene våre skal vi sørge for at god utdanning blir tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. Vi gleder oss til jobben som ligger foran oss! 

Nå er det igjen tid for å nominere sine kandidater til prisen «Årets nettpedagog». Og hvorfor skal du nominere en kollega, eller flere, til denne prisen? 

1. Sett pris på kollegers innsats på feltet. Gjør stas på noen som fortjener det. For vinneren får både en masse oppmerksomhet og en pengepremie som kan brukes til videre utvikling.  
2. Kåringen og presentasjonen av Årets nettpedagog en av de måtene vi blir kjent med hverandre og kjent med hverandres arbeid og praksis på fagfeltet fleksibel og nettbasert utdanning. Vinneren presenterer ikke bare sitt arbeid på årskonferansen FuNKon, men pleier vanligvis å stille på webinar eller holde kurs i regi av FuN for å dele av sine kunnskaper, tips og triks. Slik spres god praksis og ideer utveksles.  
3. Synergier: 2016-vinner Petter Kongsgården holdt kurs i pedagogisk bruk av video, 2014–vinner Arne Heimestøl holdt kurs i prosessorientert skriving og 2018-vinnerne Egil Hartberg og Vegard Meland ga blant annet et webinar om sitt organisasjons-MOOC-prosjekt.  
4. Når vi presenterer vinneren på konferansen og gjennom andre kanaler (særlig er lokalpressen flink til å skrive om vinnere fra sine områder) har vi en unik mulighet til å fortelle om kvalitet i nettundervisning på en måte som blir forstått utenfor vår egen krets.  
5. Gjennom nominasjonene får vi også kjennskap til flere dyktige pedagoger som kan ha mye å dele med andre. Noen av disse har i likhet med vinneren stilt på FuNs webinarer, FuNKon eller andre arrangementer for deling av god praksis, eller har blitt invitert inn i FuNs arbeidsgrupper eller utvalg. Nominasjonsrunden er derfor like mye en rekrutteringsprosess til fagfeltet vårt.  

Dette er 13. året på rad FuN deler ut pris,  vi tror det blir et lykketreff. Tidligere gikk prisen under navnet «Årets nettlærer». Navneskiftet viser at prisene har gått fra å være en hyllest til enkelt-lærerens innsats til å fortelle om kvalitet i planlegging av, tilrettelegging for og gjennomføring av nettbasert undervisning som resultat av en laginnsats.  Prisen er spesielt viktig i et år hvor akuttdigitalisering har ført til et ønske om mer fokus på nettpedagogikken.

Og kanskje kan det å skrive nominasjonen også være en nyttig øvelse i å gå gjennom egne prioriteringer og eget kvalitetsarbeid samt å finne gull på egen institusjon. Ofte er det jo slik at man ikke blir profet i eget land, men en pris kan plutselig vise vei til kortreist kompetanse og inspirasjon. 

Håper dere benytter denne muligheten til å nominere, lenker til prosedyre og påmeldingsskjema her: https://fleksibelutdanning.no/statutter-for-prisen-arets-nettpedagog/ Det er FuNs kvalitetsutvalg som står for selve kåringen. 

«Prisen er spesielt viktig i et år hvor akuttdigitalisering har ført til et ønske om mer fokus på nettpedagogikken.»

Det nærmer seg semesterstart, og vi har snakket med noen av våre medlemmer om hvordan de går høsten i møte. I juni åpnet regjeringen universiteter, høgskoler og fagskoler for alle studenter. Vi tok pulsen på første dag etter at utdanningsinstitusjonene åpnet igjen. Vi snakket med Nina Waaler, prorektor for utdanning ved OsloMet: – Hos oss er de fleste studentene ferdige for sommeren, så det er rolige dager nå. Det vil derimot ikke bli noen normal oppstart til høsten, selv om OsloMet nå har åpnet, sier hun på telefon fra hjemmekontoret. – Dette er grunnet de strenge smittevernkravene i forbindelse med Covid19-pandemien.

Til høsten vil oppstarten fokusere på fysisk tilstedeværelse for  1 års bachelor- og masterstudenter, da det er ekstra viktig at de får en god start på studiet. Vi har gjennom hele den heldigitale fasen i vår lagt planer videre og gjort oss erfaringer som har vært nyttige både for en eventuell ny heldigital fase, og for en mer fleksibel utdanning fremover. Dette var noe vi så på også før pandemien, men vi drar nytte av erfaringene. Når det gjelder etter- og videreutdanning vil også erfaringene vi har gjort oss i den helditgitale fasen komme til nytte i utviklingsarbeidet der.

Som representant for fagskolene snakket vi med Håkon Aulie Nettum, IKT-koordinator ved Norges grønne fagskole – Vea. – Vi har allerede hatt en gradvis åpning fra 18. mai, med utføring av praktiske prøver. Vi har 48 hybler her på skolen, så de som trengte det kunne overnatte i forbindelse med prøvene og det stiller også ekstra krav til renhold. Nå er det ganske stille her før ferien.

Vil erfaringene fra digital undervisning kunne føre til mer fleksibel utdanning fremover? – Jeg vil tro det, vi har hatt gode erfaringer med studentene og lærernes kompetanse, jeg trodde jeg skulle få langt flere henvendelser som IKT-koordinator, men det har gått forbausende greit.  Vi har stort sett brukt office-pakka med Teams for videomøter, og det kom godt med at vi allerede i flere år har hatt nettbaserte kurs med samlinger her hos oss. De klassene som var nettbasert fikk jo en mye mindre endring i studiene.  Men også de fysiske klassene brukte nett til fysiske prøver, feks blomsterdekoratører som fikk penger til å kjøpe inn utstyr og filmet eksamen. Vi er spent på hvordan det går til høsten, vi har planer klare hvis det blir nye nedstengninger, men ser at især nye studenter vi få det tøffere da. (oppdatert 28.juli 2020)