Navigate / search

  • FuN MØTEPLASSER

    Vi ser fram til en rekke arrangementer, seminarer og kurs i 2015. Nytt! Vi har også lagt inn en kalender for konferanser i inn- og utland arrangementer

  • FuN MEDLEM

    Her ligger artikler om utviklingsprosjekter, studenthistorier, nytt og nyttig for deling og videreformidling. God lesing! FuN medlem

  • FuN PUBLIKASJONER

    Her kan du lese fagbladet SYNKRON, samt
    konferansematriell, hefter, håndbøker og brosjyrer publikasjoner

  • FuN-BLOGGEN

    Torhild Slåtto har blogget om problematikken rundt det å få lærlinge-plass etter utdanning. Les FuN-bloggen her

Velkommen til FuNKon15, Fleksibel utdanning Norges årskonferanse 9.november i Oslo

Hva gjør utdanning brukervennlig? Få faglig påfyll om godt kursdesign. NB! Husk tidligrabatt ved påmelding før 8.semptember!

Dagskonferanse med mingling og middag

Gå til konferansesidene her

 

 

Få inspirasjon til god nettbasert undervisning på Fleksibel utdanning Norges årskonferanse. Denne gangen har vi en særdeles praktisk møteplass, med workshops, samtalefora og mingling, alt om tema nettbasert kursdesign. Godt brukergrensesnitt, kvalitet i nettbasert utdanning, juss og læringsanalyse er noen eksempler.

Følg med i våre kanaler for informasjon.

Webinar som læringsarena

Webinar er en møteform som gir rike muligheter for samarbeid og læring over landegrensene. Deltakerne møtes ved datamaskinen – og etter hvert også via smarttelefonen. Webinar er et ny-ord, laget av web og seminar. Teknologien åpner for mulighetene, men det må menneskelig innsats til for at webinaret skal fungere som en interessant læringsarena. Av Torhild Slåtto

Matthias Gessler etterlyser «trainers» som kan gjennomføre gode online seminarer. Han mener at det også mangler en veiledning i webinar-pedagogikk. Webinaret er et nyttig verktøy for læringsaktiviteter, og med god pedagogikk kan det blir mer attraktivt og effektivt, sier Gessler i sin artikkel på EPALE: https://ec.europa.eu/epale/en/content/european-blended-learning-and-hdr-photography-participate-international-online-seminar Gessler jobber med å utvikle webinarformen i Erasmus+-prosjektet European Blended Learning and HDR-Photography.

Det finnes en rekke oppskrifter på hvordan arrangere et effektivt webinar. Eksempelvis har Citrix publisert en omfattende «Guide to better webinars», som også beskriver pedagogiske grep. Mange gode tips, men de må prøves ut i praktisk gjennomføring. Slik utprøving og eksperimentering gjøres i et prosjekt under det nordiske Nordplus-programmet, Webinar – for interactive and collaboration learning. Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å videreutvikle webinaret, fra å være monologer med slides og de obligatoriske «questions and answers», til å bli en engasjernede samarbeidsplattform med interaktivitet og nettverksbygging.

Webinar som samarbeidsverksted i nettkurs
Ved Brock Online Academy i Danmark prøver de ut webinaret som del av arbeidsformen i online studier. De utvikler en modell som de kaller «webigagement», som innebærer en forberedt flertrinnsmetode. De bygger på en kombinasjon av to nettpedagogiske modeller, Cynthia Clays »5 prinsipper for engasjement i webinarer» http://netspeedlearning.com/greatwebinars/ og Gilly Salmon’s 5 trinns-modell for interaktivitet i onlinekurs, http://www.gillysalmon.com/fem-trinns-model.html.

Danskene har lagt opp til en forberedelsesfase for studentene som så følges av fire progresjonstrinn. Først skal en lose studentene vel «om bord» i webinaret. De får teste enkle pods og spillelementer. I neste trinn skal de selv bidra ved å samspille med medstudentene i webinaret, først på enkle oppgaver, og så mer krevende etter hvert. På denne måten legges det opp til å bruke webinaret som et samarbeidsverksted hvor det bygges kunnskap gjennom informasjonsdeling, case-studier, dokumentasjon og refleksjon.

Webinar som nettverksutvikler
På Island prøves webinarformen i et eksportfirma, som har avdelinger og kunder i mange land, og hvor en gjennom webinaret vil utvikle kontakten mellom dem og bygge nettverk over landegrensene.

Webinar som klasserom
David Röthler, som underviser ved universitetet i Salzburg, benytter webinar i undervisningen, ikke minst som samarbeidsforum for presentasjon av studentoppgaver og diskusjon omkring oppgavene. En slik arbeidsmåte gir studentene mulighet til å delta selv om de fysisk befinner seg langt unna Salzburg. Erfaringene så langt er gode, de fleste studentene ser mange fordeler med å presentere på nett, og de er særlig fornøyd med at de får kommentarer underveis og i etterkant.

Hybrid-webinar
Å bruke webinaret som klasserom gir også åpning for å kombinere tilstedeværende studenter med studenter som er på nett. Dette gir en hybrid form som nå prøves ut. Prosjektpartnerne i Nordplus-prosjektet har demonstrert denne formen i ulike konferanser, hvor konferansedeltakere har deltatt i webinaret sammen med personer som har befunnet seg i andre land og verdensdeler. Hybrid-webinaret kan bli en nyttig plattform for erfaringsutveksling og voksnes læring i et internasjonaliseringsperspektiv.

Webinar som informasjonskanal
Svenskt Näringsliv (The Confederation of Swedish Enterprise) deltar også i Nordplus-prosjektet med utprøving av webinar som kanal for forsikringsinformasjon til medlemmene. Potensialet i webinar som informasjonskanal ligger i muligheten til å motta informasjon samtidig med mulighet til å diskutere det aktuelle temaet, stille spørsmål og utveksle erfaringer. Erfaringene gir grunn til å tro at dette kan bli en framtidig arbeidsform, samtidig som de ser at samarbeid på nett krever finstilling av teknisk utstyr og en viss digital kompetanse hos deltakerne.

Når webinar-serie blir kurs
Studiesenteret.no i Norge har i samarbeid med prosjektet eksperimentert med å arrangere kurs for seniorer som en webinar-rekke. Forsøket hadde norsk kursarrangør, islandske foredragsholdere og kursdeltakere spredt rundt i Skandinavia. Kurset gikk over fire kvelder med fire webinarer. Webinarplattformen ga mulighet for å vise illustrasjoner, gjøre avstemninger, holde foredrag og framføre kulturelle innslag. Evalueringen viser at deltakerne satte pris på denne måten å lære på, samtidig som det var mye å forbedre på teknisk utstyr og teknisk kompetanse. Med profesjonalisering av aktører og flere interaktive innslag vil dette kunne bli en spennende kursform for voksne.

Helt foreløpige konklusjoner
Det nordiske webinarprosjektet fortsetter et år til. Noen helt foreløpige konklusjoner kan likevel nevnes: Et webinar er intenst i formen, og lengden bør ikke overskride en time. Strukturen og møteledelsen må være klar og tydelig. Layouten på møterommet bør være brukervennlig og intuitiv. Deltakerne må innledningsvis få «melde seg inn» i webinaret ved en handling, som for eksempel plassere seg inn på et verdenskart, svare på en miniundersøkelse, eller svare på et enkelt spørsmål i chat-feltet. Webinaret må ha variasjon, og det er viktig å unngå lange presentasjoner. Intervjusekvenser gir god variasjon og kan fungere vel så bra som en presentasjon. Flere korte innslag av interaktivitet gir dynamikk og engasjement. For eksempel kan det fungere godt å koble seg til en wiki for å ta en økt med fellesskriving. Diskusjoner bør fortrinnsvis foregå i chat dersom det er mer enn 6-8 personer til stede. Ellers kan en bryte opp plenum og dele inn i grupper dersom en ønsker muntlig diskusjon. Lyd er ofte det mest trøblete elementet i mange av plattformene. Dessuten er det heller ikke til å stikke under en stol at det kan mangle på digital kompetanse og teknisk utstyr hos deltakerne. Men heldigvis viser både teknologi og digital kompetanse en positiv utvikling.

Mange plattformer
Webinar kan gjennomføres på ulike plattformer. Erfaringene som er gjengitt i denne artikkelen har stort sett foregått på Adobe Connect-plattformen.

 

Webinarprosjektets blogg om arbeidsmåter og utprøvinger underveis: https://effectivewebinars.wordpress.com/

«Det var tømrer jeg ville bli»

av  Torhild Slåtto

Tenk deg at du begynner på en fireårig utdanning. Etter halvkjørt løp er det full stopp. Skolen beklager, du kan ikke få lov å fortsette. Dette opplever mange attenåringer i høst. Vi har sett dem på fjernsynsskjermen og i avisene de siste dagene, unge gutter som ikke vil noe annet enn å få en læreplass og begynne å jobbe. Men så får de høre at nei, det er ikke læreplass til deg. Gutten som hadde et sterkt ønske om å bli snekker, fikk ikke læreplass, men i stedet spørsmål om hvilket annet fag han kunne tenke seg. Han hadde gjort sitt valg, gjennomført de to første årene på skolebenken, med en drøm om å gå ut i det virkelige liv med hammer og sag. Så satt han der, usikker og tom i blikket, «det var tømrer jeg ville bli», sa han stille.

Det er vanskelig å forstå at en kunnskapssamfunn som Norge kan behandle sine rekrutter på denne måten. Hva slags skolesystem er det vi har bygd opp når vi tilbyr to år på skolebenken og deretter stor usikkerhet for framtida? Mange unge svarer med å kutte ut skolen. Nær halvparten av de som ikke får læreplass, havner i dropout-statistikken, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Jobb har de også vanskelig for å få med sin ufullførte videregående opplæring.

Det er bedriftene og offentlige virksomheter som har læreplassene. Vi har flere hundre tusen bedrifter i landet, og da skulle det være plass til rundt regnet 25 000 nye lærlinger hver høst. For mange regnes lærlinger som plunder og heft. Dersom vi snur litt på det, hva kan bedrifter og virksomheter vinne på å ta inn lærlinger? En bedrift på Øvre Romerike har oppdaget en tilleggsverdi med lærlingene, nemlig digital kompetanse. De kan mye mer enn de fast ansatte, sier lederen av bedriften til lokalavisa. Bedriften trekker veksler på de unges kunnskap og evne til å bruke digitale verktøy.