Navigate / search

  • FuN MØTEPLASSER

    Vi ser fram til en rekke arrangementer, seminarer og kurs i 2015. Nytt! Vi har også lagt inn en kalender for konferanser i inn- og utland arrangementer

  • FuN SAMFUNN

    FuN er et samarbeids- og høringsorgan i saker om fleksibel utdanning for Kunnskaps-departementet og Vox. høringsuttalelser

  • FuN PUBLIKASJONER

    Her kan du lese fagbladet SYNKRON, samt
    konferansematriell, hefter, håndbøker og brosjyrer publikasjoner

  • FuN-BLOGGEN

    Big data omtales som den nye oljen – men hva skal vi bruke den til? FuN har vært på konferanse. Les FuN-bloggen her

Ikke B-campus, men D-campus (digital og dynamisk)

Av: Torhild Slåtto

Foto: Lev Gonick (Lev Book)
Foto: Lev Gonick (Lev Book)
Jeg deler bekymringen fra Hallgeir Gammelsæter, Bente Ohnstad og Per Halse i dagens DN. Økt sentralisering av kunnskap gir fattigere regioner og et fattigere Norge, sier de. De skriver om sammenslåingen av universiteter og høgskoler, som nå dyttes fram av Kunnskapsdepartementet. Tilsvarende sammenslåinger skjedde i Danmark for flere år siden. Evalueringer viser ingen positiv effekt. Hvorfor må Norge gjøre de samme feilene som andre land? Er det så sikkert at små og halvstore høgskoler ikke kan være rike og dynamiske miljøer? Og hva med det nødvendige samspillet med næringslivet om å utvikle relevant utdanning? Det er svært mye livskraftig næringsliv andre steder enn Trondheim, Bergen og Oslo.

Men så, midt oppe i sentraliseringen og sammenslåingen, ligger digitaliseringen og lurer. Universiteter og høgskoler møter allerede sterke krav fra studenter om mer digitale læringsressurser, mer forelesninger på nett, digital eksamen! Nye måter å studere på, hvor studenten har tilgang til alt de trenger helt andre steder enn på campus. Universiteter og høgskoler blir neppe til å kjenne igjen når det har gått noen tiår. Mens Gammelsæter, Ohnstad og Halse frykter at de høgskolene som rammes av sammenslåing vil bli B-campus, er det faktisk like sannsynlig at de kan bli D-campus, digitale og dynamiske baser for en langt mer digitalisert høyere utdanning enn det en ser i dag. Campus ved de største universitetene vil gjennomgå samme endring, men kanskje store og tunge institusjoner vil trenge lenger tid til å tilpasse seg den nye digitale virkeligheten? Her kan de små og halvstore ha en fordel. Campus i Volda, Sogndal, Nesna kan bli viktige basestasjoner hvor studentene møtes for å kjenne på den gammeldagse auditoriefølelsen, eller heller for å møte det lokale næringslivet, hilse på veilederne sine, lage installasjoner eller ta en kaffe sammen. Men det meste av tida er de andre steder og jobber med studiene sine på nett, har praksis i næringslivet, tar studieopphold i utlandet og lever et mer variert studieliv enn dagens campusstudenter.

Vær smarte, dere små og halvstore høgskoler – satse på det digitale og dynamiske, og vis vei for både departement og sammenslåings-ivrige universitetsrektorer.

Den nye oljen er klar for foredling -til hva?

Foto: Abelia
Foto: Abelia

Av: Kari Olstad

«Du kan ha data uten kunnskap, men ikke kunnskap uten data», oppsummerte Abelias leder Håkon Haugli tirsdagens konferanse «Big data 2015».

Nå er både lunsjen og inntrykkene fra konferansen fordøyd, og jammen ble det mye å tenke på. For på den ene siden sitrer jeg som en liten chihuahua ved tanken på alt disse store dataene kan brukes til, men på den andre siden får jeg alltid lyst til å spille djevelens advokat.

Big data er gjerne omtalt som den nye oljen. Kristin Skogen Lund sa: «Det Norge har vært utrolig gode til , det er å ha tilgang på råvarer som man så har vært kjempegode til å foredle.» Hun nevnte eksempler som olje, vannkraft og fisk. Allerede her blir jeg litt bekymret, det finnes gode grunner til å påstå at Norge først og fremst har vært en råvareeksporterende nasjon. Å hevde at vi har bygget vår velstand på foredlingskompetanse vil være å tolke næringslivshistorien med i overkant velvillige øyne. Dessuten er det slik at naturressursene våre er noe mer eksklusive enn datamengdene. Vi bør altså bli grådig gode på denne foredlingen noe inmari svint.

Det er likevel ingen tvil om at det ligger store og spennende muligheter i de enorme mengdene med data de fleste av oss daglig legger igjen på nettet; strukturerte som ustrukturerte, ubevisst eller med vitende og vilje. På Abeliakonferansen fikk vi innspill fra folk som henter ut datasett fra all denne aktiviteten, og blant annet gjør dem om til tjenester.
Vi er ikke bare slepphendte med våre personlige og upersonlige opplysninger, vi vil dele. Hvis vi synes det tjener et overordnet mål, eller vi får en direkte fordel, er veldig mange av oss villige til å dele veldig mye informasjon om oss selv.

Data, store som små sett, kan brukes til å lage nye tjenester og forbedre eksisterende. Eksempler er medisinsk diagnosestilling og livsstiltips, automatisk trafikkregulering, tilpassede tilbud og annonser, tilpasset informasjon og smarte hus.

Av utfordringer var personvern det stadig tilbakevendende tema. Noen mente for tilbakevendende, at overdrevet fokus på personvern går på bekostning av næringsutvikling, og også utvikling av offentlige tjenester.

Hva med oss i undervisningssektoren? For oss er kanskje de store dataene mest aktuelle som grunnlag for det vi kaller «learning analytics», uten at vi nødvendigvis blir så mye klokere av det. Yngve Lindvig fra Conexus sa at læringsanalyse må bygge på en kombinasjon av datasett. Dataene kan høstes fra aktiviteter med et annet hovedformål (for eksempel ulike læringsaktiviteter på nett), fra kartleggingsprøver og gjennom tilbakemeldinger fra studenter, foreldre og lærere. Læringsanalyse er et komplisert felt, fordi læring i seg selv er så komplisert.

Høyres Heidi Nordby Lunde deltok i siste plenumssesjon, og hisset seg opp over ensrettetheten i innleggene og utvanningen av begrepet. For henne handler big data om å sette disse store datasettene sammen for å gi oss ny informasjon som vi ikke visste at vi hadde. Jeg er enig i at generelt snakk om digitale muligheter og utfordringer ikke bringer oss nærmere løsningen på mysteriet, men FuN skal forfølge temaet.