Navigate / search

  • FuN MØTEPLASSER

    Vi ser fram til en rekke arrangementer, seminarer og kurs i 2015. Nytt! Vi har også lagt inn en kalender for konferanser i inn- og utland arrangementer

  • FuN MEDLEM

    Her ligger artikler om utviklingsprosjekter, studenthistorier, nytt og nyttig for deling og videreformidling. God lesing! FuN medlem

  • FuN PUBLIKASJONER

    Her kan du lese fagbladet SYNKRON, samt
    konferansematriell, hefter, håndbøker og brosjyrer publikasjoner

  • FuN-BLOGGEN

    June Breivik har gjesteblogget om Ludviksen-utvalget og alternative modeller til framtidens skole Les FuN-bloggen her

«Det var tømrer jeg ville bli»

av  Torhild Slåtto

Tenk deg at du begynner på en fireårig utdanning. Etter halvkjørt løp er det full stopp. Skolen beklager, du kan ikke få lov å fortsette. Dette opplever mange attenåringer i høst. Vi har sett dem på fjernsynsskjermen og i avisene de siste dagene, unge gutter som ikke vil noe annet enn å få en læreplass og begynne å jobbe. Men så får de høre at nei, det er ikke læreplass til deg. Gutten som hadde et sterkt ønske om å bli snekker, fikk ikke læreplass, men i stedet spørsmål om hvilket annet fag han kunne tenke seg. Han hadde gjort sitt valg, gjennomført de to første årene på skolebenken, med en drøm om å gå ut i det virkelige liv med hammer og sag. Så satt han der, usikker og tom i blikket, «det var tømrer jeg ville bli», sa han stille.

Det er vanskelig å forstå at en kunnskapssamfunn som Norge kan behandle sine rekrutter på denne måten. Hva slags skolesystem er det vi har bygd opp når vi tilbyr to år på skolebenken og deretter stor usikkerhet for framtida? Mange unge svarer med å kutte ut skolen. Nær halvparten av de som ikke får læreplass, havner i dropout-statistikken, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Jobb har de også vanskelig for å få med sin ufullførte videregående opplæring.

Det er bedriftene og offentlige virksomheter som har læreplassene. Vi har flere hundre tusen bedrifter i landet, og da skulle det være plass til rundt regnet 25 000 nye lærlinger hver høst. For mange regnes lærlinger som plunder og heft. Dersom vi snur litt på det, hva kan bedrifter og virksomheter vinne på å ta inn lærlinger? En bedrift på Øvre Romerike har oppdaget en tilleggsverdi med lærlingene, nemlig digital kompetanse. De kan mye mer enn de fast ansatte, sier lederen av bedriften til lokalavisa. Bedriften trekker veksler på de unges kunnskap og evne til å bruke digitale verktøy.

Dropouts fullfører når de får studere i takt med egen døgnrytme

På oppdrag fra myndighetene har finnene et tilbud for videregående elever på nett, hvor de fleste fullfører. Ikke minst takket være storsatsing på individuell oppfølging. I Norge innføres strengere krav til tilstedeværelse i klasserommet. Må også Norge tenke nytt? Fleksibel utdanning Norge tar debatten på Arendsalsuka.

Se arrangement på Arendalsuka

Norge har et drop-out-problem, en altfor stor andel av unge møter ikke opp på skolen av mange ulike grunner. Siste tiltak fra kunnskapsministeren (juni 2015) er å innføre strenge krav om tilstedeværelse. Elevorganisasjonen protesterer, det løser ikke problemet, sier de.

 

I Finland har de en annen løsning

Skolen Otavan Opisto i Mikkeli har fått i oppdrag fra myndighetene å tilby videregående skole på nett for drop-outs, for voksne med rett mv. De fleste elevene gjennomfører, ikke minst takket være storsatsing på individuell veiledning og oppfølging av nettlærerne. Dette koster utviklingsarbeid og innsats, noe de finske myndigheter mener lønner seg for den enkelte og for samfunnet.

 

ARENDALSUKA: Norske utdanningspolitikere vil drøfte denne problematikken på Arendalsuka mandag 17. August.

Rektor Taru Kekkonen sier følgende om fleksibiliteten i tilbudet deres:

  • Fleksibilitet i forhold til tid: Studentene kan velge sin egen fart i stedet for å holde følge med en gruppe eller en lærer. De kan også studere på den tiden av døgnet de lærer best. For enkelte er det nærmest umulig å komme seg opp om morgenen, men de kan være veldig effektive om kvelden.
  • Fleksibilitet i forhold til læreplaner: Studentene setter sammen sine personlige læreplaner. De kan for eksempel starte med fag de finner enkle/interessante for å få gode læringserfaringer og oppleve suksess.
  • Fleksibilitet i forhold til sted: For noen av studentene er det for vondt/vanskelig å gå tilbake til sin gamle skolebygning. Det kan være negative skoleopplevelser som mobbing, eller helseproblemer som bevegelsesrelaterte utfordringer eller sosial angst eller panikkangst. Nettstudier kan de gjøre hvor som helst hvor de har tilgang til nett.

 

Vi har flere norske aktører med nettpedagogisk og nettveiledningskompetanse som kan gjøre en slik jobb, men det koster. Må vi bare godta at finske myndigheter er smartere enn norske?

 

Litt mer bakgrunnsstoff:

Arrangement Arendalsuka:

Teknisk Ukeblad skriver:

Norskutviklet læringsteknologi hylles i utlandet, men er vanskelig tilgjengelig i Norge

Flertall i folket om teknologi mot frafall:

Undersøkelsen InFact gjennomførte for Abelia i februar viser også at 60 prosent av den norske befolkningen mener myndighetene bør bruke teknologiske muligheter for å hindre frafallet i det norske skolesystemet.

 

 

Velkommen til FuNKon15, Fleksibel utdanning Norges årskonferanse 9.november i Oslo

Hva gjør utdanning brukervennlig? Få faglig påfyll om godt kursdesign. NB! Husk tidligrabatt ved påmelding før 8.semptember!

Dagskonferanse med mingling og middag

Gå til konferansesidene her

 

 

Få inspirasjon til god nettbasert undervisning på Fleksibel utdanning Norges årskonferanse. Denne gangen har vi en særdeles praktisk møteplass, med workshops, samtalefora og mingling, alt om tema nettbasert kursdesign. Godt brukergrensesnitt, kvalitet i nettbasert utdanning, juss og læringsanalyse er noen eksempler.

Følg med i våre kanaler for informasjon.