Kvalitet og fleksibilitet i fleksibel utdanning og opplæring
1: Introduksjon og begreper
1.1 Kvalitetsnormer
Kvalitet i alle ledd i hele prosessen er viktig i all utdanning og opplæring og er et gjennomgående trekk i kvalitetsnormene. I alle faser må vi ha fokus på kvalitet, helt fra planleggingen begynner og til evaluering av gjennomført undervisning.
1.1.1 Kvalitetsnormenes formål og målgruppe
Kvalitetsnormenes formål er å være veiledende og gi en beskrivelse av kravene og forventningene til kvalitet som det er rimelig å stille til alle tilbydere av fleksibel utdanning og opplæring. Normene kan utgjøre et viktig supplement til kvalitetssystemene i utdanningsinstitusjonene. Målet er at de skal bidra til å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen og opplæringen, i samsvar med gjeldende lover og regler.
Kvalitetsnormene er ment å være til hjelp for alle tilbydere av utdanning og opplæring. De kan fungere som starthjelp for tilbydere som er nye på feltet, eller som skal i gang med å gjøre eksisterende tilbud mer fleksible. Normene kan også fungere som en sjekkliste for de mer etablerte tilbyderne. De er tilpasset alle som ønsker å tilby fleksibel utdanning og opplæring, både formelle og ikke-formelle tilbud og til både barn og voksne.
1.1.2 Ord og begreper
Normene tar utgangspunkt i følgende sektornøytrale begreper:
- For den som skal lære (eleven, studenten, kursdeltakeren etc.), brukes «den lærende».
- For den som har ansvar for planlegging og/eller gjennomføring av utdanning og opplæring (lærer, foreleser, nettpedagog, kursdesigner, kursholder etc.), brukes «underviseren».
- For virksomheten som har ansvaret for utdanningen og opplæringen (universitetet, skolen, kursleverandøren etc.), brukes «utdanningsinstitusjonen».
- For selve tilbudet vil vi vanligvis bruke «studium» eller «kurs».
Noen ganger har det vært nødvendig å bruke mer spesifikke ord i beskrivelsene.
1.2 Kvalitet i fleksibel utdanning og opplæring
Mange oppfatter i dag fleksibel utdanning og opplæring som synonymt med at tilbudet tilbys digitalt og på nett. Det er likevel slik at digital eller nettbasert utdanning og opplæring også kan være mindre fleksibelt, og stedbasert utdanning og opplæring kan gjøres fleksibelt. Mange av tilbudene har digitale og nettbaserte aspekter, som kan gjøre utdanning og opplæring mer fleksibel.
1.2.1 Kvalitetsbegrepet
Begrepet kvalitet brukes for å si noe om et objekt eller en tjeneste har alle de egenskapene som skal til for å oppfylle kriteriene for å være nettopp dette objektet eller denne tjenesten. Noe har god kvalitet dersom kriteriene er oppfylt, og mindre god dersom man ikke kan fylle kriteriene. Kvalitet kan ses på som en standard som er knyttet til normer for hvordan noe skal lages, være eller gjennomføres.
For å knytte kvalitetsbegrepet til fleksibel utdanning og opplæring har vi valgt å legge en definisjon fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til grunn: «Opplæring som setter den lærende i sentrum ved å tilby et pedagogisk opplegg med flere alternativer for hvordan læringsaktivitetene kan gjennomføres. Kriterier for fleksibilitet inkluderer tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold.»
Dersom man følger normene, har man grunnlag for å si at fleksible utdannings- eller opplæringstilbud har god kvalitet.
Basert på dette kan vi si at fleksibel utdanning og opplæring har god kvalitet dersom tilbudet setter den lærende i sentrum ved å gjøre utdanning tilgjengelig når det gjelder tid, sted og ressursbruk, og ved å ha relevant innhold og samhandling mellom den lærende, undervisere og arbeids- og samfunnsliv.
Ressurser som blir brukt for å utvikle og drifte utdanningen og opplæringen, har betydning for kvalitet, og kostnader for å gjennomføre den er viktig for den lærende. Hva som er rett balanse mellom bruk av ressurser og verdi for institusjonen og for den lærende, må vurderes i det enkelte tilfelle.
Når man skal vurdere kvalitet, må man se på alle elementer i utdannings- og opplæringsløpet. Dette er viktig for utdanning og opplæring på alle nivåer. NOKUTs pedagogiske fremstilling i form av en «læringsbane» (figur 1) kan brukes for å vise den helhetlige prosessen med «kvalitet i alle ledd» og «den lærende i sentrum».
Forenklet kan læringsbanen forstås slik:
- Alle lærende stiller med kompetanse. Opptakskrav sikrer et felles grunnlag, men undervisningen bør utformes slik at den tar hensyn til og bygger på den enkeltes ressurser.
- Læringsmiljøet omfatter både de fysiske og de digitale lokalene, de psykososiale forholdene og all tilrettelegging for kunnskapsutvikling.
- Samfunns- og arbeidsliv stiller krav som mottakere av sluttresultatet (i form av kompetanse), men bør også være bidragsytere enten de melder inn hva slags kompetanse de har behov for, og/eller de bidrar i selve utdanningen og opplæringen.
- Programdesign er selve utdanningens og opplæringens innhold og oppbygning.
- Det må være nødvendig fagkunnskap og utdanningsfaglig og pedagogisk kompetanse hos egne ansatte. Den kan også kompletteres med eksterne fagpersoner.
- Læringsutbytte er det den lærende etter endt utdanning eller opplæring skal ha tilegnet seg av kunnskap, ferdigheter og holdninger og av generell kompetanse.
Kvaliteten på hvert av elementene i læringsbanen har betydning for den helhetlige opplevde kvaliteten av utdanningen og opplæringen.
1.2.2 Fleksibilitetsbegrepet
I 2017 definerte FuN fleksibel utdanning slik: «Fleksibel utdanning er utdanning der den lærende har en stor grad av valgfrihet på hvor, når og hvordan læringsaktiviteter gjennomføres.»
En gjennomgang av litteratur og praktiske eksempler på bruk av begrepet «fleksibel opplæring» viser at det viktigste i fleksible modeller er fokuset på den lærende, fleksibilitet i flere dimensjoner og relevante alternativer. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har med bakgrunn i dette utviklet følgende definisjon: «Fleksibel opplæring setter den lærende i sentrum ved å tilby et pedagogisk opplegg med flere alternativer for hvordan læringsaktivitetene kan gjennomføres. Kriterier for fleksibilitet inkluderer tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold.» Det er viktig å merke seg at dimensjonene som listes opp, er eksempler og ikke krav.
Dimensjoner i fleksibilitet
Begrepet fleksibilitet kan tas i bruk på flere områder, kalt dimensjoner, innen utdanning og opplæring. I en kunnskapsoppsummering fra NIFU (Rapport 2020:29) grupperes dimensjonene slik:
1) Tid og progresjon: kan bety fleksibilitet i oppstartstidspunkt, varighet, sluttvurdering, modulisering og synkrone/asynkrone aktiviteter.
2) Sted: kan bety fleksibilitet i fysiske og digitale læringsarenaer og blandede læringsformer.
3) Omfang: kan bety fleksibilitet i læringsutbyttebeskrivelse og læringsmål, modulisering eller grad av fullføring.
4) Formalisering og vurdering: kan bety fleksibilitet i opptakskrav, vurderingsformer, tilbakemelding, dokumentasjon på fullført utdanning og opplæring.
5) Samhandling og støtte: kan bety fleksibilitet i hjelp og støtte, teknologi og kanaler for informasjon og samhandling.
6) Innhold og utforming: kan bety fleksibilitet i læremateriale, læringsaktiviteter, rekkefølge og praktisk og teoretisk orientering.
Andre dimensjoner kan også være aktuelle i en utdanning eller opplæring, som for eksempel tilknytning til arbeidslivet ved at utdanningen foregår ute i en virksomhet, at underviseren reiser ut til den lærende, eller at det er fleksibilitet i pris. Man må vurdere hvilke dimensjoner man ønsker å fleksibilisere og i hvor stor skala.
1.2.3 Kvalitet og fleksibilitet
Utdanningsinstitusjonen skal legge til rette for at den lærende skal kunne gjennomføre et kvalitativt godt utdannings- og opplæringstilbud, både gjennom den faglige, den pedagogiske og den praktiske tilretteleggingen. Fleksibilisering er et middel for å nå målet om at flere har tilgang til relevant utdanning og opplæring. I tillegg kan fleksibilitet handle om variasjon og muligheten til å påvirke eget læringsutbytte, som igjen kan være med og bygge motivasjon og gi bedre læringsutbytte.
Hvilke dimensjoner som skal være fleksible, og hvor stor grad av valgfrihet den lærende skal ha, er en helhetsvurdering. For å oppnå kvalitet i fleksible utdannings- og opplæringstilbud må utdanningsinstitusjonen ha den lærende i sentrum, gjøre utdanning og opplæring tilgjengelig, tilby relevant innhold og tilrettelegge for god samhandling mellom den lærende, undervisere, arbeids- og samfunnsliv.