Konferansen foregikk på «The Hub» i Oslo sentrum 16. september 2019. Fleksibel utdanning Norge bidro med to sesjoner; Hva er, og hva er ikke, nettbasert opplæring? v/Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge og Ledersporet: Fallgruver i nettbasert opplæring – hvordan unngå dem? Hvordan tilrettelegge for fleksible lærere? v/Torunn Gjelsvik. Lenke til konferansen med hele programmet finner du her. Konferansen ligger i opptak
Nasjonalt fagskoleråd, hvor Fleksibel utdanning Norge er med, reiste på studietur til Trøndelag der sju fagskoler nå skal bli til en. Diku har skrevet reisebrev fra besøket.
Denne uka braker det løs med over 1200 arrangementer på Arendalsuka. Fleksibel utdanning Norge står for to av dem: «Trenger vi et Spotify for livslang læring» og «Bør vi ha kunstig intelligente lærere». I følge avisen Khrono deltar UH-sektoren med 200 arrangement, og temaet livslang læring topper debattene. Vårt arrangement «Trenger vi et Spotify..» ble trukket frem som eksempel. Er du i nærheten så ta turen innom og få frokost og lunsj på kjøpet!
Kløckers telt, hvor arrangementet «Trenger vi et Spotify for livslang læring» skal foregå.Kitchen&Table på Clarion Hotel Tyholmen, med arrangementet «Bør vi ha kunstig intelligente lærere»
The Lillehammer Lifelong Learning Road Map for Lifelong Employability er nå klart og ligger ute på nett. Det er et resultat av konferansen ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit 2019 hvor FuN bidro med to sesjoner.
Kartet gir anbefalinger om livslang læring til tre hovedmålgrupper: 1. Departement og offentlig forvaltning, 2. utdanningssektoren og selskaper, 3. lærere og studenter.
Leder for EVU-utvalget Simen Markussen overleverer NOU-rapporten til Kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
Den 4. juni ble NOU-rapporten Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne overlevert fra Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning. Utvalget, som har vært ledet av Simen Markussen, har foreslått ikke mindre enn 50 endringer i måten vi organiserer livslang læring på. Helt sentralt står tiltak for å øke tilgangen til utdanning og opplæring for flere, og Fleksibel utdanning Norge er en av flere organisasjoner som har gitt konkrete innspill rundt dette. Rapporten refererer til våre innspill flere ganger og anbefaler en økt satsing på utvikling av nye digitale læringsformer og digitalisering av eksisterende tilbud. Utvalget nevner også de 23 offentlig godkjente nettskolenes viktige bidrag til mangfold av gjennomføringsløsninger.
Ekspertutvalget foreslår konkret at det lyses ut 35 millioner kroner årlig over en fireårsperiode og at innretningen blir en konkurransearena der utdannings- og opplæringstilbydere kan søke om ulike typer utviklingsprosjekter knyttet til både modell- og metodeutvikling, nye fleksible opplæringstilbud og digitalisering av eksisterende tilbud. Vår direktør Torunn Gjelsvik uttaler: «Det er gledelig at utvalget i sin anbefaling åpner opp for at flere ulike tilbydere av opplæring og utdanning skal kunne søke midler fra programmet, og at disse omfatter både fagskoler, videregående skoler og aktører innenfor ikke-formell opplæring i tillegg til universiteter og høgskoler. Mange av disse aktørene er medlemmer i Fleksibel utdanning Norge som har arbeidet med kvalitetsbasert fleksibel opplæring og utdanning i en årrekke. Nå er vi spente på politikernes oppfølging av utvalgets anbefalinger og står klare til å bidra til et stort felles fleksibelt kompetanseløft for livslang læring!»
Tekst og foto: Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge og medlem av programkomiteen EADL
Det er vanskelig å skrive uhildet om en konferanse man selv har vært med på å sette sammen, men uhildet trenger jo ikke bestandig å være målet. Tvert imot er jeg ganske stolt av å ha fått til en konferanse jeg også selv hadde stort utbytte av. EADL, The European Association for Distance Learning, la i år medlemskonferansen til Tallinn. Med på laget hadde vi den estiske språknettskolen Multilingua. Temaet var «connected learning» og målet var at dette ikke bare skulle være et akademisk tema, men bli virkelighet for deltagerne på konferansen.
En rask poll på menti.com viser at OER et er tema mange engasjerer seg i
Programmet var variert. Det var profilerte talere som Steve Wheeler og Jeff Staes som trakk de store linjene. Vår egen Torunn Gjelsvik snakket om Open Educational Resources (fritt tilgjengelige utdanningsressurser), et tema mange hadde lurt på og vært litt skeptiske til. Det ble livlig og konstruktiv diskusjon etter innlegget. Pedagogikk, teknologi og utvikling var som vanlig hovedtemaer. Hyppig bruk av diskusjon- og tilbakemeldingsøvelser, både analogt og digitalt gjorde det umulig å ikke engasjere seg. Enda mer interaktive var workshoppene der vi prøvde ut og diskuterte nettbasert språkopplæring, samt spilte inn våre egne VR-scener. Plutselig fikk jeg en forståelse av hvordan VR kan brukes på mange ulike måter i opplæringen.
EADL sponset i fjor oversettelsen av FuNs «Kvalitet i nettundervisning -en veileder» til engelsk. Dirksen fagskole i Nederland fikk boka trykket opp i kledelig blått, og den ble delt ut til alle som var med på konferansen.
Deltagerne var en spennende samling utsendte fra store europeiske fjernundervisningsinstitusjoner, universiteter og organisasjoner; men også mindre skoler og spesielle nisjer. Noen av deltagerne har kommet til EADL-konferansen i årevis, andre var førstereis. Men felles for de fleste var at de tilhører de typiske ildsjelene, og det var nok det som sporet de livlige samtalene.
Praten går i kaffepausen
For det er i pausene magien virkelig skjer. Diskusjoner som ble påbegynt i sesjonene fortsetter, utvikler seg til dypere faglige betraktninger eller utarter til det absurde. Vi kom opp med ideer til nye undervisningsopplegg, forretningsmodeller og arrangementer, og flere av disse følges opp allerede.
Dette er nok mye av grunnen til at vi fortsetter å sette av tid og penger til å dra på konferanse. Ikke på grunn av informasjonen vi får i innleggene. Den er allerede mye mer tilgjengelig på det åpne nettet. Men det er menneskene vi møter, samtalene vi har. Når vi vel er i «konferansebobla» er det lettere å sette av tid til å fordype seg og bearbeide. Og når vi har minglet over det samme matbordet, ledd av de samme vitsene og engasjert seg i de samme diskusjonene, da er det også lettere å følge opp forslag, ideer og samarbeidsprosjekter. Slik fortsetter konferansen å leve sitt eget liv etter at kofferten er pakket ut og navnekortet ligger igjen på en benk på flyplassen.
-Kan vi eksperimentere med undervisning – og dermed med studentene, og kan vi la være? Hvordan skal etter- og videreutdanning organiseres og finansieres? Bør høyere utdanning se på livslang læring som en del av grunnoppdraget? Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp på våre rundebordsdiskusjoner under Læringsfestivalen i Trondheim 6.-7. mai, en viktig møteplass for høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.
Torunn Gjelsvik fra FuN og May-Tove Dalbakk og Vegard Herlyng fra Norske Utdanningssentre
De tilsammen rundt et halvt hundre som hadde tatt turen til de to rundebordssesjonene var fulle av innspill til de to temaene.
Først ut var Etter og videreutdanning – hvem betaler? med Torunn Gjelsvik fra FuN og May-Tove Dalbakk og Vegard Herlyng fra Norske Utdanningssentre. Noen av innspillene til debatten var:
Kunnskapsdepartementet fullfinansierer i dag ikke EVU-tilbud, dermed lønner det seg ikke for UH-institusjonene å prioritere dette.
Eventuell øremerking av midler må være knyttet til en konkret satsning, for eksempel kan EVU gå inn som egen kategori blant de andre studietilbudene på linje med grunnutdanningen
Gratisprinsippet vanskeliggjør gjenbruk av studier som er utviklet for grunnutdanningen som videreutdanning – det er ikke lov å ta betalt selv om fleksibel tilrettelegging koster
Livslang læring må sees på som en del av grunnoppdraget til Universiteter og Høyskoler.
Arbeidslivet trenger hjelp. De fleste bedrifter er små eller mellomstore. De trenger små moduler, og de trenger hjelp til å bestille hos UH-sektoren
Emnestudier er en stor uutnyttet ressurs i UH-sektoren. Institusjonene kjører på grad, men ledig kapasitet på emnene burde markedsføres og utnyttes.
De private høyskolene kan vise vei om gjenbruk og økonomi dersom regelverket mykes opp
Kari Olstad ledet rundebordsdiskusjon om kvalitet og innovasjon i utviklingsprosesser.
I neste sesjon med Irene Lona fra OsloMet, Olaug Gardener fra BI og Kari Olstad fra FuN gikk diskusjonen livlig om Kvalitet og innovasjon i utviklingsprosesser. Spørsmål som ble stilt var: Kan vi eksperimentere med undervisning (og dermed med studentene), og kan vi la være? Hvordan kan vi vite om det vi gjør er riktig? Er vi gode nok til å evaluere og samle kunnskap om arbeidet vårt? Innspillene som kom var mange og inkluderte blant annet:
Selvfølgelig eksperimenterer vi – det må vi for å ikke stagnere.
Vi kan ikke slutte å endre og utvikle undervisning i et samfunn som er i stadig endring.
Det er viktig å evaluere kontinuerlig når vi endrer undervisningen, noe som også kan gi en positiv bieffekt: studentene lærer mer metatematisk om læring, undervisning og evaluering.
Forventningsavklaring med studenter er alltid viktig. Det er nødvendig med god argumentasjon for at man forventer økt læringsutbytte, noe som også følges opp med evaluering
Vi må være utviklingsvillige selv om utviklingsarbeid innebærer risiko. Det KAN gå utover kvaliteten og det KAN få negative konsekvenser for læringsutbytte – og det må være aksept for feiling hvis vi skal drive utviklingsarbeid
Hva med studentenes frihet til å velge hva som funker for dem? Hvis vi gjør flere digitale aktiviteter obligatorisk, begrenser vi studentenes valgfrihet
Det er viktig å forske på egen undervisningspraksis, men det krever også en delingskultur og et fagfelleskap som kan få fram kunnskap om hva som fungerer
Diskusjonen gikk livlig og innspillene var mange flere enn de som er nevnt her. FuN takker for engasjement og gode bidrag som vi tar med oss i det videre arbeidet.
Torunn Gjelsvik leder rundebordsdiskusjonen «EVU – hvem betaler?»Kari Olstad leder rundebordsdiskusjonen «Kvalitet i utviklingsprosesser»
Fleksibel utdanning Norge er aktivt til stede på Læringsfestivalen og inviterer til to spennende rundebordsdiskusjoner tirsdag 7. mai. Den første starter kl. 9 og har tittelen «EVU – hvem betaler?», hvor vi setter finansiering av etter- og videreutdanning på dagsorden. Norske utdanningssentre vil innlede den viktige diskusjonen om hvilke finansieringsmodeller som vil gjøre det attraktivt for universiteter, høgskoler og fagskoler å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud.Kl. 11.15 diskuterer vi «Kvalitet i utviklingsprosesser», med innledning fra Oslo Met – storbyuniversitetet. Her diskuterer vi kvalitet i utviklingsprosesser med fokus på digitalisering og innovasjon i undervisning. Vi håper på godt oppmøte og aktiv deltakelse i diskusjonene – sees i Trondheim!
I forbindelse med årsmøtet 2019 har FuN hatt fagseminar om universell utforming. Universell utforming er viktig å ta i bruk snarest, også i høyere utdanning. Les mer om emnet og frister for offentlige nettsteder på Difi sine nettsider. Randi E. Hagen fra Høgskolen i Innlandet presenterte kurset, som er tilgjengelig for brukere av Canvas under creative commons fanen. Seminaret tok for seg de forskjellige områdene som gjelder universell utforming på nett, overskrifter, lenker, fargekontrast, billedbruk osv. PDF fra seminaret ligger her.
På årsmøtet 25. april 2019 ble det vedtatt å ha en studentrepresentant i styret i Fleksibel utdanning Norge for første gang. Valgkomiteen innstilte Thomas Stavø Johnstone, som kommer fra styret Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF). -Jeg vil passe på at studentenes stemme blir hørt, og hvordan fleksibel utdanning vil påvirke studentenes framtid, sier Johnstone. FuN ønsker studentrepresentanten velkommen i styret.
