Fleksibel utdanning Norge har gitt sitt innspill til ekspertutvalget for etter- og videreutdanning, som skal levere sin endelige rapport 1. juni. Vårt hovedbudskap er at fleksibel utdanning har en nøkkelrolle i kompetansereformen og vil måtte stå for en stor del av løsningen når flere voksne skal videreutvikle sin kompetanse mens de er i jobb.
Her er noen av våre hovedpunkter:
Øremerking av midler til fleksible og desentrale etter- og videreutdanningstilbud innenfor alle fagområder
Både poenggivende formell utdanning og uformell opplæring er viktig
Flere kortere, modulbaserte fleksible utdannings- og opplæringstilbud
Mer forskning på fleksibel og nettbasert læring
Utprøving av alternative finansieringsmodeller for livslang læring
Altzheimer-prosjektet «Home Based Care – Home Based Education» hadde som mål å lage et rent nettkurs av høy kvalitet for pårørende med omsorg for familiemedlem med demens. FuN var partner og kurset har fått betegnelsen «suksesshistorie» i Erasmus pluss databasen. Se lenke til prosjektet her. Dette resulterte i oppfølgingsprosjektet «Later Stage Dementia – Blended Learning for Families» som nå er i gang og skal være ferdig høsten 2020
Ny regeringsplattform; faksimile fra sending på regjeringen.no
Av Torunn Gjelsvik. Den nye regjeringsplattformen følger hovedsporene som allerede er lagt for norsk kompetansepolitikk, og det ser ut til å være bred enighet om utgangspunktet. Til tross for at arbeidslivet har et udekket kompetansebehov i en stadig mer digitalisert og kompleks virkelighet, går andelen som tar etter- og videreutdanning ned. For at flere skal kunne stå lenger i jobb, trengs påfyll av kompetanse og kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren, og regjeringen skal rulle ut kompetansereformen «Lære hele livet» for å tette dette kompetansegapet. 130 millioner ekstra ligger allerede inne i statsbudsjettet for 2019, men det som gjenstår å se, er hvilke virkemidler og insentiver som vil bli valgt. Her er formuleringene i plattformen mer vage. Det er snakk om å «vurdere insentivordninger for livslang læring», blant en finansieringsordning for bedriftene kalt kompetansefunn, etter modell av skattefunnordningen. Vi registrerer at NHO fremdeles ikke har landet på hvorvidt de støtter en slik ordning, trolig fordi utredningene foreløpig spriker når det gjelder antatt effekt av en slik ordning.
Fra vår side håper vi regjeringen også vil satse på insentivordninger som stimulerer tilbudssiden, altså utdannings- og opplæringstilbyderne, som jo forventes å bære en stor del av kompetanseløftet som skal gjøres. For offentlige høyskoler og universiteter står både kronglete regelverk og begrensninger i finansieringsordningene i veien for utvikling av et relevant og etterspurt EVU-tilbud. Innretningen av Lånekassen er et annet problem, der både øvre aldersgrense og maksgrensen på stønadstid hindrer støtte til livsopphold for mange voksne som ønsker omskolering. Det som er åpenbart, er at fleksible utdannings- og opplæringsløsninger må stå sentralt i kompetansereformen. Dersom flere voksne skal opparbeide seg stadig ny kompetanse mens de er i jobb, må det legges til rette for fleksible læringsløp i hele bredden av utdanning og opplæring. Fleksibiliteten kan oppnås gjennom tettere kontakt mellom utdanningstilbydere og arbeidsgiverne og læring på arbeidsplassen, gjennom bruk av regionale/lokale utdanningssentre og ikke minst ved bruk av teknologi og digitale læringsløsninger.
For selv om den raske teknologiske utviklingen med økt automatisering er en utfordring for arbeidstakere som opplever at jobbene endrer seg, er teknologien samtidig en viktig del av løsningen. Vi kan alle lære raskere, mer fleksibelt og få et bedre tilpasset opplegg som følge av nye nettbaserte læringsløsninger. Derfor er det også et spennende grep regjeringen nå gjør ved å for første gang i historien utnevne en minister for digitalisering. Nicolay Astrup får som sjef for dette feltet, litt av ansvaret både fra samferdsel, næring og justisområdet. Samtidig skal han koordinere digitalisering som et felles politisk satsningsområde på tvers av alle departementer og ministerposter. Vi forventer at både kunnskapsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren er på ballen her, og at de sammen med Astrup ser både digitalisering og fleksible utdanningsløsninger som nøkkelfaktorer for kompetansereformen Lære hele livet. Fleksibel utdanning Norge har over 50 tilbydere av fleksible studier og kurs blant sine medlemmer, og sammen med dem står vi klare til å bidra for at stadig flere skal få tilgang til kvalitetssikrete, fleksible læringsløp og oppnå kompetanse som etterspørres av arbeidslivet.
Styremedlem Anders Nome og direktør i FuN Torunn Gjelsvik i trappehallen på Stortinget
På invitasjon fra Høyres fraksjon i utdanningskomiteen deltok vi 8. januar på et innspillseminar om kompetansereformen sammen med flere andre organisasjoner og utdanningstilbydere. Med 6 tilmålte minutter til rådighet fremmet direktør Torunn Gjelsvik og nestleder i styret Anders Nome argumenter for hvorfor fleksibel utdanning bør være et prioritert satsningsområde i kompetansepolitikken. Flere av våre medlemmer var også invitert til seminaret, og disse gjorde en glimrende jobb med å synliggjøre både utfordringer og muligheter knyttet til realiseringen av kompetansereformen. FuN etterlyste en enda tydeligere satsning på fleksibel utdanning på tvers av gamle skillelinjer mellom formell og uformell, privat og offentlig og nasjonal/regional opplæring og utdanning. Det er ingen tvil om at fleksibel utdanning spiller en nøkkelrolle og vil stå for en stor del av løsningen på det kompetanseløftet som nå skal gjøres, ettersom vi må lære hele livet og mens vi er i jobb. Vi står klare til å bidra med dette i samarbeid med andre sentrale aktører i utdanning-, arbeids- og samfunnsliv!
Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL) flankert av jurymedlem Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT
7. februar kl 1400-1500 arrangerer FuN i samarbeid med NVL (Nordisk nettverk for voksnes læring) webinaret «oMOOC -kollektiv læring på nett» med de to vinnerne av «Årets nettpedagog» Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL). Webinaret vil beskrive hvordan man kan oppnå innovativ læring i nettverk. Webinaret varer en time og vi kommer tilbake til detaljer om innhold og påmelding.
På oppdrag fra det norske Utdanningsdirektoratet har SELL utviklet en opplæringsmodell innen organisasjonsbasert nettkurs (oMOOC) der ledelsen og ansatte sammen deltar i en utviklings- og læringsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten med slike kurs er å utvikle en organisasjons samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter knyttet til læring, undervisning og samarbeid. Kurskonseptet er lagt opp som en kombinasjon av bruk av en nettbaserte ressurser og lokal oppfølging/tilrettelegging ved skolene. Det er leder (rektor) som forutsettes å lede utviklings- og læringsprosessene i dialog med de ansatte (lærerne). En slik oMOOC skiller seg fra ordinære nettkurs ved at det ikke er enkeltpersoner som melder seg på, men hele kollegiet eller et utvalg av kolleger på en arbeidsplass. Nettkurset inneholder et styrt læringsløp med læringsaktiviteter og læringsressurser der de individuelle og kollektive læringsprosessene blir utfordret og tilrettelagt som en helhetlig pakke for en organisasjon. Parallelt og som en del av nettkurset foregår en utviklings- og kompetanseprosess som initieres og følges opp av lederne.
Første eksemplar av engelsk utgave av «Kvalitet i nettundervisning» er kommet fra trykk: Den lille røde har fått følge av den lille blå og blir tilgjengelig på konferansen på Lillehammer i februar, ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit . (Påmelding her!) Utgaven har blitt til med god help fra EADL. Nettutgaven finner du her.
Egil Weider Hartberg og Vegard Meland fra Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet deler prisen «Årets Nettpedagog 2018» Prisen ble delt ut av Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT på vegne av juryen.
Vinnerne Egil Weider Hartberg og Vegard Meland fra Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet er ildsjelene bak et innovativt prosjekt; et nettkurs hvor alle lærerne på skolen lærer sammen. Lærerne slipper å reise vekk på kurs, og de slipper å hyre inn vikarer.Dette brakte innovatørene helt til topps i kampen om tittelen «Årets nettpedagog 2018» som deles ut av Fleksibel utdanning Norge.
Det nye er ikke at kurset er på nett. Det nye er at Hartberg og Meland har laget selve kurset, med innhold, struktur, arbeidsformer og veiledning for skoleledere, slik at rektorene på den enkelte skole kan sette rammene og den pedagogiske sammenhengen. På den måten kan alle lærerne øke kompetansen sammen, på egen arbeidsplass, uten å måtte reise bort på kurs, noe som ellers er vanskelig å få til på en skole. Kurset heter «SkoleVFL» i faget «Vurdering for læring». Så langt har over 25.000 lærere ved 670 av landets skoler deltatt på kurset som startet i 2015.
Hvordan har det virket til nå? Deltager-undersøkelsen har vært overveiende positiv. Et sitat som fanger opp essensen i denne nye kursformen, er følgende fra en av de spurte deltagerne:
«Jeg ville absolutt anbefale denne måten å få til kompetanseheving i hele kollegiet samtidig. Vi får et felles ståsted og en felles forståelse. Vi snakker samme «språk» når vi jobber med VFL og skoleutvikling. Spesielt vi som sitter i utkantene og ikke har like stor tilgang på ulike typer kursing og utdanning som de som bor mer sentralt, har stor nytte av denne måten å drive kompetanseheving på.»
De kaller det en organisasjons-MOOC. MOOC står for Massive Open Online Course, nettkurs som er skalerbart for svært store grupper. I en organisjons-MOOC lærer deltakerne sammen i stedet for hver for seg. Nettkurset er 100% nettbasert, og det er brukt ulike virkemidler for å stimulere til studentaktivitet. Utvikling og drift av kurset er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Prisen «Årets nettpedagog» blir overrakt på konferansen FuNKon18 i regi av Fleksibel utdanning Norge. Prisen er ny av året og deles ut til pedagoger som bidrar kvalitet i læring. Prisen er på 10 000 kroner og går til utdanningsformål. Juryen har vært Fleksibel utdanning Norges Kvalitetsutvalg, en ekspertgruppe på kvalitet i nettbasert læring bestående av representanter for, nettskoler, fagskoler, universitet- og høgskoler, samt NOKUT.
… … … … … mer informasjon … … … … …
Egil Weider Hartberg (Lillehammer)
Egil har bakgrunn som lærer, men har siden 2008 arbeidet som prosjektleder ved Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet, med hovedfokus på kompetanseutvikling i skolesektoren. Noen av fagområdene Egil arbeider mest med, er vurdering og feedback. Han har gitt ut boka Feedback i skolen sammen med Stephen Dobson og Lillian Gran og har skrevet flere artikler om vurdering og læring, blant annet om egenvurdering, prøver og lekser. Masteravhandlingen i pedagogikk, med tittelen Tilrettelegging av kompetanseutvikling for lærere, fokuserer både på individuell profesjonell utvikling og på skoleutvikling.
Vegard Meland (Fåberg)
Vegard har bakgrunn som lærer og skoleleder, men har siden 2010 arbeidet som prosjektleder ved Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet. Fokuset har vært på etter- og videreutdanningsprogrammer rettet mot skolesektoren. En stor del av arbeidet har bestått av fleksibilisering av kurs og studier, samt utvikling av helt nettbaserte kompetanseprogrammer og MOOCer. Han var sammen med Egil Weider Hartberg sentral i utviklingen av den svenske MOOCen Bedömning och betyg i samarbeid med Skolverket og Karlstads Universitet. Han er prosjektleder i nettMAT2 (MOOC/nettstudie i matematikk 2) under Kompetanse for Kvalitet satsingen, og han er prosjektleder i SkoleVFL MOOCen som ble utviklet på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
