STATSBUDSJETTET 2020: 200 norske barn mister norskopplæring
Regjeringen foreslår nå å redusere ordningen med at norske barn i utlandet får norskopplæring over Internett. Budsjettposten reduseres uten noen form for utredning – og uten at foreldre eller barn har fått uttale seg. – Globalskolen gjør en viktig innsats for både kunnskap og integrering som definitivt ikke burde utsettes for budsjettkutt, sier direktør i Fleksibel utdanning Norge, Torunn Gjelsvik. Tilbudet til norske barn bosatt i utlandet er særlig viktig for opprettholde kompetansen i norsk skriftlig og legge et godt grunnlag for senere studier og jobb i Norge.
Fleksibel utdanning Norges medlem Globalskolen er den største av to nettskoler hvor til sammen 200 elever står i fare for å miste norskopplæringen. Skolen har god dokumentasjon på at brukerne oppfatter tilbudet som godt og viktig. For barna dette gjelder, vil det bli vanskeligere for å gli vellykket inn i det norske skolesystemet når de kommer tilbake til Norge etter å ha bodd i utlandet.
Barna i ordningen går på lokale skoler over hele verden. I tillegg til opplæringen i sine lokale skoler får de nettbasert opplæring i fagene norsk, samfunnsfag og KRLE. Undervisningen bygger på Kunnskapsløftet, norsk læreplan for grunnskolen, og er godkjent av Utdanningsdirektoratet i Norge.
I forslag til statsbudsjett for 2020 viser regjeringen til at de ønsker å prioritere andre tiltak.
Globalskolen reagerer både på prosessen og begrunnelsen.
– Det er uforsvarlig saksbehandling å ta en slik beslutning uten å utrede konsekvensene, den eneste begrunnelsen er at pengene skal brukes på andre tiltak. Dersom dette blir stående må vi kaste ut 200 av elevene våre, hvem skal vi kaste ut, hvem skal få bli?
– Det er svært mange tilskudd over statsbudsjettet som gis ut fra at viktige formål skal oppnås. Det at norske barn i utlandet skal kunne komme tilbake til Norge og gli vellykket inn i norsk skole, det er blant den type viktige formål.
– Gode norskkunnskaper er viktig for å lykkes også i andre skolefag, og opplæring i samfunnsfag og KRLE bidrar til forståelse for norske tradisjoner og verdier. Dette gir forankring og identitet mens de bor ute og er til stor hjelp når de kommer tilbake, sier rektoren i Globalskolen.
- Les mer om tilskuddsordningen for kompletterende undervisning her:
STATSBUDSJETTET 2020: Skuffende og overraskende kutt i støtten til Fleksibel utdanning Norge og skoler med kompletterende undervisning
I statsbudsjettet for 2020 som ble lagt fram 7. oktober, foreslår Kunnskapsdepartementet kutt i støtten til Fleksibel utdanning Norge og til skoler med kompletterende undervisning. Det ser ut til at reduksjonen for FuN blir på 1 million kroner uten noen nærmere begrunnelse fra departementet. – Dette er både skuffende og overraskende, sier Direktør for Fleksibel utdanning Norge, Torunn Gjelsvik. Regjeringen er i gang med utrullingen av en omfattende kompetansereform hvor fleksible utdannings- og opplæringstilbud er identifisert som en av hovednøklene til å oppnå livslang læring for alle. Da gir det ingen mening å redusere støtten til den eneste landsdekkende medlems- og interesseorganisasjonen med ekspertise på fleksibel utdanning og digitale læringsformer, fortsetter Gjelsvik.
FuN-medlem Globalskolen, som tilbyr nettundervisning for norske barn bosatt i utlandet, får et kutt på 3 millioner kroner, dette også uten nærmere forklaring. – Vi trodde det var politisk enighet om at det fleksible og innovative tilbudet vårt er svært nyttig både for utreiste og hjemkomne nordmenn, sier rektor Lilli Brenne Røv. Hun støtter Fleksibel utdanning Norge i at dette er en underlig prioritering, særlig med tanke på at regjeringen varsler en opptrapping av kompetansereformen «Lære hele livet» med 112 millioner.
Fleksibel utdanning Norge har spilt en aktiv rolle i kvalitetsutvikling av fjernundervisning og nettbasert utdanning i over 50 år og nyter stor internasjonal anerkjennelse på feltet. Organisasjonen arbeider med en å få en oversikt over kuttforslagene og ruster seg nå til politisk budsjettkamp for å sikre at vi fortsatt skal ha et levende fagmiljø for innovative og kvalitetssikrete fleksible utdannings- og opplæringstilbud.
Torunn Gjelsvik blir første kvinnelige generalsekretær for ICDE, FuNs internasjonale søsterorganisasjon
Fleksibel utdanning Norge (FuN) sin internasjonale søsterorganisasjon International Council for Open and Distance Education – ICDE offentliggjorde nylig ansettelsen av Gjelsvik som sin nye generalsekretær. ICDE er en internasjonal medlemsorganisasjon med 190 medlemsinstitusjoner i over 70 land som representerer 40 forskjellige språk, og underviser over 15 millioner studenter over 6 kontinenter.
Gjelsvik blir den første kvinnelige generalsekretæren i organisasjonens over 80 år lange historie. Organisasjonens sekretariat deler kontor med FuN i Oslo sentrum. Gjelsvik som i dag er direktør i FuN, går over i ny stilling 1. januar 2020. – FuN gratulerer ICDE med ansettelsen, og vi har forståelse for at Torunn ikke kunne la denne muligheten går fra seg, selv om vi veldig gjerne skulle hatt henne med videre som leder for FuN. ICDE får en svært dyktig generalsekretær, og vi er glade for det gode samarbeidet mellom de to organisasjonene, som gjør at vi fortsatt vil ha mye kontakt. Styret har startet arbeidet med å finne hennes etterfølger, uttaler styreleder i FuN, Kristin Dahl.
– I et globalt perspektiv er fleksibel og nettbasert utdanning en helt sentral nøkkel for å nå FNs bærekraftsmål om inkluderende og kvalitetssikret utdanning og livslang læring for alle, sier Torunn Gjelsvik. Hun fortsetter: – ICDE er verdens eldste medlemsorganisasjon på feltet, men betydningen av internasjonalt samarbeid og utvikling er viktigere enn noensinne. Norge har tatt et viktig internasjonalt ansvar ved å støtte organisasjonen helt siden 1988, hvilket også gir oss tilgang til oppdatert fagkompetanse og et helt unikt globalt nettverk. Jeg ser fram til å lede organisasjonen videre i samarbeid med medlemmer over hele verden, et dedikert styre og en kunnskapsrik og engasjert stab her i Oslo. Samarbeidet mellom FuN og ICDE er betydelig styrket etter samlokaliseringen i Oslo sentrum, og begge organisasjoner ser et stort potensial for videre utvikling av et større fagmiljø på feltet.
FuN bidro på «Konferanse om nettbasert og fleksibel opplæring» hos Kompetanse Norge
Konferansen foregikk på «The Hub» i Oslo sentrum 16. september 2019. Fleksibel utdanning Norge bidro med to sesjoner; Hva er, og hva er ikke, nettbasert opplæring? v/Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge og Ledersporet: Fallgruver i nettbasert opplæring – hvordan unngå dem? Hvordan tilrettelegge for fleksible lærere? v/Torunn Gjelsvik.
Lenke til konferansen med hele programmet finner du her. Konferansen ligger i opptak
Studietur til Trøndelag
Nasjonalt fagskoleråd, hvor Fleksibel utdanning Norge er med, reiste på studietur til Trøndelag der sju fagskoler nå skal bli til en. Diku har skrevet reisebrev fra besøket.
Reisebrevet kan leses her: Studietur Trøndelag PDF
Fleksibel utdanning Norge er på plass på Arendalsuka!
Denne uka braker det løs med over 1200 arrangementer på Arendalsuka. Fleksibel utdanning Norge står for to av dem: «Trenger vi et Spotify for livslang læring» og «Bør vi ha kunstig intelligente lærere». I følge avisen Khrono deltar UH-sektoren med 200 arrangement, og temaet livslang læring topper debattene. Vårt arrangement «Trenger vi et Spotify..» ble trukket frem som eksempel. Er du i nærheten så ta turen innom og få frokost og lunsj på kjøpet!
Road Map fra Lillehammer-konferansen er klart
The Lillehammer Lifelong Learning Road Map for Lifelong Employability er nå klart og ligger ute på nett. Det er et resultat av konferansen ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit 2019 hvor FuN bidro med to sesjoner.
Kartet gir anbefalinger om livslang læring til tre hovedmålgrupper: 1. Departement og offentlig forvaltning, 2. utdanningssektoren og selskaper, 3. lærere og studenter.
Ny NOU-rapport: Lærekraftig utvikling betyr flere nettbaserte opplæringstilbud
Den 4. juni ble NOU-rapporten Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne overlevert fra Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning. Utvalget, som har vært ledet av Simen Markussen, har foreslått ikke mindre enn 50 endringer i måten vi organiserer livslang læring på. Helt sentralt står tiltak for å øke tilgangen til utdanning og opplæring for flere, og Fleksibel utdanning Norge er en av flere organisasjoner som har gitt konkrete innspill rundt dette. Rapporten refererer til våre innspill flere ganger og anbefaler en økt satsing på utvikling av nye digitale læringsformer og digitalisering av eksisterende tilbud. Utvalget nevner også de 23 offentlig godkjente nettskolenes viktige bidrag til mangfold av gjennomføringsløsninger.
Ekspertutvalget foreslår konkret at det lyses ut 35 millioner kroner årlig over en fireårsperiode og at innretningen blir en konkurransearena der utdannings- og opplæringstilbydere kan søke om ulike typer utviklingsprosjekter knyttet til både modell- og metodeutvikling, nye fleksible opplæringstilbud og digitalisering av eksisterende tilbud. Vår direktør Torunn Gjelsvik uttaler: «Det er gledelig at utvalget i sin anbefaling åpner opp for at flere ulike tilbydere av opplæring og utdanning skal kunne søke midler fra programmet, og at disse omfatter både fagskoler, videregående skoler og aktører innenfor ikke-formell opplæring i tillegg til universiteter og høgskoler. Mange av disse aktørene er medlemmer i Fleksibel utdanning Norge som har arbeidet med kvalitetsbasert fleksibel opplæring og utdanning i en årrekke. Nå er vi spente på politikernes oppfølging av utvalgets anbefalinger og står klare til å bidra til et stort felles fleksibelt kompetanseløft for livslang læring!»
Hilsen fra konferansebobla
Tekst og foto: Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge og medlem av programkomiteen EADL
Det er vanskelig å skrive uhildet om en konferanse man selv har vært med på å sette sammen, men uhildet trenger jo ikke bestandig å være målet. Tvert imot er jeg ganske stolt av å ha fått til en konferanse jeg også selv hadde stort utbytte av. EADL, The European Association for Distance Learning, la i år medlemskonferansen til Tallinn. Med på laget hadde vi den estiske språknettskolen Multilingua. Temaet var «connected learning» og målet var at dette ikke bare skulle være et akademisk tema, men bli virkelighet for deltagerne på konferansen.
Programmet var variert. Det var profilerte talere som Steve Wheeler og Jeff Staes som trakk de store linjene. Vår egen Torunn Gjelsvik snakket om Open Educational Resources (fritt tilgjengelige utdanningsressurser), et tema mange hadde lurt på og vært litt skeptiske til. Det ble livlig og konstruktiv diskusjon etter innlegget. Pedagogikk, teknologi og utvikling var som vanlig hovedtemaer. Hyppig bruk av diskusjon- og tilbakemeldingsøvelser, både analogt og digitalt gjorde det umulig å ikke engasjere seg. Enda mer interaktive var workshoppene der vi prøvde ut og diskuterte nettbasert språkopplæring, samt spilte inn våre egne VR-scener. Plutselig fikk jeg en forståelse av hvordan VR kan brukes på mange ulike måter i opplæringen.
EADL sponset i fjor oversettelsen av FuNs «Kvalitet i nettundervisning -en veileder» til engelsk. Dirksen fagskole i Nederland fikk boka trykket opp i kledelig blått, og den ble delt ut til alle som var med på konferansen.
Deltagerne var en spennende samling utsendte fra store europeiske fjernundervisningsinstitusjoner, universiteter og organisasjoner; men også mindre skoler og spesielle nisjer. Noen av deltagerne har kommet til EADL-konferansen i årevis, andre var førstereis. Men felles for de fleste var at de tilhører de typiske ildsjelene, og det var nok det som sporet de livlige samtalene.
For det er i pausene magien virkelig skjer. Diskusjoner som ble påbegynt i sesjonene fortsetter, utvikler seg til dypere faglige betraktninger eller utarter til det absurde. Vi kom opp med ideer til nye undervisningsopplegg, forretningsmodeller og arrangementer, og flere av disse følges opp allerede.
Dette er nok mye av grunnen til at vi fortsetter å sette av tid og penger til å dra på konferanse. Ikke på grunn av informasjonen vi får i innleggene. Den er allerede mye mer tilgjengelig på det åpne nettet. Men det er menneskene vi møter, samtalene vi har. Når vi vel er i «konferansebobla» er det lettere å sette av tid til å fordype seg og bearbeide. Og når vi har minglet over det samme matbordet, ledd av de samme vitsene og engasjert seg i de samme diskusjonene, da er det også lettere å følge opp forslag, ideer og samarbeidsprosjekter. Slik fortsetter konferansen å leve sitt eget liv etter at kofferten er pakket ut og navnekortet ligger igjen på en benk på flyplassen.