3. episode : Innovasjon krever plass og toleranse for kaos

Fleksibel utdanning Norge forbindes kanskje med de store nettskolene, UH og fagskole men det er faktisk opp til flere grundere blant våre medlemmer. En av dem er Odd Bjerga med språkskolen / edtech-bedriften Lingu. Siden han selv må kalles en innovatør, og leder en mellomstor virksomhet der innovasjon er et suksesskriterium, var det naturlig å invitere ham til å fortelle om grundervirksomhet og innovasjonskultur.

Odd Bjerga vokste opp på en bondegård i et lite øysamfunn på Vestlandet, godt skjermet fra det meste. Han fant etter hvert ut at verden var større enn øya, og fikk en uimotståelig trang etter å utforske verden både filosofisk og materielt. Han har studert religion, antropologi, språk og interkulturell kommunikasjon. Odd beskriver seg selv som en generalist som lever i framtiden.

Lingu er er både språkskole og EdTech-bedrift som underviser i norsk, men også andre språk. De har  ca 5 000 deltagere som ivaretas av 86 medarbeidere. Spørsmål: Hvilke lure grep har dere gjort for å opprettholde en slik kapasitet?

Svar: Vi er organisert i ulike team: lærere som jobber med undervisning, innholdsteam som utvikler læringsressurser, et utviklerteam som lager plattformen der læringsressursene lever og et markedsteam som hjelper oss å kommunisere tilbudene ut i verden.

En liten grunderhistorie

Spørsmål: Kan du raskt sette oss inn i Lingu, fra du fikk en god ide til en skole, innholdsprodusent og samfunnsaktør som vokser på fjortende året? 

Svar: Ideen om Lingu oppsto da jeg jobbet med asylsøkere i 2008. Jeg hadde lyst å lære meg fransk, og så møtte jeg en fransklærer fra Algerie. Han ville ha jobb, jeg ville lære fransk, og organisasjonen jeg jobbet i hadde kurslokaler som var ledige på kveldstid. Da så jeg at det bare var å finne noen flere som ville lære fransk, og så ble det vinn-vinn for alle, jobb til asylsøkeren, leieinntekter til arbeidsgiveren min og franskkurs på meg! 

Med en drøm om å bringe innvandreres kompetanse til det norske publikum lanserte jeg og en kollega nettsiden lingu.no på slutten av 2008. To uker senere hadde vi en bestilling. En fyr ville betale oss 5000 kroner for å lære engelsk! «Hva gjør vi nå??» spurte vi oss selv. «Vi må vel sende en faktura, men hvordan gjør vi det?» 

Og så begynte læringen. For oss altså. Hvordan kan vi hjelpe ham å lære engelsk? Hvordan får vi nye kunder? 

Innovasjon som metode og innovasjon som kultur

Spørsmål: Hva gjør du for å holde innovasjonstakten oppe i Lingu?

Svar: Nå håper du vel kanskje at jeg skal svare at jeg har en metode med tre steg som alle kan adoptere og følge i sin organisasjon, men sannheten er dessverre mer kaotisk enn det.

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter et gammelt ordtak. Mye innovasjon er født fordi det tvinger seg fram et behov for å gjøre noe annerledes. En metode er å bryte ned prosesser til elementære byggeklosser og se om vi kan bruke byggeklossene sammen med helt andre byggeklosser og løse det fundamentale problemet med en annen prosess. Det er metoder og tankegods som stammer fra stoisismen og fra Aristoteles. Hva er aksiomene her? Hva er det som alltid vil være sant? Hva er rotårsaker og hva er simpelthen en konsekvens av noe annet? Er det bare konvensjoner eller et første prinsipp?

Det er litt vanskelig å oppsummere hva vi har gjort for å få organisasjonen vår til være innovativ, men vi har det nedfelt i organisasjonskulturen vår som et grunnleggende prinsipp som vi kaller «Be a pioneer». Vi skal utforske og utfordre status quo, og utvide folks horisonter.

Mennesker har alt for mange tillærte begrensninger, aksiomer som sier hva som er mulig. Folk har vilkårlige ideer om hva som er mye og hva som er lite. Dette er langt og dette er kort. De lever i en snever verden og ser det ikke selv. I Lingus kultur er det kleint å si “går ikke”, “kan ikke” eller “vi har ikke råd”.

Vi har satt det som vårt ultimate oppdrag i denne verden: Hjelpe mennesker mestre nye ferdigheter, gripe nye muligheter og utvide menneskers horisonter.

Spørsmål: Hvem kommer med de gode ideene i Lingu?

Svar: En pizza blir mindre når du må dele den med andre. Ideer vokser når vi deler dem. De gode ideene i Lingu er ideene som blir delt med andre, og delt igjen med flere. Hvis ideen er god blir den delt mange ganger, bryner seg på flere skarpe hjerner, og overlever kanskje så lenge at den blir realisert. Hvis ideen er dårlig, blir den ikke delt videre og vokser ikke. Så vi har ikke en gullgås som verper gullideer, men vi har en kultur for å løfte fram ideer, og stille spørsmål som «tenk om», og en kultur for å svare «ja, og…» i stedet for «ja, men…». Vi har høy toleranse for å gjøre feil. Ingen har mistet jobben i Lingu for å prøve noe, men som ble en fadese!

Oppfølgingsspørsmål: Skjer delingen organisk, eller har dere møter eller en app?

Svar: Vi har forsøkt idemøter, men det er vanligvis mer spontan deling der ideer blir kastet ut. Men bruker på sett og vis også en app, for vi bruker Slack bevisst for å fremme verdiene våre, for eksempel å løfte frem noen som viser pionerskap.

Faste spørsmål:

Spørsmål: Har du noen gang forsøkt deg på en nyvinning som gikk skikkelig (eller bare litt) på trynet?

Svar: Jeg velger å se på fiaskoer som muligheter for læring. Det verste som skjer er at vi lærer noe og bruker den lærdommen til å gjøre ting bedre neste gang. De største fadesene kan være de mest verdifulle lærdommene! Et eksempel er at jeg i oppstarten av Lingu investerte stort i radioreklame, og en undersøkelse blant studentene viste at de ikke en gang kunne huske å ha hørt radio-spoten. Men jeg lærte at det er vanskelig å påvise sammenheng mellom markedsføringstiltak og resultat.

For å lære av egne feil er det veldig effektivt å føre logg over det man lærer: det man tror skal skje, det man gjør -og det man observerer. En læringslogg.

Spørsmål: Har du en innovasjonshistorie du er stolt av? Eller har lyst til å dele av andre grunner?

Svar: Jeg blir litt kry når jeg ser konkurrenter prøver å etterape Lingu! For eksempel er månedlig betaling for språkkurs en innovasjon på kundeforholdet og forretningsmodell, inspirert av tech-selskaper i Silicon Valley (Software as a service – SaaS) og et finsk online Yoga-selskap (av alle ting). Vi introduserte fleksible abonnement på språkopplæring med mulighet for pauser og lignende i 2017. Senere kom også andre konkurrenter på banen med samme betalingsmulighet.

Spørsmål: Hva er innovasjon for deg? 

Svar: Det som er innovativt trenger ikke alltid være så stort og revolusjonerende. Det kan være små enkle grep. Det kan være å kutte ut noen steg og ta en snarvei, eller det kan være å sette sammen noe hvor totalen blir mer enn summen av enkeltkomponentene, der to pluss to blir ti.

Innovasjon er noe vi kaller det før det blir vanlig. Det som er nytt blir veldig fort en selvfølgelighet og business as usual. Altså er innovasjon noe som ligger foran oss i tid. De som erfarer den nye tingen for første gang tenker sjelden at dette var innovativt. Det er kun når du har kontrasten mellom gammelt og nytt at du ser det innovative.

Bonuskunnskap: dekonstruksjon

På engelsk «reverse engineering».  Innovasjon trenger ikke å handle om å finne opp noe splitter nytt. Man kan også forandre og forbedre det eksisterende. Dekonstruksjon handler om å «plukke fra hverandre» det eksisterende i sine enkelte bestanddeler for å se hvordan de er bygget opp. Dette kan man gjøre både med fysiske innretninger, prosesser og teoretiske modeller. Hensikten kan være rendyrket læring, eller å prøve å pusle om på bestanddelene for å få et bedre resultat.

Odd Bjerga bruker dekonstruksjon sammen med visualisering. Han starter med en visjon, eller et mål, og forsøker å finne ut hvilke «byggeklosser», og i hvilken rekkefølge, som vil føre til målet.

«Bundling og unbundling» er også versjoner av byggeklossprinsippet, der noe får ny verdi ved at de plukkes fra hverandre (for eksempel modulisering av utdannings-og opplæringsprogrammer) eller settes sammen på en ny måte (for eksempel ved å tilby mange ulike abonnementer og tilganger på en konto slik Schibsted gjør).