2. episode: Tiden er over for å levere undervisning og læring «slik vi alltid har gjort»

Utdanning og innovasjon er ikke ord som tradisjonelt har hatt plass i samme setning, men kanskje særlig etter koronaen er det mange undervisere som ønsker å fornye seg; utvikle undervisninga for å hjelpe studentene til å lære mer, bedre eller med større lyst. For å se innovasjon i utdanning i et bredere perspektiv har vi invitert Annita Fjuk fra Digital Norway.

Annita Fjuk fra DigitalNorway er oppvokst på Romerike, med en far fra Blaker og en mor fra Valdres. Gamle hus har blitt en del av hennes identitet, og hun har et gammelt tømmerhus i Valdres der hun dyrker friluftsliv, kreativitet og restaurering av huset. Hun trekker linjer fra det å restaurere til arbeidslivet med å utfordre det etablerte og skape noe nytt som bidrar til økt verdiskaping.

Suksessformel for overgang fra analog/tradisjonell til digital/moderne undervisning handler om mye mer enn hvordan man utnytter teknologiske nyvinninger: Det trengs en mye tettere kobling mellom pedagogisk nytenking, teknologisk tilrettelegging og organisatoriske endringer. For at etablerte utdanningsinstitusjoner skal lykkes med det nettbaserte eller utnytte mulighetsrommet som kommer med digitalisering, krever det at organisasjonen henger med og at fagpersonene evner å tenke nytt med hensyn til nye teknologiske muligheter. 

På samme måte som at næringslivet står overfor en digital transformasjon, står også utdanningssektoren på startstreken av en digital omstilling for å være relevant for den kunnskapssøkende i alle «livssituasjoner».

Innovasjonsmetodikk

Spørsmål: Finnes det en etablert metode eller fast rekkefølge for innovasjonsprosesser?

Svar: Nei, ikke i praksis. Innovasjon innebærer en prosess med mange iterasjoner, kaos og stor usikkerhet. Men det er allikevel en form for struktur, hvor man går gjennom noen ulike grunnleggende prinsipper:

1. INNSIKT – forstå målgruppens behov, utfordringer og forventning. 
2. PROBLEM – forstå hvilke problemer vi ønsker å løse for målgruppen.  Her syndes det veldig mye. Mange bruker ikke god nok tid på å virkelig forstå hvilket problem vi løser for hvem i en gitt situasjon.
3. LØSNING – her handler det om å prototype, teste tidlig med målgruppen og andre interessenter. Men det syndes også her med hensyn til hvorvidt et kult konsept eller en ide virkelig har et forretningspotensiale. Det er viktig å teste ideen, konseptene eller skissene tidlig om den virkelig lar seg realisere i eksisterende forretning eller ikke. Og hva som kreves og må endres for at den skal la seg realisere.

For en grundig innføring i innsikt, problem og løsning har DigitalNorway en veiviser, eller et e-læringskurs, som er gratis og åpnet tilgjengelig: https://digitalnorway.com/kurs/innovasjon/

Spørsmål: Kan man for eksempel innovere på hvordan man underviser?

Svar: Definitivt! Og man må gjør det for å være attraktiv og relevant. Bruk av innovasjonsprinsipper er helt avgjørende for å levere læringsverdi for de kunnskapssøkende – i alle livsfaser. Vi må ha den kunnskapssøkende i sentrum. Vi må være mye mer bevisste på hvem er det vi skal levere kompetansetilbud til, på hvilke problemer vi skal løse for den kunnskapssøkende, på hvordan vi kan integrere digitale teknologier og data i alle fagområder og på hva vi må endre i vår egen «forretningsmodell» for å levere det vi ønsker til målgruppen.

Tiden er over for å levere undervisning og læring «slik vi alltid har gjort». Men det krever at etablerte organisasjoner må evne å tenke nytt, og at lederne støtter dette.

Spørsmål: Hvilke råd kan du gi dem som vil innovere på undervisning?

Svar: Det trenger ikke å være så komplisert – start i det små – og våg å eksperimentere. Men det krever engasjement og partnerskap. De som gjerne står ansvarlig for undervisning og kursutvikling, får ikke alltid rom og tid til det. Da er vi tilbake til kulturbygging, insentiver, ansettelsesprofiler etc.

Spørsmål: Kan vi tenke oss at de administrative i utdanningssektoren kan innovere?

Svar: Alle kan innovere og tenke nytt! Det bør ikke være dedikert til en enhet, til noen få. Men det handler om «mindset», lysten og viljen til å skape ekte læringsverdi. Administrasjonen har ofte mye innsikt i ulike gruppers problemer og utfordringer. De er også viktige for den totale læringsopplevelsen.

Spørsmål: Hvordan tester man ut ideer til løsning uten å eksperimentere på studenter og elever?

Svar: Man kan teste enkelt før man setter opp en hel pilot. En beskrivende skisse av konseptet kan prøves ut i samtale med fokusgrupper eller andre ressurspersoner.

Faste spørsmål:

Spørsmål: Hva er innovasjon for deg?

Svar: Innovasjon for meg handler om å skape merverdi for en spesifikk målgruppe eller et marked. Derfor er det så viktig å vite hvem målgruppen er og hvilke problemer, behov eller forventninger har denne målgruppen. Det er definitivt ikke det samme å utvikle et kurs om kunstig intelligens for en 19-åring som skal utdanne seg til data scientist som til en leder som skal sette en retning for virksomheten basert på kunstig intelligens. Innovasjon trenger ikke være noe stort eller radikalt nytt. Det kan også handle om de små forbedringene.

Spørsmål: Har du noen gang forsøkt deg på en nyvinning som gikk skikkelig (eller bare litt) på trynet?

Svar; Ja, alle har vel det! Selv om jeg vet nøyaktig hvordan man går fram – går vi alle alt for fort på løsningen – uten at vi har involvert brukere tett nok og testet i markedet. Da mislykkes man. Et eksempel er at aller første utgave av innovasjonsveiviseren vår, som er lenket til her, var alt for komplisert. Jeg vil ikke kalle det «på trynet», for det var mer en læringsprosess, men vi kjente kanskje ikke brukergruppen godt nok.

Spørsmål: Har du en innovasjonshistorie du er stolt av?

Svar: Ja, nå kan jo innovasjon bety så mye. Da jeg startet karrieren i NKS var det ikke selvsagt at nettundervisning skulle bli viktig for dem, men det fikk vi til. Men jeg er virkelig stolt av at jeg klarte å få Telenor til å belsutte at design thinking skulle bli en corporate capability. Det hadde jeg aldri trodd den gangen – og det var for sju-åtte år siden, lenge før det ble et hot tema i markedet! Og så er jeg veldig stolt av hva vi i Digital Norway har fått til sammen med mange aktører i Universitets- og høyskolesektoren. Vi har utviklet, pilotert og videreutviklet videreutdanningsprogrammer i tett samarbeid med arbeidslivet og UH-sektoren, og jeg tror at vi har landet på en suksessformel som bidrar til verdi og handling for de som deltar. Jeg vil påstå at det er innovasjon i praksis da vi har bidratt til ny verdi for deltakerne og deres virksomheter.

Bonuskunnskap: Design thinking

Design thinking, er en måte å arbeide tverrfaglig for å løse komplekse utfordringer og problemstillinger. Kort oppsummert kan man si at den har en analytisk og en kreativ del: man starter med å innhente og analysere for å kunne beskrive et problem. Deretter kommer en kreativ prosess med ideer og utvikling av løsninger. En metodisk tilnærming til utprøving av løsningene gir ny kunnskap om problemet og slik er design thinking også en syklisk prosess for kontinuerlig læring og forbedring.

Et eksempel fra DigitalNorway:

DigitalNorway opererer med begrepet «læringsreise». De tilbyr kortere kurs og lengre studieprogrammer i samarbeid med høyere utdanning. E-læringskurs og veivisere som tidligere nevnt, inngår i den praktiske verktøykassa.

De lærende er voksne i arbeid og typisk meget travle. En viktig suksessformel er derfor at utdanningen må gi umiddelbar verdi. Det holder ikke at den gir verdi i form av oppnådd læringsutbytte ved «reisens slutt».

De arrangerer praktiske workshopper og øvelser der de lærende bruker de praktiske, digitale verktøyene til å anvende det teoretiske pensum på reelle problemstillinger i egen virksomhet. Slik blir læringen umiddelbar, ferdigheter øves opp og verdien kommer med en gang.