Trender, tips og triks fra konferansescenen i Trondheim

Læringsfestival- og NKUL-uka i Trondheim er nok vårens viktigste catwalk for både de litt outrerte trendene og de mer folkelige kjedebutikkmote for digitalpedagoger og andre som jobber med læring og teknologi. Her kommer en oppsummering av de viktigste trendene for skole og utdanning.

Fett eller svett

(What’s hot and what’s not, som de sier på utenlandsk)
Vi starter med en kort oversikt over de viktigste trendene, og hva som er absolutt faux-pas.

KI is the new black (og RAG er vårens viktigste tilbehør)

Du må vite om RAG (retrieval augmented generation) som kort fortalt handler om at du gir chatboten kildene den skal bruke. Google NotebookLM er et populært eksempel fordi den er «gratis» og veldig lett å komme i gang med. Den kan enkelt mates med dokumenter, lenker og videoer, og lager sammendrag, podcaster, infografikker osv av overraskende god kvalitet (eksempel på at kvaliteten på input også er viktig, ser du nederst i artikkelen).

Men gode ledetekster/prompter er fortsatt en viktig del av basisgarderoben. Enda flere har nok etter NKUL fått øynene opp for botlab fra Glemmen VGS, der Ine Jørvum og JP Paulsen også deler promptene sine: https://www.botlab.no/ Her finner du en blanding av ressursbank og lærebok, som også kan være nyttig for høyere yrkesfaglig utdanning og voksenopplæring. Ine og JP bruker helst Claude til å generere gode prompter, men visste du at Claude også kan samle inn informasjon fra nettet og strukturere og samle i PDF-er, som igjen kan lastes opp i RAG-botene? Det var nytt for oss. Prøv med NDLA, Lovdata eller gjerne FuNs veileder.

Fjorårets store snakkis var vurdering i KI-ens tid, og selv om det ikke var like enerådende i år, vil nok dette temaet holde seg på moten en stund til. Prosess over produkt, har vi sagt etter at studentene kan generere tilsynelatende flotte oppgavebesvarelser med et tastetrykk.

Designthinking og studentmedvirkning er suksessfaktorer hos dem som har kommet langt med utvikling av nye vurderingsformer. Her kommer noen ideer til å prøve ut og «style» på ditt eget vis:

• Erstatte karakterskala med bestått/ikke bestått (for å fjerne noe av prestasjonsfokuset)
• Å la elever/studenter levere de ulike stegene i produksjonsprosessen (inkludert hvordan de jobber godt med KI)
• Design-/aksjonsbaserte masteroppgaver
• La KI hjelpe undervisere å skrive vurderingskriterier og begrunnelser (NB! Læreren må være den som gjør selve vurderingen)
• Løpende vurdering gjennom hele emnet/semesteret

At UiT piloterer flere forsøk med nye vurderingsformer er nok kjent utover den nordlige landsdel, og alle kan hente kunnskap og inspirasjon på Nye vurderingsformer | UiT

KI-interesserte i utdanningssektoren kan neppe ha unngått å få med seg podcasten «Pedagogisk intelligens». Odin Nøsen og Magnus Nohr hadde live innspilling i Trondheim, og vi spurte hvilke tre KI-kompetanser de ville prioritert å styrke hos lærerne. Odin var krystallklar:

1. Hva en LLM (stor språkmodell) faktisk er
2. Hvordan ha en god dialog med en KI-chatbot
3. Lærerne skal forstå konsekvensene av å ikke gjøre noe med KI i skolen

Episoden finnes blant annet på Spotify og YouTube.

Trendy, klassisk eller utdatert?

Digitalt moden eller bare digital? Det er spørsmålet Universitetet i Agder vil hjelpe skolene å besvare. De har samlet innsikt og utviklet verktøy, blant annet har de funnet frem til suksesskriterier og hva som ikke virker så godt når det gjelder digital utvikling, kultur og kompetanse. Gry Jacobsen og Haakon Lied Sundbø presenterte konkrete og matnyttige slides:

De deler raust på https://lift.uia.no/ressurser/skolens-digitale-modenhet/ , og vi var enige om at her er det overføringsverdi fra skole til høyere utdanning, selv om man kanskje her må tenke avdeling- eller instituttnivå.

Årets «The new look»-øyeblikk kom nok likevel, og kanskje overraskende fra Forbrukerrådet. Fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad viste hvor bredt og samtidig finmasket kommersiell sporing målretter reklame, ikke bare ut fra interesser, men også antatt sårbarhet for ulike eksponeringer, på nettsider og apper. Han viste også noen eksempler på manipulerende design, og selv mange som tenkte vi har solid digital kompetanse fikk tenke oss om et par ganger.

Høstmoten vil nok fortsatt være preget av utviklingsoptimisme, men med stadig større innslag av forsiktighet. Forhåpentligvis uten at det går utover elevers og studenters mulighet til å bruke teknologi til lære på gode måter, og med god støtte fra både de som underviser og de som lager reglene. Vi må klare å ha to tanker I hodet på en gang: Prêt-à-porter og haute couture.