Spiller vi kompetanse-bingo?

Det er ikke ETT kompetansegap

Det sa NKIs utdanningsdirektør Hege Ulveland, som innledet møtet. Selv om NHOs kompetansebarometer år etter år viser at næringslivet etterlyser mer kompetanse, pekte hun på at kompetansegapet må diagnostiseres mer presist. Hege skilte mellom fire ulike gap: mengdegapet, der det mangler mennesker med riktig kompetanse; ferdighetsgapet, der menneskene finnes, men mangler nødvendige ferdigheter; aktualitetsgapet, der eksisterende kompetanse har mistet relevans; og anvendelsesgapet, der kompetansen finnes, men ikke blir brukt. Og disse fire utfordringene krever ulike løsninger, der mer utdanning og opplæring ikke alltid er svaret.

Og når det er svaret, er det likevel ikke slik at gjennomført kurs er det samme som effekt. Et kurs eller emne kan ha mange påmeldte, deltakerne kan gjennomføre og bestå, uten at praksis nødvendigvis endrer seg. Hege trakk derfor en linje fra kurs, via læring, til effekt. Læring innebærer ny kunnskap, nye ferdigheter og nye måter å tenke og handle på. Effekten kommer først når dette resulterer i endret praksis, bedre oppgaveløsning og bedre resultater.

Fra kompetansegap til kompetansekretsløp

Alle som jobber med læring vet at alt henger sammen med alt, og at ingenting går i rett linje. Derfor ga kompetansekretsløpet mening for oss som var på møtet. Fra opplevd behov til kartlegging og så utvikling og gjennomføring av læringstilbudene. Effekt har vi først når kompetansen anvendes i arbeidet.

FuN og RENs medlemmer består til sammen av aktører fra hele utdanningsfeltet og fra arbeidslivet, både offentlig og privat sektor. Heges innlegg traff derfor fra flere kanter.

For aktører innen nettutdanning og livslang læring betyr dette at oppgaven ikke bare er å legge eksisterende utdanning og kurs på nett. Det betyr å virkelig forstå målgruppe -og kanskje til og med tenke på dem som kunder. For de er jo det?

Livslang læring krever mer enn fag — det krever markedsforståelse

Det skrev BIs Academic Portfolio Director, Executive, og professor i markedsføring, Lars Erling Olsen i Khrono i sommer.

Og derfor inviterte vi ham til å opplyse, men også provosere oss litt.

Han mener nemlig at mye av grunnen til at ønsket om etter- og videreutdanning daler, er at universitetene og høyskolene ikke klarer å levere det markedet etterspør og trenger. Lars Erling synes ikke vi skal være så redde for å se utdanning som en tjeneste som skal selges, det går ikke på akkord med faglig kvalitet og integritet. Faglig og kommersiell suksess kan gå hånd i hånd. FuN tok med seg et firedelt råd til sektoren:

1. Lytt til kunden. Ta markedsforståelse på alvor.
2. Livslang læring og EVU er en tjeneste til vanlige mennesker i travle liv. Den må kunne integreres sømløst i en travel hverdag.
3. Gullstandard for relevans: Det som læres på en samling på torsdag, må gi målbar verdi på arbeidsplassen mandag morgen.
4. Raskere omstilling og tilpasninger

Balansekunstner

Med Anne K. Eggen Lervik, dykket vi dypere inn i hvordan en bred kompetanseforståelse kan gi relevans i høyere yrkesfaglig utdanning -og egentlig yrkesrelevans i all slags utdanning og opplæring. Anne er ikke bare FuNs tidligere styreleder og rektor på Fagskolen i Oslo. Hun er også balansekunstner. Balansekunst er et rammeverk for omfattende beskrivelse av kompetanse som er nødvendig for å utføre oppgaver og fylle roller i arbeidslivet. Fagskolen (eller gjerne andre skoleslag) kan omsette beskrivelsene i læringsutbytter og deretter emne- og studiedesign. Som treffer blink på behovene hos både student og arbeidsliv.

Du kan også lese mer om balansekunst her og om fagskolen i Oslos nyeste studium basert på balansekunstmodellen her.

Virksomhetens behov samkjøres med individets potensiale

I Equinor har de lagt «skills» til i kompetanserammeverket, og dermed en tydeligere retning for utvikling hos de ansatte. Der virksomhetens verdier og forventet adferd hos ansatte, sammen med sikkerhetskritiske og regulatoriske krav danner en ufravikelig kjerne, ligger det andre utviklingsmuligheter i «Equinor skills» (ferdigheter virksomheten trenger) og «Individuelle skills» (ferdigheter den ansatte har og ønsker å utvikle).

Fordi modellen bygger kompetansene i lag utenpå hverandre, har de uformelt gitt den kjælenavnet «kompetanseløken».

BINGO!

Og nå skal vi endelig, via kretsløp, balansekust og løk, forklare hvorfor vi snakker om å spille kompetanse-bingo. Det var nemlig NKIs Nils Ola Bark som oppsummerte dagens innlegg med at dette å lage flere kurs og opplæringstilbud uten å ta utgangspunkt i, og samordne med, virksomhetens strategi og øvrig strategiarbeid, det er som å spille bingo; man trekker kurs etter kurs opp av kurven, og håper å treffe riktig felt.

Derfor var dagens grand finale en demonstrasjon av NKIs KI-baserte verktøy for identifisering av markedsbehov og kompetansegap, samt avdekking av relevante kurs og læringstiltak. Verktøyet er under utvikling, og NKI inviterte til innspill på videreutvikling. Denne utviklingen vil du kunne følge på FuNs arrangementer utover i 2027.