Hva tar vi med oss fra Arendalsuka?

Arendalsuka er Norges demokratifestival der det er lagt godt til rette for at alle kan delta i den politiske debatten. For Fleksibel utdanning Norge handler dagene i Arendal om å løfte medlemmenes stemmer, bidra til den offentlige samtalen og bygge relasjoner i kunnskapssektoren og arbeidslivet som kan føre til samarbeid og politisk støtte.

Kompetanse der folk bor: Er studiesentrene Norges best bevarte hemmelighet?

Et av temaene vi aldri må slutte å rope høyt om, er studiesentrenes rolle i fremtidens kompetansepolitikk. Studiesentre er nemlig langt mer enn undervisningslokaler. Som Mette Halvorsen Hornseth fra Tynset Studie- og høgskolesenter påpekte, handler dette først og fremst om mennesker. Mennesker som ønsker mer utdanning, men som opplever at terskelen inn til studenttilværelsen er for høy. Ved å flytte utdanningen nærmere menneskene, familiene og distriktene rekrutterer studiesentrene studenter til høyere utdanning som ellers kanskje aldri ville ha begynt. Det er verdt gull! Politikerne har bekreftet at studiesentrene er en del av kritisk kompetanseinfrastruktur og stortingsrepresentant Monica Molvær understreket betydningen av å satse på tiltak vi vet fungerer.

Samtidig ble det reist spørsmål om hva vi skal lære før vi begynner å jobbe, og hva skal vi lære på jobben?

Lære før – eller lære på jobb?

Under debatten «Lære før – eller lære på jobb?» pekte Hege Ulveland fra NKI nettstudier på hvor stor oppmerksomhet vi vier 2-5 års utdanning tidlig i livet versus behovet for kompetanseutvikling gjennom et langt arbeidsliv på kanskje 50 år. Læringskurven vår har flere eiere. Utdanning gir et faglig fundament og evne til kritisk tenkning – men erfaring, dømmekraft, ansvar og beslutningsevne utvikles i stor grad i arbeidslivet.

Kunstig intelligens endrer derimot noe grunnleggende: Mange av oppgavene som tidligere ga nyutdannede erfaring, tilbakemelding og faglig modning – kan nå automatiseres. Da må vi spørre hvilke oppgaver mennesker fortsatt må få gjøre selv, nettopp fordi vi trenger å lære gjennom å gjøre. I en KI-verden blir gode læringsarenaer i arbeidslivet minst like viktige som gode utdanninger.

Når KI gjør skolearbeidet lettere, blir læring vanskeligere?

Kunstig intelligens stod også sentralt i vår tredje debatt. KI gjør det enklere å skrive, strukturere, forklare og finne svar. Verktøyet kan støtte både studenter og lærere, men de utfordrer samtidig etablerte forestillinger om hva læring er og hvordan læring bør vurderes.

Thor Andre Gretland, medarrangør fra Frontkom, utdyper at skolen i større grad må rette oppmerksomheten mot læringsprosessen fremfor å vurdere resultatet alene. Når teknologi kan bidra til å produsere svar, blir spørsmålene bak svaret viktigere enn noen gang: Hvordan kom eleven frem til resultatet? Hvilke valg ble tatt underveis? Hva forstod studenten selv? Hvordan ble KI brukt, og hva ble kvalitetssikret av informasjon?

Selv om debattene vi arrangerte tok utgangspunkt i ulike problemstillinger, pekte de mot den samme erkjennelsen: Kompetanseutvikling må skje gjennom hele livet, og den må være tilgjengelig for alle. Vi trenger utdanningstilbud som når ut til hele landet, arbeidsplasser som legger til rette for læring – og vurderingsformer som tar høyde for hvordan teknologi endrer måten vi lærer på.

Takk til alle som deltok på FuNs arrangementer og våre medarrangører Frontkom, Noroff fagskole og Norske utdannings- og studiesentre.