Navigate / search

Ny regjeringsplattform: Digitalisering og fleksible utdanningsløsninger er nøkkelfaktorer for kompetansepolitikken

Ny regeringsplattform; faksimile fra sending på regjeringen.no
Ny regeringsplattform; faksimile fra sending på regjeringen.no

Av Torunn Gjelsvik. Den nye regjeringsplattformen følger hovedsporene som allerede er lagt for norsk kompetansepolitikk, og det ser ut til å være bred enighet om utgangspunktet. Til tross for at arbeidslivet har et udekket kompetansebehov i en stadig mer digitalisert og kompleks virkelighet, går andelen som tar etter- og videreutdanning ned. For at flere skal kunne stå lenger i jobb, trengs påfyll av kompetanse og kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren, og regjeringen skal rulle ut kompetansereformen «Lære hele livet» for å tette dette kompetansegapet. 130 millioner ekstra ligger allerede inne i statsbudsjettet for 2019, men det som gjenstår å se, er hvilke virkemidler og insentiver som vil bli valgt. Her er formuleringene i plattformen mer vage. Det er snakk om å «vurdere insentivordninger for livslang læring», blant en finansieringsordning for bedriftene kalt kompetansefunn, etter modell av skattefunnordningen. Vi registrerer at NHO fremdeles ikke har landet på hvorvidt de støtter en slik ordning, trolig fordi utredningene foreløpig spriker når det gjelder antatt effekt av en slik ordning.

Fra vår side håper vi regjeringen også vil satse på insentivordninger som stimulerer tilbudssiden, altså utdannings- og opplæringstilbyderne, som jo forventes å bære en stor del av kompetanseløftet som skal gjøres. For offentlige høyskoler og universiteter står både kronglete regelverk og begrensninger i finansieringsordningene i veien for utvikling av et relevant og etterspurt EVU-tilbud. Innretningen av Lånekassen er et annet problem, der både øvre aldersgrense og maksgrensen på stønadstid hindrer støtte til livsopphold for mange voksne som ønsker omskolering. Det som er åpenbart, er at fleksible utdannings- og opplæringsløsninger må stå sentralt i kompetansereformen. Dersom flere voksne skal opparbeide seg stadig ny kompetanse mens de er i jobb, må det legges til rette for fleksible læringsløp i hele bredden av utdanning og opplæring. Fleksibiliteten kan oppnås gjennom tettere kontakt mellom utdanningstilbydere og arbeidsgiverne og læring på arbeidsplassen, gjennom bruk av regionale/lokale utdanningssentre og ikke minst ved bruk av teknologi og digitale læringsløsninger.

For selv om den raske teknologiske utviklingen med økt automatisering er en utfordring for arbeidstakere som opplever at jobbene endrer seg, er teknologien samtidig en viktig del av løsningen. Vi kan alle lære raskere, mer fleksibelt og få et bedre tilpasset opplegg som følge av nye nettbaserte læringsløsninger. Derfor er det også et spennende grep regjeringen nå gjør ved å for første gang i historien utnevne en minister for digitalisering. Nicolay Astrup får som sjef for dette feltet, litt av ansvaret både fra samferdsel, næring og justisområdet. Samtidig skal han koordinere digitalisering som et felles politisk satsningsområde på tvers av alle departementer og ministerposter. Vi forventer at både kunnskapsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren er på ballen her, og at de sammen med Astrup ser både digitalisering og fleksible utdanningsløsninger som nøkkelfaktorer for kompetansereformen Lære hele livet. Fleksibel utdanning Norge har over 50 tilbydere av fleksible studier og kurs blant sine medlemmer, og sammen med dem står vi klare til å bidra for at stadig flere skal få tilgang til kvalitetssikrete, fleksible læringsløp og oppnå kompetanse som etterspørres av arbeidslivet.

Leave a comment

name*

email* (not published)

website

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.