fbpx

Navigate / search

En hyllest til de som deler 

De siste tre ukene har vært krevende for alle som jobber med utdanning. Og spennende. Kanskje for spennende. Men vi kan ikke annet enn å la oss imponere over historiene vi hører.  

av Tommy Bull Henstein, direktør Fleksibel utdanning Norge 

Lærere i hele landet hiver seg rundt, noen lærer seg Teams på rekordtid, noen setter webkamera på kjøkkenbordet og lar det stå til. Noen bruker kvelden til å lage film i PowerPoint og rekker ikke engang nyhetene. Lærerne ringer elevene sine, følger dem opp, og de bryr seg. Akkurat som før.  

 I en utfordrende tid har det blitt stilt høye forventninger til lærerne og foreleserne våre, og de har levert. Men én gruppe fortjener likevel en særlig oppmerksomhet. Da snakker jeg om de som i tillegg til å gjøre sin egen jobb også hjelper andre – de som deler.  

 På Facebook har det vokst frem store støttegrupper for lærere, forelesere og foreldre, der hovedformålet er å gi hverandre hjelp og støtte. Der deles det tips om videoverktøy, og det deles råd om metoder som fungerer. Grupper med over 60 000 deltakere fylles med ideer og erfaringer, og alt ligger åpent for de som har bruk for dem, helt gratis. Noen deler oppmuntring og inspirasjon, det trenger vi. Mange deler sine beste nettressurser og verktøy, det er til stor hjelp. Noen deler at de er usikre, og at de føler de ikke får det til. Det trenger vi også. Det verste med å være i en ny og krevende situasjon er jo nettopp at man føler seg helt alene. Man tenker at man er den eneste som er rådvill, og at alle andre har alt under kontroll. Slik er det ikke. Det ser vi, fordi vi deler det med hverandre. 

 Jeg vil takke de som ga, og fortsatt gir, så det monner i denne hektiske perioden. De som villig deler ut tiden sin, kompetansen sin og støtten sin til andre lærereJeg vil takke de som legger til rette, de som modererer Facebook-gruppene, rydder og lager system i all informasjonen. Og jeg vil takke administratorene og initiativtakerne, de som bygger fellesskap, live-streamer, inspirerer og som setter agenda. Dere fortjener samfunnets dype takknemlighet. 

 Fleksibel utdanning Norge er en liten administrasjon. Vi er bare fire ansatte med hver vår datamaskin, men målene våre er store. Vi jobber for at god utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. Aldri har den jobben vært mer motiverende enn de siste ukeneFor nå ser vi at vi deler den med tusener. 

 Om du selv er en av dem som ønsker å bidra med tiden din der den trengs, eller kanskje sitter på gode løsninger som andre kunne ha nytte av, da oppfordrer jeg deg til å dele. Følgende Facebook-grupper hjelper tusenvis av lærere hver dag, og de trenger sårt flere som kan bidra i dugnaden. Bli med på laget, eller rett og slett: Kom og lær! Lenker til forskjellige grupper finner du her. 

 

Skoler går på nett: Nå gjelder det å komme igang, ikke vær redd for å prøve

Av Tommy Bull Henstein, direktør i Fleksibel utdanning Norge

Fleksibel utdanning Norge jobber for at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. I den ekstreme situasjonen vi er i nå, handler jobben vår om å være til hjelp både for skoler, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Alle må bidra i dugnaden.

De neste ukene er det mange elever og studenter som skal inn i det digitale klasserommet for første gang. For mange lærere vil det være første gang de underviser gjennom digitale verktøy, og første gang de underviser uten å være i samme rom som elevene. Vi skjønner at mange er usikre. Vårt klare budskap er: Ikke vær redd! Det er ikke så farlig om nettundervisninga ikke blir perfekt fra første stund. Vær kreativ, prøv ting!

Over tid er det viktig å vite at nettpedagogikk er en egen sjanger, og at man må tenke annerledes enn i klasserommet, men for mange handler det nå først om å komme i gang.

Heldigvis finnes det mange digitale ildsjeler som ønsker å bidra, og som deler av sin kunnskap. Fleksibel utdanning Norge jobber nå med alle sine medlemmer for å få tak i gode læringsressurser, å identifisere metoder som virker, og med å spre nyttig informasjon. Om du ønsker å bidra, eller om du ser etter råd og tips om nettbasert læring, besøk:

https://fleksibelutdanning.no/digital-dugnad/

FuN-bloggen: Ikke la kaffen bli kald mens du venter på robotene

Av: Kari Olstad

For et par år siden skrev jeg innlegget «Robotene kommer, sett på kaffen!» i et anfall av teknologiutviklingsoptimisme etter å ha vært med på en robotbyggekveld. Og siden har jeg håpet å kunne bringe FuNs medlemmer den ultimate utdanningsroboten.

Derfor tok jeg en prat med den nye direktøren for Differ; chatboten som skal kurere ensomhet hos studenter. Trodde jeg. Jeg hadde sett for meg en sosialt intelligent og lærende robot som var så god til å tolke og respondere på menneskelige emosjoner at den blir en online venn for ensomme studenter. Jeg måtte le av meg selv da jeg litt betuttet innså at systemet ikke ER vennen, men skal bringe studentene sammen. Chatboten introduserer for eksempel en vordende student for medstudenter, gjerne i form av en fadder, allerede før studiestart, slik at vedkommende kan begynne på studiestedet med en tilhørighet på plass. Ikke et blendende eksempel på kunstig intelligens, men et fornuftig tiltak når rapporter som SHOT 2018 (1)  viser at en fjerdedel av studentene føler seg ensomme.

Noe av den samme malplasserte skuffelsen kjente jeg på da jeg møtte den lille robot-vennen «AV1» fra No Isolation. Den som riktig nok er en fysisk manifestasjon, men tross alt bare overfører lyd og bilde mellom eleven hjemme hos seg selv, og lærer og kamerater i klasserommet. Den er også helt avhengig av menneskelig interaksjon og er mer en slags videotelefon enn en robot. Grunnen til at den er vellykket er at små mennesker oppfører seg empatisk og tar plast-avataren med seg på det som skjer. Og dette er jo i virkeligheten oppløftende.

Jeg er ikke i tvil om at mennesker kan knytte seg følelsesmessig til digitale entiteter, men det betyr jo ikke at robot-kjærlighet er spesielt saliggjørende. Det er først og fremst skalerbart. Dernest kontrollerbart. Ingen av disse egenskapene er kjennetegn på gode sosiale relasjoner. Derfor er det trolig et sunnhetstegn at norsk læringsteknologibransje utvikler verktøy for å bringe folk sammen snarere enn å etterape menneskelighet.

Så ikke la kaffen bli kald mens du venter på robotene. Inviter heller et levende menneske på en kopp varmt brygg.

Moden teknologitilnærming på konferansen OEB Berlin

OEB Berlin er over for denne gang og deltakere med bager og trolley’s er overalt rundt oss.  Hvis man skal trekke frem trekk ved årets OEB så har de kritiske røstene kommet også til teknologioptimismes høyborg. 

Audrey Watters hadde sitt å si om teknologioptimistene.
Audrey Watters hadde sitt å si om teknologioptimistene.

Av Ebba Køber

Audrey Watters plukket i sin åpningskeynote fra hverandre argument etter argument fra det hun kaller edtech propaganda.  Dette gjorde teknologioptimistene opprørt, hun sa hun er en av de få som har opplevd «heckling» under et konferanseforedrag.  Se foredraget her. 

Ellers var det innlegg av kjente FuNKon-foredragsholdere som Donald Clark og Julian Stodd. Se flere videoopptak av foredragene her.

Noen av de mest omtalte temaene på OEB 2019 var ellers:

  • De svært høye anskaffelseskostnadene for LMS-plattformer.
  • Utfordringene knyttet til implementering av læringsløsninger i bedrifter.
  • Spørsmål om å produsere og presentere innhold og læreplaner på en effektiv måte.

Et spørsmål som ble stilt var “Hvorfor er tradisjonell LMS-programvare priset så latterlig høyt. I tillegg er de designet på en måte der kjøpere er avhengige av at en liten hær av konsulenter «justerer» programvaren før den er klar for implementering?”

Pris og implementering
Vi er vant til intuitiv programvare i det daglige, det er ikke rom for kompliserte plattformer som ikke lever opp til standardene vi er vant til fra Facebook, Slack, etc.  Så et tradisjonelt LMS hvor brukergrensesnittet ikke er intuitivt, er både dyrt og tar tid å implementere.

EdTech selskaper som Canvas var hjertelig tilstede med forskjellige typer lisenser.
EdTech selskaper som Canvas var hjertelig tilstede med forskjellige typer lisenser.

Den gode nyheten er at teknologien går raskt fremover. Heldigvis finnes det i dag løsninger som er enkle å implementere som ikke koster skjorta. Vi ser faktisk at de fleste leverandører gjør programvaren tilgjengelig billigere, og ofte går over til månedlige abonnementer i stedet for årlige lisenser. Dette kan bidra til å redusere prisen og øke mengden institusjoner som har råd til å bruke edtech.

Innholdsproduksjon, et Netflix for utdanning
En av de store barrierene i tillegg til pris er kostnadene for innholdsproduksjon. Hvis implementering er vanskelig, og kostnadene for produksjon av innhold er høye, investerer ikke selskaper og utdanningsinstitusjoner nok i digital læring.

Heldigvis har det også her skjedd en utvikling. Lærere og ledere som forbereder kurs skal ikke måtte bruke time etter time på å forberede innhold når avanserte algoritmer og AI kan hjelpe til med å bygge innhold i løpet av minutter. Flere edtech-selskaper satser nå på å forenkle innholdsproduksjonen.  Til neste år feirer OEB 25 år.  Vi venter i spenning på hva som vil bli presentert av nyvinninger og refleksjoner over årene som er gått siden LMS-enes storhetstid i 90-årene.

OEB startet i 1995 og hadde i år 2500 deltakere fra over 70 land.
OEB startet i 1995 og hadde i år 2500 deltakere fra over 70 land.

Livslang læring i et hav av nye datamengder -en oppsummering av FuNs to faglige debatter under Arendalsuka

Av: Kari Olstad og Torunn Gjelsvik, foto: Ebba Køber

Arendalsuka vokser seg stadig større, men fortsatt var følelsen av velsmurt festival dominerende, godt hjulpet av været (solskinn, men ikke for varmt), stolte seilskuter som fylte Pollen og de frivillige og politiske organisasjonene med sine fargeglade t-skjorter og ballonger. Aldring og helse lot folk hilse på robot-selen sin, Arendal vannverk delte ut kranvann i irrgrønne plastflasker til en imponerende kø voksne og barn, og i alle lokaler med plass til mer enn fire stoler foregikk det ett eller annet arrangement. To av dem i regi av Fleksibel utdanning Norge (FuN).

Allerede klokka åtte tirsdagsmorgen fylte vi «Kløckers telt» med spørsmålet «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Det blåste hustrig, og vi hadde fått altfor lite kaffe, men det la ingen demper på engasjementet. Kunnskapsavisen Khrono hadde på forhånd meldt at temaet «Livslang læring» skulle toppe debattene på Arendalsuka så det var ingen overraskelse at mange hadde mye å si. Både panelet og publikum dekket et bredt kunnskaps- og erfaringsfelt, men vi prøver oss på en oppsummering:

Fv: Torunn Gjelsvik, direktør i FuN; Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV; Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge; Aud Marit Sollid, leder i FLT; Ingeborg Laukvik, rådgiver i NHO; Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB og Ola Småkasin, rektor ved fagskolen i Vestfold
Fv: Torunn Gjelsvik, direktør i FuN; Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV; Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge; Aud Marit Sollid, leder i FLT; Ingeborg Laukvik, rådgiver i NHO; Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB og Ola Småkasin, rektor ved fagskolen i Vestfold

Arbeidslivet er i omstilling fordi folk må stå i jobb lenger, fordi det grønne skiftet i stor grad påvirker norsk næringsgrunnlag og fordi digitaliseringen fører til raske endringer. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved universitetet i Bergen, mente universitetet er både spørsmålet og svaret: Flere kan ta mer utdannelse med fleksible løsninger, små moduler, og MOOC-er. UiB vil bruke læringsanalyse og spotify-liknende algoritmer til å utvikle læringsressurser og struktur, kanskje til og med gi kompetansebevis basert på nettbaserte aktiviteter. En god kunnskapssirkel med teknologisk støtte. «Nå er det nettbasert og uten samlinger som gjelder.», sa fagskolerektor Ola Småkasin fra Fagskolen i Vestfold.

Fra arbeidslivsorganisasjonene kom det krav om at utdanningen må være arbeidslivsrelevant. Spisskompetanse fra arbeidslivet må hjelpe skolene med oppdatert faginnhold. Aud Marit Sollid fra Forbundet for Ledelse og Teknikk sa: «Vi vet hva som skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning: Realkompetanse, arbeidsintegrert opplæring, at utdanningen er godkjent i det formelle utdanningssystemet og valgfrihet for den enkelte.» Til paradokset om at deltakelsen i etter- og videreutdanning er synkende til tross for at behovet for ny kompetanse er stort, sa avtroppende direktør i Kompetanse Norge, Gina Lund: «Det er time for action! Vi har kunnskapsgrunnlaget, nå trengs det:
1) Mer motivasjon for den enkelte for livslang læring
2) Økning av kapasiteten for utdanning
3) Justering av gratisprinsippet (dele på gratisheten mellom grunnutdanning og etter- og videreutdanning)
4) Omdisponere mer penger til sektoren

Hva så med metaforen vår; «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Er en kontinuerlig strøm av tilgjengelige utdanningstilbud tilpasset den enkelte realistisk? Høyres Mathilde Tybring-Gjedde har et lignende forslag med et pilotprosjekt kalt “Netflix for utdanning”, men panelet var delt i hvor raskt realistisk en slik løsning var på kort sikt. Ingen hadde troa på at individet skal betale for hele abonnementet selv, og det var enighet om at en skikkelig satsning på kontinuerlig oppdatering av arbeidsstyrken ville bli en del dyrere enn musikkstrømmetjenesten. Alle mente at staten måtte åpne lommeboka, men det er diskusjon om fordelingsbrøken og virkemidlene. Arbeiderpartiet er tilhenger av et kompetansefond etter- og videreutdanning, en modell LO-forbundet FLT har hatt stor suksess med for sine medlemmer. Men hvordan finne balansen mellom den enkeltes ønsker og samfunnets behov? Vil ikke en Spotifytjeneste nettopp bare gi oss mer av det vi har kjennskap om fra før? I NAV har vi snudd logikken på hodet, fortalte kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. De tar utgangspunkt i det enkelte yrke og samler data om hvilken kompetanse som til enhver tid trengs for å være oppdatert i jobben. Da kan arbeidstageren vite hva hen trenger, og til og med få pushvarsler. Eller «brev i postkassa», som han sa til vennlig erting fra de andre.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg (sittende) og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (stående), begge fra utdannings- og forskningskomiteen
Arbeiderpartiets Nina Sandberg (sittende) og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (stående), begge fra utdannings- og forskningskomiteen

Konklusjonen kom i første replikk da Ola Småkasin innledet debatten med å fortelle at han har kjøpt all musikken sin fire ganger: Først på LP, så kassett, deretter CD og til slutt online. Det kan være på sin plass å advare mot å legge de gamle arbeidslivskursene på nett og kalle det utvikling. Eller «sette strøm på gammel moro» som Morten Irgens, ny dekan for School of Economics, Innovation and Technology ved Høyskolen Kristiania sa da han oppsummerte FuNs lunsjarrangement litt senere på dagen.

For vi hadde knapt dukket ut av teltet før vi dukket opp på Tyholmen hotell for å spørre «Trenger vi kunstig intelligente lærere?» og det var et retorisk spørsmål fra vår side. Et kjapt søk i Arendalsukas program viste at det var 14 arrangementer med kunstig intelligens i tittelen, og like mange som hadde det i beskrivelsen. FuN var til stede på flere av dem, og GDPR og utviklingen i land som Kina og USA var gjentagende bekymringer. Vårt arrangement hadde fokus på hvordan kunstig intelligens påvirker læring og utdanning, og til å besvare spørsmålet, hadde vi et fagtungt panel.
Fra SLATEs Barbara Wasson, professor ved UIB, fikk vi en rask «AI 101»: Kunstig intelligens er mer enn maskinlæring. I opplæring kan det brukes til virtuell hverandrevurdering, simuleringslab eller støttet læring med tilpassede hint og tilbakemeldinger. Men utfordringen er at gode programmer er dyre å utvikle. Norge ligger dessuten bakpå i kunnskap om både hva og hvordan.

Hvis man først har ressursene til å utvikle kunstig intelligens, kan maskinene gjøre og tenke det mennesker kan gjøre og tenke raskere, billigere og bedre. Teknologien endrer dagens arbeidsliv og skaper behov for rask kompetanseheving -en utfordring den også er med på å løse. Teknologirådets direktør Tore Tennøe mente trendene går fra MOOCs til nanolæring og fra karrierestige til flettverk, fra felleskurs til persontilpasning. Nye aktører er på banen, som Learn with facebook og LinkedIn Learning. De vet mye om oss, og de er eksperter på å aktivisere folk på nett. For de av oss som fortsatt står og glor tørrøyd på MOOC-plattformene og lurer på hvor disrupsjonen ble av, kan det kanskje være en ide å se seg i bakspeilet med jevne mellomrom.

Fagpanelet fra venstre: Tormod Korpås, Utdanningsforbundet; Kent Gudmundsen, Høyre/Stortingets utdannings- og foskningskomite; prof. Barbara Wasson, SLATE/UiB; Nina Wilhelmsen, IBM og Tore Tennøe, Teknologirådet
Fagpanelet fra venstre: Tormod Korpås, Utdanningsforbundet; Kent Gudmundsen, Høyre/Stortingets utdannings- og foskningskomite; prof. Barbara Wasson, SLATE/UiB; Nina Wilhelmsen, IBM og Tore Tennøe, Teknologirådet

For endringen skjer rundt den lærende, i et hav av store datamengder. Vi snakke ikke bare om de smale datasettene vi får i læringsprogram som Duolingo og Knewton, men enorme datasett om våre omgivelser og vår utvikling. Som IBMs Nina Wilhelmsen minnet oss på, er også hjemmesituasjon, kosthold, helse og relasjoner en del av elevenes læringsdata. Og mens maskinene kan samle, sortere og analysere enorme datamengder, har vi i Norge og Europa et regelverk som hindrer full utnyttelse av disse mulighetene. Dermed er det fortsatt læreren av kjøtt og blod som er best egnet til å forstå eleven og tilpasse undervisningen til hele læringssituasjonen. Utdanningsforbundets Tormod Korpås var også inne på dette temaet. Både han og Kent Gudmundsen (H) fra Utdannings- og forskningskomiteen manet begge til grundighet, analyse og etikk i all teknologioptimismen. «Vi må skynde oss forsvarlig» sa Gudmundsen. En holdning som kom frem i mange teknologidebatter på Arendalsuka, men er det egentlig mulig?

For teknologien tas i bruk så snart den er klar, eller gjerne før. Dataene er der, analyseverktøyene er der, og tross all verdens gode intensjoner hos både europeiske og norske lovgivere er det vel få av oss som opplever å ha kontroll. Vi voksne fordyper oss i Duolingo og Facebook og gratis læringsvideoer på Youtube, og bytter villig vekk opplysninger om oss selv. Så det er jo litt artig at vi møtes i lille Arendal og diskuterer hvordan hvem skal ha tilgang til hva slags opplæring. For mens vi snakker og lytter med alvorlig mine er fremtiden vi diskuterer inne i møtelokalene og kafeene i ferd med å bli fortid der ute på gata.

Morten Irgens, Høgskolen Kristiania, oppsummerer
Morten Irgens, Høgskolen Kristiania, oppsummerer

Hilsen fra konferansebobla

Tekst og foto: Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge og medlem av programkomiteen EADL

Det er vanskelig å skrive uhildet om en konferanse man selv har vært med på å sette sammen, men uhildet trenger jo ikke bestandig å være målet. Tvert imot er jeg ganske stolt av å ha fått til en konferanse jeg også selv hadde stort utbytte av. EADL, The European Association for Distance Learning, la i år medlemskonferansen til Tallinn. Med på laget hadde vi den estiske språknettskolen Multilingua. Temaet var «connected learning» og målet var at dette ikke bare skulle være et akademisk tema, men bli virkelighet for deltagerne på konferansen.

En rask poll på menti.com viser at OER et er tema mange engasjerer seg i
En rask poll på menti.com viser at OER et er tema mange engasjerer seg i

Programmet var variert. Det var profilerte talere som Steve Wheeler og Jeff Staes som trakk de store linjene. Vår egen Torunn Gjelsvik snakket om Open Educational Resources (fritt tilgjengelige utdanningsressurser), et tema mange hadde lurt på og vært litt skeptiske til. Det ble livlig og konstruktiv diskusjon etter innlegget. Pedagogikk, teknologi og utvikling var som vanlig hovedtemaer. Hyppig bruk av diskusjon- og tilbakemeldingsøvelser, både analogt og digitalt gjorde det umulig å ikke engasjere seg. Enda mer interaktive var workshoppene der vi prøvde ut og diskuterte nettbasert språkopplæring, samt spilte inn våre egne VR-scener. Plutselig fikk jeg en forståelse av hvordan VR kan brukes på mange ulike måter i opplæringen.

Livlig panel: Alastair Creelman, Torunn Gjelsvik, Marten Kaevats og Saloua Lemrini
Livlig panel: Alastair Creelman, Torunn Gjelsvik, Marten Kaevats og Saloua Lemrini

EADL sponset i fjor oversettelsen av FuNs «Kvalitet i nettundervisning -en veileder» til engelsk. Dirksen fagskole i Nederland fikk boka trykket opp i kledelig blått, og den ble delt ut til alle som var med på konferansen.

Deltagerne var en spennende samling utsendte fra store europeiske fjernundervisningsinstitusjoner, universiteter og organisasjoner; men også mindre skoler og spesielle nisjer. Noen av deltagerne har kommet til EADL-konferansen i årevis, andre var førstereis. Men felles for de fleste var at de tilhører de typiske ildsjelene, og det var nok det som sporet de livlige samtalene.

Praten går i kaffepausen<br />
Praten går i kaffepausen

For det er i pausene magien virkelig skjer. Diskusjoner som ble påbegynt i sesjonene fortsetter, utvikler seg til dypere faglige betraktninger eller utarter til det absurde. Vi kom opp med ideer til nye undervisningsopplegg, forretningsmodeller og arrangementer, og flere av disse følges opp allerede.
Dette er nok mye av grunnen til at vi fortsetter å sette av tid og penger til å dra på konferanse. Ikke på grunn av informasjonen vi får i innleggene. Den er allerede mye mer tilgjengelig på det åpne nettet. Men det er menneskene vi møter, samtalene vi har. Når vi vel er i «konferansebobla» er det lettere å sette av tid til å fordype seg og bearbeide. Og når vi har minglet over det samme matbordet, ledd av de samme vitsene og engasjert seg i de samme diskusjonene, da er det også lettere å følge opp forslag, ideer og samarbeidsprosjekter. Slik fortsetter konferansen å leve sitt eget liv etter at kofferten er pakket ut og navnekortet ligger igjen på en benk på flyplassen.

Nettbasert læring er ikke lenger smalt og rart. Det er en forutsetning for det kompetanseløftet vi alle må ta.

Direktør i FuN Torunn Gjelsvik. Foto: Kari Olstad
Direktør i FuN Torunn Gjelsvik. Foto: Kari Olstad

Av Torunn Gjelsvik, direktør i Fleksibel utdanning Norge Da jeg for snart 20 år siden, nærmest ved en tilfeldighet begynte å jobbe med det som den gang kaltes fjernundervisning, havnet jeg i det man typisk kan kalle en nisje. For meg var det totalt ukjent mark, jeg var nyutdannet nordisk-filolog og kunne ingenting om teknologi. Internett var i sin spede ungdom, og jeg hadde så vidt fått meg egen mobiltelefon, som for øvrig hadde den imponerende nyvinningen «polyfone ringetoner». Nettstudier, som vi etter hvert gikk over til å kalle det, ble sett på som både smalt og rart, i tillegg til å være en mindreverdig studieform. Det ble til nød akseptert som supplement og et alternativ for folk som bodde usentralt og/eller var bundet opp med jobb og forpliktelser i livet som gjorde at de ikke kunne studere på en «ordentlig skole» på dagtid.

Det har vært litt av en tidsreise gjennom 2000-tallet å jobbe på dette feltet, men etter alle disse årene kan jeg nå annonsere at nerdenes hevn er kommet. Den 11.-13. februar samlet 340 delegater fra over 35 land seg til en internasjonal konferanse om livslang læring på Lillehammer. Konferansens tittel var «Lifelong learning for lifelong employability», og den ble arrangert av Høgskolen Innlandet ved Senter for livslang læring (SELL) og ICDE, den globale medlemsorganisasjonen for nettbasert og fleksibel utdanning. Fleksibel utdanning Norge var en av mange norske partnere, i godt selskap med blant annet Kompetanse Norge, DIKU, NHO, Unio, NAV og Forskningsrådet og internasjonale partnere som UNESCO og Commonwealth of Learning. I tre dager diskuterte og debatterte vi problemstillinger og løsninger for livslang læring på en møteplass som trakk både arbeidsliv, utdanning og politikere.

Jeg fikk gleden av å lede to sesjoner som tok opp finansieringsordninger for livslang læring og regulering av etter- og videreutdanning, første dag med et knallsterkt og fullstendig kvinnedominert panel der politikere fra tre ulike partier alle understreket viktigheten av fleksible læringsløsninger med bruk av teknologi. Sammen med deltakere fra NTNU, NHO og Teknologirådet diskuterte de både hindringer og muligheter for en bedre finansiering og regulering av etter- og videreutdanningstilbudet, der også spennende internasjonale eksempler ble trukket fram. På dag to hadde vi med Lånekassen og Høyskolen Kristiania i tillegg til Teknologirådet, hvor vi fikk belyst blant annet hvordan studiefinansieringen, som i hovedsak er innrettet mot den tradisjonelle bachelor- og masterstudenten, ikke er fleksibel nok til å omfavne fleksible studier for alle oss som trenger å lære hele livet.

Fra høyre: Mathilde Tybring-Gjedde, H, Marit Knutsdatter Strand, Senterpartiet, Ingeborg Marie Laukvik, NHO, Anne Cathrine Berger, NITO, Ragna Ann Berge, NTNU, Marianne Barland, Teknologirådet og Torunn Gjelsvik, Fleksibel utdanning Norge. Foto: Ebba Køber
Fra høyre: Mathilde Tybring-Gjedde, H, Marit Knutsdatter Strand, Senterpartiet, Ingeborg Marie Laukvik, NHO, Anne Cathrine Berger, NITO, Ragna Ann Berge, NTNU, Marianne Barland, Teknologirådet og Torunn Gjelsvik, Fleksibel utdanning Norge. Foto: Ebba Køber

For livslang læring handler ikke bare om voksne som mangler basiskompetanse og står utenfor arbeidslivet, eller de som droppet ut av videregående skole og trenger en ny vei til utdanning og jobb. Det handler om alle oss som studerte noe helt annet enn det vi jobber med i dag (for eksempel meg selv), og som opplever at jobbinnhold og arbeidsmåter endrer seg med voldsom fart, som trenger oppdatering for at samfunnshjulene skal gå raskt nok til at vi kan henge med i den internasjonale konkurransen og oppnå ønsket produktivitetsvekst. Ikke minst handler det om digitalisering og automatisering som gjør at vi alle må lære oss ikke bare nye ting, men vi må også lære på nye måter, ved hjelp av teknologi og digitale læringsformer.

Statsminister Erna Solberg. Foto: Ebba Køber, FuN
Statsminister Erna Solberg. Foto: Ebba Køber, FuN

På konferansens dag to holdt statsminister Erna Solberg et innlegg med tittelen: «Strategies for learning throughout life and the digital shift». Hun understreket blant annet at våre høyere utdanningsinstitusjoner må prioritere undervisning som foregår utenfor campus, og at vi trenger fleksible læringsløsninger for å oppnå målet om livslang læring for alle. Flere av mine utenlandske kolleger uttrykte stor forbauselse og beundring etter hennes tale. «I mitt land er det utenkelig at statsministeren i det hele tatt kommer til en konferanse som handler om utdanning», sa en av dem. En annen lurte på om det faktisk kunne stemme at statsministeren var fra «the Conservative Party», ettersom hun klart og tydelig sa at livslang læring bør være en rettighet for alle.

Nettbasert læring er ikke lenger smalt og rart. Det er en forutsetning for det kompetanseløftet vi alle må være med på, både som enkeltindivider og samfunn, nasjonalt og globalt. Det er nerdenes hevn. Og jeg har statsministeren ved min side.

 

Hvorfor kunstig intelligens og robot-etikk angår oss alle

Av Torunn Gjelsvik, direktør i Fleksibel utdanning Norge: I det 2018 ebber ut og Språkrådet har kåret «årets nyord» (i år seilte «skjebnelandsmøte» opp som en klar vinner helt på tampen av året), er det naturlig å kaste et blikk på året som gikk også for oss som arbeider med utdanning, teknologi og læring. Hvilke ord og begreper dominerte i fagmiljøet, og hvilke av dem vil være relevante også framover? Jeg har notert meg flere nye yrkestitler som alle er relatert til det samme temaet, nemlig kunstig intelligens (artifical intelligence på engelsk, ofte forkortet AI): digital bibliotekar, robot-trener og robot-influencer, for å nevne noen. . Hvis du ikke visste hva en robot-influencer er, så er det kort fortalt en AI-basert digital kloning av en ekte influencer eller «påvirker» som skal representere en virkelig person flere steder rundt i verden. Kanskje ikke en helt vanlig jobb, men det oppløftende er at flere av nyordene representerer nye muligheter som følge av robotisering og automatisering. De har bidratt til å flytte fokus fra «jobbene som forsvinner» til de nye jobbmulighetene som skapes ved hjelp av den teknologiske utviklingen

Telenors forskningsavdeling hevdet allerede i 2017 at etikk for kunstig intelligens en dag ville settes på dagsorden. Når slår de fast at den dagen er kommet, og at: «Hvorvidt kunstig intelligens kommer til å påvirke nesten hver eneste industri og hvert eneste samfunn i stor grad, er ikke lenger et spørsmål» (ref. http://www.mynewsdesk.com/no/telenor/pressreleases/telenorforskere-7-teknologitrender-som-vil-forme-2019-2808132). Videre spår de at både offentlige og private aktører vil etablere etiske rammeverk og tydelige retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i løpet av 2019. Når algoritmer og smarte systemer kan ta raskere og bedre beslutninger enn mennesker uten at vi en gang forstår modellene som benyttes, er det ekstremt viktig å ta menneskelig regi over etikken. Ettersom maskinene selv utvikler optimale strategier for å nå mål raskere enn noe menneske, vil verdihensyn bli overkjørt dersom de ikke eksplisitt uttrykkes i reglene. Skjev praksis for eksempel når det gjelder rekruttering og kjønn vil for eksempel bare forsterkes dersom ikke kjønnsbalanse etableres som en uttrykkelig verdi i form av regler i algoritmene.

Norge har nasjonale fortrinn innen teknologi og infrastruktur som kan gi oss høy konkurransekraft i en stadig mer globalisert verden. Kunstig intelligens og robotisering påvirker nær sagt alle bransjer, næringer, utdanning og arbeidsplasser, og utviklingen går så fort at ingen lærebøker greier å holde tritt. Likevel sakker Norge akterut når det gjelder satsning på AI sammenlignet med land som for eksempel Sverige, Finland, Storbritannia og Frankrike. EU-kommisjonen lanserte nylig en koordinert plan for kunstig intelligens der de ber medlemslandene om å få på plass nasjonale AI-strategier innen midten av 2019. Flere sentrale aktører fra både offentlig sektor og næringsliv etterlyser nå en nasjonal strategi for kunstig intelligens, men regjeringen har så langt stilt seg negative. Det skal bli interessant å følge utviklingen og debatten framover, den blir helt sikkert ikke mindre aktuell.

Vi i Fleksibel utdanning Norge er særlig opptatt av hvordan kunstig intelligens påvirker utdanning og læring, og spesielt implikasjonene for livslang læring og kompetanseutvikling. Norge bør bygge kompetansen selv, samle miljøene, styrke satsningen og koble seg på de internasjonale miljøene, slik at vi selv sitter i førersetet. Teknologien gir nye muligheter og arenaer for bedre, mer fleksibel og mer individtilpasset læring, men vi må sikre at systemene som benyttes verken diskriminerer, formidler skjev informasjon eller utleverer data, og at de er sikre, transparente og bærere av ønskelige verdisett.

Ingen vet hvordan framtidas læring ser ut. Men vi vet at den er fleksibel.

Av Torunn Gjelsvik, direktør Fleksibel utdanning Norge

Digitalisering, omstilling, livslang læring og kompetansepolitikk var høyaktuelle temaer på Arendalsuka 2018. Tematikken berører både utdanningstilbydere, bedrifter, offentlig sektor, partene i arbeidslivet og i høyeste grad også politikerne, som blir avkrevd konkrete løsninger på utfordringene vi som samfunn står overfor. En rekke debatter og arrangementer rullet og gikk gjennom hele uka der titler som kompetansetrygghet, inkludering og utenforskap, digitale ferdigheter og kapasitet, omstillingsevne og framtidens arbeidsliv gikk igjen. Fleksibel utdanning Norge arrangerte debatt med tittelen: «Livslang læring – hvem betaler?» sammen med flere av sine medlemmer, der LO, NHO, Kompetanse Norge, utdanningspolitikere og utdanningstilbydere diskuterte løsningene og hvordan regninga skal fordeles. Vi trakk bra med publikum til tross for en ikke spesielt sentral plassering på Skoleskipet Gann i Pollen, noe som vitner om at problemstillingen engasjerer. Se Facebook-live sendingen fra arrangementet her.

Fleksibel læring før og nå

Fleksibel utdanning Norge feirer i år hele 50 som medlems- og interesseorganisasjon, men opplever at vi er mer aktuelle enn noen gang. Selv om målgruppene og læringsformene har endret seg siden vi første gang oppstod som Norsk Brevskoleforbund, er ikke behovet for fleksibel læring blitt mindre. Det handler stadig om å utvide tilgangen til utdanning og å sikre inkludering og deltakelse i arbeidslivet for flest mulig av oss. Men fra å levere utdanning til en spesiell gruppe som av ulike årsaker ikke kunne følge ordinær undervisning ved et studiested, representerer våre medlemmer i dag en viktig del av løsningen på framtidens kompetansebehov. Det å sikre gode løsninger for læring på arbeidsplassen og læring gjennom hele livet er rett og slett utenkelig uten at ny teknologi og fleksible læringsformer spiller en viktig rolle.

Bedre koordinering mellom utdanning og arbeidsliv

I flere av debattene under Arendalsuka kom behovet for tettere dialog mellom utdanning og arbeidsliv opp. Vi må sikre at utdanningene er relevante for et arbeidsmarked som er i konstant endring, samtidig som arbeidsgiverne også må legge til rette for at vi lærer mens vi er i jobb. Livslang læring koster både tid og penger, men er helt nødvendig for å sikre omstilling og konkurransekraft, dette er det liten uenighet om. Men hvordan utvikle de konkrete løsningene, og hvem skal betale for gildet? Denne debatten er langt fra ferdig, men den har i alle fall startet, og Fleksibel utdanning Norge tar den videre.

Livslang læring i et internasjonalt perspektiv

Problemstillingen er i høyeste grad også aktuell internasjonalt, og Norge setter tematikken på verdenskartet gjennom konferansen ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit som arrangeres 11.-13. februar 2019. Her møtes akademia og arbeids- og næringsliv fra mange ulike land for å diskutere konkrete løsninger under slagordet «Lifelong learning for lifelong employability. Fleksibel utdanning Norge er en av partnerne for konferansen som arrangeres av den internasjonale medlemsorganisasjonen ICDE – International Council for Open and Distance Education i samarbeid med Høgskolen Innlandet. Både UNESCO og Commonwealth of Learning er med som internasjonale partnere, ettersom livslang læring også er nedfelt i FNs bærekraftmål nr 4: «Ensure inclusive and quality education for and promote lifelong learning». For at verden skal nå dette målet, er bruk av teknologi og fleksible læringsformer ikke bare ønskelig, men helt nødvendig. Det må til for å sikre skalerbare, kvalitetssikrete tilbud som også er bærekraftige, og her må Norge ta sin del av ansvaret. Registrer din interesse for konferansen her, og så håper jeg vi sees på Lillehammer i februar!

Nettverk i EDENs hage

av Torhild Slåtto

<strong>FuN direktør Torhild Slåtto med svenske kolleger på årets EDEN</strong>
FuN direktør Torhild Slåtto med svenske kolleger på årets EDEN

 

Å være en av 300 konferansedeltakere betyr mye ståk, mye prat og en god del sterk kaffe. Det siste gjaldt ikke minst årets EDEN-konferanse, som gikk av stabelen i italienske Genova. Halve koppen med kaffe og den andre halve med varmt vann, og det ble fortsatt sterk og god kaffe for norske smaksløker. Med sommervarme, et grønt atrium og gode pauser nettverket vi i EDENs hage.

Årets EDEN-begivenhet på konferansefronten var kanskje ganske gjennomsnittlig, men likevel var det overraskende godbiter å treffe på både i plenum og i parallellsesjoner. Sterkest visuelt inntrykk stod finnen Teemu Leinonen for. Han viste den enkleste, mest effektive og vakreste presentasjonen på skjermen. Bare vanlig Power Point, sa han, pluss en mastergrad i mediedesign og tjue års erfaring på toppen.

Blockchain-eksperten Anthony Camilleri fra Malta ledet oss inn i tanker om hvordan teknologien kan befri oss fra det meste av studieadministrasjonen. Bitcoin, forklarte han er «a digital way for people to transfer assets directly between each other». Workshop med gruppediskusjon omkring digital kompetanse og digitale læringsrom på mikro-, meso- og makronivå var også en «højdare», godt planlagt av svenske kolleger fra Mittuniversitetet, Högskolan Dalarna og Gøteborgs universitetet.

European Distance and e-Learning Network – EDEN – kan bære navnet med stolthet. De årlige konferansene gir gode vekstforhold for å vedlikeholde gamle og bygge nye nettverk. For meg ble en gammel tanke vakt til live da jeg møtte en islandsk kollega. Vi snakket om nordisk erfaringsutveksling. Skulle vi ikke etablere et nordisk nettverk for alle oss som jobber med fleksibel utdanning, et «Nordic Online Teaching and Learning Network». Vi ble litt oppglødd av tanken.

EDEN som organisasjon har samlet et betydelig nettverk av enkeltpersoner fra de 200 medlemmene i Network of Academics and Professionals, NAP. Her har 1200 personer adgang til et lukket område på nettet. Et mulighetenes nettverk, om enn tungvint med egen pålogging.

Nytt initiativ fra EDEN-president Airina Volungevičienė er å sette litt fart på «æresmedlemmene». EDEN bruker å hedre noen av sine medlemmer hvert år med å gi tittelen «EDEN Fellow» og «EDEN Senior Fellow» til personer som har ytt en innsats for organisasjonen. Kunne denne gruppa av hedrede medlemmer bidra med nye tanker og friske innspill som vitaminpiller for organisasjonen? Kanskje også som vaksine mot å bli for innadvendt? «It is always a danger to become too happy with ourselves, forgetting parts of the world around us,» som en tidligere EDEN-president, Antonio Teixeira, uttrykte det. En mindre gruppe av «fellows» skal jobbe med saken og fremme forslag til arbeidsform og agenda. Kanskje dukker det opp som en godbit på neste års konferanse?