fbpx

Navigate / search

Livslang læring i et hav av nye datamengder -en oppsummering av FuNs to faglige debatter under Arendalsuka

Av: Kari Olstad og Torunn Gjelsvik, foto: Ebba Køber

Arendalsuka vokser seg stadig større, men fortsatt var følelsen av velsmurt festival dominerende, godt hjulpet av været (solskinn, men ikke for varmt), stolte seilskuter som fylte Pollen og de frivillige og politiske organisasjonene med sine fargeglade t-skjorter og ballonger. Aldring og helse lot folk hilse på robot-selen sin, Arendal vannverk delte ut kranvann i irrgrønne plastflasker til en imponerende kø voksne og barn, og i alle lokaler med plass til mer enn fire stoler foregikk det ett eller annet arrangement. To av dem i regi av Fleksibel utdanning Norge (FuN).

Allerede klokka åtte tirsdagsmorgen fylte vi «Kløckers telt» med spørsmålet «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Det blåste hustrig, og vi hadde fått altfor lite kaffe, men det la ingen demper på engasjementet. Kunnskapsavisen Khrono hadde på forhånd meldt at temaet «Livslang læring» skulle toppe debattene på Arendalsuka så det var ingen overraskelse at mange hadde mye å si. Både panelet og publikum dekket et bredt kunnskaps- og erfaringsfelt, men vi prøver oss på en oppsummering:

Fv: Torunn Gjelsvik, direktør i FuN; Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV; Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge; Aud Marit Sollid, leder i FLT; Ingeborg Laukvik, rådgiver i NHO; Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB og Ola Småkasin, rektor ved fagskolen i Vestfold
Fv: Torunn Gjelsvik, direktør i FuN; Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV; Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge; Aud Marit Sollid, leder i FLT; Ingeborg Laukvik, rådgiver i NHO; Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB og Ola Småkasin, rektor ved fagskolen i Vestfold

Arbeidslivet er i omstilling fordi folk må stå i jobb lenger, fordi det grønne skiftet i stor grad påvirker norsk næringsgrunnlag og fordi digitaliseringen fører til raske endringer. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved universitetet i Bergen, mente universitetet er både spørsmålet og svaret: Flere kan ta mer utdannelse med fleksible løsninger, små moduler, og MOOC-er. UiB vil bruke læringsanalyse og spotify-liknende algoritmer til å utvikle læringsressurser og struktur, kanskje til og med gi kompetansebevis basert på nettbaserte aktiviteter. En god kunnskapssirkel med teknologisk støtte. «Nå er det nettbasert og uten samlinger som gjelder.», sa fagskolerektor Ola Småkasin fra Fagskolen i Vestfold.

Fra arbeidslivsorganisasjonene kom det krav om at utdanningen må være arbeidslivsrelevant. Spisskompetanse fra arbeidslivet må hjelpe skolene med oppdatert faginnhold. Aud Marit Sollid fra Forbundet for Ledelse og Teknikk sa: «Vi vet hva som skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning: Realkompetanse, arbeidsintegrert opplæring, at utdanningen er godkjent i det formelle utdanningssystemet og valgfrihet for den enkelte.» Til paradokset om at deltakelsen i etter- og videreutdanning er synkende til tross for at behovet for ny kompetanse er stort, sa avtroppende direktør i Kompetanse Norge, Gina Lund: «Det er time for action! Vi har kunnskapsgrunnlaget, nå trengs det:
1) Mer motivasjon for den enkelte for livslang læring
2) Økning av kapasiteten for utdanning
3) Justering av gratisprinsippet (dele på gratisheten mellom grunnutdanning og etter- og videreutdanning)
4) Omdisponere mer penger til sektoren

Hva så med metaforen vår; «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Er en kontinuerlig strøm av tilgjengelige utdanningstilbud tilpasset den enkelte realistisk? Høyres Mathilde Tybring-Gjedde har et lignende forslag med et pilotprosjekt kalt “Netflix for utdanning”, men panelet var delt i hvor raskt realistisk en slik løsning var på kort sikt. Ingen hadde troa på at individet skal betale for hele abonnementet selv, og det var enighet om at en skikkelig satsning på kontinuerlig oppdatering av arbeidsstyrken ville bli en del dyrere enn musikkstrømmetjenesten. Alle mente at staten måtte åpne lommeboka, men det er diskusjon om fordelingsbrøken og virkemidlene. Arbeiderpartiet er tilhenger av et kompetansefond etter- og videreutdanning, en modell LO-forbundet FLT har hatt stor suksess med for sine medlemmer. Men hvordan finne balansen mellom den enkeltes ønsker og samfunnets behov? Vil ikke en Spotifytjeneste nettopp bare gi oss mer av det vi har kjennskap om fra før? I NAV har vi snudd logikken på hodet, fortalte kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. De tar utgangspunkt i det enkelte yrke og samler data om hvilken kompetanse som til enhver tid trengs for å være oppdatert i jobben. Da kan arbeidstageren vite hva hen trenger, og til og med få pushvarsler. Eller «brev i postkassa», som han sa til vennlig erting fra de andre.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg (sittende) og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (stående), begge fra utdannings- og forskningskomiteen
Arbeiderpartiets Nina Sandberg (sittende) og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (stående), begge fra utdannings- og forskningskomiteen

Konklusjonen kom i første replikk da Ola Småkasin innledet debatten med å fortelle at han har kjøpt all musikken sin fire ganger: Først på LP, så kassett, deretter CD og til slutt online. Det kan være på sin plass å advare mot å legge de gamle arbeidslivskursene på nett og kalle det utvikling. Eller «sette strøm på gammel moro» som Morten Irgens, ny dekan for School of Economics, Innovation and Technology ved Høyskolen Kristiania sa da han oppsummerte FuNs lunsjarrangement litt senere på dagen.

For vi hadde knapt dukket ut av teltet før vi dukket opp på Tyholmen hotell for å spørre «Trenger vi kunstig intelligente lærere?» og det var et retorisk spørsmål fra vår side. Et kjapt søk i Arendalsukas program viste at det var 14 arrangementer med kunstig intelligens i tittelen, og like mange som hadde det i beskrivelsen. FuN var til stede på flere av dem, og GDPR og utviklingen i land som Kina og USA var gjentagende bekymringer. Vårt arrangement hadde fokus på hvordan kunstig intelligens påvirker læring og utdanning, og til å besvare spørsmålet, hadde vi et fagtungt panel.
Fra SLATEs Barbara Wasson, professor ved UIB, fikk vi en rask «AI 101»: Kunstig intelligens er mer enn maskinlæring. I opplæring kan det brukes til virtuell hverandrevurdering, simuleringslab eller støttet læring med tilpassede hint og tilbakemeldinger. Men utfordringen er at gode programmer er dyre å utvikle. Norge ligger dessuten bakpå i kunnskap om både hva og hvordan.

Hvis man først har ressursene til å utvikle kunstig intelligens, kan maskinene gjøre og tenke det mennesker kan gjøre og tenke raskere, billigere og bedre. Teknologien endrer dagens arbeidsliv og skaper behov for rask kompetanseheving -en utfordring den også er med på å løse. Teknologirådets direktør Tore Tennøe mente trendene går fra MOOCs til nanolæring og fra karrierestige til flettverk, fra felleskurs til persontilpasning. Nye aktører er på banen, som Learn with facebook og LinkedIn Learning. De vet mye om oss, og de er eksperter på å aktivisere folk på nett. For de av oss som fortsatt står og glor tørrøyd på MOOC-plattformene og lurer på hvor disrupsjonen ble av, kan det kanskje være en ide å se seg i bakspeilet med jevne mellomrom.

Fagpanelet fra venstre: Tormod Korpås, Utdanningsforbundet; Kent Gudmundsen, Høyre/Stortingets utdannings- og foskningskomite; prof. Barbara Wasson, SLATE/UiB; Nina Wilhelmsen, IBM og Tore Tennøe, Teknologirådet
Fagpanelet fra venstre: Tormod Korpås, Utdanningsforbundet; Kent Gudmundsen, Høyre/Stortingets utdannings- og foskningskomite; prof. Barbara Wasson, SLATE/UiB; Nina Wilhelmsen, IBM og Tore Tennøe, Teknologirådet

For endringen skjer rundt den lærende, i et hav av store datamengder. Vi snakke ikke bare om de smale datasettene vi får i læringsprogram som Duolingo og Knewton, men enorme datasett om våre omgivelser og vår utvikling. Som IBMs Nina Wilhelmsen minnet oss på, er også hjemmesituasjon, kosthold, helse og relasjoner en del av elevenes læringsdata. Og mens maskinene kan samle, sortere og analysere enorme datamengder, har vi i Norge og Europa et regelverk som hindrer full utnyttelse av disse mulighetene. Dermed er det fortsatt læreren av kjøtt og blod som er best egnet til å forstå eleven og tilpasse undervisningen til hele læringssituasjonen. Utdanningsforbundets Tormod Korpås var også inne på dette temaet. Både han og Kent Gudmundsen (H) fra Utdannings- og forskningskomiteen manet begge til grundighet, analyse og etikk i all teknologioptimismen. «Vi må skynde oss forsvarlig» sa Gudmundsen. En holdning som kom frem i mange teknologidebatter på Arendalsuka, men er det egentlig mulig?

For teknologien tas i bruk så snart den er klar, eller gjerne før. Dataene er der, analyseverktøyene er der, og tross all verdens gode intensjoner hos både europeiske og norske lovgivere er det vel få av oss som opplever å ha kontroll. Vi voksne fordyper oss i Duolingo og Facebook og gratis læringsvideoer på Youtube, og bytter villig vekk opplysninger om oss selv. Så det er jo litt artig at vi møtes i lille Arendal og diskuterer hvordan hvem skal ha tilgang til hva slags opplæring. For mens vi snakker og lytter med alvorlig mine er fremtiden vi diskuterer inne i møtelokalene og kafeene i ferd med å bli fortid der ute på gata.

Morten Irgens, Høgskolen Kristiania, oppsummerer
Morten Irgens, Høgskolen Kristiania, oppsummerer

Hvorfor kunstig intelligens og robot-etikk angår oss alle

Av Torunn Gjelsvik, direktør i Fleksibel utdanning Norge: I det 2018 ebber ut og Språkrådet har kåret «årets nyord» (i år seilte «skjebnelandsmøte» opp som en klar vinner helt på tampen av året), er det naturlig å kaste et blikk på året som gikk også for oss som arbeider med utdanning, teknologi og læring. Hvilke ord og begreper dominerte i fagmiljøet, og hvilke av dem vil være relevante også framover? Jeg har notert meg flere nye yrkestitler som alle er relatert til det samme temaet, nemlig kunstig intelligens (artifical intelligence på engelsk, ofte forkortet AI): digital bibliotekar, robot-trener og robot-influencer, for å nevne noen. . Hvis du ikke visste hva en robot-influencer er, så er det kort fortalt en AI-basert digital kloning av en ekte influencer eller «påvirker» som skal representere en virkelig person flere steder rundt i verden. Kanskje ikke en helt vanlig jobb, men det oppløftende er at flere av nyordene representerer nye muligheter som følge av robotisering og automatisering. De har bidratt til å flytte fokus fra «jobbene som forsvinner» til de nye jobbmulighetene som skapes ved hjelp av den teknologiske utviklingen

Telenors forskningsavdeling hevdet allerede i 2017 at etikk for kunstig intelligens en dag ville settes på dagsorden. Når slår de fast at den dagen er kommet, og at: «Hvorvidt kunstig intelligens kommer til å påvirke nesten hver eneste industri og hvert eneste samfunn i stor grad, er ikke lenger et spørsmål» (ref. http://www.mynewsdesk.com/no/telenor/pressreleases/telenorforskere-7-teknologitrender-som-vil-forme-2019-2808132). Videre spår de at både offentlige og private aktører vil etablere etiske rammeverk og tydelige retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i løpet av 2019. Når algoritmer og smarte systemer kan ta raskere og bedre beslutninger enn mennesker uten at vi en gang forstår modellene som benyttes, er det ekstremt viktig å ta menneskelig regi over etikken. Ettersom maskinene selv utvikler optimale strategier for å nå mål raskere enn noe menneske, vil verdihensyn bli overkjørt dersom de ikke eksplisitt uttrykkes i reglene. Skjev praksis for eksempel når det gjelder rekruttering og kjønn vil for eksempel bare forsterkes dersom ikke kjønnsbalanse etableres som en uttrykkelig verdi i form av regler i algoritmene.

Norge har nasjonale fortrinn innen teknologi og infrastruktur som kan gi oss høy konkurransekraft i en stadig mer globalisert verden. Kunstig intelligens og robotisering påvirker nær sagt alle bransjer, næringer, utdanning og arbeidsplasser, og utviklingen går så fort at ingen lærebøker greier å holde tritt. Likevel sakker Norge akterut når det gjelder satsning på AI sammenlignet med land som for eksempel Sverige, Finland, Storbritannia og Frankrike. EU-kommisjonen lanserte nylig en koordinert plan for kunstig intelligens der de ber medlemslandene om å få på plass nasjonale AI-strategier innen midten av 2019. Flere sentrale aktører fra både offentlig sektor og næringsliv etterlyser nå en nasjonal strategi for kunstig intelligens, men regjeringen har så langt stilt seg negative. Det skal bli interessant å følge utviklingen og debatten framover, den blir helt sikkert ikke mindre aktuell.

Vi i Fleksibel utdanning Norge er særlig opptatt av hvordan kunstig intelligens påvirker utdanning og læring, og spesielt implikasjonene for livslang læring og kompetanseutvikling. Norge bør bygge kompetansen selv, samle miljøene, styrke satsningen og koble seg på de internasjonale miljøene, slik at vi selv sitter i førersetet. Teknologien gir nye muligheter og arenaer for bedre, mer fleksibel og mer individtilpasset læring, men vi må sikre at systemene som benyttes verken diskriminerer, formidler skjev informasjon eller utleverer data, og at de er sikre, transparente og bærere av ønskelige verdisett.

Ingen vet hvordan framtidas læring ser ut. Men vi vet at den er fleksibel.

Av Torunn Gjelsvik, direktør Fleksibel utdanning Norge

Digitalisering, omstilling, livslang læring og kompetansepolitikk var høyaktuelle temaer på Arendalsuka 2018. Tematikken berører både utdanningstilbydere, bedrifter, offentlig sektor, partene i arbeidslivet og i høyeste grad også politikerne, som blir avkrevd konkrete løsninger på utfordringene vi som samfunn står overfor. En rekke debatter og arrangementer rullet og gikk gjennom hele uka der titler som kompetansetrygghet, inkludering og utenforskap, digitale ferdigheter og kapasitet, omstillingsevne og framtidens arbeidsliv gikk igjen. Fleksibel utdanning Norge arrangerte debatt med tittelen: «Livslang læring – hvem betaler?» sammen med flere av sine medlemmer, der LO, NHO, Kompetanse Norge, utdanningspolitikere og utdanningstilbydere diskuterte løsningene og hvordan regninga skal fordeles. Vi trakk bra med publikum til tross for en ikke spesielt sentral plassering på Skoleskipet Gann i Pollen, noe som vitner om at problemstillingen engasjerer. Se Facebook-live sendingen fra arrangementet her.

Fleksibel læring før og nå

Fleksibel utdanning Norge feirer i år hele 50 som medlems- og interesseorganisasjon, men opplever at vi er mer aktuelle enn noen gang. Selv om målgruppene og læringsformene har endret seg siden vi første gang oppstod som Norsk Brevskoleforbund, er ikke behovet for fleksibel læring blitt mindre. Det handler stadig om å utvide tilgangen til utdanning og å sikre inkludering og deltakelse i arbeidslivet for flest mulig av oss. Men fra å levere utdanning til en spesiell gruppe som av ulike årsaker ikke kunne følge ordinær undervisning ved et studiested, representerer våre medlemmer i dag en viktig del av løsningen på framtidens kompetansebehov. Det å sikre gode løsninger for læring på arbeidsplassen og læring gjennom hele livet er rett og slett utenkelig uten at ny teknologi og fleksible læringsformer spiller en viktig rolle.

Bedre koordinering mellom utdanning og arbeidsliv

I flere av debattene under Arendalsuka kom behovet for tettere dialog mellom utdanning og arbeidsliv opp. Vi må sikre at utdanningene er relevante for et arbeidsmarked som er i konstant endring, samtidig som arbeidsgiverne også må legge til rette for at vi lærer mens vi er i jobb. Livslang læring koster både tid og penger, men er helt nødvendig for å sikre omstilling og konkurransekraft, dette er det liten uenighet om. Men hvordan utvikle de konkrete løsningene, og hvem skal betale for gildet? Denne debatten er langt fra ferdig, men den har i alle fall startet, og Fleksibel utdanning Norge tar den videre.

Livslang læring i et internasjonalt perspektiv

Problemstillingen er i høyeste grad også aktuell internasjonalt, og Norge setter tematikken på verdenskartet gjennom konferansen ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit som arrangeres 11.-13. februar 2019. Her møtes akademia og arbeids- og næringsliv fra mange ulike land for å diskutere konkrete løsninger under slagordet «Lifelong learning for lifelong employability. Fleksibel utdanning Norge er en av partnerne for konferansen som arrangeres av den internasjonale medlemsorganisasjonen ICDE – International Council for Open and Distance Education i samarbeid med Høgskolen Innlandet. Både UNESCO og Commonwealth of Learning er med som internasjonale partnere, ettersom livslang læring også er nedfelt i FNs bærekraftmål nr 4: «Ensure inclusive and quality education for and promote lifelong learning». For at verden skal nå dette målet, er bruk av teknologi og fleksible læringsformer ikke bare ønskelig, men helt nødvendig. Det må til for å sikre skalerbare, kvalitetssikrete tilbud som også er bærekraftige, og her må Norge ta sin del av ansvaret. Registrer din interesse for konferansen her, og så håper jeg vi sees på Lillehammer i februar!

Fråversgrense på ein sommardag

Eit mottrekk til «venne seg til arbeidsliv»-argumentet er dei sterke endringar vi ser i arbeidslivet. Jobben vert gjort heime, på reise, på kafé og ofte med fleksible tidsrammer.

Truleg er det riktig å gi elevane eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen.
Truleg er det riktig å gi elevane eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen.

Fråversgrensa er ein suksess. Fråveret i vidaregåande skole går ned, melder kunnskapsministeren midt i ferietida. 40 prosent nedgang når det gjeld heile dagar, og 33 prosent nedgang for timar. Slike tal er kraftig skyts i diskusjonen om ja eller nei til fråversgrense. Regjeringa vil nok stå på ei slik grense også til hausten. Sjølv om skolen er litt langt bak i hovudet for dei fleste nå, blir det fort haust att med nye rundar omkring fråver.
Aftenposten er raskt ute på leiarplass med kort og konsis melding, Fraværsgrensen må bestå. Leiarskribenten trekkjer arbeidslivs-kortet. Elevane må ha same disiplin som tilsette, dei må stilla på jobb kvar dag. Elevorganisasjonen vil ha bort grensa. Dei vil i staden ha ein spennande skole som engasjerer.
Det høyrest fornuftig ut at elevar skal læra å vera arbeidstakarar. Stå opp om morgonen, gå på jobb og gjera si plikt. Men åra på vidaregåande skole er ikkje arbeidsliv. Det er skoleliv og ungdomstid. Det er førebuing til vaksenliv og arbeidsliv. Kanskje bør vilkåra vera annleis enn for vaksne arbeidstakarar? Dei unge skal læra, utforska, prøva ut, orientera seg og i det heile tatt utvikla seg . Truleg er det riktig å gi dei eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen. Slapphet eller skoletrøtthet er berre ein av mange grunnar til at elevar ikkje stiller til time. Ei av dei som er inne i fråversregimet for vidaregåande skole, er Maya på 17 år. Ho uttaler seg på eigne vegner på Si;D: «Hva med å la alle disse forskjellige typene elever, med forskjellige læringsprosesser og forskjellige mål, få lov til å møte opp til prøven og få muligheter til å ta den uten å få stryk på grunn av hvordan de har studert?»
Som motvekt mot dette kan vi føra opp samfunnskostnadene ved å driva vidaregåande skole. Har du fått ein plass, kostar det samfunnet ein god del kroner i året. Bør ikkje eleven då vera til stades og gjera seg nytte av plassen?
Eit mottrekk til arbeidslivsargumentet er også dei sterke endringar vi ser i arbeidslivet. Jobben vert gjort heime, på reise, på kafé og ofte med fleksible tidsrammer.
Kva vart så konklusjonen? Som alltid, saka kan sjåast frå fleire sider. Uansett, ikkje gløym å høyra på dei unge sjølve, dei som har skoen på. La oss ta inn over oss at samfunnet er sterkt endra sidan 50-åringane var skoleelevar på yrkesskole og gymnas. Læringsprosessane er endra, tilgangen på kunnskap er enorm, og skolen strever med å ta konsekvensen av det. Vi treng skoleutvikling snarare enn grenser.
Torhild Slåtto

Tid for endring, flere muligheter til å søke prosjektmidler

Det våres i nesten hele landet, sola skinner tidvis inn gjennom skitne luker, og trenerer leggetid litt mer for hver dag. Våren er også tid for å søke på prosjektmidler. Og det haster litt, for flere av dem har søknadsfrist i mai.

Alle fagskolene skal ha fått et brev fra KD om nye utviklingsmidler til tiltak som tilrettelegger for bruk av teknologi for læring. Her ligger det mange muligheter til å realisere sine drømmer om ny og spennende programvare og dingser i alle størrelser. Det kan også være en ide å gå flere sammen om et prosjekt. Kanskje er det et ildsjelprosjekt der man drar hverandre opp, og så kan man dele på arbeidet. Ikke gå glipp av denne muligheten. Vi i FuN hjelper gjerne våre medlemmer med kontaktformidling eller praktiske ting i forbindelse med søknad. Norgesuniversitetet er med i vurderingsprosessen, og kan være gode støttespillere i arbeidet, så ta kontakt med Hilde Gaard eller Sofie Osland på norgesuniversitetet.no.

Også Forskningsrådet deler stadig ut midler via FINNUT-programmet. 30 millioner er satt av til innovasjonsprosjekter i utdanningssektoren i år. Både offentlige og private, godkjente leverandører av utdanning kan søke om støtte til opptil 80% av utgiftene til forskning til egne innovasjonsprosjekter, og vi kan røpe at det ikke er noen prosjekter på nettutdanning eller MOOCs i porteføljen deres -ennå. Her gjelder det å få opp farta, for fristen er 24. mai. Eventuelt kan man jo begynne å planlegge for neste års utlysning. Ta gjerne kontakt med FuN.

Senter for Internasjonalisering av Utdanning arrangerer på sin side webinar om vårens utlysninger den 4. april. Mer på SIUs egne sider.

FuN forsøker å være oppdatert på finansieringsmuligheter for våre medlemmer, og har gruppert utlysningene i norske, nordiske og europeiske midler på våre sider.

Språkhopping, blockchain-teknologi og spill er nye innovative trender i utdanning

av Torhild Slåtto

Raske overganger fra et språk til et annet i undervisning og gruppearbeid er en trend. «Translanguaging» kalles det. Dette er ett av ti områder hvor det skjer innovasjon på utdanningsfeltet, og hvor innovasjonen er i ferd med å få fotfeste, heter det i en fersk rapport fra Open University i Storbritannia og National Institute of Education i Singapore. Trendene er tydelige, men har likevel ikke har fått noen avgjørende innflytelse på undervisningen ennå, heter det i rapporten.

Den 47 sider lange rapporten er ganske lettlest og gjør rede for de innovasjonstrendene en har identifisert på utdanningsfeltet. Begrepene som brukes er ikke alltid så enkle å oversette til norsk. Dermed må jeg benytte meg av «språkhopping» i denne bloggen. Jeg tar en rask gjennomgang av trendene for å gi en smakebit på det britene og Singapore-instituttet har funnet ut. Ellers finner du rapporten her: http://www.open.ac.uk/blogs/innovating/?p=3

«Translanguaging» er en slags “språkhopping”, det er fleksibel og uanstrengt veksling mellom språk. Pedagogiske strategier benytter språkkompetansen hos tospråklige studenter, for eksempel ved å organisere internasjonalt samarbeid, søke på nettet på flere språk, og benytte et bredt spekter av online-grupper og nettressurser.

Læring ved hjelp av spill
Spill kan gjøre læring morsomt, interaktivt og stimulende. ‘Lemonade Stand’ var et spill på 1970-tallet som engasjerte barn med å prissette, avertere, kjøpe og selge brus. Det drives innovasjon på slike, såkalte «serious games», spillifisering og spillpåvirket læring. Dette er en tydelig trend i dag, ifølge rapporten.

«Productive failure»
Det drives også innovasjon på det rapporten omtaler som «productive failure». Studentene får prøve seg på å løse problemer uten hjelp i starten. Underviseren kommer inn først når studentene har strevd med problemet en stund.

 «Design thinking»
Studentene lærer ut fra et designperspektiv, der de skal finne løsninger med bestemte målgrupper for øye.

Formative analyser
Denne trenden er å bruke dataanalyser for å støtte studentene mer individuelt i deres læringsprosess.

Læring gjennom sosiale medier
Det skjer som vi vet mye uformell læring gjennom sosiale medier. En trend er å drive innovasjon i bruk av sosiale medier i undervisning, hvor det legges vekt på at studentene skal lære seg å håndtere mediene på en mer avansert måte, og de skal lære å utvise kildekritikk.

«Teachback»
Lære videre til andre det en selv har lært er også et område hvor det drives innovasjon, ifølge rapporten. Studentene blir satt til å forklare for hverandre, og dette kan gjøres på mange ulike måter. Her trengs utprøving og piloter.

Å lære for framtida
Denne trenden konsentrerer seg om ferdigheter som å lære seg å lære. I framtida må en tilegne seg ferdigheter som gjør en i stand til å mestre et usikkert liv og komplekse arbeidsforhold.

Å lære av (alle) andre
Det er en trend at en åpner kurs og prosjekter for mange flere enn de som opprinnelig skal være med. En inviterer med eksterne fordi dette kan gi tilgang til verdifull kunnskap og meningsveksling. Amatører og eksperter utveksler ideer, diskuterer innhold og løser problemer.

“Blockchain for learning”
Det er også en trend at en ønsker å samle ferdigheter og erfaringer hos den enkelte på et sikkert sted. «Blockchain»-teknologi gir mulighet til å registrere ens meritter, for eksempel eksamensresultatrt, i en digital kjede av hendelser.

Var dette de ti trendene du ville ha satt opp? Stemmer dette med det som skjer i Norge? Jeg inviterer til innlegg og diskusjon