fbpx

Navigate / search

Digital dugnad

Oppdatert august 2020;  Regjeringen forlenger muligheten for å få dagpenger under utdanning. Mange permitterte og arbeidsløse benytter seg av dette. Det er også etablert kurs og utdanninger direkte rettet mot denne gruppen, hvor en rekke medlemmer i Fleksibel utdanning Norge har bidratt. Nå starter alle universiteter, høgskoler og fagskoler opp igjen.  Vi ser at det reiser en del spørsmål knyttet til å overhold smittevernsprosedyrene. Vi vil legge ut en del lenker knyttet til omvendt undervisning. Kunnskapsminister Guri Melby sier også at det skal forskes på perioden hvor norske skoler hadde fjernundervisning.  Onsdag 22. april  kom Stortingsmelding 14 – Lære hele livet, med forord om Koronasituasjonen. Torsdag 16. april svarte begge utdanningsministrene på spørsmål i folkets spørretime. Foreløpig kun relatert til Korona-krisen. Vi ser at frister for å søke prosjektmidler bla fra Diku, er forlenget. Vi anbefaler å bli med i gruppene som er nevnt nederst i dokumentet, tipse oss gjerne om flere. Se også vår sak om lærere som forteller fra hjemmekontoret. Da har norske skoler og universiteter jobbet med å få undervisningen over på nett i en uke. Rapporter sier at det har gått over all forventning, samtidig som det blir avdekket en del utfordringer, ikke minst når det gjelder GDPR. Fleksibel utdanning Norge følger utviklingen tett i forbindelse med Korona-utbruddet. Vi bidrar inn i den nasjonale dugnaden for å gå over til digital skole, med råd og tips og vårt nettverk. Stengte skoler og universiteter på alle nivåer i Norge gir oss en ny og utfordrende situasjon. Vi ser likevel at dugnaden gir mange uventede positive virkninger, og arbeider for at vi skal kunne beholde disse også etter at denne situasjonen forhåpentligvis kommer mer tilbake til normalen.

Fleksibel utdanning Norge bruker alle sine ressurser på å bidra inn i den store digitale dugnaden som nå foregår. Vi arbeider tett med ressursgrupper på Facebook, vi bidrar til ressurssider på nett, og vi deler aktivt all informasjon som kan være til hjelp for lærere og utdanningstilbydere. Men vi ber også andre bidra.

Har du spisskompetanse på nettpedagogikk? Digitale læringsverktøy? Ønsker du å bidra i den digitale dugnaden? Ta kontakt med oss, så skal vi hjelpe deg med å hjelpe.

Kunngjøringer

Spørsmål og svar om åpning av skolene Kunnskapsdepartementet 7.05

Stortingsmelding nr.14 Lære hele livet – om kompetansereformen. Med forord om Korona-utbruddet. Kunnskapsdepartementet. (22.04)

Gradvis åpning av barnehager, skoler, fagskoler, høyskoler og universiteter  Kunnskapsdepartementet (07.04)

Endringer i forskrifter fra Kunskapsdepartementet i forbindelse med Korona-utbruddet (01.04)

Høringsuttalelse fra FuN for «Midlertidige forskrifter med hjemmel i koronaloven» Høring_Koronalov (26.03)

Utdanningsdirektoratet: Alle eksamener for 10. trinn og alle skriftlige eksamener for elever på videregående skole er avlyst (25.03)

Tiltakene mot Korona videreføres -skoler stengt til 13. april (24.03)

Utdanningsdirektoratet gir alle skoler tilgang til Feide (16.03)

Nokut: Viktig informasjon for fagskoler (13.03)

Kompetanse Norge: Kompetanseplusskurs under Korona-restriksjoner (23.03)

Diku: Søknadsfrister for å søke blant annet Erasmus pluss midler er forlenget  (18.03)

Ressurser for utdanningstilbydere og lærere

Nettpedagogikk

Kurs i digital samhandling og fjernundervisning. For ansatte i barnehage og skole. Lenken går til Utdanningsdirektoratets kompetanseportal.

Når undervisningen flytter online. 12 tips og råd fra Gjermund Eikli, Norsk Nettskole og FuN-mentor

Tips om digital hjemmeundervisning fra FIKS, UiO

Fra campus- til nettundervisning på 1-2-3, fra Universitetet i Sørøst-Norge

Alternativer til oppmøtebasert undervisning, fra UiA

GDPR og opphavsrett

Undersøkelser/forskning

Første uke med digital undervisning, Juridisk fakultet, UiO

Forskning om overgang til digital undervisning under Koronakrisen ved NTNU

«FuNs lille røde» Kvalitet i nettundervisning -en veileder

En enkel innføring i nettundervisning for nybegynnere og mer erfarne

Kvalitet i nettundervisning -en veileder (på Issuu)

Kvalitet i nettundervisning -en veileder (som pdf)

 

 

 

FuNs kvalitetsnormer 

Spesielt om eksamen:

Arild Raaheim (UiB) gir råd i denne lille videoen. Boka «Eksamensrevolusjonen» med 40 konkrete tips til alternative vurderingsformer finnes foreløpig kun i papirutgave

Mer didaktikk, tips og triks:

Linker til webinar-opptak om nettundervisning fra erfarne nettlærere
(NB krever at man laster ned Adobe Connect -tillegg (gratis.) Du blir veiledet når du klikker på lenken.)

Tips om digital hjemmeundervisning fra UiO

9 Didaktiske tips til sanntidsundervisning i Teams fra Nettskolen Vestfold

Enkle opplæringsvideoer på YouTube i norsk for ikke-norskspråklige fra NorwegianTeaching

Vi vil kontinuerlig oppdatere denne siden med ressurser som lærere og utdanningstilbydere kan ha bruk for.

Har du ressurser du ønsker å dele? Har du tema du gjerne skulle hatt mer informasjon om? Ta kontakt med oss!

Andre aktive ressurssider

Det finnes allerede mange ressurssider der du kan hente ut verdifull informasjon om å lage god opplæring på nett:

Dette er situasjonen i Norge og Norden

(oppdatert 17.mars)

Norge:

Universiteter og høyskoler: holder i stor grad stengt og mange har gått over til nettbaserte løsninger.

Grunn- og videregående skole: Utdanningsdirektoratet skriver følgende:
Skolene skal planlegge for at elever kan jobbe hjemmefra. Skolen skal sørge for god kommunikasjon med elever og lærere, for eksempel via digitale læringsplattformer. Skolene må strekke seg så langt som mulig og legge til rette for at elever utfører skolearbeid hjemme.

Norden, via vårt NordFlexOn-nettverk:

Danmark, samme som i Norge, her nyhetssak fra Universitetet i København.  Åpner for at innbyggerne etter hvert kan gå tilbake til skole og arbeid – til ulike tidspunkter på dagen.
Island, Universitetet innfører samlingsforbud fra 16. mars (Islandsk, sett på google translate)
Sverige, stenger skolebygg fra videregående og oppover. Barnehager og grunnskoler fortsetter som før.
Finland, skolebygg er stengt, åpnet uten møteplikt for de minste barna 23. mars.

Verden

Ressurser fra EADL-nettverket

Verden over (sakset fra Khrono)

Her er UNESCO linker om temaet:

https://en.unesco.org/themes/education-emergencies/coronavirus-school-closures

https://en.unesco.org/news/how-plan-distance-learning-solutions-during-temporary-schools-closures

https://en.unesco.org/themes/education-emergencies/coronavirus-school-closures/solutions


Kontakt:

I FuN har vi nå hjemmekontor, men det er bare å ta kontakt.

Tommy Bull Henstein for generelle spørsmål/presse
E-post: henstein@fleksibelutdanning.no
tlf: +4790228283

Kari Olstad for fagspørsmål
E-post: olstad@fleksibelutdanning.no
tlf: +47 9229 1177

Ebba Køber for presse/kommunikasjon
E-post: kober@fleksibelutdanning.no
+4790025461

Petter Kjendlie, medlemskontakt
E-post kjendlie@fleksibelutdanning.no
+47 92400463

Når undervisningen går online: 12 tips og råd

Skoler og undervisningsinstitusjoner stenger for å bremse coronasmitte, og de ber sine lærere flytte undervisningen online. FuN er fellesorganisasjon for mer enn 50 institusjoner som tilbyr nettbasert læring. Hvilke råd kan vi gi til den som skal gjøre de første forsøkene med undervisning via nett?

Av Gjermund Eikli,
mentor og medlem av Kvalitetsrådet i
Fleksibel utdanning Norge

 

1. Forvent at det blir bra!

Det er særlig en grunnleggende tanke som gir grunn til optimisme: Når vi designer og aktiverer en god læringsprosess hos studenter og elever, vil mye av den læringen som tidligere skjedde i klasserommet kunne skje hvor som helst. Dette er ikke nytt og mange har erfart at det fungerer bra. Å flytte fokus fra egen undervisning til studentene og elevenes læringsprosesser er en god hjelp for å lage god nettbasert læring.  Nettbasert læring er i prinsipp ikke så forskjellig fra vanlig stedsbasert undervisning. De fleste vil allikevel erfare at om en forsøker å kopiere metoder direkte fra klasserommet, så fungerer det dårlig.

 

2. Samtidig på nett – eller når det passer?

Synkron undervisning har vi når klassen / alle de som skal lære er logget på og deltar samtidig i et nettbasert læringsrom. Mange LMS-er har slike verktøy. Skype er eksempel på en enkel synkron løsning.

Asynkron undervisning har vi når en ikke er samtidig oppkoblet, men arbeider med lærestoff og kommuniserer via nett når det passer for den enkelte.

I praksis vil en blanding av disse to metodene nesten alltid være det beste.
I studenter og elevers læringsprosesser vet vi at mye tid vil gå med til lesing, oppgaveløsing og øvinger. Som i «Omvendt undervisning» kan det være grunn til å planlegge for en fase der studentene/elevene arbeider selvstendig og asynkront. Å supplere dette med synkrone økter er bra, men ikke en forutsetning.

 

3. Teknologi

Når en skal kaste seg rundt og lage nettundervisning på kort varsel er det all mulig grunn til å velge det man allerede har og som skolen / institusjonen kjenner til.

  1. Det er større sannsynlighet for at det finnes kompetanse «på huset»
  2. Det er større sjanse for at IT-og driftsavdelinger vil gi støtte til allerede innkjøpte verktøy i stedet for nye  – særlig om bemanningen skal bli liten i en periode.
  3. Dersom man må i gang «over natta» er brukeropplæringen en barriere for å komme i gang. Alt som er kjent fra før er å foretrekke.

 

Det betyr at verktøy som allerede finnes i det norske skolesystemet: Canvas (høgskole), Fronter/It’s learning, ulike Apple- og Microsoftløsninger mv. bør velges hvis de allerede er kjøpt inn. Utfordringen er at disse verktøyene ikke i seg selv skaper læring. De er arenaer for informasjon og distribusjon. Men både læringsprosessen og læringsinnholdet må fortsatt legges til rette av læreren.

 

4. Distribusjon, interaksjon og informasjon

Det å kunne gi tilgang til lærestoff er naturligvis nødvendig – men kanskje ikke det vanskeligste. Publisering via epost er godt mulig både med vedlegg og lenker. I mange skoleslag vil ofte angivelse av sidetall i lærebøkene være måten lærestoffet «distribueres» på.  SMS er også verktøy for distribusjon av lenker / pekere.  Undervisningen blir ikke komplett bare med dette, men du verden hvor mye bedre det er enn ingen ting! Så vet vi at interaksjon med stoffet og interaksjon mellom lærer / student og medstudenter kan være en forutsetning for god læring. Kort sagt: Toveis kommunikasjon kan nesten sies å være en forutsetning.
Trygghet på hva som forventes og hvordan arbeidsoppgaver skal løses er en forutsetning. God informasjon med trinn for trinn veiledning øker denne tryggheten.

 

5. De enkleste verktøyene for kommunikasjon

Før vi går videre la oss starte med å peke på de aller enkleste metodene for «fjernundervisning».
Skype, som de fleste har på sine maskiner, kan fungere som verktøy over for både enkeltpersoner og grupper opp til 9 + lærer. Fordelen her er at tilgjengelighetenpå verktøyet er neste 100% også for de aller yngste elevene.

Epost gjør det mulig å distribuere både innhold (vedlegg) gi føringer for arbeid, lenker til innhold med tekst, grafikk og video samt videoer som lærer tar opp selv. (Se eget avsnitt).

Sosiale medier har sine utfordringer med aldersgrenser og personvern, men for mange vil kommunikasjon via for eksempel facebookgrupper være en god hjelp for å ivareta både de sosiale interaksjonene og kommunikasjon i læringsarbeidet.

 

6. Spesialiserte verktøy

Videokonferanse- og webinarverktøy finnes det mange av.   Se gjerne tester som ligger på nettet.

Viktige muligheter er:

  • Presentasjon – en person «foreleser» og presenterer
  • Deling av skjerm muliggjør visning av alt fra Powerpoint til videoer som lærer viser på sin skjerm
  • Chat – deltakerne kan skrive i en chat mens undervisningen foregår. Noen verktøy har også en «rekke opp handa»- som signal om at de har spørsmål til den som undervisere.
  • Deltakere kan få ordet til egne spørsmål eller innspill.
  • Opptak – hele undervisningssesjonen kan tas opp og distribueres for senere avspilling.

 

7. Video og lyd

Det er verd å vie et eget avsnitt til video.

I prinsippet kan en ta opp en hel undervisningstime og la studenter og elever se den som en forelesning i etterkant.  Webinarer (synkrone læringsøkter på nett) tas ofte opp for at deltakere kan se på dem senere

Her blir forskjellen på klasseromsundervisning og ren nettbasert under visning synlig.

  • Å undervise for tom klasse eller tomt auditorium er svært krevende. Dynamikken og interaksjonene i rommet blir borte, og det skal god trening til for å skape liv og engasjement i presentasjonene.
  • Erfaringen sier at øktene må være korte. De færreste beholder fullt fokus på en videopresentasjon mer enn noen minutter av gangen.
  • Behovet for kortere økter og mer oppstykket presentasjon kan snus til noe positivt. Med korte presentasjoner som avbrytes av oppgaver, øvinger og refleksjon er videopresentasjoner et kraftig verktøy for læring. Dersom det er webinarer som tas opp, kan den som presenterer stoppe opp og sette elever og studenter i gang med egenaktivitet flere ganger i ei økt.

Opptak av video er enkelt. På enkleste nivå kan man ta opp med mobiltelefon og publisere direkte til nett. Webkameraer kan også brukes, og mange ordinære videokameraer kan lagre direkte i Internettvennlige formater.

Så må vi ikke glemme lyd. Som hjelp for elever – særlig de yngste – er innleste lydfiler ofte en god hjelp. Lydstudio er flott – men opptakeren på mobiltelefonen gjør samme nytte i en krisesituasjon. Noen få minutter med lærerens forklaring tilsendt som ei lydfil kan gi basis for ei god økt med lærebok og arbeidsboka.

 

8. Lag en plan

Særlig med tanke på de som brått skal flytte sitt klasserom til nettet vil vi anbefale å lage en plan som tydelig kommuniseres til brukerne.

Tidspunkter, arbeidsmåter, forventninger, tilgjengelighet for hjelp mv. må kommuniseres tydelig og følges opp. En fast mal og en gjentatt arbeidsmåte gir en tilvenning som frigjør energi til læring.

 

9. Gjør det enkelt

Kognitiv overbelastning er et ord som stadig dukker opp når undervisning på nett skal evalueres. Det er fristende å ta i bruk så mange muligheter, grafiske effekter, veivalg mv. at kapasiteten for mottaker sprenges.  Det enkle er ofte det beste når en lager video spesielt og generelt når en underviser via nett.

 

10. Den gode lærer

Nansenskolens grunnlegger Halvard Grude Forfang sa en gang at lærerens viktigste oppgave var å begeistre. (Fra «Den gode lærer» av Inge Eidsvåg. Cappelen 2005).  Å begeistre kommer fra tysk. Be-geistre = be-ånde. Å begeistre er å tilføre et emne, liv, ånd, entusiasme og engasjement. Det er mer behov for den gode lærer i nettbasert læring enn noe annet sted.  Elever og studenter må engasjeres sosialt og kognitivt. De lærer ny adferd, de samarbeider og engasjeres emosjonelt gjennom den gode undervisningen.  På samme måte som i klasserommet er dette driverne i læringsprosessene.

Kommunikasjon via video er en god hjelp for å aktivere disse driverne for læring. Dersom læreren forsvinner når læringen flyttes til nett, risikerer en at viktig drivkraft for læring forsvinner. Man trenger nytenking og nyskaping for et nytt medium.

 

11. Skap et lærende miljø

Når flere undervisere skal lære en ny praksis på kort tid, er det mye å hente i et lærende miljø. Gode erfaringer bør spres så fort som mulig, og feil må ikke nødvendigvis gjøres mer enn en gang.

Et godt lærende miljø, gjerne i kombinasjon med ekstern hjelp, vil kunne bidra til en kompetanseheving som ikke bare er en nødløsning i en vanskelig situasjon, men gir positive effekter på lang sikt.

 

12. Det finnes profesjonell hjelp

FUN har i sitt nettverk en rekke personer som kan gi råd. Ved mange institusjoner finnes det egne avdelinger med høy kompetanse. Det kan være bedre å søke råd og velge en prøvd metode enn å bare «hoppe i det» .

Og hvis profesjonell hjelp ikke er tilgjengelig, anbefaler vi FuN sin veileder for kvalitet i nettudanning.

 

Ressurser

FuN: Kvalitet i nettundervisning – en veileder.

Test og omtale av videokonfeeranse/webinarverktøy.

Advice to those about to teach online because of the corona-virus. Vår artikkel har hentet mange tips fra denne siden. Der er det også mange gode lenker til videre lesing.

Til Fleksibel utdanning Norges ressursside «Digital dugnad»

FuN-bloggen: Ikke la kaffen bli kald mens du venter på robotene

Av: Kari Olstad

For et par år siden skrev jeg innlegget «Robotene kommer, sett på kaffen!» i et anfall av teknologiutviklingsoptimisme etter å ha vært med på en robotbyggekveld. Og siden har jeg håpet å kunne bringe FuNs medlemmer den ultimate utdanningsroboten.

Derfor tok jeg en prat med den nye direktøren for Differ; chatboten som skal kurere ensomhet hos studenter. Trodde jeg. Jeg hadde sett for meg en sosialt intelligent og lærende robot som var så god til å tolke og respondere på menneskelige emosjoner at den blir en online venn for ensomme studenter. Jeg måtte le av meg selv da jeg litt betuttet innså at systemet ikke ER vennen, men skal bringe studentene sammen. Chatboten introduserer for eksempel en vordende student for medstudenter, gjerne i form av en fadder, allerede før studiestart, slik at vedkommende kan begynne på studiestedet med en tilhørighet på plass. Ikke et blendende eksempel på kunstig intelligens, men et fornuftig tiltak når rapporter som SHOT 2018 (1)  viser at en fjerdedel av studentene føler seg ensomme.

Noe av den samme malplasserte skuffelsen kjente jeg på da jeg møtte den lille robot-vennen «AV1» fra No Isolation. Den som riktig nok er en fysisk manifestasjon, men tross alt bare overfører lyd og bilde mellom eleven hjemme hos seg selv, og lærer og kamerater i klasserommet. Den er også helt avhengig av menneskelig interaksjon og er mer en slags videotelefon enn en robot. Grunnen til at den er vellykket er at små mennesker oppfører seg empatisk og tar plast-avataren med seg på det som skjer. Og dette er jo i virkeligheten oppløftende.

Jeg er ikke i tvil om at mennesker kan knytte seg følelsesmessig til digitale entiteter, men det betyr jo ikke at robot-kjærlighet er spesielt saliggjørende. Det er først og fremst skalerbart. Dernest kontrollerbart. Ingen av disse egenskapene er kjennetegn på gode sosiale relasjoner. Derfor er det trolig et sunnhetstegn at norsk læringsteknologibransje utvikler verktøy for å bringe folk sammen snarere enn å etterape menneskelighet.

Så ikke la kaffen bli kald mens du venter på robotene. Inviter heller et levende menneske på en kopp varmt brygg.

Ny direktør i FuN: Jeg tror på læring som samfunnskraft

Tommy Bull Henstein, direktør i Fleksibel utdanning Norge. Foto: Kari Olstad
Tommy Bull Henstein, direktør i Fleksibel utdanning Norge. Foto: Kari Olstad

Tommy Bull Henstein er ny direktør i Fleksibel utdanning Norge fra 2020, og han er klar på hva hans drivkraft i stillingen er. Han beskriver seg som en læringsidealist.

Positive ringvirkninger
– Jeg tror på læring som samfunnskraft. Når vi tar til oss nye ferdigheter og kunnskap så gir det flere muligheter for oss selv, men det skaper også positive ringvirkninger for samfunnet rundt oss. Derfor er en sterk motivasjon for meg at flest mulig skal få en reell mulighet til å lære og til å utvikle seg, forteller Henstein.
– I Fleksibel utdanning Norge får jeg muligheten til å jobbe tett på nettopp denne utfordringen.

Erfaring fra ideell sektor
Henstein har tidligere hatt flere roller i Voksenopplæringsbundet (VOFO), senest som assisterende generalsekretær. De siste par årene har han vært selvstendig næringsdrivende med oppdrag på voksenopplæringsfeltet. Han er utdannet journalist og samfunnsøkonom.

Rådgivere for policymakerne
– I studieforbundene og de ideelle organisasjonene så jeg et enormt engasjement for å tiltrekke flere inn i læring. Mye av det samme engasjementet har jeg opplevd i mine første uker på feltet for fleksibel utdanning, forteller Tommy.
– En viktig jobb for meg fremover blir å snakke med alle medlemmene våre og å lytte til fagmiljøene de representerer. Det er slik vi i FuN kan overbringe de beste mulige råd til politikere og policymakere. For spørsmålet politikerne stiller oss er jo tydelig: «Hvordan gjør vi livslang læring til en realitet for alle?»

Medlemsturné
Mange av FuNs medlemmer kan forvente telefon fra den nye direktøren nå i vinter og vår. Det er en uttalt målsetning å ha så mye kontakt med medlemmene som mulig fremover.
– Jeg har allerede møtt flere av våre medlemmer og samarbeidspartnere under FuNKon, men jeg vil veldig gjerne besøke dem for å se hvordan de jobber og hva de ønsker å oppnå fremover, sier Tommy.
– Jeg gleder meg til å finne ut hva vi i FuN kan bidra med for at deres hverdag skal bli bedre.

Den nyansatte direktøren legger vekt på at både nye og eksisterende medlemmer har åpen dør hos Fleksibel utdanning Norge ved Youngstorget i Oslo.

– Ja, her må ingen nøle med å stikke innom. Man må ikke alltid ha en avtale for å kunne ta en kaffe og en prat om fleksibel utdanning.

Fleksibel utdanning Norges nye kontorer ligger i Pløensgate 2B.
Direktør Tommy Bull Henstein kan nås på 90 22 82 83 eller på henstein@fleksibelutdanning.no

Moden teknologitilnærming på konferansen OEB Berlin

OEB Berlin er over for denne gang og deltakere med bager og trolley’s er overalt rundt oss.  Hvis man skal trekke frem trekk ved årets OEB så har de kritiske røstene kommet også til teknologioptimismes høyborg. 

Audrey Watters hadde sitt å si om teknologioptimistene.
Audrey Watters hadde sitt å si om teknologioptimistene.

Av Ebba Køber

Audrey Watters plukket i sin åpningskeynote fra hverandre argument etter argument fra det hun kaller edtech propaganda.  Dette gjorde teknologioptimistene opprørt, hun sa hun er en av de få som har opplevd «heckling» under et konferanseforedrag.  Se foredraget her. 

Ellers var det innlegg av kjente FuNKon-foredragsholdere som Donald Clark og Julian Stodd. Se flere videoopptak av foredragene her.

Noen av de mest omtalte temaene på OEB 2019 var ellers:

  • De svært høye anskaffelseskostnadene for LMS-plattformer.
  • Utfordringene knyttet til implementering av læringsløsninger i bedrifter.
  • Spørsmål om å produsere og presentere innhold og læreplaner på en effektiv måte.

Et spørsmål som ble stilt var “Hvorfor er tradisjonell LMS-programvare priset så latterlig høyt. I tillegg er de designet på en måte der kjøpere er avhengige av at en liten hær av konsulenter «justerer» programvaren før den er klar for implementering?”

Pris og implementering
Vi er vant til intuitiv programvare i det daglige, det er ikke rom for kompliserte plattformer som ikke lever opp til standardene vi er vant til fra Facebook, Slack, etc.  Så et tradisjonelt LMS hvor brukergrensesnittet ikke er intuitivt, er både dyrt og tar tid å implementere.

EdTech selskaper som Canvas var hjertelig tilstede med forskjellige typer lisenser.
EdTech selskaper som Canvas var hjertelig tilstede med forskjellige typer lisenser.

Den gode nyheten er at teknologien går raskt fremover. Heldigvis finnes det i dag løsninger som er enkle å implementere som ikke koster skjorta. Vi ser faktisk at de fleste leverandører gjør programvaren tilgjengelig billigere, og ofte går over til månedlige abonnementer i stedet for årlige lisenser. Dette kan bidra til å redusere prisen og øke mengden institusjoner som har råd til å bruke edtech.

Innholdsproduksjon, et Netflix for utdanning
En av de store barrierene i tillegg til pris er kostnadene for innholdsproduksjon. Hvis implementering er vanskelig, og kostnadene for produksjon av innhold er høye, investerer ikke selskaper og utdanningsinstitusjoner nok i digital læring.

Heldigvis har det også her skjedd en utvikling. Lærere og ledere som forbereder kurs skal ikke måtte bruke time etter time på å forberede innhold når avanserte algoritmer og AI kan hjelpe til med å bygge innhold i løpet av minutter. Flere edtech-selskaper satser nå på å forenkle innholdsproduksjonen.  Til neste år feirer OEB 25 år.  Vi venter i spenning på hva som vil bli presentert av nyvinninger og refleksjoner over årene som er gått siden LMS-enes storhetstid i 90-årene.

OEB startet i 1995 og hadde i år 2500 deltakere fra over 70 land.
OEB startet i 1995 og hadde i år 2500 deltakere fra over 70 land.

MOOC-utvikler fra NTNU vinner «Årets nettpedagog»

Halvdan Haugsbakken fra NTNU vant denne uka prisen «Årets nettpedagog 2019». Blant begrunnelsene for nominasjonen var kandidatens arbeid med MOOC, mer spesifikt utvikling av en nasjonal infrastruktur for nettundervisning med teknisk-pedagogisk og multimodal støtte; en pakkeløsning for nettkursprodusenter. Løsningen fremstår som en ferdig oppskrift, men med individuell støtte fra kandidatens avdeling. Dokumentet som beskriver løsningen, er tilgjengelig på nettsiden og kan tas i bruk av andre institusjoner. Kvalitetsutvalget mener dette kan være med å løfte et helt profesjonsmiljø. Prisen ble delt ut på Fleksibel utdanning Norges årskonferanse FuNKon19.

Haugsbakken er for tiden ansatt som postdoktor på NTNU og er prosjektleder for NTNU MOOC, et initiativ som har som hensikt å bygge opp kompetanse på utvikling og drift av nettkurs ved NTNU. Han forsker også på MOOC og arbeider med digital kompetanse og digitalisering av utdanning og i organisasjoner. Han har også bruk og implementering av nye digitale tjenester i organisasjoner som forskningsinteresse, i tillegg til hvordan sosiale medier brukes av individer og samfunnet. Han underviser i etter- og videreutdanningsfag knyttet til nye digitale teknologier, menneske og organisasjoner.

Prisen deles ut av Fleksibel utdanning Norges kvalitetsutvalg til en som tilrettelegger for kvalitet i læringsprosesser og bidrar til videreutvikling av nettbasert undervisning.

 

Livslang læring i et hav av nye datamengder -en oppsummering av FuNs to faglige debatter under Arendalsuka

Av: Kari Olstad og Torunn Gjelsvik, foto: Ebba Køber

Arendalsuka vokser seg stadig større, men fortsatt var følelsen av velsmurt festival dominerende, godt hjulpet av været (solskinn, men ikke for varmt), stolte seilskuter som fylte Pollen og de frivillige og politiske organisasjonene med sine fargeglade t-skjorter og ballonger. Aldring og helse lot folk hilse på robot-selen sin, Arendal vannverk delte ut kranvann i irrgrønne plastflasker til en imponerende kø voksne og barn, og i alle lokaler med plass til mer enn fire stoler foregikk det ett eller annet arrangement. To av dem i regi av Fleksibel utdanning Norge (FuN).

Allerede klokka åtte tirsdagsmorgen fylte vi «Kløckers telt» med spørsmålet «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Det blåste hustrig, og vi hadde fått altfor lite kaffe, men det la ingen demper på engasjementet. Kunnskapsavisen Khrono hadde på forhånd meldt at temaet «Livslang læring» skulle toppe debattene på Arendalsuka så det var ingen overraskelse at mange hadde mye å si. Både panelet og publikum dekket et bredt kunnskaps- og erfaringsfelt, men vi prøver oss på en oppsummering:

Fv: Torunn Gjelsvik, direktør i FuN; Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV; Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge; Aud Marit Sollid, leder i FLT; Ingeborg Laukvik, rådgiver i NHO; Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB og Ola Småkasin, rektor ved fagskolen i Vestfold
Fv: Torunn Gjelsvik, direktør i FuN; Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV; Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge; Aud Marit Sollid, leder i FLT; Ingeborg Laukvik, rådgiver i NHO; Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB og Ola Småkasin, rektor ved fagskolen i Vestfold

Arbeidslivet er i omstilling fordi folk må stå i jobb lenger, fordi det grønne skiftet i stor grad påvirker norsk næringsgrunnlag og fordi digitaliseringen fører til raske endringer. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved universitetet i Bergen, mente universitetet er både spørsmålet og svaret: Flere kan ta mer utdannelse med fleksible løsninger, små moduler, og MOOC-er. UiB vil bruke læringsanalyse og spotify-liknende algoritmer til å utvikle læringsressurser og struktur, kanskje til og med gi kompetansebevis basert på nettbaserte aktiviteter. En god kunnskapssirkel med teknologisk støtte. «Nå er det nettbasert og uten samlinger som gjelder.», sa fagskolerektor Ola Småkasin fra Fagskolen i Vestfold.

Fra arbeidslivsorganisasjonene kom det krav om at utdanningen må være arbeidslivsrelevant. Spisskompetanse fra arbeidslivet må hjelpe skolene med oppdatert faginnhold. Aud Marit Sollid fra Forbundet for Ledelse og Teknikk sa: «Vi vet hva som skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning: Realkompetanse, arbeidsintegrert opplæring, at utdanningen er godkjent i det formelle utdanningssystemet og valgfrihet for den enkelte.» Til paradokset om at deltakelsen i etter- og videreutdanning er synkende til tross for at behovet for ny kompetanse er stort, sa avtroppende direktør i Kompetanse Norge, Gina Lund: «Det er time for action! Vi har kunnskapsgrunnlaget, nå trengs det:
1) Mer motivasjon for den enkelte for livslang læring
2) Økning av kapasiteten for utdanning
3) Justering av gratisprinsippet (dele på gratisheten mellom grunnutdanning og etter- og videreutdanning)
4) Omdisponere mer penger til sektoren

Hva så med metaforen vår; «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Er en kontinuerlig strøm av tilgjengelige utdanningstilbud tilpasset den enkelte realistisk? Høyres Mathilde Tybring-Gjedde har et lignende forslag med et pilotprosjekt kalt “Netflix for utdanning”, men panelet var delt i hvor raskt realistisk en slik løsning var på kort sikt. Ingen hadde troa på at individet skal betale for hele abonnementet selv, og det var enighet om at en skikkelig satsning på kontinuerlig oppdatering av arbeidsstyrken ville bli en del dyrere enn musikkstrømmetjenesten. Alle mente at staten måtte åpne lommeboka, men det er diskusjon om fordelingsbrøken og virkemidlene. Arbeiderpartiet er tilhenger av et kompetansefond etter- og videreutdanning, en modell LO-forbundet FLT har hatt stor suksess med for sine medlemmer. Men hvordan finne balansen mellom den enkeltes ønsker og samfunnets behov? Vil ikke en Spotifytjeneste nettopp bare gi oss mer av det vi har kjennskap om fra før? I NAV har vi snudd logikken på hodet, fortalte kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. De tar utgangspunkt i det enkelte yrke og samler data om hvilken kompetanse som til enhver tid trengs for å være oppdatert i jobben. Da kan arbeidstageren vite hva hen trenger, og til og med få pushvarsler. Eller «brev i postkassa», som han sa til vennlig erting fra de andre.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg (sittende) og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (stående), begge fra utdannings- og forskningskomiteen
Arbeiderpartiets Nina Sandberg (sittende) og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (stående), begge fra utdannings- og forskningskomiteen

Konklusjonen kom i første replikk da Ola Småkasin innledet debatten med å fortelle at han har kjøpt all musikken sin fire ganger: Først på LP, så kassett, deretter CD og til slutt online. Det kan være på sin plass å advare mot å legge de gamle arbeidslivskursene på nett og kalle det utvikling. Eller «sette strøm på gammel moro» som Morten Irgens, ny dekan for School of Economics, Innovation and Technology ved Høyskolen Kristiania sa da han oppsummerte FuNs lunsjarrangement litt senere på dagen.

For vi hadde knapt dukket ut av teltet før vi dukket opp på Tyholmen hotell for å spørre «Trenger vi kunstig intelligente lærere?» og det var et retorisk spørsmål fra vår side. Et kjapt søk i Arendalsukas program viste at det var 14 arrangementer med kunstig intelligens i tittelen, og like mange som hadde det i beskrivelsen. FuN var til stede på flere av dem, og GDPR og utviklingen i land som Kina og USA var gjentagende bekymringer. Vårt arrangement hadde fokus på hvordan kunstig intelligens påvirker læring og utdanning, og til å besvare spørsmålet, hadde vi et fagtungt panel.
Fra SLATEs Barbara Wasson, professor ved UIB, fikk vi en rask «AI 101»: Kunstig intelligens er mer enn maskinlæring. I opplæring kan det brukes til virtuell hverandrevurdering, simuleringslab eller støttet læring med tilpassede hint og tilbakemeldinger. Men utfordringen er at gode programmer er dyre å utvikle. Norge ligger dessuten bakpå i kunnskap om både hva og hvordan.

Hvis man først har ressursene til å utvikle kunstig intelligens, kan maskinene gjøre og tenke det mennesker kan gjøre og tenke raskere, billigere og bedre. Teknologien endrer dagens arbeidsliv og skaper behov for rask kompetanseheving -en utfordring den også er med på å løse. Teknologirådets direktør Tore Tennøe mente trendene går fra MOOCs til nanolæring og fra karrierestige til flettverk, fra felleskurs til persontilpasning. Nye aktører er på banen, som Learn with facebook og LinkedIn Learning. De vet mye om oss, og de er eksperter på å aktivisere folk på nett. For de av oss som fortsatt står og glor tørrøyd på MOOC-plattformene og lurer på hvor disrupsjonen ble av, kan det kanskje være en ide å se seg i bakspeilet med jevne mellomrom.

Fagpanelet fra venstre: Tormod Korpås, Utdanningsforbundet; Kent Gudmundsen, Høyre/Stortingets utdannings- og foskningskomite; prof. Barbara Wasson, SLATE/UiB; Nina Wilhelmsen, IBM og Tore Tennøe, Teknologirådet
Fagpanelet fra venstre: Tormod Korpås, Utdanningsforbundet; Kent Gudmundsen, Høyre/Stortingets utdannings- og foskningskomite; prof. Barbara Wasson, SLATE/UiB; Nina Wilhelmsen, IBM og Tore Tennøe, Teknologirådet

For endringen skjer rundt den lærende, i et hav av store datamengder. Vi snakke ikke bare om de smale datasettene vi får i læringsprogram som Duolingo og Knewton, men enorme datasett om våre omgivelser og vår utvikling. Som IBMs Nina Wilhelmsen minnet oss på, er også hjemmesituasjon, kosthold, helse og relasjoner en del av elevenes læringsdata. Og mens maskinene kan samle, sortere og analysere enorme datamengder, har vi i Norge og Europa et regelverk som hindrer full utnyttelse av disse mulighetene. Dermed er det fortsatt læreren av kjøtt og blod som er best egnet til å forstå eleven og tilpasse undervisningen til hele læringssituasjonen. Utdanningsforbundets Tormod Korpås var også inne på dette temaet. Både han og Kent Gudmundsen (H) fra Utdannings- og forskningskomiteen manet begge til grundighet, analyse og etikk i all teknologioptimismen. «Vi må skynde oss forsvarlig» sa Gudmundsen. En holdning som kom frem i mange teknologidebatter på Arendalsuka, men er det egentlig mulig?

For teknologien tas i bruk så snart den er klar, eller gjerne før. Dataene er der, analyseverktøyene er der, og tross all verdens gode intensjoner hos både europeiske og norske lovgivere er det vel få av oss som opplever å ha kontroll. Vi voksne fordyper oss i Duolingo og Facebook og gratis læringsvideoer på Youtube, og bytter villig vekk opplysninger om oss selv. Så det er jo litt artig at vi møtes i lille Arendal og diskuterer hvordan hvem skal ha tilgang til hva slags opplæring. For mens vi snakker og lytter med alvorlig mine er fremtiden vi diskuterer inne i møtelokalene og kafeene i ferd med å bli fortid der ute på gata.

Morten Irgens, Høgskolen Kristiania, oppsummerer
Morten Irgens, Høgskolen Kristiania, oppsummerer

Hvorfor kunstig intelligens og robot-etikk angår oss alle

Av Torunn Gjelsvik, direktør i Fleksibel utdanning Norge: I det 2018 ebber ut og Språkrådet har kåret «årets nyord» (i år seilte «skjebnelandsmøte» opp som en klar vinner helt på tampen av året), er det naturlig å kaste et blikk på året som gikk også for oss som arbeider med utdanning, teknologi og læring. Hvilke ord og begreper dominerte i fagmiljøet, og hvilke av dem vil være relevante også framover? Jeg har notert meg flere nye yrkestitler som alle er relatert til det samme temaet, nemlig kunstig intelligens (artifical intelligence på engelsk, ofte forkortet AI): digital bibliotekar, robot-trener og robot-influencer, for å nevne noen. . Hvis du ikke visste hva en robot-influencer er, så er det kort fortalt en AI-basert digital kloning av en ekte influencer eller «påvirker» som skal representere en virkelig person flere steder rundt i verden. Kanskje ikke en helt vanlig jobb, men det oppløftende er at flere av nyordene representerer nye muligheter som følge av robotisering og automatisering. De har bidratt til å flytte fokus fra «jobbene som forsvinner» til de nye jobbmulighetene som skapes ved hjelp av den teknologiske utviklingen

Telenors forskningsavdeling hevdet allerede i 2017 at etikk for kunstig intelligens en dag ville settes på dagsorden. Når slår de fast at den dagen er kommet, og at: «Hvorvidt kunstig intelligens kommer til å påvirke nesten hver eneste industri og hvert eneste samfunn i stor grad, er ikke lenger et spørsmål» (ref. http://www.mynewsdesk.com/no/telenor/pressreleases/telenorforskere-7-teknologitrender-som-vil-forme-2019-2808132). Videre spår de at både offentlige og private aktører vil etablere etiske rammeverk og tydelige retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i løpet av 2019. Når algoritmer og smarte systemer kan ta raskere og bedre beslutninger enn mennesker uten at vi en gang forstår modellene som benyttes, er det ekstremt viktig å ta menneskelig regi over etikken. Ettersom maskinene selv utvikler optimale strategier for å nå mål raskere enn noe menneske, vil verdihensyn bli overkjørt dersom de ikke eksplisitt uttrykkes i reglene. Skjev praksis for eksempel når det gjelder rekruttering og kjønn vil for eksempel bare forsterkes dersom ikke kjønnsbalanse etableres som en uttrykkelig verdi i form av regler i algoritmene.

Norge har nasjonale fortrinn innen teknologi og infrastruktur som kan gi oss høy konkurransekraft i en stadig mer globalisert verden. Kunstig intelligens og robotisering påvirker nær sagt alle bransjer, næringer, utdanning og arbeidsplasser, og utviklingen går så fort at ingen lærebøker greier å holde tritt. Likevel sakker Norge akterut når det gjelder satsning på AI sammenlignet med land som for eksempel Sverige, Finland, Storbritannia og Frankrike. EU-kommisjonen lanserte nylig en koordinert plan for kunstig intelligens der de ber medlemslandene om å få på plass nasjonale AI-strategier innen midten av 2019. Flere sentrale aktører fra både offentlig sektor og næringsliv etterlyser nå en nasjonal strategi for kunstig intelligens, men regjeringen har så langt stilt seg negative. Det skal bli interessant å følge utviklingen og debatten framover, den blir helt sikkert ikke mindre aktuell.

Vi i Fleksibel utdanning Norge er særlig opptatt av hvordan kunstig intelligens påvirker utdanning og læring, og spesielt implikasjonene for livslang læring og kompetanseutvikling. Norge bør bygge kompetansen selv, samle miljøene, styrke satsningen og koble seg på de internasjonale miljøene, slik at vi selv sitter i førersetet. Teknologien gir nye muligheter og arenaer for bedre, mer fleksibel og mer individtilpasset læring, men vi må sikre at systemene som benyttes verken diskriminerer, formidler skjev informasjon eller utleverer data, og at de er sikre, transparente og bærere av ønskelige verdisett.

Ingen vet hvordan framtidas læring ser ut. Men vi vet at den er fleksibel.

Av Torunn Gjelsvik, direktør Fleksibel utdanning Norge

Digitalisering, omstilling, livslang læring og kompetansepolitikk var høyaktuelle temaer på Arendalsuka 2018. Tematikken berører både utdanningstilbydere, bedrifter, offentlig sektor, partene i arbeidslivet og i høyeste grad også politikerne, som blir avkrevd konkrete løsninger på utfordringene vi som samfunn står overfor. En rekke debatter og arrangementer rullet og gikk gjennom hele uka der titler som kompetansetrygghet, inkludering og utenforskap, digitale ferdigheter og kapasitet, omstillingsevne og framtidens arbeidsliv gikk igjen. Fleksibel utdanning Norge arrangerte debatt med tittelen: «Livslang læring – hvem betaler?» sammen med flere av sine medlemmer, der LO, NHO, Kompetanse Norge, utdanningspolitikere og utdanningstilbydere diskuterte løsningene og hvordan regninga skal fordeles. Vi trakk bra med publikum til tross for en ikke spesielt sentral plassering på Skoleskipet Gann i Pollen, noe som vitner om at problemstillingen engasjerer. Se Facebook-live sendingen fra arrangementet her.

Fleksibel læring før og nå

Fleksibel utdanning Norge feirer i år hele 50 som medlems- og interesseorganisasjon, men opplever at vi er mer aktuelle enn noen gang. Selv om målgruppene og læringsformene har endret seg siden vi første gang oppstod som Norsk Brevskoleforbund, er ikke behovet for fleksibel læring blitt mindre. Det handler stadig om å utvide tilgangen til utdanning og å sikre inkludering og deltakelse i arbeidslivet for flest mulig av oss. Men fra å levere utdanning til en spesiell gruppe som av ulike årsaker ikke kunne følge ordinær undervisning ved et studiested, representerer våre medlemmer i dag en viktig del av løsningen på framtidens kompetansebehov. Det å sikre gode løsninger for læring på arbeidsplassen og læring gjennom hele livet er rett og slett utenkelig uten at ny teknologi og fleksible læringsformer spiller en viktig rolle.

Bedre koordinering mellom utdanning og arbeidsliv

I flere av debattene under Arendalsuka kom behovet for tettere dialog mellom utdanning og arbeidsliv opp. Vi må sikre at utdanningene er relevante for et arbeidsmarked som er i konstant endring, samtidig som arbeidsgiverne også må legge til rette for at vi lærer mens vi er i jobb. Livslang læring koster både tid og penger, men er helt nødvendig for å sikre omstilling og konkurransekraft, dette er det liten uenighet om. Men hvordan utvikle de konkrete løsningene, og hvem skal betale for gildet? Denne debatten er langt fra ferdig, men den har i alle fall startet, og Fleksibel utdanning Norge tar den videre.

Livslang læring i et internasjonalt perspektiv

Problemstillingen er i høyeste grad også aktuell internasjonalt, og Norge setter tematikken på verdenskartet gjennom konferansen ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit som arrangeres 11.-13. februar 2019. Her møtes akademia og arbeids- og næringsliv fra mange ulike land for å diskutere konkrete løsninger under slagordet «Lifelong learning for lifelong employability. Fleksibel utdanning Norge er en av partnerne for konferansen som arrangeres av den internasjonale medlemsorganisasjonen ICDE – International Council for Open and Distance Education i samarbeid med Høgskolen Innlandet. Både UNESCO og Commonwealth of Learning er med som internasjonale partnere, ettersom livslang læring også er nedfelt i FNs bærekraftmål nr 4: «Ensure inclusive and quality education for and promote lifelong learning». For at verden skal nå dette målet, er bruk av teknologi og fleksible læringsformer ikke bare ønskelig, men helt nødvendig. Det må til for å sikre skalerbare, kvalitetssikrete tilbud som også er bærekraftige, og her må Norge ta sin del av ansvaret. Registrer din interesse for konferansen her, og så håper jeg vi sees på Lillehammer i februar!

Fråversgrense på ein sommardag

Eit mottrekk til «venne seg til arbeidsliv»-argumentet er dei sterke endringar vi ser i arbeidslivet. Jobben vert gjort heime, på reise, på kafé og ofte med fleksible tidsrammer.

Truleg er det riktig å gi elevane eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen.
Truleg er det riktig å gi elevane eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen.

Fråversgrensa er ein suksess. Fråveret i vidaregåande skole går ned, melder kunnskapsministeren midt i ferietida. 40 prosent nedgang når det gjeld heile dagar, og 33 prosent nedgang for timar. Slike tal er kraftig skyts i diskusjonen om ja eller nei til fråversgrense. Regjeringa vil nok stå på ei slik grense også til hausten. Sjølv om skolen er litt langt bak i hovudet for dei fleste nå, blir det fort haust att med nye rundar omkring fråver.
Aftenposten er raskt ute på leiarplass med kort og konsis melding, Fraværsgrensen må bestå. Leiarskribenten trekkjer arbeidslivs-kortet. Elevane må ha same disiplin som tilsette, dei må stilla på jobb kvar dag. Elevorganisasjonen vil ha bort grensa. Dei vil i staden ha ein spennande skole som engasjerer.
Det høyrest fornuftig ut at elevar skal læra å vera arbeidstakarar. Stå opp om morgonen, gå på jobb og gjera si plikt. Men åra på vidaregåande skole er ikkje arbeidsliv. Det er skoleliv og ungdomstid. Det er førebuing til vaksenliv og arbeidsliv. Kanskje bør vilkåra vera annleis enn for vaksne arbeidstakarar? Dei unge skal læra, utforska, prøva ut, orientera seg og i det heile tatt utvikla seg . Truleg er det riktig å gi dei eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen. Slapphet eller skoletrøtthet er berre ein av mange grunnar til at elevar ikkje stiller til time. Ei av dei som er inne i fråversregimet for vidaregåande skole, er Maya på 17 år. Ho uttaler seg på eigne vegner på Si;D: «Hva med å la alle disse forskjellige typene elever, med forskjellige læringsprosesser og forskjellige mål, få lov til å møte opp til prøven og få muligheter til å ta den uten å få stryk på grunn av hvordan de har studert?»
Som motvekt mot dette kan vi føra opp samfunnskostnadene ved å driva vidaregåande skole. Har du fått ein plass, kostar det samfunnet ein god del kroner i året. Bør ikkje eleven då vera til stades og gjera seg nytte av plassen?
Eit mottrekk til arbeidslivsargumentet er også dei sterke endringar vi ser i arbeidslivet. Jobben vert gjort heime, på reise, på kafé og ofte med fleksible tidsrammer.
Kva vart så konklusjonen? Som alltid, saka kan sjåast frå fleire sider. Uansett, ikkje gløym å høyra på dei unge sjølve, dei som har skoen på. La oss ta inn over oss at samfunnet er sterkt endra sidan 50-åringane var skoleelevar på yrkesskole og gymnas. Læringsprosessane er endra, tilgangen på kunnskap er enorm, og skolen strever med å ta konsekvensen av det. Vi treng skoleutvikling snarare enn grenser.
Torhild Slåtto