fbpx

Navigate / search

Misvisende fra MOOC-utvalget

Fire av fem som startet nettstudier i 2011-2012 fullførte innen skoleåret var slutt. Det er Vox-speilet som slår fast dette i sin gjennomgang av statistikk for voksnes læring. Dette er imponerende, og en god nyhet å ta med seg inn i et nytt år. Fullføring for massekursene på nett, de såkalte mooc-ene, ligger mellom 7 og 15 prosent i flere målinger.

Norske nettstudier ved de offentlig godkjente nettskolene utvikles og designes på grunnlag av kvalitetskrav. Omfattende studentstøtte er bygd opp, med solid oppfølging av studentene i veiledning og tilbakemeldinger på oppgaver. Det ligger hardt arbeid bak den høye gjennomføringsprosenten. Nettlærere jobber tett med studentene, og flere skoler har også løpende kvalitetsmåling av lærernes jobb. Mooc-ene markedsføres med at det er topp-universiteter med solide fagfolk som står bak innholdsproduksjonen. Video-presentasjonene og quizene kan også være svært proffe, men NB! læreroppfølgingen en-til-en og studentstøtten mangler. Med titusenvis av studenter og gratiskurs ville det være nærmest umulig.

Hvorfor sammenlikner jeg norske nettstudier og mooc? Først og fremst for å si at dette er ulike størrelser. Det er trolig nyttig å ha klart for seg hva som er forskjellen.

Det offentlig nedsatte mooc-utvalget har dessverre blandet sammen flere forskjellige størrelser i sin definisjon av mooc: norske nettstudier, ulike former for fleksible tilbud og de amerikanske mooc-ene – og puttet alt sammen inn opp i samme mooc-gryte. Utvalget har levert en interessant delrapport med mye grundig arbeid. Men utgangspunktet blir etter min mening skjevt. Med en så bred definisjon blir det vanskelig å få et klart bilde av hva som er hva, og hvordan satse framover. Det blir etter min mening misvisende.

Også for sammenlikningens skyld i forhold til andre land i Europa, vil en mer avgrenset definisjon være å foretrekke. Hvordan skal vi kunne sammenlikne oss med Tyskland eller Finland, når de bruker helt andre definisjoner?

Når jeg er så freidig å kritisere den brede definisjonen, hva skulle definisjone så være? Det kunne ganske enkelt være «gratis online-kurs» eller «gratis massekurs på nett». Mooc-tilbyderen Coursera sier det slik «world’s best courses online».

Vi lar mooc-utvalgets utredning og alle diskusjonene omkring mooc i 2013 synke inn, og håper at det modnes – til nye diskusjoner i 2014.

Godt nytt år til alle FuN-blogg-lesere. Vi ses igjen!

Torhild Slåtto

Som nettstudier, så også Aftenposten

av Torhild Slåtto

Faksimile fra dagens Aftenposten nett
Faksimile fra dagens Aftenposten nett

 

«Vår filosofi er at du skal kunne lese Aftenposten når du vil, hvor du vil, på den måten du ønsker og som passer for situasjonen du er i.» Dette sier sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten sist lørdag. I artikkelen «God journalistikk har en pris» gjør hun rede for hvorfor Aftenposten må ta betalt for avis på nett.

Har Haugsgjerd snappet sin kortformulerte filosofi fra nettskolemiljøet? Studier når du vil, hvor du vil, i den situasjonen du er osv., har vi sagt i mange år. God journalistikk koster å produsere. Det er ikke riktig at abonnenter betaler, og andre får samme produktet gratis på nett. Dette har Aftenposten og flere andre aviser ordnet opp i. Det er bare smakebiter som skal være gratis. Kanskje har vi en parallell i utdanning? God utdanning koster, og noen må betale, enten det er staten eller studenten.

Frafallsprosent har sammenheng med studieopplegg

De som har hevdet at nettstudier gir mer frafall enn campusstudier har tatt feil, mener to forskere ved Linnéuniversitetet i Kalmar, Alastair Creelman og Linda Reneland-Forsman. De har forsket på frafall hos universitetsstudenter. Å sammenlikne gjennomstrømming i heltidsutdanninger på campus med deltidsstudier på nett gir misvisende og gale konklusjoner, sier Alastair Creelman.  Frafallet viser seg nemlig å variere mer mellom fakultetene og fagene enn mellom stedbasert og nettbasert. Hva er forklaringen?
– Kurs med den høgeste gjennomføringsprosenten har tre felles trekk: aktive diskusjonsfora, komplementerende medier og samarbeidsaktiviteter, sier de to forskerne. De mener at en må bort fra teoretiske læringsmodeller som legger vekt på atskillelsen av lærer og student i nettbaserte studier. De som driver campusundervisning kan lære av pedagogisk praksis i nettstudier, påpeker Creelman og Reneland-Forsman. De fant store variasjoner i fullføringsprosent ved Linnéuniversitetet, og ved to av fakultetene hadde nettstudier høgere gjennomføring enn de campusbaserte studiene,

Den svenske studien rusker opp i gamle oppfatninger, og det er sunt. Den viser også at nettpedagogikken gir gevinster for campusundervisning. Studentsamarbeid på nett, blant annet utviklet av nettskolene her hjemme, er i ferd med å bli god latin også for campusstudier. Her ligger verdifull kompetanse som må komme til nytte nå som lærerne skal etterutdannes i storstilt satsing. Det vil være praktisk med nettbaserte leveranseformer for lærernes etterutdanning, og de er trolig også dyktige på samarbeid enten det er på lærerrommet eller på nettet.
Creelman og Reneland-Forsmans artikkel: http://www.eurodl.org/materials/contrib/2013/Creelman_Reneland-Forsman.pdf