Hva vi skal tilbake til er vel ennå usikkert, men den gamle normalen blir det neppe. Likevel holder vi på tradisjonene og satser på å arrangere FuNKon som en livlig og nyttig møteplass for faglig utvikling, inspirasjon, nettverk og hyggelig samvær. Program og all nødvendig info på kommer på konferansens egne nettside her på fleksibelutdanning.no, men meld deg gjerne på arrangementet på facebook for å motta oppdateringer.
Årets nettpedagog skal også kåres, Så hvis en av dine kolleger tilrettelegger for kvalitet i nettbaserte læringsprosesser, bruker teknologi på en pedagogisk måte i undervisningen eller bidrar til videreutvikling av nettbasert undervisning kan du klikke på lenken til dette skjemaet for å nominere eller fleksibelutdanning.no for å lese mer om hva Årets nettpedagog er.
Årsmøte i Fleksibel utdanning Norge ble arrangert som videomøte i Microsoft Teams 11.juni og ble gjennomført med 45 deltakere.
Positive reaksjoner på møtet forteller at møteformen både har vært effektiv og praktisk for deltakerne.
31 stemmeberettigede organisasjoner var representert, noe som er mer enn det som har vært tilfelle de seneste årene. Særlig var det organisasjoner fra andre deler av landet som nå fikk bedre anledning til å stille i møtet.- Vi ser at møteformen fungerer veldig bra, og at deltakerne setter pris på denne måten å møtes på, sier direktør i Fleksibel utdanning Norge, Tommy Bull Henstein. – Vi håper å sette opp flere små og store medlemsmøter på nett fremover. Da kan vi lettere samle medlemmer på tvers av landet til erfaringsdeling om aktuelle saker. Men vi skal selvfølgelig ikke glemme at det også er viktig å møtes fysisk. Konferanser som FuNKon og Arendalsuka vil fortsatt være viktige møteplasser for vårt fagmiljø.
Nytt styre i FuN Under møtet kunne styreleder Kristin Dahl takke utgående styremedlemmer Olgunn Ransedokken, Morten Flate Paulsen og Stine Hvila Lind for god innsats i forrige styreperiode. Du finner det nye styret her
Vi deler Statpeds oversikt over digital undervisning for elever med særlige behov. 3. – 10. februar 2021: i 1o kommuner inkludert Oslo stenges det ned like strengt som da pandemien begynte, grunnet mutert virus i Follo kommune. Les mer om hva dette betyr for høyere utdanning hos Khrono. Regjeringen melder om digital undervisning for UH-sektoren og rødt nivå for VGS og ungdomskole. Regjeringen åpner for mer hjemmeskole. Fleksibel utdanning Norge mener det er viktig samtidig å bygge opp et statlig tilbud hvor man har ekspertise som kan bistå lærerne. Eksempler på liknende tilbud er Statped og diglaer.no som bistår fylkeskommunene. Et annet eksempel er skolene for kompletterende undervisning, som har lang erfaring med nettbasert undervisning i enkelte fag. Slike ekspert-organisasjoner kan være en stor støtte for lærerne i en tøff hverdag. Les gjerne FuNs «Fem råd for et bedre utdanningssystem etter koronaen«
Alle universiteter, høgskoler og fagskoler skal vurdere om de i perioden fremover kan redusere undervisning og annen aktivitet som bidrar til økt mobilitet, blant annet press på kollektivtrafikken.
Videregående skoler og ungdomsskoler må forberede seg på at tiltaksnivået kan bli rødt, dersom smitten stiger ytterligere.
Fra og med skoledagen 10. november og i tre uker fremover vil videregående skoler og voksenopplæring i Oslo bli organisert ut fra rødt nivå.
Mange etterlyser langtrekkende planer for undervisning og kursprodukson på nett. Direktør i Fleksibel utdanning Norge, Tommy Bull Henstein, skrev tidligere om temaet i et innlegg i avisen Khrono : Veien videre for fleksibel undervisning. Vi løfter også fram FuNs lille røde – «Kvalitet i nettundervisning – en veileder» som inneholder både tips, oversikter og undervisningsopplegg. Få veilederen som papirbok tilsendt kostnadsfritt her.
«FuNs lille røde» Kvalitet i nettundervisning -en veileder
En enkel innføring i nettundervisning for nybegynnere og mer erfarne
Regjeringen forlenger muligheten for å få dagpenger under utdanning. Mange permitterte og arbeidsløse benytter seg av dette. Det er også etablert kurs og utdanninger direkte rettet mot denne gruppen, hvor en rekke medlemmer i Fleksibel utdanning Norge har bidratt. Nå starter alle universiteter, høgskoler og fagskoler opp igjen. Vi ser at det reiser en del spørsmål knyttet til å overhold smittevernsprosedyrene. Vi vil legge ut en del lenker knyttet til omvendt undervisning. Kunnskapsminister Guri Melby sier også at det skal forskes på perioden hvor norske skoler hadde fjernundervisning. Onsdag 22. april kom Stortingsmelding 14 – Lære hele livet, med forord om Koronasituasjonen. Torsdag 16. april svarte begge utdanningsministrene på spørsmål i folkets spørretime. Foreløpig kun relatert til Korona-krisen. Vi ser at frister for å søke prosjektmidler bla fra Diku, er forlenget. Vi anbefaler å bli med i gruppene som er nevnt nederst i dokumentet, tipse oss gjerne om flere. Se også vår sak om lærere som forteller fra hjemmekontoret. Da har norske skoler og universiteter jobbet med å få undervisningen over på nett i en uke. Rapporter sier at det har gått over all forventning, samtidig som det blir avdekket en del utfordringer, ikke minst når det gjelder GDPR. Fleksibel utdanning Norge følger utviklingen tett i forbindelse med Korona-utbruddet. Vi bidrar inn i den nasjonale dugnaden for å gå over til digital skole, med råd og tips og vårt nettverk. Stengte skoler og universiteter på alle nivåer i Norge gir oss en ny og utfordrende situasjon. Vi ser likevel at dugnaden gir mange uventede positive virkninger, og arbeider for at vi skal kunne beholde disse også etter at denne situasjonen forhåpentligvis kommer mer tilbake til normalen.
Fleksibel utdanning Norge bruker alle sine ressurser på å bidra inn i den store digitale dugnaden som nå foregår. Vi arbeider tett med ressursgrupper på Facebook, vi bidrar til ressurssider på nett, og vi deler aktivt all informasjon som kan være til hjelp for lærere og utdanningstilbydere. Men vi ber også andre bidra.
Har du spisskompetanse på nettpedagogikk? Digitale læringsverktøy? Ønsker du å bidra i den digitale dugnaden? Ta kontakt med oss, så skal vi hjelpe deg med å hjelpe.
Arild Raaheim (UiB) gir råd i denne lille videoen. Boka «Eksamensrevolusjonen» med 40 konkrete tips til alternative vurderingsformer finnes foreløpig kun i papirutgave
Mer didaktikk, tips og triks:
Linker til webinar-opptak om nettundervisning fra erfarne nettlærere
(NB krever at man laster ned Adobe Connect -tillegg (gratis.) Du blir veiledet når du klikker på lenken.)
Universiteter og høyskoler: holder i stor grad stengt og mange har gått over til nettbaserte løsninger.
Grunn- og videregående skole: Utdanningsdirektoratet skriver følgende:
Skolene skal planlegge for at elever kan jobbe hjemmefra. Skolen skal sørge for god kommunikasjon med elever og lærere, for eksempel via digitale læringsplattformer. Skolene må strekke seg så langt som mulig og legge til rette for at elever utfører skolearbeid hjemme.
Norden, via vårt NordFlexOn-nettverk:
Danmark, samme som i Norge, her nyhetssak fra Universitetet i København. Åpner for at innbyggerne etter hvert kan gå tilbake til skole og arbeid – til ulike tidspunkter på dagen.
Island, Universitetet innfører samlingsforbud fra 16. mars (Islandsk, sett på google translate)
Sverige, stenger skolebygg fra videregående og oppover. Barnehager og grunnskoler fortsetter som før.
Finland, skolebygg er stengt, åpnet uten møteplikt for de minste barna 23. mars.
Nå skal det forskes på hvordan barn, elever, studenter, lærere og forelesere har blitt påvirket av de store endringene koronapandemien har ført med seg. Les mer om saken her.
Vivian M Luth-Hanssen døde 21. mai, og etterlater seg et tomrom. Vivian var engasjert i flere samarbeidsprosjekter sammen med FuN med kvalitet i nettbasert utdanning som tema, og hun var medlem av FuNs faste kvalitetsutvalg. Med Vivian har vi mistet en kapasitet på fagfeltet, og en klok, engasjert og varm kollega i det nettverket som utgjør Fleksibel utdanning Norge.
Retten til å kombinere dagpenger med utdanning ble satt i gang i april som et midlertidig tiltak, og blir nå forlenget ut 2020.
Opprinnelig gjalt tiltaket til september 2020. Regjeringen ser tiltaket som en fin mulighet for denne målgruppa å få kompetanse. Fleksibel utdanning Norge og flere andre organisasjoner ser nytten av at dette tilbudet gjøres permanent. Mer om tiltaket her.
Viktig melding til FuN-medlemmer: tilbydere av videregående opplæring, offentlige og private fagskoler, høyskoler med akkrediterte studietilbud og akkrediterte universiteter og høyskoler kan nå søke om midler til å oppskalere allerede eksisterende nettstudietilbud. Første søknadsfrist var 15 mai, neste er 1. juni og 15. juni 2020. Kompetanse Norge og Diku samarbeider om tiltaket. Les hele utlystningsteksten hos Diku. Det er lagt ut foiler fra
De siste tre ukene har vært krevende for alle som jobber med utdanning. Og spennende. Kanskje for spennende. Men vi kan ikke annet enn å la oss imponere over historiene vi hører.
av Tommy Bull Henstein, direktør Fleksibel utdanning Norge
Lærerei hele landet hiver seg rundt, noen lærer segTeams på rekordtid,noen setter webkamerapå kjøkkenbordet og lar det stå til. Noen bruker kvelden til å lage film i PowerPointog rekker ikke engang nyhetene.Lærerne ringer elevene sine, følger dem opp, og de bryr seg.Akkurat som før.
I en utfordrende tid har det blitt stilt høye forventninger til lærerne og foreleserne våre, og de har levert.Men én gruppe fortjener likevel en særlig oppmerksomhet. Da snakker jeg om de som i tillegg til å gjøre sin egen jobb også hjelper andre – de som deler.
På Facebook har det vokst frem store støttegrupper for lærere, forelesere og foreldre, der hovedformålet er å gi hverandre hjelp og støtte. Der deles dettips omvideoverktøy, og det deles rådommetoder som fungerer. Grupper med over 60 000 deltakere fylles med ideer og erfaringer, ogalt ligger åpent for de som har bruk for dem, helt gratis. Noen deler oppmuntring og inspirasjon, det trenger vi. Mange deler sine beste nettressurser og verktøy, det er til stor hjelp. Noen deler at de er usikre, og at de føler de ikke får det til. Det trenger vi også. Det verste med å være i en ny og krevende situasjon er jo nettopp at man føler seg helt alene. Man tenker at man er den eneste som er rådvill, og at alle andre har alt under kontroll. Slik er det ikke. Det ser vi, fordi vi deler det med hverandre.
Jeg vil takke de som ga, og fortsatt gir, så det monner i denne hektiske perioden. De som villig deler ut tiden sin, kompetansen sin og støtten sin til andre lærere. Jeg vil takke de som legger til rette, de som modererer Facebook-gruppene, rydder og lager system i all informasjonen. Og jeg vil takke administratoreneog initiativtakerne, de som bygger fellesskap, live-streamer, inspirerer og som setter agenda. Dere fortjener samfunnets dype takknemlighet.
Fleksibel utdanning Norge er en liten administrasjon. Vi er bare fire ansatte med hver vår datamaskin, men målene våre er store. Vijobber for at god utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov.Aldri har den jobben vært mer motiverende enn de siste ukene. For nå ser vi at vi deler den med tusener.
Om du selv er en av dem som ønsker å bidra med tiden dinder den trengs, eller kanskje sitter på gode løsninger som andre kunne ha nytte av, da oppfordrer jeg deg til å dele. Følgende Facebook-grupper hjelper tusenvis av lærere hver dag, og de trenger sårt flere som kan bidra i dugnaden. Bli med på laget, eller rett og slett: Kom og lær!Lenker til forskjellige grupper finner du her.
Facebook initiativet «Korona dugnad for digital utdanning», arrangerer debatt om kvalitet i fjernundervisningen som sendes live 20.30 torsdag kveld. Med i debatten er FuNs seniorrådgiver Kari Olstad. Se hele sendingen her.
Skoler og undervisningsinstitusjoner stenger for å bremse coronasmitte, og de ber sine lærere flytte undervisningen online. FuN er fellesorganisasjon for mer enn 50 institusjoner som tilbyr nettbasert læring. Hvilke råd kan vi gi til den som skal gjøre de første forsøkene med undervisning via nett?
Av Gjermund Eikli,
mentor og medlem av Kvalitetsrådet i
Fleksibel utdanning Norge
1. Forvent at det blir bra!
Det er særlig en grunnleggende tanke som gir grunn til optimisme: Når vi designer og aktiverer en god læringsprosess hos studenter og elever, vil mye av den læringen som tidligere skjedde i klasserommet kunne skje hvor som helst. Dette er ikke nytt og mange har erfart at det fungerer bra. Å flytte fokus fra egen undervisning til studentene og elevenes læringsprosesser er en god hjelp for å lage god nettbasert læring. Nettbasert læring er i prinsipp ikke så forskjellig fra vanlig stedsbasert undervisning. De fleste vil allikevel erfare at om en forsøker å kopiere metoder direkte fra klasserommet, så fungerer det dårlig.
2. Samtidig på nett – eller når det passer?
Synkron undervisning har vi når klassen / alle de som skal lære er logget på og deltar samtidig i et nettbasert læringsrom. Mange LMS-er har slike verktøy. Skype er eksempel på en enkel synkron løsning.
Asynkron undervisning har vi når en ikke er samtidig oppkoblet, men arbeider med lærestoff og kommuniserer via nett når det passer for den enkelte.
I praksis vil en blanding av disse to metodene nesten alltid være det beste.
I studenter og elevers læringsprosesser vet vi at mye tid vil gå med til lesing, oppgaveløsing og øvinger. Som i «Omvendt undervisning» kan det være grunn til å planlegge for en fase der studentene/elevene arbeider selvstendig og asynkront. Å supplere dette med synkrone økter er bra, men ikke en forutsetning.
3. Teknologi
Når en skal kaste seg rundt og lage nettundervisning på kort varsel er det all mulig grunn til å velge det man allerede har og som skolen / institusjonen kjenner til.
Det er større sannsynlighet for at det finnes kompetanse «på huset»
Det er større sjanse for at IT-og driftsavdelinger vil gi støtte til allerede innkjøpte verktøy i stedet for nye – særlig om bemanningen skal bli liten i en periode.
Dersom man må i gang «over natta» er brukeropplæringen en barriere for å komme i gang. Alt som er kjent fra før er å foretrekke.
Det betyr at verktøy som allerede finnes i det norske skolesystemet: Canvas (høgskole), Fronter/It’s learning, ulike Apple- og Microsoftløsninger mv. bør velges hvis de allerede er kjøpt inn. Utfordringen er at disse verktøyene ikke i seg selv skaper læring. De er arenaer for informasjon og distribusjon. Men både læringsprosessen og læringsinnholdet må fortsatt legges til rette av læreren.
4. Distribusjon, interaksjon og informasjon
Det å kunne gi tilgang til lærestoff er naturligvis nødvendig – men kanskje ikke det vanskeligste. Publisering via epost er godt mulig både med vedlegg og lenker. I mange skoleslag vil ofte angivelse av sidetall i lærebøkene være måten lærestoffet «distribueres» på. SMS er også verktøy for distribusjon av lenker / pekere. Undervisningen blir ikke komplett bare med dette, men du verden hvor mye bedre det er enn ingen ting! Så vet vi at interaksjon med stoffet og interaksjon mellom lærer / student og medstudenter kan være en forutsetning for god læring. Kort sagt: Toveis kommunikasjon kan nesten sies å være en forutsetning.
Trygghet på hva som forventes og hvordan arbeidsoppgaver skal løses er en forutsetning. God informasjon med trinn for trinn veiledning øker denne tryggheten.
5. De enkleste verktøyene for kommunikasjon
Før vi går videre la oss starte med å peke på de aller enkleste metodene for «fjernundervisning». Skype, som de fleste har på sine maskiner, kan fungere som verktøy over for både enkeltpersoner og grupper opp til 9 + lærer. Fordelen her er at tilgjengelighetenpå verktøyet er neste 100% også for de aller yngste elevene.
Epost gjør det mulig å distribuere både innhold (vedlegg) gi føringer for arbeid, lenker til innhold med tekst, grafikk og video samt videoer som lærer tar opp selv. (Se eget avsnitt).
Sosiale medier har sine utfordringer med aldersgrenser og personvern, men for mange vil kommunikasjon via for eksempel facebookgrupper være en god hjelp for å ivareta både de sosiale interaksjonene og kommunikasjon i læringsarbeidet.
Presentasjon – en person «foreleser» og presenterer
Deling av skjerm muliggjør visning av alt fra Powerpoint til videoer som lærer viser på sin skjerm
Chat – deltakerne kan skrive i en chat mens undervisningen foregår. Noen verktøy har også en «rekke opp handa»- som signal om at de har spørsmål til den som undervisere.
Deltakere kan få ordet til egne spørsmål eller innspill.
Opptak – hele undervisningssesjonen kan tas opp og distribueres for senere avspilling.
7. Video og lyd
Det er verd å vie et eget avsnitt til video.
I prinsippet kan en ta opp en hel undervisningstime og la studenter og elever se den som en forelesning i etterkant. Webinarer (synkrone læringsøkter på nett) tas ofte opp for at deltakere kan se på dem senere
Her blir forskjellen på klasseromsundervisning og ren nettbasert under visning synlig.
Å undervise for tom klasse eller tomt auditorium er svært krevende. Dynamikken og interaksjonene i rommet blir borte, og det skal god trening til for å skape liv og engasjement i presentasjonene.
Erfaringen sier at øktene må være korte. De færreste beholder fullt fokus på en videopresentasjon mer enn noen minutter av gangen.
Behovet for kortere økter og mer oppstykket presentasjon kan snus til noe positivt. Med korte presentasjoner som avbrytes av oppgaver, øvinger og refleksjon er videopresentasjoner et kraftig verktøy for læring. Dersom det er webinarer som tas opp, kan den som presenterer stoppe opp og sette elever og studenter i gang med egenaktivitet flere ganger i ei økt.
Opptak av video er enkelt. På enkleste nivå kan man ta opp med mobiltelefon og publisere direkte til nett. Webkameraer kan også brukes, og mange ordinære videokameraer kan lagre direkte i Internettvennlige formater.
Så må vi ikke glemme lyd. Som hjelp for elever – særlig de yngste – er innleste lydfiler ofte en god hjelp. Lydstudio er flott – men opptakeren på mobiltelefonen gjør samme nytte i en krisesituasjon. Noen få minutter med lærerens forklaring tilsendt som ei lydfil kan gi basis for ei god økt med lærebok og arbeidsboka.
8. Lag en plan
Særlig med tanke på de som brått skal flytte sitt klasserom til nettet vil vi anbefale å lage en plan som tydelig kommuniseres til brukerne.
Tidspunkter, arbeidsmåter, forventninger, tilgjengelighet for hjelp mv. må kommuniseres tydelig og følges opp. En fast mal og en gjentatt arbeidsmåte gir en tilvenning som frigjør energi til læring.
9. Gjør det enkelt
Kognitiv overbelastning er et ord som stadig dukker opp når undervisning på nett skal evalueres. Det er fristende å ta i bruk så mange muligheter, grafiske effekter, veivalg mv. at kapasiteten for mottaker sprenges. Det enkle er ofte det beste når en lager video spesielt og generelt når en underviser via nett.
10. Den gode lærer
Nansenskolens grunnlegger Halvard Grude Forfang sa en gang at lærerens viktigste oppgave var å begeistre. (Fra «Den gode lærer» av Inge Eidsvåg. Cappelen 2005). Å begeistre kommer fra tysk. Be-geistre = be-ånde. Å begeistre er å tilføre et emne, liv, ånd, entusiasme og engasjement. Det er mer behov for den gode lærer i nettbasert læring enn noe annet sted. Elever og studenter må engasjeres sosialt og kognitivt. De lærer ny adferd, de samarbeider og engasjeres emosjonelt gjennom den gode undervisningen. På samme måte som i klasserommet er dette driverne i læringsprosessene.
Kommunikasjon via video er en god hjelp for å aktivere disse driverne for læring. Dersom læreren forsvinner når læringen flyttes til nett, risikerer en at viktig drivkraft for læring forsvinner. Man trenger nytenking og nyskaping for et nytt medium.
11. Skap et lærende miljø
Når flere undervisere skal lære en ny praksis på kort tid, er det mye å hente i et lærende miljø. Gode erfaringer bør spres så fort som mulig, og feil må ikke nødvendigvis gjøres mer enn en gang.
Et godt lærende miljø, gjerne i kombinasjon med ekstern hjelp, vil kunne bidra til en kompetanseheving som ikke bare er en nødløsning i en vanskelig situasjon, men gir positive effekter på lang sikt.
12. Det finnes profesjonell hjelp
FUN har i sitt nettverk en rekke personer som kan gi råd. Ved mange institusjoner finnes det egne avdelinger med høy kompetanse. Det kan være bedre å søke råd og velge en prøvd metode enn å bare «hoppe i det» .
Og hvis profesjonell hjelp ikke er tilgjengelig, anbefaler vi FuN sin veileder for kvalitet i nettudanning.
Advice to those about to teach online because of the corona-virus. Vår artikkel har hentet mange tips fra denne siden. Der er det også mange gode lenker til videre lesing.
