Viktig melding til FuN-medlemmer: tilbydere av videregående opplæring, offentlige og private fagskoler, høyskoler med akkrediterte studietilbud og akkrediterte universiteter og høyskoler kan nå søke om midler til å oppskalere allerede eksisterende nettstudietilbud. Første søknadsfrist var 15 mai, neste er 1. juni og 15. juni 2020. Kompetanse Norge og Diku samarbeider om tiltaket. Les hele utlystningsteksten hos Diku. Det er lagt ut foiler fra
De siste tre ukene har vært krevende for alle som jobber med utdanning. Og spennende. Kanskje for spennende. Men vi kan ikke annet enn å la oss imponere over historiene vi hører.
av Tommy Bull Henstein, direktør Fleksibel utdanning Norge
Lærerei hele landet hiver seg rundt, noen lærer segTeams på rekordtid,noen setter webkamerapå kjøkkenbordet og lar det stå til. Noen bruker kvelden til å lage film i PowerPointog rekker ikke engang nyhetene.Lærerne ringer elevene sine, følger dem opp, og de bryr seg.Akkurat som før.
I en utfordrende tid har det blitt stilt høye forventninger til lærerne og foreleserne våre, og de har levert.Men én gruppe fortjener likevel en særlig oppmerksomhet. Da snakker jeg om de som i tillegg til å gjøre sin egen jobb også hjelper andre – de som deler.
På Facebook har det vokst frem store støttegrupper for lærere, forelesere og foreldre, der hovedformålet er å gi hverandre hjelp og støtte. Der deles dettips omvideoverktøy, og det deles rådommetoder som fungerer. Grupper med over 60 000 deltakere fylles med ideer og erfaringer, ogalt ligger åpent for de som har bruk for dem, helt gratis. Noen deler oppmuntring og inspirasjon, det trenger vi. Mange deler sine beste nettressurser og verktøy, det er til stor hjelp. Noen deler at de er usikre, og at de føler de ikke får det til. Det trenger vi også. Det verste med å være i en ny og krevende situasjon er jo nettopp at man føler seg helt alene. Man tenker at man er den eneste som er rådvill, og at alle andre har alt under kontroll. Slik er det ikke. Det ser vi, fordi vi deler det med hverandre.
Jeg vil takke de som ga, og fortsatt gir, så det monner i denne hektiske perioden. De som villig deler ut tiden sin, kompetansen sin og støtten sin til andre lærere. Jeg vil takke de som legger til rette, de som modererer Facebook-gruppene, rydder og lager system i all informasjonen. Og jeg vil takke administratoreneog initiativtakerne, de som bygger fellesskap, live-streamer, inspirerer og som setter agenda. Dere fortjener samfunnets dype takknemlighet.
Fleksibel utdanning Norge er en liten administrasjon. Vi er bare fire ansatte med hver vår datamaskin, men målene våre er store. Vijobber for at god utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov.Aldri har den jobben vært mer motiverende enn de siste ukene. For nå ser vi at vi deler den med tusener.
Om du selv er en av dem som ønsker å bidra med tiden dinder den trengs, eller kanskje sitter på gode løsninger som andre kunne ha nytte av, da oppfordrer jeg deg til å dele. Følgende Facebook-grupper hjelper tusenvis av lærere hver dag, og de trenger sårt flere som kan bidra i dugnaden. Bli med på laget, eller rett og slett: Kom og lær!Lenker til forskjellige grupper finner du her.
Facebook initiativet «Korona dugnad for digital utdanning», arrangerer debatt om kvalitet i fjernundervisningen som sendes live 20.30 torsdag kveld. Med i debatten er FuNs seniorrådgiver Kari Olstad. Se hele sendingen her.
Skoler og undervisningsinstitusjoner stenger for å bremse coronasmitte, og de ber sine lærere flytte undervisningen online. FuN er fellesorganisasjon for mer enn 50 institusjoner som tilbyr nettbasert læring. Hvilke råd kan vi gi til den som skal gjøre de første forsøkene med undervisning via nett?
Av Gjermund Eikli,
mentor og medlem av Kvalitetsrådet i
Fleksibel utdanning Norge
1. Forvent at det blir bra!
Det er særlig en grunnleggende tanke som gir grunn til optimisme: Når vi designer og aktiverer en god læringsprosess hos studenter og elever, vil mye av den læringen som tidligere skjedde i klasserommet kunne skje hvor som helst. Dette er ikke nytt og mange har erfart at det fungerer bra. Å flytte fokus fra egen undervisning til studentene og elevenes læringsprosesser er en god hjelp for å lage god nettbasert læring. Nettbasert læring er i prinsipp ikke så forskjellig fra vanlig stedsbasert undervisning. De fleste vil allikevel erfare at om en forsøker å kopiere metoder direkte fra klasserommet, så fungerer det dårlig.
2. Samtidig på nett – eller når det passer?
Synkron undervisning har vi når klassen / alle de som skal lære er logget på og deltar samtidig i et nettbasert læringsrom. Mange LMS-er har slike verktøy. Skype er eksempel på en enkel synkron løsning.
Asynkron undervisning har vi når en ikke er samtidig oppkoblet, men arbeider med lærestoff og kommuniserer via nett når det passer for den enkelte.
I praksis vil en blanding av disse to metodene nesten alltid være det beste.
I studenter og elevers læringsprosesser vet vi at mye tid vil gå med til lesing, oppgaveløsing og øvinger. Som i «Omvendt undervisning» kan det være grunn til å planlegge for en fase der studentene/elevene arbeider selvstendig og asynkront. Å supplere dette med synkrone økter er bra, men ikke en forutsetning.
3. Teknologi
Når en skal kaste seg rundt og lage nettundervisning på kort varsel er det all mulig grunn til å velge det man allerede har og som skolen / institusjonen kjenner til.
Det er større sannsynlighet for at det finnes kompetanse «på huset»
Det er større sjanse for at IT-og driftsavdelinger vil gi støtte til allerede innkjøpte verktøy i stedet for nye – særlig om bemanningen skal bli liten i en periode.
Dersom man må i gang «over natta» er brukeropplæringen en barriere for å komme i gang. Alt som er kjent fra før er å foretrekke.
Det betyr at verktøy som allerede finnes i det norske skolesystemet: Canvas (høgskole), Fronter/It’s learning, ulike Apple- og Microsoftløsninger mv. bør velges hvis de allerede er kjøpt inn. Utfordringen er at disse verktøyene ikke i seg selv skaper læring. De er arenaer for informasjon og distribusjon. Men både læringsprosessen og læringsinnholdet må fortsatt legges til rette av læreren.
4. Distribusjon, interaksjon og informasjon
Det å kunne gi tilgang til lærestoff er naturligvis nødvendig – men kanskje ikke det vanskeligste. Publisering via epost er godt mulig både med vedlegg og lenker. I mange skoleslag vil ofte angivelse av sidetall i lærebøkene være måten lærestoffet «distribueres» på. SMS er også verktøy for distribusjon av lenker / pekere. Undervisningen blir ikke komplett bare med dette, men du verden hvor mye bedre det er enn ingen ting! Så vet vi at interaksjon med stoffet og interaksjon mellom lærer / student og medstudenter kan være en forutsetning for god læring. Kort sagt: Toveis kommunikasjon kan nesten sies å være en forutsetning.
Trygghet på hva som forventes og hvordan arbeidsoppgaver skal løses er en forutsetning. God informasjon med trinn for trinn veiledning øker denne tryggheten.
5. De enkleste verktøyene for kommunikasjon
Før vi går videre la oss starte med å peke på de aller enkleste metodene for «fjernundervisning». Skype, som de fleste har på sine maskiner, kan fungere som verktøy over for både enkeltpersoner og grupper opp til 9 + lærer. Fordelen her er at tilgjengelighetenpå verktøyet er neste 100% også for de aller yngste elevene.
Epost gjør det mulig å distribuere både innhold (vedlegg) gi føringer for arbeid, lenker til innhold med tekst, grafikk og video samt videoer som lærer tar opp selv. (Se eget avsnitt).
Sosiale medier har sine utfordringer med aldersgrenser og personvern, men for mange vil kommunikasjon via for eksempel facebookgrupper være en god hjelp for å ivareta både de sosiale interaksjonene og kommunikasjon i læringsarbeidet.
Presentasjon – en person «foreleser» og presenterer
Deling av skjerm muliggjør visning av alt fra Powerpoint til videoer som lærer viser på sin skjerm
Chat – deltakerne kan skrive i en chat mens undervisningen foregår. Noen verktøy har også en «rekke opp handa»- som signal om at de har spørsmål til den som undervisere.
Deltakere kan få ordet til egne spørsmål eller innspill.
Opptak – hele undervisningssesjonen kan tas opp og distribueres for senere avspilling.
7. Video og lyd
Det er verd å vie et eget avsnitt til video.
I prinsippet kan en ta opp en hel undervisningstime og la studenter og elever se den som en forelesning i etterkant. Webinarer (synkrone læringsøkter på nett) tas ofte opp for at deltakere kan se på dem senere
Her blir forskjellen på klasseromsundervisning og ren nettbasert under visning synlig.
Å undervise for tom klasse eller tomt auditorium er svært krevende. Dynamikken og interaksjonene i rommet blir borte, og det skal god trening til for å skape liv og engasjement i presentasjonene.
Erfaringen sier at øktene må være korte. De færreste beholder fullt fokus på en videopresentasjon mer enn noen minutter av gangen.
Behovet for kortere økter og mer oppstykket presentasjon kan snus til noe positivt. Med korte presentasjoner som avbrytes av oppgaver, øvinger og refleksjon er videopresentasjoner et kraftig verktøy for læring. Dersom det er webinarer som tas opp, kan den som presenterer stoppe opp og sette elever og studenter i gang med egenaktivitet flere ganger i ei økt.
Opptak av video er enkelt. På enkleste nivå kan man ta opp med mobiltelefon og publisere direkte til nett. Webkameraer kan også brukes, og mange ordinære videokameraer kan lagre direkte i Internettvennlige formater.
Så må vi ikke glemme lyd. Som hjelp for elever – særlig de yngste – er innleste lydfiler ofte en god hjelp. Lydstudio er flott – men opptakeren på mobiltelefonen gjør samme nytte i en krisesituasjon. Noen få minutter med lærerens forklaring tilsendt som ei lydfil kan gi basis for ei god økt med lærebok og arbeidsboka.
8. Lag en plan
Særlig med tanke på de som brått skal flytte sitt klasserom til nettet vil vi anbefale å lage en plan som tydelig kommuniseres til brukerne.
Tidspunkter, arbeidsmåter, forventninger, tilgjengelighet for hjelp mv. må kommuniseres tydelig og følges opp. En fast mal og en gjentatt arbeidsmåte gir en tilvenning som frigjør energi til læring.
9. Gjør det enkelt
Kognitiv overbelastning er et ord som stadig dukker opp når undervisning på nett skal evalueres. Det er fristende å ta i bruk så mange muligheter, grafiske effekter, veivalg mv. at kapasiteten for mottaker sprenges. Det enkle er ofte det beste når en lager video spesielt og generelt når en underviser via nett.
10. Den gode lærer
Nansenskolens grunnlegger Halvard Grude Forfang sa en gang at lærerens viktigste oppgave var å begeistre. (Fra «Den gode lærer» av Inge Eidsvåg. Cappelen 2005). Å begeistre kommer fra tysk. Be-geistre = be-ånde. Å begeistre er å tilføre et emne, liv, ånd, entusiasme og engasjement. Det er mer behov for den gode lærer i nettbasert læring enn noe annet sted. Elever og studenter må engasjeres sosialt og kognitivt. De lærer ny adferd, de samarbeider og engasjeres emosjonelt gjennom den gode undervisningen. På samme måte som i klasserommet er dette driverne i læringsprosessene.
Kommunikasjon via video er en god hjelp for å aktivere disse driverne for læring. Dersom læreren forsvinner når læringen flyttes til nett, risikerer en at viktig drivkraft for læring forsvinner. Man trenger nytenking og nyskaping for et nytt medium.
11. Skap et lærende miljø
Når flere undervisere skal lære en ny praksis på kort tid, er det mye å hente i et lærende miljø. Gode erfaringer bør spres så fort som mulig, og feil må ikke nødvendigvis gjøres mer enn en gang.
Et godt lærende miljø, gjerne i kombinasjon med ekstern hjelp, vil kunne bidra til en kompetanseheving som ikke bare er en nødløsning i en vanskelig situasjon, men gir positive effekter på lang sikt.
12. Det finnes profesjonell hjelp
FUN har i sitt nettverk en rekke personer som kan gi råd. Ved mange institusjoner finnes det egne avdelinger med høy kompetanse. Det kan være bedre å søke råd og velge en prøvd metode enn å bare «hoppe i det» .
Og hvis profesjonell hjelp ikke er tilgjengelig, anbefaler vi FuN sin veileder for kvalitet i nettudanning.
Advice to those about to teach online because of the corona-virus. Vår artikkel har hentet mange tips fra denne siden. Der er det også mange gode lenker til videre lesing.
Av Tommy Bull Henstein, direktør i Fleksibel utdanning Norge
Fleksibel utdanning Norge jobber for at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. I den ekstreme situasjonen vi er i nå, handler jobben vår om å være til hjelp både for skoler, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Alle må bidra i dugnaden.
De neste ukene er det mange elever og studenter som skal inn i det digitale klasserommet for første gang. For mange lærere vil det være første gang de underviser gjennom digitale verktøy, og første gang de underviser uten å være i samme rom som elevene. Vi skjønner at mange er usikre. Vårt klare budskap er: Ikke vær redd! Det er ikke så farlig om nettundervisninga ikke blir perfekt fra første stund. Vær kreativ, prøv ting!
Over tid er det viktig å vite at nettpedagogikk er en egen sjanger, og at man må tenke annerledes enn i klasserommet, men for mange handler det nå først om å komme i gang.
Heldigvis finnes det mange digitale ildsjeler som ønsker å bidra, og som deler av sin kunnskap. Fleksibel utdanning Norge jobber nå med alle sine medlemmer for å få tak i gode læringsressurser, å identifisere metoder som virker, og med å spre nyttig informasjon. Om du ønsker å bidra, eller om du ser etter råd og tips om nettbasert læring, besøk:
UTSATT: På grunn av omstendighetene rundt Koronaviruset, vil FuNs årsmøte ikke finne sted som planlagt 16. april. Vi kommer tilbake med ny informasjon.
Med vennlig hilsen oss i Fleksibel utdanning Norge
Tommy Bull Henstein, direktør i Fleksibel utdanning Norge. Foto: Kari Olstad
Tommy Bull Henstein er ny direktør i Fleksibel utdanning Norge fra 2020, og han er klar på hva hans drivkraft i stillingen er. Han beskriver seg som en læringsidealist.
Positive ringvirkninger – Jeg tror på læring som samfunnskraft. Når vi tar til oss nye ferdigheter og kunnskap så gir det flere muligheter for oss selv, men det skaper også positive ringvirkninger for samfunnet rundt oss. Derfor er en sterk motivasjon for meg at flest mulig skal få en reell mulighet til å lære og til å utvikle seg, forteller Henstein.
– I Fleksibel utdanning Norge får jeg muligheten til å jobbe tett på nettopp denne utfordringen.
Erfaring fra ideell sektor Henstein har tidligere hatt flere roller i Voksenopplæringsbundet (VOFO), senest som assisterende generalsekretær. De siste par årene har han vært selvstendig næringsdrivende med oppdrag på voksenopplæringsfeltet. Han er utdannet journalist og samfunnsøkonom.
Rådgivere for policymakerne – I studieforbundene og de ideelle organisasjonene så jeg et enormt engasjement for å tiltrekke flere inn i læring. Mye av det samme engasjementet har jeg opplevd i mine første uker på feltet for fleksibel utdanning, forteller Tommy.
– En viktig jobb for meg fremover blir å snakke med alle medlemmene våre og å lytte til fagmiljøene de representerer. Det er slik vi i FuN kan overbringe de beste mulige råd til politikere og policymakere. For spørsmålet politikerne stiller oss er jo tydelig: «Hvordan gjør vi livslang læring til en realitet for alle?»
Medlemsturné Mange av FuNs medlemmer kan forvente telefon fra den nye direktøren nå i vinter og vår. Det er en uttalt målsetning å ha så mye kontakt med medlemmene som mulig fremover.
– Jeg har allerede møtt flere av våre medlemmer og samarbeidspartnere under FuNKon, men jeg vil veldig gjerne besøke dem for å se hvordan de jobber og hva de ønsker å oppnå fremover, sier Tommy.
– Jeg gleder meg til å finne ut hva vi i FuN kan bidra med for at deres hverdag skal bli bedre.
Den nyansatte direktøren legger vekt på at både nye og eksisterende medlemmer har åpen dør hos Fleksibel utdanning Norge ved Youngstorget i Oslo.
– Ja, her må ingen nøle med å stikke innom. Man må ikke alltid ha en avtale for å kunne ta en kaffe og en prat om fleksibel utdanning.
Fleksibel utdanning Norges nye kontorer ligger i Pløensgate 2B.
Direktør Tommy Bull Henstein kan nås på 90 22 82 83 eller på henstein@fleksibelutdanning.no
FuN-medlemmer: Siste runde med søknader om Erasmus+-prosjekter skjer nå i 2020. Skal din institusjon søke? FuN deltar på Dikus søkerseminar 6. februar. Hvis det er flere som vil være med kan vi hjelpe og støtte hverandre i søkerprosessen. FuN tar gjerne rollen som vertskap for medlemmer som ønsker å møtes for å dele erfaringer og/eller samarbeide om søknader til utviklingsprosjekter.
OEB Berlin er over for denne gang og deltakere med bager og trolley’s er overalt rundt oss. Hvis man skal trekke frem trekk ved årets OEB så har de kritiske røstene kommet også til teknologioptimismes høyborg.
Audrey Watters hadde sitt å si om teknologioptimistene.
Av Ebba Køber
Audrey Watters plukket i sin åpningskeynote fra hverandre argument etter argument fra det hun kaller edtech propaganda. Dette gjorde teknologioptimistene opprørt, hun sa hun er en av de få som har opplevd «heckling» under et konferanseforedrag. Se foredraget her.
Ellers var det innlegg av kjente FuNKon-foredragsholdere som Donald Clark og Julian Stodd. Se flere videoopptak av foredragene her.
Noen av de mest omtalte temaene på OEB 2019 var ellers:
De svært høye anskaffelseskostnadene for LMS-plattformer.
Utfordringene knyttet til implementering av læringsløsninger i bedrifter.
Spørsmål om å produsere og presentere innhold og læreplaner på en effektiv måte.
Et spørsmål som ble stilt var “Hvorfor er tradisjonell LMS-programvare priset så latterlig høyt. I tillegg er de designet på en måte der kjøpere er avhengige av at en liten hær av konsulenter «justerer» programvaren før den er klar for implementering?”
Pris og implementering Vi er vant til intuitiv programvare i det daglige, det er ikke rom for kompliserte plattformer som ikke lever opp til standardene vi er vant til fra Facebook, Slack, etc. Så et tradisjonelt LMS hvor brukergrensesnittet ikke er intuitivt, er både dyrt og tar tid å implementere.
EdTech selskaper som Canvas var hjertelig tilstede med forskjellige typer lisenser.
Den gode nyheten er at teknologien går raskt fremover. Heldigvis finnes det i dag løsninger som er enkle å implementere som ikke koster skjorta. Vi ser faktisk at de fleste leverandører gjør programvaren tilgjengelig billigere, og ofte går over til månedlige abonnementer i stedet for årlige lisenser. Dette kan bidra til å redusere prisen og øke mengden institusjoner som har råd til å bruke edtech.
Innholdsproduksjon, et Netflix for utdanning En av de store barrierene i tillegg til pris er kostnadene for innholdsproduksjon. Hvis implementering er vanskelig, og kostnadene for produksjon av innhold er høye, investerer ikke selskaper og utdanningsinstitusjoner nok i digital læring.
Heldigvis har det også her skjedd en utvikling. Lærere og ledere som forbereder kurs skal ikke måtte bruke time etter time på å forberede innhold når avanserte algoritmer og AI kan hjelpe til med å bygge innhold i løpet av minutter. Flere edtech-selskaper satser nå på å forenkle innholdsproduksjonen. Til neste år feirer OEB 25 år. Vi venter i spenning på hva som vil bli presentert av nyvinninger og refleksjoner over årene som er gått siden LMS-enes storhetstid i 90-årene.
OEB startet i 1995 og hadde i år 2500 deltakere fra over 70 land.
Utdanning.no introduserte tjenesten slik den er per i dag og fortalte om spennende nyvinninger som vil komme på nyåret. Flere tjenester er under utvikling knyttet til en ny EVU-portal, blant annet en tettere kobling til karriereveiledningtjenesten i Kompetanse Norge. Statistisk sentralbyrå presenterte den nyeste nettstatistikken, der et av funnene var at kvinner gjennomfører flere nettkurs enn menn. De har også lansert en ressursside for skoler.
