fbpx

Navigate / search

Utlysning av prosjektmidler

Utviklingsmidler til nettskoler

Vox lyser ut 15,7 millioner kroner til utviklingsarbeid i nettskoler i 2014. Det tas forbehold om Stortingets budsjettvedtak. Søknadsfristen er 17. desember 2013.

 

Tilskuddet skal gå til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser. Det gjelder tre kategorier:

  • Undervisningsløsninger: omfatter utvikling av nye eller revidering av eksisterende studietilbud med ulike former for nye metoder og verktøy.
  • Læringsressurser: omfatter utvikling av selve læringsressursen, som er en sentral del av nettskolens undervisningstilbud.
  • Studentstøtte og studentadministrative tiltak: omfatter utvikling av læringsplattformer, utvikling av lærerrollen, kvalitetssikringssystemer, utvikling og forbedring av studentadministrative tiltak, både kvalitative tiltak og tekniske nyvinninger.

 

Soknadsskjema_2014 Utlysning for 2014

Frafallsprosent har sammenheng med studieopplegg

De som har hevdet at nettstudier gir mer frafall enn campusstudier har tatt feil, mener to forskere ved Linnéuniversitetet i Kalmar, Alastair Creelman og Linda Reneland-Forsman. De har forsket på frafall hos universitetsstudenter. Å sammenlikne gjennomstrømming i heltidsutdanninger på campus med deltidsstudier på nett gir misvisende og gale konklusjoner, sier Alastair Creelman.  Frafallet viser seg nemlig å variere mer mellom fakultetene og fagene enn mellom stedbasert og nettbasert. Hva er forklaringen?
– Kurs med den høgeste gjennomføringsprosenten har tre felles trekk: aktive diskusjonsfora, komplementerende medier og samarbeidsaktiviteter, sier de to forskerne. De mener at en må bort fra teoretiske læringsmodeller som legger vekt på atskillelsen av lærer og student i nettbaserte studier. De som driver campusundervisning kan lære av pedagogisk praksis i nettstudier, påpeker Creelman og Reneland-Forsman. De fant store variasjoner i fullføringsprosent ved Linnéuniversitetet, og ved to av fakultetene hadde nettstudier høgere gjennomføring enn de campusbaserte studiene,

Den svenske studien rusker opp i gamle oppfatninger, og det er sunt. Den viser også at nettpedagogikken gir gevinster for campusundervisning. Studentsamarbeid på nett, blant annet utviklet av nettskolene her hjemme, er i ferd med å bli god latin også for campusstudier. Her ligger verdifull kompetanse som må komme til nytte nå som lærerne skal etterutdannes i storstilt satsing. Det vil være praktisk med nettbaserte leveranseformer for lærernes etterutdanning, og de er trolig også dyktige på samarbeid enten det er på lærerrommet eller på nettet.
Creelman og Reneland-Forsmans artikkel: http://www.eurodl.org/materials/contrib/2013/Creelman_Reneland-Forsman.pdf

Her blogger partilederne om fleksibel utdanning

Regjeringsskiftet er en realitet og snart vil de jobbe med statsbudsjettet som kom mandag 14. oktober. Her er hva en del av partilederne skriver om fleksibel utdanning, livslang og desentralisert læring, som gjestebloggere på FuNs medlemmers sider.

http://blogg.nks.no/2013/08/knut-arild-hareide-kultur-for-laering/

http://blogg.nks.no/2013/09/trine-skei-grande/

http://blogg.nki.no/2013/06/24/utdanning-en-viktig-samfunnsutfordring-2/

Konferanse om digital eksamen

Sammen med Universitetet i Bergen inviterer en ekspertgruppe fra Norgesuniversitetet og UHR til seminar på UiB 13. og 14. november 2013. Seminaret vil ha en praktisk tilnærming til temaet med fokus på gode eksempler, nye muligheter, erfaringsdeling og klargjøring av felles utfordringer.

13. november vil hovedfokuset være skoleeksamen, tekniske løsninger og administrative utfordringer. 14. november er fokuset pedagogisk perspektiv og setter søkelyset på eksamen i endring. Det er mulig å melde seg på én av dagene.

Les mer her

Nytt nummer av Nordic Journal of Digital Literacy

Årets tredje utgave av tidsskriftet Nordic Journal of Digital Literacy handler om «Subject specific and pedagogical use and integration of ICT». Nordic Journal of Digital Literacy er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 2 – publisering i tidsskriftet gir poenguttelling i tellekantsystemet i akademia. Tidsskriftet er en elektronisk publikasjon, som er gratis for alle og kan lastes ned enten som hele hefter eller enkeltartikler. Tidsskriftet gis ut av Senter for IKT i utdanningen i samarbeid med Universitetsforlaget. Les nummeret her.

Hverdagskompetanse

Foto: CC-lisens
Foto: CC-lisens

Kompetanse er et ord som brukes i tid og utid. Høy kompetanse, kompetanseutvikling, kompetansepolitikk.

Hva med hverdagskompetanse? Når daglige gjøremål går greit og effektivt unna for di en sjøl eller andre har kunnskap og erfaring til å utføre små og store oppgaver. Hverdagskompetanse ser vi når vi er i matbutikken. Varene ligger klar i hyllene, de kjøres effektivt gjennom kassa, og vi kan komme oss raskt hjem til middag. Eller når det oppstår togstans fordi kjøreledningen har falt ned, og jernbanereparatøren er på pletten og retter opp problemet i løpet av minutter. Eller når kornet modnes, og bonden måler fuktighetsgrad og setter i gang treskingen på riktig tidspunkt. Hverdagskompetanse, fra det enkle til det kompliserte.

Jeg hadde en sterk og hyggelig opplevelse av hverdagskompetanse en lørdag jeg var på langtur på sykkelsetet. Godt halvveis til målet løsnet sykkelstyret. Det vred seg rundt, og jeg havnet i en nokså ukomfortabel sykkelstilling. Et overraskende problem, ikke punktering, men løse skruer på sykkelstyret. Jeg hadde ikke med meg den helt nødvendige umbraconøkkelen for å stramme skruene. Nå var jeg skikkelig i beit. Jeg befant meg på vakre Østre Toten med gule kornåkrer, mange veier og biler, men ingen sportsbutikk eller felleskjøp eller andre som kunne hjelpe meg med en umbraconøkkel. Her var gode råd dyre. Jeg siktet meg inn på et romslig tun med dobbelgarasje. Der måtte det finnes verktøy, om bare noen var hjemme. Joda, mannen i huset var hjemme. Han oppfattet problemet øyeblikkelig, og bad meg trille bort til garasjen. Mitt uhåndterlige problem løste han på under ett minutt. Han fant straks riktig nøkkel med riktig dimensjon (imponerende), stilte inn styret og skrudde til. Ba meg teste om dette var bra, og så strammet han skruene. Raskere og bedre kunne ikke en sykkelreparatør ha gjort det. Hverdagskompetanse. Kunnskap om verktøy og dimensjoner. Erfaring i å bruke verktøyet. Pøh, slikt kan vel alle, ville mannen sikkert ha sagt. Nei, slikt kan ikke alle, men du verden hvor effektivt når kompetansen er på plass, i hverdagen.

Sykkeleksemplet kan føres videre til større og mer kompliserte forhold. Samfunnsmaskineriet glir godt når de som skal passe funksjonene i stort og smått har kompetanse.