fbpx

Navigate / search

Ny konferanse 26 mai: MOOC for arbeidslivet

I september i fjor gikk den første norske MOOC-konferansen av stabelen, og fokus var på utfordringer for høyere utdanning.

I år er det følgene for utdanning og arbeidslivet som skal stå i søkelyset 26. mai på Oslo Kongressenter.

Følgende tema vil bli tatt opp:
• Hva er MOOC – status, trender og muligheter for arbeidslivet
• Samarbeidsmodeller mellom arbeidslivet og utdanningssektoren
• Erfaringer og gevinster med bruk av MOOCs
• Just-in-time learning
• Økt konkurranse i utdanningssektoren som følge av den nye teknologien
• Nødvendigheten av sertifisering/vitnemål: Formell kompetanse eller realkompetanse
• Ny giv fra Kunnskapsdepartementet – satsning på arbeidslivsrettede kurs
• Internasjonale erfaringer: Hvordan MOOC blir brukt til kompetanseheving i industrien

Key Note: Simon Nelson, CEO FutureLearn
FutureLearn er Europas svar på de store amerikanske MOOC-portalene. Selskapet er heleid av Open University og Simon vil bl.a. redegjøre for hvordan FutureLearn samarbeider med British Telecom om mooc-utvikling for kompetanseheving i British Telecom.  En mooc laget av og for BT, vil også være helt åpen for hele verden. Kan denne modellen inspirere store norske bedrifter?

Arrangør er Høgskolen i Lillehammer.

 

Les mer her

Digital eksamen – til å bli klok av

AV TORHILD SLÅTTO

Det juridiske fakultet ved UiO har tatt i bruk digital eksamen for masterstudenter. På nettsiden er denne eksamensformen forklart slik: Penn og papir blir byttet ut med PC som skriveredskap. Mange utdanningsinstitusjoner jobber med å digitalisere eksamen, inkludert sensurering og alle rutiner omkring eksamen. Det ligger helt klart en effektiviseringsgevinst her.
Men er det ikke på tide å bytte ut mer enn bare skriveredskapen og rutinene fra analog til digital form? Overgangen gir en unik mulighet til å tenke nytt omkring eksamen. Viserektor Oddrun Samdal ved UiB er inne på et spennende spor. Hun sier at «vurderingsformen vi velger bør inngå i læringsprosessen og er en viktig del av læringsutbytte for studentene».
Læringsutbyttebeskrivelser er nærmest et trylleord for tida – med gode LUB-er på plass blir utdanningen straks så mye bedre. Så enkelt er det selvsagt ikke, men treffsikre LUB-er er nødvendig, og så må både læringsaktivitetene og vurderingsformene samstemmes med det planlagte læringsutbyttet.

Min oppfordring er klar: Benytt overgangen til digital eksamen til å ta et realt oppgjør med eksamensformer som bare kontrollerer hvor mye en kan gjengi av innhold i emnet eller faget.

I fjor var jeg oppe til eksamen ved en anerkjent høyere utdanningsinstitusjon. Svært mye av eksamensøkta på 5 timer gikk med til å forklare begreper og teorier fra lærestoff og forelesninger vi hadde gjennomgått. Greit nok, men jeg reproduserte og lærte ikke noe nytt. Som en av mine medstudenter uttrykte det, «det var herlig å få vise at en har lest godt og kan dette her». Herlig nok for karakteren, men egentlig litt bortkastet.
Med Samdals tanker – og mange er enig med henne – skal vurderingsformen, for eksempel en femtimers eksamen, inngå i læringsprosessen. Det er et solid mål å strekke seg etter. Når eksamenstimene kan brukes til å kjøre læringsspiralen et par hakk videre på veien til å forstå, resonnere, reflektere og sette teorier og begreper inn i egen referanseramme, da kan vi krysse av for en ny milepæl i utdanningssektoren. Men hvordan gjør vi det i praksis? Det krevet atskillig mer jobbing med eksamensoppgaver enn den gamle typen av «gjør rede for trinnene i modell x», eller «forklar følgende begreper». Mange fagansatte er allerede kommet godt i gang. Tommelen opp for alle forsøk på å skape en digital eksamensform som faller inn i og forsterker læringsprosessen.

Kommer i Synkron: Bruk av brille-teknologi for å få kompetanse

Et av de mange nye verktøyene som utdanningsfeltet ser fram til er Google-brillene, som Synkron-redaksjonen prøvde på et seminar i San Francisco i høst.  Da i forbindelse med ekstra-utstyr for å gjøre hverdagen til døve lettere.  Her følger en artikkel  fra EdCetera om hvordan brillene er interessante for bruk i undervisningen. Synkron vil i første nummer i 2014 i en artikkel ta for seg fordeler og ulemper ved denne teknologien.

Bli med på webinar om Digidel

NVL Distans inviterer deg til å bli med på webinar om Digidel – en svensk kampanje for å øke digital inkludering. Er digitale ferdigheter en forutsetning for digital og demokratisk deltakelse i et moderne samfunn? Hvordan kan vi motivere store grupper av mennesker for å lære digital kompetanse? I 2011 Sverige innledet den massive kampanjen Digidel å møte utfordringen med det voksende digitale skillet. I dette webinaret kan du lære om hva de gjorde – og om deres inspirerende resultater. Christine Cars-Ingels, kontorsekretær i Digidel, vil presentere erfaringene fra kampanjen og dagens statistikk over bruk av Internett i Sverige.

Fleksibel læring i sentrum på NHO-konferansen

På pressekonferanse mandag snakket Kristin Skogen Lund om innholdet i programmet for NHOs årskonferanse «læringslivet» førstkommende onsdag.
Der har de blant annet innlegg fra MOOC-leverandøren edX ved Johannes Heinlein og Rolv Assev fra WeWantToKnow som skal snakke om spillbasert læring via Dragonbox mattespill.

– Hva slags muligheter gir det at eliteuniversiteter legger ut forelesninger fritt tilgjengelig på nett?

– Har dette potensiale til å utfordre måten vi driver utdanning på? spør Skogen Lund.

Se programmet her

En rask refleksjon over 2013

Å nyte livet er å gå på kontoret, sa Olav Thon nylig. Jeg er enig, det er moro å gå på jobb, sammen med gode kolleger, i et vennlig og åpent arbeidsmiljø. I juni var vi lokal vert for den store europeiske konferansen EDEN2013, som samlet 400 deltakere i fire dager på Blindern. Konferansens motto var «Joy of learning». Vi fulgte på en måte opp gleden ved å lære gjennom navneskiftet vårt, da NFF i sitt 45. år skiftet til Fleksibel utdanning Norge – med det opplagte akronymet FuN.

2013 har vært allsidig og aktivt, og det er slik vi liker det, vi som er ansatt i FuN. Nå ser vi fram til et nytt og spennende år. Men før vi tar fatt på det, vil vi ønske alle en riktig god jul – og alt godt for det splitter nye året 2014!

Torhild Slåtto