fbpx

Navigate / search

Digital eksamen – til å bli klok av

AV TORHILD SLÅTTO

Det juridiske fakultet ved UiO har tatt i bruk digital eksamen for masterstudenter. På nettsiden er denne eksamensformen forklart slik: Penn og papir blir byttet ut med PC som skriveredskap. Mange utdanningsinstitusjoner jobber med å digitalisere eksamen, inkludert sensurering og alle rutiner omkring eksamen. Det ligger helt klart en effektiviseringsgevinst her.
Men er det ikke på tide å bytte ut mer enn bare skriveredskapen og rutinene fra analog til digital form? Overgangen gir en unik mulighet til å tenke nytt omkring eksamen. Viserektor Oddrun Samdal ved UiB er inne på et spennende spor. Hun sier at «vurderingsformen vi velger bør inngå i læringsprosessen og er en viktig del av læringsutbytte for studentene».
Læringsutbyttebeskrivelser er nærmest et trylleord for tida – med gode LUB-er på plass blir utdanningen straks så mye bedre. Så enkelt er det selvsagt ikke, men treffsikre LUB-er er nødvendig, og så må både læringsaktivitetene og vurderingsformene samstemmes med det planlagte læringsutbyttet.

Min oppfordring er klar: Benytt overgangen til digital eksamen til å ta et realt oppgjør med eksamensformer som bare kontrollerer hvor mye en kan gjengi av innhold i emnet eller faget.

I fjor var jeg oppe til eksamen ved en anerkjent høyere utdanningsinstitusjon. Svært mye av eksamensøkta på 5 timer gikk med til å forklare begreper og teorier fra lærestoff og forelesninger vi hadde gjennomgått. Greit nok, men jeg reproduserte og lærte ikke noe nytt. Som en av mine medstudenter uttrykte det, «det var herlig å få vise at en har lest godt og kan dette her». Herlig nok for karakteren, men egentlig litt bortkastet.
Med Samdals tanker – og mange er enig med henne – skal vurderingsformen, for eksempel en femtimers eksamen, inngå i læringsprosessen. Det er et solid mål å strekke seg etter. Når eksamenstimene kan brukes til å kjøre læringsspiralen et par hakk videre på veien til å forstå, resonnere, reflektere og sette teorier og begreper inn i egen referanseramme, da kan vi krysse av for en ny milepæl i utdanningssektoren. Men hvordan gjør vi det i praksis? Det krevet atskillig mer jobbing med eksamensoppgaver enn den gamle typen av «gjør rede for trinnene i modell x», eller «forklar følgende begreper». Mange fagansatte er allerede kommet godt i gang. Tommelen opp for alle forsøk på å skape en digital eksamensform som faller inn i og forsterker læringsprosessen.

Kommer i Synkron: Bruk av brille-teknologi for å få kompetanse

Et av de mange nye verktøyene som utdanningsfeltet ser fram til er Google-brillene, som Synkron-redaksjonen prøvde på et seminar i San Francisco i høst.  Da i forbindelse med ekstra-utstyr for å gjøre hverdagen til døve lettere.  Her følger en artikkel  fra EdCetera om hvordan brillene er interessante for bruk i undervisningen. Synkron vil i første nummer i 2014 i en artikkel ta for seg fordeler og ulemper ved denne teknologien.

Bli med på webinar om Digidel

NVL Distans inviterer deg til å bli med på webinar om Digidel – en svensk kampanje for å øke digital inkludering. Er digitale ferdigheter en forutsetning for digital og demokratisk deltakelse i et moderne samfunn? Hvordan kan vi motivere store grupper av mennesker for å lære digital kompetanse? I 2011 Sverige innledet den massive kampanjen Digidel å møte utfordringen med det voksende digitale skillet. I dette webinaret kan du lære om hva de gjorde – og om deres inspirerende resultater. Christine Cars-Ingels, kontorsekretær i Digidel, vil presentere erfaringene fra kampanjen og dagens statistikk over bruk av Internett i Sverige.

Fleksibel læring i sentrum på NHO-konferansen

På pressekonferanse mandag snakket Kristin Skogen Lund om innholdet i programmet for NHOs årskonferanse «læringslivet» førstkommende onsdag.
Der har de blant annet innlegg fra MOOC-leverandøren edX ved Johannes Heinlein og Rolv Assev fra WeWantToKnow som skal snakke om spillbasert læring via Dragonbox mattespill.

– Hva slags muligheter gir det at eliteuniversiteter legger ut forelesninger fritt tilgjengelig på nett?

– Har dette potensiale til å utfordre måten vi driver utdanning på? spør Skogen Lund.

Se programmet her

En rask refleksjon over 2013

Å nyte livet er å gå på kontoret, sa Olav Thon nylig. Jeg er enig, det er moro å gå på jobb, sammen med gode kolleger, i et vennlig og åpent arbeidsmiljø. I juni var vi lokal vert for den store europeiske konferansen EDEN2013, som samlet 400 deltakere i fire dager på Blindern. Konferansens motto var «Joy of learning». Vi fulgte på en måte opp gleden ved å lære gjennom navneskiftet vårt, da NFF i sitt 45. år skiftet til Fleksibel utdanning Norge – med det opplagte akronymet FuN.

2013 har vært allsidig og aktivt, og det er slik vi liker det, vi som er ansatt i FuN. Nå ser vi fram til et nytt og spennende år. Men før vi tar fatt på det, vil vi ønske alle en riktig god jul – og alt godt for det splitter nye året 2014!

Torhild Slåtto

Misvisende fra MOOC-utvalget

Fire av fem som startet nettstudier i 2011-2012 fullførte innen skoleåret var slutt. Det er Vox-speilet som slår fast dette i sin gjennomgang av statistikk for voksnes læring. Dette er imponerende, og en god nyhet å ta med seg inn i et nytt år. Fullføring for massekursene på nett, de såkalte mooc-ene, ligger mellom 7 og 15 prosent i flere målinger.

Norske nettstudier ved de offentlig godkjente nettskolene utvikles og designes på grunnlag av kvalitetskrav. Omfattende studentstøtte er bygd opp, med solid oppfølging av studentene i veiledning og tilbakemeldinger på oppgaver. Det ligger hardt arbeid bak den høye gjennomføringsprosenten. Nettlærere jobber tett med studentene, og flere skoler har også løpende kvalitetsmåling av lærernes jobb. Mooc-ene markedsføres med at det er topp-universiteter med solide fagfolk som står bak innholdsproduksjonen. Video-presentasjonene og quizene kan også være svært proffe, men NB! læreroppfølgingen en-til-en og studentstøtten mangler. Med titusenvis av studenter og gratiskurs ville det være nærmest umulig.

Hvorfor sammenlikner jeg norske nettstudier og mooc? Først og fremst for å si at dette er ulike størrelser. Det er trolig nyttig å ha klart for seg hva som er forskjellen.

Det offentlig nedsatte mooc-utvalget har dessverre blandet sammen flere forskjellige størrelser i sin definisjon av mooc: norske nettstudier, ulike former for fleksible tilbud og de amerikanske mooc-ene – og puttet alt sammen inn opp i samme mooc-gryte. Utvalget har levert en interessant delrapport med mye grundig arbeid. Men utgangspunktet blir etter min mening skjevt. Med en så bred definisjon blir det vanskelig å få et klart bilde av hva som er hva, og hvordan satse framover. Det blir etter min mening misvisende.

Også for sammenlikningens skyld i forhold til andre land i Europa, vil en mer avgrenset definisjon være å foretrekke. Hvordan skal vi kunne sammenlikne oss med Tyskland eller Finland, når de bruker helt andre definisjoner?

Når jeg er så freidig å kritisere den brede definisjonen, hva skulle definisjone så være? Det kunne ganske enkelt være «gratis online-kurs» eller «gratis massekurs på nett». Mooc-tilbyderen Coursera sier det slik «world’s best courses online».

Vi lar mooc-utvalgets utredning og alle diskusjonene omkring mooc i 2013 synke inn, og håper at det modnes – til nye diskusjoner i 2014.

Godt nytt år til alle FuN-blogg-lesere. Vi ses igjen!

Torhild Slåtto