fbpx

Navigate / search

Vil bruke lokal kompetanse for å ta i bruk nettstudier i undervisningen

Under et skolemøte for å diskutere private skoler i regi av Virke, på Westerdals i Oslo onsdag, sa statssekretær Birgitte Jordal i sitt innlegg at de nye nettmulighetene innenfor utdanning var ingen forberedt på, og at det pr i dag ikke var mulig å få integrert dette i den offentlige skolen.  Løsningen ble å «rulle ut» pilot-prosjekter laget av folk med kunnskap for å integrere dette i undervisningen på sikt.

Studenter med spesielle behov og studenter som har falt ut av ordinær undervisning er også en målgruppe for nettstudier. -Alle sier at dette er mulig å få til, men per i dag er det ingen som har et reelt tilbud for disse gruppene, konkluderte statssekretæren.

«The power of presence»

av Torhild Slåtto

Tilstedeværelse står det med stor skrift på veggen hos de finske nettveilederne som jobber for skolen Otavan Opisto i Mikkeli i Finland. De sitter geografisk spredt og veileder 700 elever, de fleste voksne som falt ut av skolegangen som unge, og som nå tar fatt i utdanningen sin på nytt. Veilederne snakker ikke om den fysiske tilstedeværelsen sammen med studenten, men nærværet og kontakten i veiledningsprosessen. Jeg synes de har et godt start-tips: Bruk den nettkanalen som studenten er mest fortrolig med, enten det er Skype, Google Hangout, Facebook, SMS eller noe annet.

De finske veilederne ønsker seg en lærebok i «The power of presence». Kanskje den burde hete «Kraftfull veiledning»  på norsk. De har for øvrig allerede flere kapitteloverskrifter klar:
– Tidsfaktoren: Gi raskt svar, men ikke nødvendigvis med en eneste gang
– Personfaktoren: Tilpass deg studentens måte å skrive på
– Stedsfaktoren: Vis hvor du oppholder deg fysisk når du kommer online
– Lyttefaktoren: Lytt aktivt til studenten
– Følelsesfaktoren: Vær villig til innimellom å by på egne følelser
De praktiserer i tillegg en ikke-verbal-faktor. Når de snakker med studentene i sanntid, bruker de webkamera for å få med den ikke-verbale kommunikasjonen også. Med video blir veilederen synlig, og avstanden oppleves som kortere.

Mye av dette vil være kjente råd og tips for nettlærere og nettveiledere. Men kanskje er «personfaktoren» mindre praktisert? De finske veilederne sier at de «lytter» til studenten, ser på hvordan hun/han uttrykker seg. Så prøver de å finstille egen stil og skrivemåte til studentens uttrykksform. På denne måten skaper de en tilstedeværelse gjennom god interaksjon med studenten.

Hva mener dere, norske nettlærere og nettveiledere?

—-
Mer om samme sak i DialogWeb:

Andre artikler om veiledning på nett:
Nettlærer Per Martin Skogsholm forteller om sin veiledning av studenter i DialogWeb:

Webinar: Kompetens för ett hållbart och konkurrenskraftigt arbetsliv

Nordisk nettverk for voksnes læring inviterer til webinar. Dette er Webinar #3 i oppkjøringen til «Nordiske broer for livslang læring», og handler om broen mellom utdanning og arbeidsliv. Hvordan sikre framtidas konkurransekraft?

Webinar: Kompetens för ett hållbart och konkurrenskraftigt arbetsliv
9. April kl 14.00-15.00 CET
Med Ingegerd Green      Moderator: Torhild Slåtto

Varifrån ska arbetskraften när antalet yrkesverksamma i de nordiska länderna sjunker? Hur utformas nödvändiga system och strukturer för att säkra kompetensförsörjningen i privat och offentligt näringsliv? Vems är ansvaret att gymnasieskolans yrkesinriktade utbildningar motsvarar företagens och arbetsplatsernas kompetenskrav? Vad gör företagen/arbetsplatserna själva för att systematiskt utveckla yrkeskompetensen hos de som redan är anställda? Hur reducerar vi den arbetslöshet som beror på otillräcklig kompetens kopplat till lediga jobb?

Praktisk informasjon:
Alle som melder seg på mottar en lenke til møterommet, når det er tid for webinaret er det bare å klikke på lenken, skrive navnet sitt og klikke enter room. Det eneste utstyret du trenger for å delta er fungerende lyd på PC’en, eventuelt headset eller høyttalere. Kommentarer, spørsmål og innspill i webinaret gjøres skriftlig via chat-funksjonen.

Mer informasjon og påmelding her:

Nye føringer for søknad om prosjektmidler fra Norgesuniversitetet

Norgesuniversitetet lyser hvert år ut midler til prosjekter innenfor:

Utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible studietilbud i høyere utdanning.
Utdanningssamarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom bruk av læringsteknologi.
Søknadsfrist er 15. mai for prekvalifisering og 1. november for endelig søknad.

I år er føringene noe annerledes enn før:

Tidligere har det vært en forutsetning at prosjektene skal utvikle fleksible studietilbud og/eller i samarbeid med arbeidslivet. Fra i år er det også mulig å få støtte til blant annet:

Utvikling og bruk av nye læringsteknologier og digitale læringsressurser for studietilbud i høyere utdanning generelt.
Forprosjekt, pilot og innovasjonsprosjekt der målet er å prøve ut en læringsteknologi, organisasjonsform eller samarbeidsform, som f.eks utvikling av MOOC.
Tiltak for heving av digital kompetanse hos studenter og ansatte ved institusjonene.

 

Les mer her

Rødblyanten

AV TORHILD SLÅTTO

«Rødblyanten skulle vært kastet for evigheter siden! En lærerkommentar i rødt ødelegger motivasjonen og gir inntrykk av at her er det mye galt.» Det er Per Martin Skogsholm som sier dette. Han er ikke småskolelærer, men underviser voksne i tekniske fag på nett. Selv skriver han med blått eller grønt.

Kan det være så hårfint, at fargen på lærerkommentaren kan være forskjellen mellom motivasjon og demotivasjon hos eleven eller studenten? At et krast lærerutsagn kan ta motet fra studenten, mens en positiv og konstruktiv kommentar bygger tillit og gir nye krefter til å gå videre, er kanskje mer opplagt.

Det er mange følelsesmessige mekanismer i læringsprosessen. Noen er robuste og blir kanskje trigget av en litt bøs kommentar. Selvtilliten er så god at rødfarge bare stimulerer. Men en del voksne i utdanningssituasjon har en bagasje med dårlige skoleerfaringer, skrive- og lesevansker eller svak selvtillit. Her er læreren eller veilederens holdning og tilnærming avgjørende.  NKI Nettstudier har satt i gang et utviklingsprosjekt hvor de vil videreutvikle lærerstøtten. Det går under betegnelsen «interteaching», og skal gi mer aktivitet for studenten underveis i kurset med kontinuerlig skreddersydd veiledning. Vi ser fram til resultater fra utviklingsarbeidet. Det kan gi læringsmiljøet på nett en ny dimensjon.

Tilbake til rødblyanten. Per Martin Skogsholm fortalte meg en liten historie. En nettstudent fikk tilbake oppgavebesvarelsen sin med en masse røde kommentarer – og karakteren 5. Hun kunne ikke få dette til å stemme og ba Per Martin om å sjekke. Jo, du har levert en oppgave som fortjener en 5-er, kunne han berolige. Studenten var ennå ikke overbevist: «Men det er jo rødt overalt her».

Ny konferanse 26 mai: MOOC for arbeidslivet

I september i fjor gikk den første norske MOOC-konferansen av stabelen, og fokus var på utfordringer for høyere utdanning.

I år er det følgene for utdanning og arbeidslivet som skal stå i søkelyset 26. mai på Oslo Kongressenter.

Følgende tema vil bli tatt opp:
• Hva er MOOC – status, trender og muligheter for arbeidslivet
• Samarbeidsmodeller mellom arbeidslivet og utdanningssektoren
• Erfaringer og gevinster med bruk av MOOCs
• Just-in-time learning
• Økt konkurranse i utdanningssektoren som følge av den nye teknologien
• Nødvendigheten av sertifisering/vitnemål: Formell kompetanse eller realkompetanse
• Ny giv fra Kunnskapsdepartementet – satsning på arbeidslivsrettede kurs
• Internasjonale erfaringer: Hvordan MOOC blir brukt til kompetanseheving i industrien

Key Note: Simon Nelson, CEO FutureLearn
FutureLearn er Europas svar på de store amerikanske MOOC-portalene. Selskapet er heleid av Open University og Simon vil bl.a. redegjøre for hvordan FutureLearn samarbeider med British Telecom om mooc-utvikling for kompetanseheving i British Telecom.  En mooc laget av og for BT, vil også være helt åpen for hele verden. Kan denne modellen inspirere store norske bedrifter?

Arrangør er Høgskolen i Lillehammer.

 

Les mer her

Digital eksamen – til å bli klok av

AV TORHILD SLÅTTO

Det juridiske fakultet ved UiO har tatt i bruk digital eksamen for masterstudenter. På nettsiden er denne eksamensformen forklart slik: Penn og papir blir byttet ut med PC som skriveredskap. Mange utdanningsinstitusjoner jobber med å digitalisere eksamen, inkludert sensurering og alle rutiner omkring eksamen. Det ligger helt klart en effektiviseringsgevinst her.
Men er det ikke på tide å bytte ut mer enn bare skriveredskapen og rutinene fra analog til digital form? Overgangen gir en unik mulighet til å tenke nytt omkring eksamen. Viserektor Oddrun Samdal ved UiB er inne på et spennende spor. Hun sier at «vurderingsformen vi velger bør inngå i læringsprosessen og er en viktig del av læringsutbytte for studentene».
Læringsutbyttebeskrivelser er nærmest et trylleord for tida – med gode LUB-er på plass blir utdanningen straks så mye bedre. Så enkelt er det selvsagt ikke, men treffsikre LUB-er er nødvendig, og så må både læringsaktivitetene og vurderingsformene samstemmes med det planlagte læringsutbyttet.

Min oppfordring er klar: Benytt overgangen til digital eksamen til å ta et realt oppgjør med eksamensformer som bare kontrollerer hvor mye en kan gjengi av innhold i emnet eller faget.

I fjor var jeg oppe til eksamen ved en anerkjent høyere utdanningsinstitusjon. Svært mye av eksamensøkta på 5 timer gikk med til å forklare begreper og teorier fra lærestoff og forelesninger vi hadde gjennomgått. Greit nok, men jeg reproduserte og lærte ikke noe nytt. Som en av mine medstudenter uttrykte det, «det var herlig å få vise at en har lest godt og kan dette her». Herlig nok for karakteren, men egentlig litt bortkastet.
Med Samdals tanker – og mange er enig med henne – skal vurderingsformen, for eksempel en femtimers eksamen, inngå i læringsprosessen. Det er et solid mål å strekke seg etter. Når eksamenstimene kan brukes til å kjøre læringsspiralen et par hakk videre på veien til å forstå, resonnere, reflektere og sette teorier og begreper inn i egen referanseramme, da kan vi krysse av for en ny milepæl i utdanningssektoren. Men hvordan gjør vi det i praksis? Det krevet atskillig mer jobbing med eksamensoppgaver enn den gamle typen av «gjør rede for trinnene i modell x», eller «forklar følgende begreper». Mange fagansatte er allerede kommet godt i gang. Tommelen opp for alle forsøk på å skape en digital eksamensform som faller inn i og forsterker læringsprosessen.

Kommer i Synkron: Bruk av brille-teknologi for å få kompetanse

Et av de mange nye verktøyene som utdanningsfeltet ser fram til er Google-brillene, som Synkron-redaksjonen prøvde på et seminar i San Francisco i høst.  Da i forbindelse med ekstra-utstyr for å gjøre hverdagen til døve lettere.  Her følger en artikkel  fra EdCetera om hvordan brillene er interessante for bruk i undervisningen. Synkron vil i første nummer i 2014 i en artikkel ta for seg fordeler og ulemper ved denne teknologien.