fbpx

Navigate / search

All støtte til nettskolene kuttes i forslag til statsbudsjett

All støtte til utviklingsmidler kuttes i dagens forslag til statsbudsjett. Dette vil få svært alvorlige konsekvenser for utdanningsinstitusjoner, studenter og ansatte dette rammer.

Fleksibel utdanning Norge jobber på spreng for å få bevilgningen på plass igjen.
Vi tar imot innspill fra medlemmer og støttespillere. Vi vil sette pris på om de som sender budsjettinnspill til behandlingen av  statsbudsjettet i Stortinget, vil ta med denne saken.

Styreleder FuN: Uakseptabelt

– Dersom dette blir vedtatt, sier regjeringen nei takk til det fremste miljøet på nettbasert utdanning. Viktig kompetanse kan komme til å forsvinne, sier styreleder i Fleksibel utdanning Norge Kristin Dahl, direktør ved Handelshøyskolen BI.
– Vi er forskrekket over at departementet avviser støtte til utviklingsarbeid hos de skolene som har drevet fram den nettbaserte utdanningen helt fra internett som læringsarena kom i bruk.

– Miljøet i Fleksibel utdanning Norge stimulerer dette utviklingsarbeidet idet FuN er møteplass for nettskoler og høgskoler/universitetet, som samarbeider og driver aktiv erfaringsutveksling. Mange høgskoler og universiteter drar nytte av verdifull kompetanse fra nettskolene i utvikling av nettbaserte og fleksible studietilbud. Med dagens budsjettforslag blir dette mangeårige arbeidet nullet ut. Dette mener vi er uakseptabelt med dagens situasjon hvor Norge har et stort utdanningsbehov, hvor nettopp den fleksible utdanningen er uhyre viktig;  både for den enkelte som ellers kanskje ikke vil ha et utdanningstilbud og ikke minst for et arbeidsliv som trenger den kompetansen nettskolene i høy grad bidrar til.

 

Direktør Eva Gjerdrum: Dette kuttet er meget beklagelig. Mye kompetanse og kunnskap vil gå tapt. Men budsjettet er ikke vedtatt ennå. Fleksibel utdanning Norge og medlemsinstitusjonene arbeider for en endring her. Vi får håpe regjeringen snur i saken, uttaler Gjerdrum.

Abelia, direktør Håkon Haugli:
Et paradoks
Der et paradoks å kutte alle utviklingstilskudd til det miljøet i Norge som er den mest aktive bidragsyter i å utvikle pedagogikk og teknologi med det formål å heve kvaliteten i utdanningen.  Det er nettopp dette MOOC-utvalget og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning anbefaler at vi bør satse på i årene framover. Forum for fagskoler anbefaler derfor at utviklingstilskuddene til
nettskolene i det minste opprettholdes på dagens nivå.

Virke: Nettskolene vingeklippes
Nettskoler og studieforbund vingeklippes, uten at konsekvensene for det nasjonale kompetansesystemet blir drøftet.
[…]Vi tar det for gitt at å sikre nødvendig digital kompetanse vil bli et sentralt element i en nasjonal kompetansestrategi. Ved å ta bort den statlige støtten vil et av dagens fremste fagmiljøer, Fleksibel utdanning Norge, bli borte […]

 

Lenke til statsbudsjettet her.

En dysleksivennlig skole

Av Torhild Slåtto.
Spesialpedagog Eva Steffensen på Benterud skole i Lørenskog jublet over systemoppdateringen på iPhone. Hun forteller at hun satt oppe til langt på natt for å prøve ut nye funksjoner. Nå kan SMS-ene snakkes inn og sendes som lyd. Er det så viktig da? Ja, for de som sliter med at bokstavene stokker seg, og som kanskje ikke aner hvordan et ord skal skrives, er det et superverktøy. Eva Steffensen jobber med elever med dysleksi daglig.

Les mer på bloggsiden

Dysleksivennlig skole

Av Torhild Slåtto.
Spesialpedagog Eva Steffensen på Benterud skole i Lørenskog jublet over systemoppdateringen på iPhone. Hun forteller at hun satt oppe til langt på natt for å prøve ut nye funksjoner. Nå kan SMS-ene snakkes inn og sendes som lyd. Er det så viktig da? Ja, for de som sliter med at bokstavene stokker seg, og som kanskje ikke aner hvordan et ord skal skrives, er det et superverktøy. Eva Steffensen jobber med elever med dysleksi daglig. Hun vet at mange elever arbeider hardt for å få bokstaver og ord på plass og for å klare å lese i så noenlunde tempo. Da kommer teknologien inn og blir nyttige hjelpemidler. Eva Steffensen bygger det analoge og digitale sammen, i samarbeid med elevene. Vi ser et lite dokkeskap stå langs veggen, og hun forteller at det utgjør en scene, så bygger de opp scener alt etter hva de holder på med. De filmer det, og resultatet blir morsomme videosnutter som elevene kan bruke til læring, og ikke minst til repetisjon. Vi får se en videosnutt med fire små nisser. De er laget i plastelina, og i fire forskjellige farger. Det er Nisse Pluss, Nisse Minus, Nisse Ganging og Nisse Deling. De plasseres etter tur i dokkeskapet, og historien bygges opp. Når Nisse Pluss er på scenen blir det stadig flere epler rundt henne, men når Nisse Minus kommer inn, forsvinner eple for eple. Mens Nisse Ganging dobler, tredobler og firedobler antallet epler, er Nisse Deling opptatt av rettferdighet, det skal deles nøyaktig likt på alle som er til stede. Slik fabulerer læreren sammen med elevene. Ord, setninger og matematikkforståelse vokser fram, sammen med fine opplevelser.

Teknologien kan brukes til å lage levende historier hvor eleven planlegger, tegner, skriver, leser, forteller og betrakter resultatet. Vi var en nordisk gruppe på besøk hos Eva Steffensen på Benterud skole. For å vise hvordan elever med lese- og skrivevansker og kanskje også språkvansker kan jobbe, presenterte en tiåring filmen sin om planter og hvordan de er bygd opp. Med ulike tekniske hjelpemidler hadde han fått fram alle fakta, og han var selv oppleseren og skuespilleren. Resultatet var enestående. Han hadde fått kunnskap i naturfag, norsk muntlig og skriftlig, tegning, form og farge, prosjektarbeid og sikkert også mer. Inspiratoren og støtten i prosessen var Eva Steffensen.

Benterud skole er en av 17 grunnskoler og videregående skoler som er godkjent som dysleksivennlige skoler. De oppfyller bestemte kriterier, blant annet at skolen identifiserer problemene og omfanget av lese- og skrivevansker og lager en handlingsplan for dette. Nærmere ti prosent har dysleksi i svakere eller sterkere grad, og det betyr at alle skoler har elevene som vil streve mer enn andre med lesing og skriving. Dysleksivennlige skoler tar dette på alvor.

Mange lærere kan og vet lite om dysleksi og hvordan de best kan møte elever med lese- og skrivevansker. Norsk Nettskole har i samarbeid med Norsk Dysleksiforbund laget et nettbasert kurs for lærere og foresatte om dysleksi. Enkelte kommuner har sendt alle lærerne på kurset, og står dermed bedre rustet til å møte elever med lese- og skrivevansker. Hittil har 500-600 lærere gjennomgått kurset. Trolig er det et stykke igjen før en kan si at den norske skolen er godt rustet til å hjelpe barn med lese- og skrivevansker. Men 17 skoler er kommet langt.

NDLA vant Boldic award 2014

Boldic Award 2014 ble i år tildelt NDLA (Nasjonal digital læringsarena). Dette er tredje gang prisen går til en norsk deltaker (i tillegg delte NKI Nettstudier prisen med Berghs and Danish School of Media  i 2011).  Selve prisoverrekkelsen skjer på konferansen ”Lärande i förändring” i Stockholm 23 oktober. Prisen er på 500 EURO. Les mer om Boldic award på www.boldic.org.

Fleksibel utdanning Norges representant Petter Kjendlie takket for valget av vinner på Boldics konferanse i Riga 13. okt.

Prisen ble første gang delt ut i 2005 så dette er  niende gang prisen deles ut (ikke delt ut i 2012). Neste år deles prisen ut for tiende gang på FuNKon15 i november i Oslo.

I år vil vi markere prisen ved at NDLA vil presentere nyheter på FunKon14 som går av stabelen 10. og 11. november, dette ser vi fram til.

Fleksibel utdanning Norge gratulerer!

Les mer om NDLA her-
og her

Om saken på våre facebooksider

A Magazine for Flexible Education

Synkron is Flexible Education Norway’s magazine for innovative education. The magazine covers the field of flexible education, the gaming industry, the Edtech industry and education in general. We also cover the arts, (e)books, moocs and apps in education.

The magazine is available in both print and online, and is distrubuted for free.  The language is mainly in Norwegian, but the English issues can be found online

For newer content in English, please see Synkrononline.no

 

Høgskolen i Sør-Trøndelag lanserer MOOC for lærere

1. oktober går startskuddet for MOOC-en IKT i læring på 15 studiepoeng levert av Høgskolen i Sør-Trøndelag. MOOC-en er utviklet med støtte fra Norgesuniversitetet og erfaringene fra utvikling og gjennomføring av MOOC-en inngår i arbeidet med å lage en generell modell for MOOC i Norge.

Prosjektleder Svend Andreas Horgen sier at det spesielle med tilbudet er at MOOC-en blir ultrafleksibel: «Deltakeren kan starte og slutte når en vil, jobbe i det tempoet en vil og cashe ut 5, 10 eller 15 studiepoeng etter ønske. MOOC-en er selvsagt gratis og 100 % nettbasert, uten fysiske samlinger. En får umiddelbar tilgang til lærestoff og læringsaktiviteter, mens det formelle og administrative knyttet til for eksempel opptak og dokumentasjon av studiekompetanse, skjer som en bakgrunnsprosess.»

Hvem som helst kan melde seg på MOOC-en ved å registrere seg her.

Kommer i Synkron: Læringsplattformen – en dinosaur?

LMS – en utdøende koloss?
LMS – en utdøende koloss?

Læringsplattformer/LMS-er blir vi vel aldri lei av? I hvert fall ikke som samtaletema. Utdannere, kursdesignere og administratorer mener høylytt i ulike nettfora, og frustrasjonen er ofte sterkere enn kjærligheten. I kommende nummer av SYNKRON (ligger her fra første september) ser vi på plattformenes utvikling i fugleperspektiv, og slipper til opptil flere meningsinnehavere for å spå om fremtiden. Ingen av oss ser plattformens død i horisonten, men hvor utviklingen går, er det for så vidt delte meninger om. Noen tror den vil åpne seg mer, andre at den blir mer lukket. Noen tror på mer integrering med eksterne programmer, andre på mer plattformspesifikt innhold.

I Norge har man i stor grad gått for Fronter og itslearning, og det kan ofte være gode grunner til å kjøpe seg en utgave av de store LMS-ene i stedet for å forsøke å sette sammen sine egne systemer: gode supportordninger, minimert risk, en smule forbrukermakt og kanskje bedre kvalitet.

Læringsplattformene har gjerne som mål å være idiotsikre, men hvordan få til det uten å behandle brukerne som idioter?

Hva mener du selv? Hvilke funksjoner har ditt drømme-LMS? Hva er den riktigste måten å bruke læringsplattform på? Kan vi rive hele plattformen og gjenbruke materialene til å bygge danseplatting?