fbpx

Navigate / search

Full støtte til FuNs videre arbeid i komite-innstillingen i Stortinget

FuNs støtte var en periode halvert, men kuttet ble tilbakført i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling torsdag 4. desember. – Dette tar vi som et tegn på at utdanningspolitikerne i Stortinget fullt ut støtter det arbeidet vi og medlemmene gjør for fleksibel utdanning.  Det er sterkt beklagelig at kuttet til nettskolene ikke ble tilbakeført, og vi vil jobbe på spreng for å finne alternative måter å støtte medlemmenes utviklingsarbeid på, sier direktør Torhild Slåtto.

 

 

Konsekvenser av statbudsjettet for nettskolene

Regjeringen og samarbeidspartene KrF og Venstre ble idag enige om budsjettet. Fleksibel utdanning Norge synes det er ekstremt uheldig at kuttet i støtten til nettskolene blir opprettholdt.

-FuN har jobbet svært hardt siden kuttet ble kjent 8. oktober, med arbeid mot  partiene i Stortinget, departement og medier.  Dette arbeidet vil fortsette og vi har fått god støtte, sier styreleder Kristin Dahl.

-Vi vil jobbe iherdig for fortsatt støtte til miljøet, og ser nå på alternative veier å nå fram på. Vi satser på å komme tilbake med gode tiltak for næringen, sier direktør for FuN Torhild Slåtto.

Kjemper for nettstudiet som gav henne jobb

Debatt: Torunn Gjelsvik, Akademiet Nettstudier, Marthe Baade, Ulsteinvik Videregående skole og Kristoffer Hansen, Elevorganisasjonen.
Debatt: Torunn Gjelsvik, Akademiet Nettstudier, Marthe Baade, Ulsteinvik Videregående skole og Kristoffer Hansen, Elevorganisasjonen.

Mandag tok synshemmede Marthe Baade med ledsager turen fra Ulsteinvik til Oslo for å kjempe for det nettstudiet som ga henne jobb. Kuttet i statsbudsjettet fører til at utviklingsmidler, som blant annet kan bedre tilbudet til funksjonshemmede, forsvinner helt.

Marthe bidro i en paneldebatt på FuNKon14, årskonferansen til Fleksibel utdanning Norge. Her forteller hun litt om sin egen utdanningshistorie.

Marthe vil hjelpe andre

Marthe opplevde vanlig norsk skole som slitsom for henne som synshemmet. Det var vanskelig å følge med. (Les mer i egen artikkel her) Nettstudier ved NKI ble løsningen for henne som ville bli skoleassistent og hjelpe andre synshemmede i skolehverdagen.

Nå er hun i jobb som nettopp dette.  -Det er jo nettopp gjennom slike gode eksempler, en ser at nettstudier virkelig kommer til sin rett, sier rektor ved NKI, Wenche Halvorsen.

Les mer her

Nettstudier var løsningen for synssvake Marte Baade

Marthe ble Årets nettstudent 2010, her med juryleder Ingeborg Bø.
Marthe ble Årets nettstudent 2010, her med juryleder Ingeborg Bø.

av Torhild Slåtto

Nettstudier ble nøkkelen til utdanning og dermed til jobb for 29 år gamle Marte Baade fra Ulsteinvik. Som sterkt synshemmet elev hadde hun problemer med å følge med på videregående skole. Derfor valgte hun i stedet å studere på nett. Hun gjennomførte utdanning som skoleassistent og pedagogisk assistent med gode karakterer. I dag er hun assistent for en synshemmet elev ved Ulstein vidaregåande skule.

Assistent Marte Baade (29) gir råd og støtte. Hun kjenner situasjonen av egen erfaring. Hun satt selv i dette klasserommet da hun gikk på videregående. Med ti prosent syn på den ene øyet og fire prosent på det andre, pluss tunnelsyn på det ene øyet, kunne skoledagen være krevende. Ofte ble tempoet for raskt for henne.

Nå underviser hun i norsk, matematikk og spesialfag som mobilitet. Mobilitet handler om hvor en er, og det å kunne ta seg fram fra ett sted til et annet. Det viktigste utstyret i en del av disse timene er datamaskin med leselist. Leselista oversetter det som står på skjermen til blindeskrift. En leselist kan også bli brukt som et noteringshjelpemiddel. Det som blir skrevet på leselista kan bli overført til datamaskinen.

– Eg har også lærevanskar i tillegg til synshemminga. Når undervisninga i klasserommet gjekk for fort fram, så var det vanskeleg å få med seg alt som blei sagt. For oss synshemma er hørselen ein viktig sans. Det er lettare å få med seg det som blir sagt enn det som blir skrive ned på ei tavle.

Fra mistrivsel til suksess
Det ble ingen god skoleopplevelse for Marte Baade. Etter videregående valgte hun derfor nettstudier. Hun begynte på skoleassistent-studiet hos NKI Nettstudier høsten 2009, og fulgte opp med pedagogisk assistent og spesialpedagogikk for assistenter. Hun gjorde det så bra at hun vant prisen Årets nettstudent 2010.

21000 på nettstudier
I 2013 var det over 21 000 personer som studerte på nett hos de godkjente nettskolene. De fleste er voksne som kvalifiserer seg for arbeidslivet eller tar etter- og videreutdanning. Noen av nettstudentene og nettelevene har ulike lærevansker, sykdom eller funksjonshemminger. De vil fungere dårlig i klasserom og auditorium, men gjennomfører studiene med glans når de får studere hjemmefra. Marte Baade er et eksempel på hvordan nettstudier har ført til gode eksamener og jobb. Ett annet eksempel er 17-åringen med en vanskelig graviditet. Hun maktet ikke oppmøte på skolen, men med nettstudier hjemme og privatisteksamen fikk hun studiekompetanse og kunne fortsette med utdanning.

Eksemplene på ulike behov er mange, men det er ikke gitt at studietilbudene vil finnes på nett i framtiden. De private nettskolene har per i dag et bredt spekter av studietilbud, men de står nå i fare for å miste den eneste støtten de har på statsbudsjettet, midler til utviklingsarbeid, blant annet for elever med spesielle behov. Regjeringen har kuttet denne posten i årets budsjettforslag.

Struktur med konkrete mål
Marte Baade fant en måte å lære på som var ideell for henne.
– Nettstudia gjekk heilt fint med bruk av leselist. Eg fekk 4-arar, 5-arar og 6-arar. Studiet var så utruleg godt strukturert, med tydelege læringsmål for kvar studieeinheit. Eg likte så godt formuleringa «Når du er ferdig med studieeinheit 1 skal du kunne osv.» Det var konkrete mål og fast plan å gå etter. Dette passa for meg. Tempoet og tidspunktet styrte eg sjølv, og elles følgde eg vanlege skolesemester.

Innsendingsoppgavene var godt egnet for å trekke inn egne erfaringer. Marte Baade laget en gang en oppgavebesvarelse der hun beskrev aktivitetsopplegg for synshemmede elever med bruk av goalball. Goalball er et ballspill som egner seg spesielt godt for synshemmede. Nettlæreren ble imponert.

Skreddersy
Det fine med teknologi er mulighetene det gir for spesialtilpasninger for ulike funksjonshemminger, men det må brukes pedagogisk, og her gjør nettskolene en stor innsats.

– Hele den pedagogiske grunntanken til NKI bygger på at vi prøver å tilpasse læringsinnholdet ved å skreddersy leveransen til alle de ulike målgruppene vi møter, sier adm. dir. ved NKI Nettstudier, Wenche Halvorsen.

NKI Nettstudier har i dag et utviklingsprosjekt – med statlige støttemidler 2014 – hvor de tilrettelegger nettstudier for studenter med lese- og skrivevansker, samt de som har svake norskspråklige ferdigheter. Dette gjøres ved å utvikle et digitalt bibliotek, som inneholder en orddatabase og et ordprogram. Norsk nettskole utvikler treningsprogram på nett for dyslektikere. De 21 godkjente, private nettskolene jobber daglig med undervisningsløsninger og metoder for å utvikle pedagogisk bruk av teknologi.
Marte Baade
Pedagogisk assistent ved Ulstein vidaregåande skule, Ulsteinvik, Møre og Romsdal
Utdannet seg til skoleassistent og pedagogisk assistent ved NKI Nettstudier, 2009-2010

Fakta
En leselist er en rektangulær, flat boks med en leselinje som presenterer elektronisk tekst i form av punktskrift (braille). Punktskriften dannes av små plastpinner som kan føles ved en lett berøring med fingertuppene. Pinnene skyves opp gjennom huller i overflaten på leselisten ved hjelp av såkalt piezo-elektrisk mekanikk. Leselisten brukes som regel sammen med en datamaskin og plasseres i forkant av PC-tastaturet. Listen kobles til maskinen og styres av et dataprogram som kalles en skjermleser. Sammen med skjermleseren gjør leselisten det mulig for blinde og sterkt svaksynte å få tilgang til den informasjonen andre ser på skjermen.

Fakta
21 offentlig godkjente, private nettskoler
Fikk 15,7 mill kroner i støtte til utviklingsarbeid i 2014
Statsbudsjett for 2014: Foreslår å stryke støtten

http://www.vikebladet.no/nyhende/article283626.ece

Årets nettlærer og årets nettstudent er kåret!

Årets nettlærer og årets nettstudent med juryens leder Ingeborg Bø
Årets nettlærer og årets nettstudent med juryens leder Ingeborg Bø

Prisene ble tirsdag ettermiddag delt ut på FuNKon14, årskonferansen til Fleksibel utdanning Norge.

Årets nettstudent er Frida Siegrist Oliver fra Stavanger, student ved Akademiet Nettstudier

Hun er en 16 år gammel talentfull bratsjspiller som tar musikkutdannelse ved Barratt Dues Unge Talenter. Allerede etter jul i 9.klasse byttet hun til hjemmeundervisning pga mye reisevirksomhet og startet da med å ta fag hos Akademiet Nettstudier. Nå bor hun på hybel i Oslo og er i full gang med å gjennomføre videregående skole som nettstudent og tar flere eksamener hvert semester med gode resultater. I følge Akademiet Nettstudier er hun nå påmeldt 9 fag. Hun er en aktiv, målrettet og strukturert student som utnytter tiden og studiemateriellet. Hun benytter seg av fleksibiliteten i nettundervisning ved for eksempel å nytte reisetid til å studere.

Frida er et stjerneeksempel på hvorfor nettundervisning er viktig, og hun er en inspirasjon for oss alle.

Årets nettlærer 2014 er Arne Heimestøl bosatt i Hedalen

Han er lærer og undervisningsinspektør ved Globalskolen og nettredaktør for Heddalen.no.

I 1998 var han med å starte Globalskolen med 15 elever. Nå har skolen vokst til 1700 elever som er bosatt i 102 forskjellige land

Han står også bak nettressursen «Norsksidene» som er blitt en uvurderlig kilde til kunnskap for svært mange elever og lærere, ikke bare tilknyttet Globalskolen, men i hele Norge. Norsksidene er åpne for alle, og gjennomsnittlig har de ca. 5000 besøkende pr. dag.

Han sørger for å holde sidene oppdatert ved å samarbeide tett med Språkrådet, Norsk Nettskole og Høgskolen i Volda og gjennom tilbakemeldinger fra lærere og elever fra hele verden. Han er et lysende eksempel på hvordan deling og tilrettelegging av kunnskap kan gjøres.

Vi gratulerer med prisene!

 

Venstre støtter nettskolene og Fleksibel utdanning Norge

– Å støtte voksenopplæringen er det nærmeste du kommer dannelses- og folkeopplysningstanken til Venstre, sier Trine Skei Grande om Venstres reversering av kuttet i statsbudsjettet. – Det å ha et så strømlinjet syn på utdanning at man mener at det ikke skjer etter du er 18, eller i et annet klasserom enn det som er vanlig, det synes vi er et veldig snevert kunnskapssyn, sier Skei  Grande.

Venstre godtar ikke kuttet på 15,7 millioner i støtte til nettskolene, og har tatt dem inn igjen i sitt budsjett.  De ønsker også reversere kuttet i støttet til Fleksibel utdanning Norge.

Vi gleder oss over de konkrete forslagene fra Venstre og satser på å få midlene på plass igjen så vi kan fortsette arbeidet med fleksibel utdanning, sier Torhild Slåtto, direktør i FuN.

Hvor er innovasjonen i utdanningsdebatten

av gjesteblogger Torunn Gjelsvik

I Norge har debatten om bruk av teknologi i skolen bølget fram og tilbake i et heller trangt farvann mellom to ytterpunkter: «Fjern duppedittene og steng internettet, slik at vi kan få fokus tilbake på undervisningen», ropes det fra den ene siden. «Helt feil, barna må få full nettilgang og bruke sine egne mobile enheter, ellers blir de digitalt inkompetente sinker», hevdes det fra motsatt side. Det som sjeldnere blir utforsket er mulighetsrommet innenfor læring, hvordan teknologien faktisk kan hjelpe oss, og hvordan lærerrollen helt naturlig må endre seg i dette bildet. Langt mindre diskuterer vi hvorvidt vi er i stand til å innovere måten vi driver utdanning på, slik vi forventer innovasjon innen andre fagdisipliner og profesjoner.

Les hele artikkelen på bloggsiden

 

Hvor er innovasjonen i utdanningsdebatten?

I Norge har debatten om bruk av teknologi i skolen bølget fram og tilbake i et heller trangt farvann mellom to ytterpunkter: «Fjern duppedittene og steng internettet, slik at vi kan få fokus tilbake på undervisningen», ropes det fra den ene siden. «Helt feil, barna må få full nettilgang og bruke sine egne mobile enheter, ellers blir de digitalt inkompetente sinker», hevdes det fra motsatt side. Det som sjeldnere blir utforsket er mulighetsrommet innenfor læring, hvordan teknologien faktisk kan hjelpe oss, og hvordan lærerrollen helt naturlig må endre seg i dette bildet. Langt mindre diskuterer vi hvorvidt vi er i stand til å innovere måten vi driver utdanning på, slik vi forventer innovasjon innen andre fagdisipliner og profesjoner.

av gjesteblogger Torunn Gjelsvik

Snevert undervisningsbegrep

Problemet er ikke bare at ordet undervisning fremdeles oppfattes som synonymt med at en lærer står foran en klasse og formidler fagkunnskap. Formidlingen blir i stor grad også oppfattet som en uunnværlighet for elevene, og dermed blir bruk av teknologi i klasserommet fort et forstyrrende element. Tiden lærerne trenger til å prøve ut og integrere teknologien slik at de videreutvikler sin pedagogiske praksis fins ikke, siden dette må komme «i tillegg» til den undervisningen man driver med fra før.

Det eneste vi er enige om i den hjemlige debatten her i Norge, er at norsk skole og utdanning må bli bedre. Dessverre synes iveren etter å iverksette kvantifiserbare tiltak som vi ikke vet hvorvidt virker, stadig sterkere. Fokuset er dessuten påfallende sentrert rundt lærerne framfor de som skal lære. Får våre barn og unge virkelig en bedre og mer relevant utdanning av at alle lærere har minimum 4 i matte ut fra videregående? At lærerne er et bestemt antall timer fysisk til stede på skolen? Eller at de får flere studiepoeng på CV’en enn de allerede har? Burde vi ikke være mer opptatt av hvordan hver enkelt elev kan lære best mulig med de hjelpemidlene som fins tilgjengelig? Hvordan klasseromspedagogikken kan videreutvikles i lys av de nye mulighetene teknologien gir? Og hvordan vi best mulig kan tilrettelegge for innovasjon i hele utdanningsløpet i samarbeid med de som jobber der?

Slipp barna fri fra instruksjonslæringen

Under en studietur til California nylig besøkte jeg Denali Summit School, en skole som har gått fullstendig bort fra tavlestyrt instruksjonslæring. Ved første øyekast ser ikke læringsmiljøet så forskjellig ut fra mange av våre skoler. Det er relativt åpne klasseromslandskap med flyttbare skillevegger, elevene sitter en og en eller i grupper og jobber. Noen ligger på gulvet. Alle har lap top’er. Lærerne er til stede og beveger seg fysisk rundt i dette landskapet, men vi hører ikke at de snakker. Tiden lærerne tradisjonelt har brukt på felles gjennomgang av pensum brukes i stedet til individuell oppfølging av den enkelte og deres respektive læreplaner. De individuelle planene ligger i et nettbasert læringsmiljø som også inneholder digitale læringsressurser og oppgaver. Innholdet er organisert i «spillelister» som er strukturert i forhold til ulike fag, læreplaner og kompetansemål. Det betyr at alle elever jobber med de samme temaene og kompetansemålene, men de jobber på ulike nivåer og med ulike typer og mengder av ressurser og aktiviteter. Lærerens jobb er å følge opp den enkeltes progresjon og resultater knyttet opp mot evner og mål. Det er ikke slik at elevene aldri får forklaring på fagstoff fra lærerne lenger, men de får det i mindre grupper og når de har behov for det. Barn lærer forskjellig og har behov for ulik type hjelp og stimuli.

Nøkkelen til suksess med denne modellen ligger ikke først og fremst i bruken av teknologien, selv om den er en viktig rammefaktor. Det Denali Summit School vektlegger i tillegg, er erfaringsdeling og videreutvikling av pedagogisk praksis i samarbeid med lærerne sine. 40 dager i året bruker skolen, og altså hver enkelt lærer på dette. De har tid til det, uten at de jobber mer enn vanlige arbeidsdager. Skolen har råd til det, selv med offentlige budsjetter som ligger langt under våre. Hvorfor? Fordi de har erstattet tiden til instruksjonslæring med annen type formidling av faginnhold og bruker teknologien smart. De bruker den menneskelige lærerressursen til oppfølging, veiledning, motivasjon og tilrettelegging for den enkelte elev der denne er. Lærerne har fått frigjort verdifull tid som de kan bruke til å følge opp elevenes utvikling av kognitive ferdigheter, problemløsning og kreativitet, i tillegg til de faglige målene.

Tverrfaglighet, problemløsning og innovasjon

Stanfords egen D’School, the «Hasso Plattner Institute of Design at Stanford», er et liknende eksempel fra høyere utdanning. Denne delen av Stanford er fullstendig tverrfaglig både på student- og lærersiden. Studentene har som hovedoppgave å løse virkelige problemer gjennom en utviklings- og designprosess hvor de er nødt til å samarbeid på tvers av fagdisipliner. De skal for det første identifisere et problem som er viktig nok til at det er behov (og betalingsvillighet) for en løsning. Deretter skal de utvikle og designe en prototype som testes mot et marked. Lærerne fungerer som veiledere og sparringspartnere i prosessen, og det hele foregår i et læringsmiljø som er eksperimentelt, åpent og fleksibelt, men som også innbefatter at studentene for en stor del jobber utenfor selve skolebygningen.

Formålet med et slikt studieopplegg er ikke bare geniale oppfinnelser verden trenger, selv om studentene faktisk noen ganger også produserer slike resultater. Et vel så stort poeng er selve læringsprosessen studentene går igjennom, og måten de de løser oppgaven på. Kunnskapen finner studentene gjennom selv å søke opp relevant kunnskap, oppdage verden rundt seg, observere, lytte til andre og ikke minst gjennom å utnytte medstudenters komplementære kunnskaper og kompetanser. Lærerne får en aktiv del i denne prosessen, men har ikke først og fremst rollen som kunnskapskilde.

 Vi trenger ikke først og fremst mer eller mindre. Vi trenger annerledes.

Løsningen på skolens utfordringer er verken at lærerne må ha mer utdanning, mer kontortid eller at elevene må få begrenset tilgang til Internett. Vi trenger å innovere måten vi legger til rette for læring på ved å sette eleven i sentrum. La oss bruke teknologien til å avlaste lærerne for instruksjonsoppgaven, slik at vi frigjør tid til å tilpasse det faglige opplegget bedre til hver enkelt elev. Og etter hvert som elevene blir eldre, må vi bygge bro over fagdisiplinene og tørre å gi dem oppgaver som det ikke fins fasit til. Det er denne kompetansen et komplekst arbeids- og næringsliv i større og større grad vil etterspørre.

Torunn Gjelsvik er daglig leder for Nettstudier Norge og rektor ved Akademiet Nettstudier og Heltberg Nettstudier.