fbpx

Navigate / search

Lesverdig fra mooc-utvalget

Berit Kjeldstad og hennes utvalg har levert en lesverdig NOU om massive, åpne online-kurs, eller mooc, som er den kjappe amerikanske varianten. Oppdraget de fikk for et år siden var «å utrede hvilke muligheter og utfordringer som følger av framveksten av MOOC og lignende tilbud». Rapporten er rik på fakta, den har med en lang rekke anbefalinger og sier mye om mulighetene for å ta i bruk internett i høyere utdanning. Fleksibel utdanning Norge var uenig i utvalgets definisjon av mooc da delrapporten kom. Vi mener fortsatt at det er en vesentlig forskjell mellom mooc og nettbasert utdanning slik vi kjenner det i Norge. I nettstudier får studentene tilgang til læreren/veilederen i et en-til-en-forhold. Den dimensjonen mangler i mooc-ene. Uansett, vi anbefaler rapporten, den er ganske lettlest og har prisverdig nok bare 110 sider. Takk til Berit Kjeldstad, Harald Alvestrand, Mathis Bongo, June Breivik, Endre Olsvik Elvestad, Ola Erstad, Eva Gjerdrum, Trond Ingebretsen, Arne Krokan, Bergljot Landstad, Ingrid Melve og sekretariatsleder Berit Johnsen.

Utvalgets seks anbefalinger rettet til myndighetene:

  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at norske institusjoner får tilgang til en eller flere MOOC-plattformer som er tilpasset norsk og samisk språk og norske institusjoners profil .
  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at institusjonene kan benytte seg av en sentral støttefunksjon i utviklingen av MOOC. Et primærmål for denne støttefunksjonen er å bistå i oppbyggingen av relevant pedagogisk og teknologisk kompetanse ved høyere utdanningsinstitusjoner. Sum: 40 millioner kroner.
  • Utvalget anbefaler en systematisk satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling om bruk av teknologi i høyere utdanning. Sum: 15 millioner kroner.
  • Utvalget anbefaler å etablere et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling, utviklingsarbeid og kunnskapsdeling knyttet til læringsanalyse. Sum:15 millioner kroner.
  • Utvalget anbefaler å bevilge offentlige midler til en større offensiv satsing på kompetanseutvikling med bruk av MOOC, som forutsetter samarbeid mellom det offentlige og partene i arbeidslivet. Fordeling av midlene kan gjøres på ulike måter og må vurderes i mer detalj av offentlige myndigheter. Sum: 50–300 millioner kroner.
  • Utvalget anbefaler at det legges til rette for at flere elever i grunnopplæringen kan ta forsert utdanning i form av MOOC-tilbud. Sum: 10 millioner kroner.

Les rapporten her

Kost-nytte med store fagkonferansar?

av Torhild Slåtto. Kva får vi ut av å delta på store fagkonferansar? Kva er kost-nytte? Eg veksla eit par tankar om dette med den nyvalde styreleiaren vår, Kristin Dahl, i ein pause på den europeiske EDEN-konferansen i Zagreb sist veke. Saman med 300 andre deltok vi på mengder av foredrag, workshop-ar og posters. Eg kom heim både overfylt og tom i hovudet på same tid. Tom fordi eg kjende meg sliten av alle orda og den tettpakka informasjonen. Kanskje eit blogginnlegg kan klara tanken?

Det sterkaste inntrykket etter ein konfeanse er for meg menneska, ikkje power point-ane. Det var Maria og Isabella som snakka engasjert om det opne universitetet i Brasil. Etter 7-8 års drift når dei ut til 270 000 studentar som bur spreidt over dette enorme landet, med utdanningsbehov som nordmenn ikkje heilt kan forstå. Teknologien kjem dei til hjelp. Det var kroatiske Tomislav, som eg prata med under konferansemiddagen. Han er forskarassistent og doktorgradsstudent, tener 5000-6000 kroner i månaden, og driv ein liten vingard på fritid. Han var ein av fem som var nominert til kåringa av beste paper under konferansen. Han vann ikkje, men strålte av glede. Det var også svenske Kristoffer som arbeider med utdanning for vaksne i Karlshamn. Han er totalt avhengig av rullestol, men let ikkje det hindra han i å vera med på europeiske konferansar. Det var også foredragshaldar Jeff Haywood frå University of Edinburgh som gav oss eit interessant oversiktsbilete av «digital education» og livslang læring. Eller Grainne Conole fra universitetet i Leicester. Ho oppdaterte oss om mooc-utviklinga.  Eg nemner også den norske ambassadøren til Kroatia, som tok imot oss i ambassaden. På ein time lærte vi mykje om krig, folkeslag, politikk og næringsliv i Balkan-statane, med vekt på Kroatia. Landet har for eksempel stort overskott av ingeniørar, men få  søkjer jobb utanlands, dei vil helst vera heime. Ved å bu i Zagreb i 3-4 dagar fekk eg også ein ørliten smak av ein by eg visste nesten ingenting om. Midt i byen står det ein mektig katedral som vart påbegynt for tusen år sidan. Inngangspartiet ligg i ein utsmykkingsdivisjon som vi ikkje har i dag.

Utbyttet mitt er faktisk stort når eg tar ei oppteljing. Men det vart ikkje betalt av mi lommebok. Kva er nytta for arbeidsgjevar? Kva får arbeidsgjevarane ut av å senda tilsette til ein slik konferanse? Dei får litt betre orienterte og kanskje også inspirerte medarbeidarar, med kontaktar og nettverk som kan komma til nytte, med informasjon om prosjekt, mulige prosjektpartnerar for framtida, kanskje nye idear og ny innsikt som kan springa ut i ny aktivitet ein gong i framtida. Kva får arrangøren ut av ein slik konferanse? Det europeiske fjernundervisningsnettverket EDEN har det som ei viktig oppgåve å skapa møtestader og stimulera til nettverksbygging, og spreia kunnskap om forskning og utviklingsarbeid på feltet. Dette oppnår dei langt på veg gjennom dei årlege storestilte konferansane.

Den store vinnaren er kanskje EU, når alt kjem til alt? Europeiske fagkonferansar gir alliansebygging i det små. Auka mobililtet. Institusjonar og personar som møtest med samarbeid som fellesnemnar – og lyst og evne til å dela – gir stabilitet. Det er fredsbygging i siste instans.

Det som skjer er ikke mooc, men Internett

Simon Nelson, CEO FutureLearn
Simon Nelson, CEO FutureLearn

av Torhild Slåtto
I sitt foredrag på mooc-konferansen i Oslo nylig satte Simon Nelson fra FutureLearn i Storbritannia bjelle på kua: – Det som skjer er ikke mooc, men Internett! Vi har en lang vei å gå for å benytte de mulighetene som Internett gir oss. En omfattende endring er i gang på utdanningssektoren, var budskapet fra Nelson. Han så for seg nyttige og nødvendige samarbeidskonstellasjoner: Universitetene må samarbeide med bibliotekene, museene, kringkastingsselskapene og bedriftene.

 

Stor søknadmengde til Norgesuniversitetet om prosjektmidler

Da søknadsfristen til prekvalifiseringen gikk ut 15. mai, var 141 søknader om støtte til prosjekter i fleksibel høyere utdanning kommet inn. Antallet er rekordhøyt.

Nye føringer i år
Norgesuniversitetet lyser hvert år ut midler til prosjekter innenfor:

  • Utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible studietilbud i høyere utdanning.
  • Utdanningssamarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom bruk av læringsteknologi.

Føringene i år var noe annerledes enn før. Tidligere har det vært en forutsetning at prosjektene skal utvikle fleksible studietilbud for høyere utdanning direkte, eventuelt i samarbeid med spesifikke aktører i arbeidslivet. Fra i år er det også mulig å få støtte til blant annet:

  • Utvikling og bruk av nye læringsteknologier og digitale læringsressurser for studietilbud i høyere utdanning generelt.
  • Forprosjekt, pilot og innovasjonsprosjekt der målet er å prøve ut en læringsteknologi, organisasjonsform eller samarbeidsform, som for eksempel utvikling av MOOC.
  • Tiltak for heving av digital kompetanse hos studenter og ansatte ved institusjonene.

Les mer om føringene for prosjektmidler fra Norgesuniversitetet

Endelig søknadsrunde
Søknadsprosessen foregår i to omganger. I prekvalifiseringen ser Norgesuniversitetet på de gode ideene. Deretter inviteres de antatt støtteverdige prosjektene til å levere en utdypende søknad med søknadsfrist 1. november.

– Det er svært gledelig at vi har mottatt så mange søknader til prekvalifiseringen. Vi ser frem til å gå gjennom og vurdere alle de innkomne søknadene, sier Eva Gjerdrum, direktør på Norgesuniversitetet.

Kodak-øyeblikket for høyere utdanning er nå

av Torhild Slåtto
Nå må høyere utdanning våkne og se hva som skjer. De må ikke gjøre samme feilen som Kodak.   Utdanning skjer på nettet, dokumentert kompetanse er i ferd med å bli mer verdsatt enn grader og studiepoeng, hevder kvalitetsdirektør Leah K. Matthews.

Kodaks avgjørelse om fortsatt satsing på analoge kamera i stedet for egen nyutviklet digital kamerateknologi var et fatalt øyeblikk. Digitale kamera ble raskt en suksess for konkurrentene, mens Kodak satt igjen med ingenting.

Matthews tegnet opp noen trender i det amerikanske utdanningslandskapet på konferansen i den europeiske fjernundervisningsorganisasjonen EADL nylig. Som leder av det amerikanske akkrediteringsrådet for online studier, Distance Education and Training Council (DETC), er hun nær på det det skjer: Nye, spennende studiemodeller er i rask utvikling, for eksempel «competence-based online learning», «flipped classroom» og massive, gratis online-kurs, sier hun.

De såkalte kompetansebaserte nettkursene utvikles med vel definerte kompetansemål, som studiet rettes inn mot. Studentene kan bruke så lang tid de ønsker og gå opp til testing når de mener seg klar for det. Dersom de ikke består testen, blir de – gjennom avanserte dataprogrammer – ledet tilbake til det området i studiet hvor kunnskapen var for svak. Så er det bare å fortsette studiene, og ta eksamen på nytt når de er forberedt. Arbeidsgivere er i ferd med å verdsette slike studier høyere enn grader og studiepoeng, hevder kvalitetsdirektøren. Men hva om høyere utdanning ikke kjenner sin besøkelsestid, og hva om de gjør samme feilen som Kodak, spurte jeg.
– Da vil de miste studenter og autoritet. Verdien av grader og studiepoeng vil falle, og universitetene kan miste noe av sin sterke posisjon i samfunnet, svarte Matthews, som avsluttet med følgende sats (som bør gjengis på originalspråket): – It is not so much what degree you have, but how competent you are.

 

Knut Holtermann

Knut Holtermann, en veteran i norsk fjernundervisning, er gått bort. Han ble pensjonist i 2002, og hadde da arbeidet i 36 år i det som den gang het Folkets Brevskole, FB Fjernundervisning, og nå Folkeuniversitetet Nettstudier. Han var sentral i utvikling av nye kurstilbud og representerte sin egen skole i en rekke samarbeidsprosjekter mellom NRK, nettskolene FB og NKS og Voksenopplæringsforbundet. Viktige prosjekter i denne sammenheng var begynnerkurset i engelsk, Start, tyskkurset Bitte, franskkurset Par Ici. Dette var kursopplegg med tusenvis av deltakere som hadde gleden av å kunne velge ulike studieformer og medier fra en bredt sammensatt meny som var utformet med tanke på å gi den enkelte valg- og samarbeidsmuligheter. Dette var folkeopplysning i aller beste forstand. Knut Holtermann var sentral i denne utviklingen og var alltid en viktig talsmann for den enkelte deltaker.

 

Det kanskje aller viktigste opplegget som Knut Holtermann var engasjert I, var Davvin og Sàmas, begynnerkurs i samisk. Dette var et nordisk samarbeidsprosjekt mellom norske, svenske og finske nasjonale fjernsyns- og radioselskap, nettskoler og studieforbund. Innhold, forfattervirksomhet, forlagsarbeid, fjernsyns- og radioinnhold ble utviklet av samiske eksperter. Knut Holtermanns rolle var i prosjektledelsen. Dette prosjektet var et nybrottsarbeid på mange måter. For Knut Holtermann ble det også et sterkt personlig engasjement som førte ham på mange innholdsrike reiser i det samiske området, og gav ham varige kontakter I mange land.

 

Med sin allsidige bakgrunn og dype engasjement for studentene kunne han også bidra i fellesorganisasjonen for fjernundervisning, Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel Utdanning, nå Fleksibel utdanning Norge. Han var med i det aller første Kvalitetsutvalget og var aktiv i utvikling av organisasjonens første kvalitetsnormer, som siden er blitt revidert i takt med utviklingen på feltet.

 

Alle som hadde gleden av å samarbeide med Knut Holtermann, vil minnes en varm, engasjert og kunnskapsrik talsmann for den enkelte som ønsker å utvikle seg og skaffe seg ny kunnskap ved hjelp av mange ulike medier og metoder.

Ingeborg Bø

Gå digitalt!

Statistikken seier at 400 000 personar her i landet ikke er gode nok til å lesa, skriva og rekna, eller dei manglar digitale ferdigheter. Mange av dei er i arbeid, og mange slit i jobben fordi dei manglar såkalla basiskompetanse. Vox har utvikla «læringsmål i grunnleggande ferdigheter», og lyser også ut mange millionar til arbeidsgivarar som arrangerer opplæring i lesing, skriving, rekning eller digitale ferdigheter.

Kva betyr det å ikkje kunna lesa og skriva godt nok? Å lesa er å skapa meining ut frå ein tekst. Å skriva er å gi uttrykk for det ein har på hjartet. Å skriva er også å utvikla eigne tankar og eiga læring, står det i rammeverket for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet 2012). Og vidare heiter det at å kunna skriva er ein føresetnad for livslang læring og for å delta aktivt i samfunnslivet på ein reflektert måte.

Tilbake til dei 400 000. Truleg er mange av dei gode på bruk av smarttelefonen eller datamaskinen, basert på ikoner og enkle formuleringar, samstundes som dei unngår lengre tekstar eller reknestykke. Andre kan ha store problem med å rekna ut prisen på det dei handlar, men er kløpparar til å lesa og skriva. Kanskje løysinga ligg nettopp her, å ta utgangspunkt i det ein beherskar for å læra seg det ein ikkje kan. Det er eit urgammalt pedagogisk prinsipp å møta eleven der eleven er. De vaksne som handterer datamaskin og smarttelefon, kan ha stor nytte og glede av multimediale og spelinspirerte kurs på nett. Mobiltelefonen kan vera eit hendig verktøy. Lausrevne stavingar finn saman i ord, og orda kan byggast saman til setningar. Bilder pluss lyd blir til ord, dialog i teikneseriar set orda saman og gir meining. Tala kan også leikast med på måtar som gir meining og forståing. Det skjer spennande utviklingsarbeid på læringsressurar for grunnleggande ferdigheter, mellom anna er Norsk Nettskole i gang med hjelp for lesesvake. Kanskje ein god ide å bruka eit par av dei 134 millionane for basiskompetanse i arbeidslivet til å utvikla nettbaserte læringsressursar? Gå digitalt!

 

Fleksibel utdanning Norge utvider staben

Kari Olstad er på plass som nytilsatt rådgiver i Fleksibel utdanning Norge! Hun kommer fra Pearson, hvor hun var seniorrådgiver på opplæring. Hun har også mange års undervisningserfaring – og er en dyktig paragliderpilot på fritid.
Vi ønsker Kari Olstad hjertelig velkommen og gleder oss til å jobbe sammen med henne. Å gå fra tre til fire ansatte betyr større muskler med mer kompetanse og enda bedre medlemsservice!