fbpx

Navigate / search

Suksess for FuNs Alzheimersprosjekt, temaet følges opp i nytt prosjekt

Altzheimer-prosjektet «Home Based Care – Home Based Education» hadde som mål å lage et rent nettkurs av høy kvalitet for pårørende med omsorg for familiemedlem med demens. FuN var partner og kurset har fått betegnelsen «suksesshistorie» i Erasmus pluss databasen. Se lenke til prosjektet her. Dette resulterte i oppfølgingsprosjektet «Later Stage Dementia – Blended Learning for Families» som nå er i gang og skal være ferdig høsten 2020

Nettbasert læring er ikke lenger smalt og rart. Det er en forutsetning for det kompetanseløftet vi alle må ta.

Direktør i FuN Torunn Gjelsvik. Foto: Kari Olstad
Direktør i FuN Torunn Gjelsvik. Foto: Kari Olstad

Av Torunn Gjelsvik, direktør i Fleksibel utdanning Norge Da jeg for snart 20 år siden, nærmest ved en tilfeldighet begynte å jobbe med det som den gang kaltes fjernundervisning, havnet jeg i det man typisk kan kalle en nisje. For meg var det totalt ukjent mark, jeg var nyutdannet nordisk-filolog og kunne ingenting om teknologi. Internett var i sin spede ungdom, og jeg hadde så vidt fått meg egen mobiltelefon, som for øvrig hadde den imponerende nyvinningen «polyfone ringetoner». Nettstudier, som vi etter hvert gikk over til å kalle det, ble sett på som både smalt og rart, i tillegg til å være en mindreverdig studieform. Det ble til nød akseptert som supplement og et alternativ for folk som bodde usentralt og/eller var bundet opp med jobb og forpliktelser i livet som gjorde at de ikke kunne studere på en «ordentlig skole» på dagtid.

Det har vært litt av en tidsreise gjennom 2000-tallet å jobbe på dette feltet, men etter alle disse årene kan jeg nå annonsere at nerdenes hevn er kommet. Den 11.-13. februar samlet 340 delegater fra over 35 land seg til en internasjonal konferanse om livslang læring på Lillehammer. Konferansens tittel var «Lifelong learning for lifelong employability», og den ble arrangert av Høgskolen Innlandet ved Senter for livslang læring (SELL) og ICDE, den globale medlemsorganisasjonen for nettbasert og fleksibel utdanning. Fleksibel utdanning Norge var en av mange norske partnere, i godt selskap med blant annet Kompetanse Norge, DIKU, NHO, Unio, NAV og Forskningsrådet og internasjonale partnere som UNESCO og Commonwealth of Learning. I tre dager diskuterte og debatterte vi problemstillinger og løsninger for livslang læring på en møteplass som trakk både arbeidsliv, utdanning og politikere.

Jeg fikk gleden av å lede to sesjoner som tok opp finansieringsordninger for livslang læring og regulering av etter- og videreutdanning, første dag med et knallsterkt og fullstendig kvinnedominert panel der politikere fra tre ulike partier alle understreket viktigheten av fleksible læringsløsninger med bruk av teknologi. Sammen med deltakere fra NTNU, NHO og Teknologirådet diskuterte de både hindringer og muligheter for en bedre finansiering og regulering av etter- og videreutdanningstilbudet, der også spennende internasjonale eksempler ble trukket fram. På dag to hadde vi med Lånekassen og Høyskolen Kristiania i tillegg til Teknologirådet, hvor vi fikk belyst blant annet hvordan studiefinansieringen, som i hovedsak er innrettet mot den tradisjonelle bachelor- og masterstudenten, ikke er fleksibel nok til å omfavne fleksible studier for alle oss som trenger å lære hele livet.

Fra høyre: Mathilde Tybring-Gjedde, H, Marit Knutsdatter Strand, Senterpartiet, Ingeborg Marie Laukvik, NHO, Anne Cathrine Berger, NITO, Ragna Ann Berge, NTNU, Marianne Barland, Teknologirådet og Torunn Gjelsvik, Fleksibel utdanning Norge. Foto: Ebba Køber
Fra høyre: Mathilde Tybring-Gjedde, H, Marit Knutsdatter Strand, Senterpartiet, Ingeborg Marie Laukvik, NHO, Anne Cathrine Berger, NITO, Ragna Ann Berge, NTNU, Marianne Barland, Teknologirådet og Torunn Gjelsvik, Fleksibel utdanning Norge. Foto: Ebba Køber

For livslang læring handler ikke bare om voksne som mangler basiskompetanse og står utenfor arbeidslivet, eller de som droppet ut av videregående skole og trenger en ny vei til utdanning og jobb. Det handler om alle oss som studerte noe helt annet enn det vi jobber med i dag (for eksempel meg selv), og som opplever at jobbinnhold og arbeidsmåter endrer seg med voldsom fart, som trenger oppdatering for at samfunnshjulene skal gå raskt nok til at vi kan henge med i den internasjonale konkurransen og oppnå ønsket produktivitetsvekst. Ikke minst handler det om digitalisering og automatisering som gjør at vi alle må lære oss ikke bare nye ting, men vi må også lære på nye måter, ved hjelp av teknologi og digitale læringsformer.

Statsminister Erna Solberg. Foto: Ebba Køber, FuN
Statsminister Erna Solberg. Foto: Ebba Køber, FuN

På konferansens dag to holdt statsminister Erna Solberg et innlegg med tittelen: «Strategies for learning throughout life and the digital shift». Hun understreket blant annet at våre høyere utdanningsinstitusjoner må prioritere undervisning som foregår utenfor campus, og at vi trenger fleksible læringsløsninger for å oppnå målet om livslang læring for alle. Flere av mine utenlandske kolleger uttrykte stor forbauselse og beundring etter hennes tale. «I mitt land er det utenkelig at statsministeren i det hele tatt kommer til en konferanse som handler om utdanning», sa en av dem. En annen lurte på om det faktisk kunne stemme at statsministeren var fra «the Conservative Party», ettersom hun klart og tydelig sa at livslang læring bør være en rettighet for alle.

Nettbasert læring er ikke lenger smalt og rart. Det er en forutsetning for det kompetanseløftet vi alle må være med på, både som enkeltindivider og samfunn, nasjonalt og globalt. Det er nerdenes hevn. Og jeg har statsministeren ved min side.

 

Ny regjeringsplattform: Digitalisering og fleksible utdanningsløsninger er nøkkelfaktorer for kompetansepolitikken

Ny regeringsplattform; faksimile fra sending på regjeringen.no
Ny regeringsplattform; faksimile fra sending på regjeringen.no

Av Torunn Gjelsvik. Den nye regjeringsplattformen følger hovedsporene som allerede er lagt for norsk kompetansepolitikk, og det ser ut til å være bred enighet om utgangspunktet. Til tross for at arbeidslivet har et udekket kompetansebehov i en stadig mer digitalisert og kompleks virkelighet, går andelen som tar etter- og videreutdanning ned. For at flere skal kunne stå lenger i jobb, trengs påfyll av kompetanse og kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren, og regjeringen skal rulle ut kompetansereformen «Lære hele livet» for å tette dette kompetansegapet. 130 millioner ekstra ligger allerede inne i statsbudsjettet for 2019, men det som gjenstår å se, er hvilke virkemidler og insentiver som vil bli valgt. Her er formuleringene i plattformen mer vage. Det er snakk om å «vurdere insentivordninger for livslang læring», blant en finansieringsordning for bedriftene kalt kompetansefunn, etter modell av skattefunnordningen. Vi registrerer at NHO fremdeles ikke har landet på hvorvidt de støtter en slik ordning, trolig fordi utredningene foreløpig spriker når det gjelder antatt effekt av en slik ordning.

Fra vår side håper vi regjeringen også vil satse på insentivordninger som stimulerer tilbudssiden, altså utdannings- og opplæringstilbyderne, som jo forventes å bære en stor del av kompetanseløftet som skal gjøres. For offentlige høyskoler og universiteter står både kronglete regelverk og begrensninger i finansieringsordningene i veien for utvikling av et relevant og etterspurt EVU-tilbud. Innretningen av Lånekassen er et annet problem, der både øvre aldersgrense og maksgrensen på stønadstid hindrer støtte til livsopphold for mange voksne som ønsker omskolering. Det som er åpenbart, er at fleksible utdannings- og opplæringsløsninger må stå sentralt i kompetansereformen. Dersom flere voksne skal opparbeide seg stadig ny kompetanse mens de er i jobb, må det legges til rette for fleksible læringsløp i hele bredden av utdanning og opplæring. Fleksibiliteten kan oppnås gjennom tettere kontakt mellom utdanningstilbydere og arbeidsgiverne og læring på arbeidsplassen, gjennom bruk av regionale/lokale utdanningssentre og ikke minst ved bruk av teknologi og digitale læringsløsninger.

For selv om den raske teknologiske utviklingen med økt automatisering er en utfordring for arbeidstakere som opplever at jobbene endrer seg, er teknologien samtidig en viktig del av løsningen. Vi kan alle lære raskere, mer fleksibelt og få et bedre tilpasset opplegg som følge av nye nettbaserte læringsløsninger. Derfor er det også et spennende grep regjeringen nå gjør ved å for første gang i historien utnevne en minister for digitalisering. Nicolay Astrup får som sjef for dette feltet, litt av ansvaret både fra samferdsel, næring og justisområdet. Samtidig skal han koordinere digitalisering som et felles politisk satsningsområde på tvers av alle departementer og ministerposter. Vi forventer at både kunnskapsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren er på ballen her, og at de sammen med Astrup ser både digitalisering og fleksible utdanningsløsninger som nøkkelfaktorer for kompetansereformen Lære hele livet. Fleksibel utdanning Norge har over 50 tilbydere av fleksible studier og kurs blant sine medlemmer, og sammen med dem står vi klare til å bidra for at stadig flere skal få tilgang til kvalitetssikrete, fleksible læringsløp og oppnå kompetanse som etterspørres av arbeidslivet.

Fleksibel utdanning Norge med innspill om kompetansereformen på Stortinget

Styremedlem Anders Nome og direktør i FuN Torunn Gjelsvik i trappehallen på Stortinget
Styremedlem Anders Nome og direktør i FuN Torunn Gjelsvik i trappehallen på Stortinget

På invitasjon fra Høyres fraksjon i utdanningskomiteen deltok vi 8. januar på et innspillseminar om kompetansereformen sammen med flere andre organisasjoner og utdanningstilbydere. Med 6 tilmålte minutter til rådighet fremmet direktør Torunn Gjelsvik og nestleder i styret Anders Nome argumenter for hvorfor fleksibel utdanning bør være et prioritert satsningsområde i kompetansepolitikken. Flere av våre medlemmer var også invitert til seminaret, og disse gjorde en glimrende jobb med å synliggjøre både utfordringer og muligheter knyttet til realiseringen av kompetansereformen. FuN etterlyste en enda tydeligere satsning på fleksibel utdanning på tvers av gamle skillelinjer mellom formell og uformell, privat og offentlig og nasjonal/regional opplæring og utdanning. Det er ingen tvil om at fleksibel utdanning spiller en nøkkelrolle og vil stå for en stor del av løsningen på det kompetanseløftet som nå skal gjøres, ettersom vi må lære hele livet og mens vi er i jobb. Vi står klare til å bidra med dette i samarbeid med andre sentrale aktører i utdanning-, arbeids- og samfunnsliv!

 

Velkommen til webinar om innovativ læring i nettverk, 7 februar kl 1400-1500

Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL) flankert av jurymedlem Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT
Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL) flankert av jurymedlem Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT

7. februar kl 1400-1500 arrangerer FuN i samarbeid med NVL (Nordisk nettverk for voksnes læring) webinaret «oMOOC -kollektiv læring på nett» med de to vinnerne av «Årets nettpedagog» Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL). Webinaret vil beskrive hvordan man kan oppnå innovativ læring i nettverk. Webinaret varer en time og vi kommer tilbake til detaljer om innhold og påmelding.

På oppdrag fra det norske Utdanningsdirektoratet har SELL utviklet en opplæringsmodell innen organisasjonsbasert nettkurs (oMOOC) der ledelsen og ansatte sammen deltar i en utviklings- og læringsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten med slike kurs er å utvikle en organisasjons samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter knyttet til læring, undervisning og samarbeid. Kurskonseptet er lagt opp som en kombinasjon av bruk av en nettbaserte ressurser og lokal oppfølging/tilrettelegging ved skolene. Det er leder (rektor) som forutsettes å lede utviklings- og læringsprosessene i dialog med de ansatte (lærerne). En slik oMOOC skiller seg fra ordinære nettkurs ved at det ikke er enkeltpersoner som melder seg på, men hele kollegiet eller et utvalg av kolleger på en arbeidsplass. Nettkurset inneholder et styrt læringsløp med læringsaktiviteter og læringsressurser der de individuelle og kollektive læringsprosessene blir utfordret og tilrettelagt som en helhetlig pakke for en organisasjon. Parallelt og som en del av nettkurset foregår en utviklings- og kompetanseprosess som initieres og følges opp av lederne.

Påmelding via nvl.org

 

Mer informasjon:

Pressemelding: https://www.inn.no/om-hoegskolen/nyheter/kaaret-til-aarets-nettpedagog-2018

Mer om prosjektet https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/nasjonal-satsing/erfaringer-fra-skolevfl-mooc/

Information in English: https://www.udir.no/globalassets/filer/vurdering/vfl/andre-dokumenter/felles/evaluation_skolevfl.pdf

Trykt engelsk utgave av «Kvalitet i nettundervisning» lanseres på Lillehammer

Første eksemplar av engelsk utgave av «Kvalitet i nettundervisning» er kommet fra trykk: Den lille røde har fått følge av den lille blå og blir tilgjengelig på konferansen på Lillehammer i februar,  ICDE Lillehammer  Lifelong Learning Summit . (Påmelding her!) Utgaven har blitt til med god help fra EADL.  Nettutgaven finner du her.

Hvorfor kunstig intelligens og robot-etikk angår oss alle

Av Torunn Gjelsvik, direktør i Fleksibel utdanning Norge: I det 2018 ebber ut og Språkrådet har kåret «årets nyord» (i år seilte «skjebnelandsmøte» opp som en klar vinner helt på tampen av året), er det naturlig å kaste et blikk på året som gikk også for oss som arbeider med utdanning, teknologi og læring. Hvilke ord og begreper dominerte i fagmiljøet, og hvilke av dem vil være relevante også framover? Jeg har notert meg flere nye yrkestitler som alle er relatert til det samme temaet, nemlig kunstig intelligens (artifical intelligence på engelsk, ofte forkortet AI): digital bibliotekar, robot-trener og robot-influencer, for å nevne noen. . Hvis du ikke visste hva en robot-influencer er, så er det kort fortalt en AI-basert digital kloning av en ekte influencer eller «påvirker» som skal representere en virkelig person flere steder rundt i verden. Kanskje ikke en helt vanlig jobb, men det oppløftende er at flere av nyordene representerer nye muligheter som følge av robotisering og automatisering. De har bidratt til å flytte fokus fra «jobbene som forsvinner» til de nye jobbmulighetene som skapes ved hjelp av den teknologiske utviklingen

Telenors forskningsavdeling hevdet allerede i 2017 at etikk for kunstig intelligens en dag ville settes på dagsorden. Når slår de fast at den dagen er kommet, og at: «Hvorvidt kunstig intelligens kommer til å påvirke nesten hver eneste industri og hvert eneste samfunn i stor grad, er ikke lenger et spørsmål» (ref. http://www.mynewsdesk.com/no/telenor/pressreleases/telenorforskere-7-teknologitrender-som-vil-forme-2019-2808132). Videre spår de at både offentlige og private aktører vil etablere etiske rammeverk og tydelige retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i løpet av 2019. Når algoritmer og smarte systemer kan ta raskere og bedre beslutninger enn mennesker uten at vi en gang forstår modellene som benyttes, er det ekstremt viktig å ta menneskelig regi over etikken. Ettersom maskinene selv utvikler optimale strategier for å nå mål raskere enn noe menneske, vil verdihensyn bli overkjørt dersom de ikke eksplisitt uttrykkes i reglene. Skjev praksis for eksempel når det gjelder rekruttering og kjønn vil for eksempel bare forsterkes dersom ikke kjønnsbalanse etableres som en uttrykkelig verdi i form av regler i algoritmene.

Norge har nasjonale fortrinn innen teknologi og infrastruktur som kan gi oss høy konkurransekraft i en stadig mer globalisert verden. Kunstig intelligens og robotisering påvirker nær sagt alle bransjer, næringer, utdanning og arbeidsplasser, og utviklingen går så fort at ingen lærebøker greier å holde tritt. Likevel sakker Norge akterut når det gjelder satsning på AI sammenlignet med land som for eksempel Sverige, Finland, Storbritannia og Frankrike. EU-kommisjonen lanserte nylig en koordinert plan for kunstig intelligens der de ber medlemslandene om å få på plass nasjonale AI-strategier innen midten av 2019. Flere sentrale aktører fra både offentlig sektor og næringsliv etterlyser nå en nasjonal strategi for kunstig intelligens, men regjeringen har så langt stilt seg negative. Det skal bli interessant å følge utviklingen og debatten framover, den blir helt sikkert ikke mindre aktuell.

Vi i Fleksibel utdanning Norge er særlig opptatt av hvordan kunstig intelligens påvirker utdanning og læring, og spesielt implikasjonene for livslang læring og kompetanseutvikling. Norge bør bygge kompetansen selv, samle miljøene, styrke satsningen og koble seg på de internasjonale miljøene, slik at vi selv sitter i førersetet. Teknologien gir nye muligheter og arenaer for bedre, mer fleksibel og mer individtilpasset læring, men vi må sikre at systemene som benyttes verken diskriminerer, formidler skjev informasjon eller utleverer data, og at de er sikre, transparente og bærere av ønskelige verdisett.