fbpx

Navigate / search

Hvor skal man markedsføre alt om nettbaserte kurs og utdanninger?

FAGWEBINAR

Tid: Torsdag 29. okt. kl. 10:00 – 11:30

Fleksibel utdanning Norge inviterer medlemmer til fagwebinar i samarbeid med Utdanning.no.  Det blir informasjon om den nye databasen til Utdanning.no, samt info om hvor mange som benytter databasen i dag. Fagseminaret gir innføring i hvordan man skaffer seg en brukerprofil og legger inn sine kurs og utdanninger. Det blir også erfaringsdeling mellom FuNs medlemmer.

Målet er at alle FuNs medlemmer skal samle sine nettbaserte tilbud i en database.

Målgruppen er de som markedsfører utdanningstilbudene og eksporterer kursdata.

Fagseminaret holdes i Teams og påmelding skjer på epost.

Program:

Kl 1000            Innledning ved FuN v/Tommy Henstein, Fleksibel utdanning Norge

Kl 1005            Informasjon om Utdanning.no (statistikk og bruk av databasen

v/Linn Sollied Madsen, Utdanning.no

Kl 1035            Erfaringer fra NooA v/Morten Flate Paulsen, NooA

Kl 1050            Erfaringsdeling fra de som bruker Utdanning,no v/Petter Kjendlie, FuN

Kl 1105            Spørsmålsrunde v/Tommy Henstein

Kl 1115            Orientering om etablering av et brukerforum. v/Petter Kjendlie, FuN

Kl 1125            Oppsummering ved FuN v/Tommy Henstein

NB! Mulighet for spørsmål underveis.

 

Vel møtt  hilsen oss i Fleksibel utdanning Norge

Godt og fremtidsrettet statsbudsjett for fleksibel læring


Av Tommy Bull Henstein,
direktør Fleksibel utdanning Norge

Statsbudsjettforslaget som regjeringen la frem i dag er ekstraordinært. Både fordi det viderefører mange av de utdanningstiltakene som ble innført under Korona-nedstengingen, slik som de 1600 nye fagskoleplassene, men også fordi budsjettet løfter fokuset på fleksibel utdanning. 

Positivt budsjettet
Regjeringen og Fleksibel utdanning Norge har et felles mål i at flere skal kunne lære hele livet, og på mange områder har vi også samme syn på hva som kan være viktige tiltak. I årets statsbudsjett ser vi til vår glede at regjeringen foreslår å satse videre på områder som også har vært viktige kampsaker for oss og våre medlemmer i flere år: 

  • Finansieringsordninger tilpasset voksneKonkrete eksempler er utviklingsmidler til å ytterligere fleksibilisere reglene i Lånekassen ved å gå fra årsbasert til studiepoengbasert ramme, samt forlenge unntaket som gjør det mulig at permitterte på dagpenger kan ta opplæring/utdanning.  
  • Tiltak som kan stimulere til utvikling av fleksible utdanningstilbud ved universiteter og høyskoler: konkretisert ved utviklingsmidler gjennom Diku og styrkingen av Units rolle i arbeidet med å dele digitale ressurser og god praksis. 
  • Andre tiltak spesielt med tanke på at voksne kan utvikle formell kompetanse samtidig som de står i jobb: Flere studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanningmodulstrukturerttilbud i fag og yrkesopplæring og fagbrev på jobb. Vi ser også positivt på det bebudede forsøket med videreutdanningsstipend for fagarbeidere, da det vil gi oss viktig kunnskap om insentivordninger. 

Det er positivt at så mange av rådene fra rapporten «Lære hele livet» blir fulgt oppmen vi savner oppstart av det nødvendige arbeidet med en godkjenningsordning/kvalitetskriterier for ikke-formelle opplæringstilbud. 

Økning for Fleksibel utdanning Norge
Vi i Fleksibel utdanning Norge Har også fått oppjustert vårt tilskudd. En økning på 3,7% gir oss større handlingsrom i året som kommer. 

Vi vil takke Høyre, Venstre og Krf for den tilliten de har vist oss og for det mandatet vi fortsetter å ha. Og vi lover å jobbe hardere enn noensinne med vårt oppdrag: Å bidra til å øke kvaliteten på og stimulere til utvikling av fleksibel utdanning i Norge. Sammen med medlemmene våre skal vi sørge for at god utdanning blir tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. Vi gleder oss til jobben som ligger foran oss! 

Hva er egentlig god nettundervisning? Få tilsendt FuNs veileder og få tips, oversikter og undervisningsopplegg

«Hva er egentlig god nettundervisning, og hvordan skal vi få det til i praksis?» Dette er et spørsmål som har blitt mer aktuelt enn noensinne. Fleksibel utdanning Norges kvalitetsutvalg bestemte seg for å prøve å svare på utfordringen. De har ikke bare delt av sin innsikt og erfaring, de har også jobbet fram formuleringer og strukturer som gjør kompliserte sammenhenger tilgjengelig for ikke-eksperter. Fleksibel utdanning Norge mener det er blitt en nyttig og oversiktlig håndbok. For å vise hvor viktig vi synes den er, har vi farget boka knall rød! Vi håper den vil komme til nytte på nettskoler, fagskoler, høyskoler, universiteter og hos alle andre tilbydere av nettbaserte eller blandede kurs. Vi har kalt den «Kvalitet i nettundervisning – en veileder», men det er helt greit om du vil kalle den «FuNs lille røde».  Bestill boka på papir på post@fleksibelutdanning.no. (Husk riktig postadresse)  Ellers ligger boka tilgjengelig digitalt her.

 

 

Nominer årets nettpedagog: sett pris på noen i dag

Nå er det igjen tid for å nominere sine kandidater til prisen «Årets nettpedagog». Og hvorfor skal du nominere en kollega, eller flere, til denne prisen? 

  1. Sett pris på kollegers innsats på feltet. Gjør stas på noen som fortjener det. For vinneren får både en masse oppmerksomhet og en pengepremie som kan brukes til videre utvikling.  
  2. Kåringen og presentasjonen av Årets nettpedagog en av de måtene vi blir kjent med hverandre og kjent med hverandres arbeid og praksis på fagfeltet fleksibel og nettbasert utdanning. Vinneren presenterer ikke bare sitt arbeid på årskonferansen FuNKon, men pleier vanligvis å stille på webinar eller holde kurs i regi av FuN for å dele av sine kunnskaper, tips og triks. Slik spres god praksis og ideer utveksles.  
  3. Synergier: 2016-vinner Petter Kongsgården holdt kurs i pedagogisk bruk av video, 2014vinner Arne Heimestøl holdt kurs i prosessorientert skriving og 2018-vinnerne Egil Hartberg og Vegard Meland ga blant annet et webinar om sitt organisasjons-MOOC-prosjekt.  
  4. Når vi presenterer vinneren på konferansen og gjennom andre kanaler (særlig er lokalpressen flink til å skrive om vinnere fra sine områder) har vi en unik mulighet til å fortelle om kvalitet i nettundervisning på en måte som blir forstått utenfor vår egen krets.  
  5. Gjennom nominasjonene får vi også kjennskap til flere dyktige pedagoger som kan ha mye å dele med andre. Noen av disse hai likhet med vinneren stilt på FuNwebinarer, FuNKon eller andre arrangementer for deling av god praksis, eller har blitt invitert inn i FuNs arbeidsgrupper eller utvalg. Nominasjonsrunden er derfor like mye en rekrutteringsprosess til fagfeltet vårt.  

Dette er 13. året på rad FuN deler ut pris,  vi tror det blir et lykketreffTidligere gikk prisen under navnet «Årets nettlærer»Navneskiftet viser at prisene har gått fra å være en hyllest til enkelt-lærerens innsats til å fortelle om kvalitet i planlegging av, tilrettelegging for og gjennomføring av nettbasert undervisning som resultat av en laginnsats.  Prisen er spesielt viktig i et år hvor akuttdigitalisering har ført til et ønske om mer fokus på nettpedagogikken.

Og kanskje kan det å skrive nominasjonen også være en nyttig øvelse i å gå gjennom egne prioriteringer og eget kvalitetsarbeid samt å finne gull på egen institusjon. Ofte er det jo slik at man ikke blir profet i eget land, men en pris kan plutselig vise vei til kortreist kompetanse og inspirasjon. 

Håper dere benytter denne muligheten til å nominere, lenker til prosedyre og påmeldingsskjema herhttps://fleksibelutdanning.no/statutter-for-prisen-arets-nettpedagog/ Det er FuNs kvalitetsutvalg som står for selve kåringen. 

«Prisen er spesielt viktig i et år hvor akuttdigitalisering har ført til et ønske om mer fokus på nettpedagogikken.»

Åpning av universiteter, høgskoler og fagskoler – med modifikasjoner

Det nærmer seg semesterstart, og vi har snakket med noen av våre medlemmer om hvordan de går høsten i møte. I juni åpnet regjeringen universiteter, høgskoler og fagskoler for alle studenter. Vi tok pulsen på første dag etter at utdanningsinstitusjonene åpnet igjen. Vi snakket med Nina Waaler, prorektor for utdanning ved OsloMet: – Hos oss er de fleste studentene ferdige for sommeren, så det er rolige dager nå. Det vil derimot ikke bli noen normal oppstart til høsten, selv om OsloMet nå har åpnet, sier hun på telefon fra hjemmekontoret. – Dette er grunnet de strenge smittevernkravene i forbindelse med Covid19-pandemien.

Foto: Sonja Balci / OsloMet
Foto: Sonja Balci / OsloMet

Til høsten vil oppstarten fokusere på fysisk tilstedeværelse for  1 års bachelor- og masterstudenter, da det er ekstra viktig at de får en god start på studiet. Vi har gjennom hele den heldigitale fasen i vår lagt planer videre og gjort oss erfaringer som har vært nyttige både for en eventuell ny heldigital fase, og for en mer fleksibel utdanning fremover. Dette var noe vi så på også før pandemien, men vi drar nytte av erfaringene. Når det gjelder etter- og videreutdanning vil også erfaringene vi har gjort oss i den helditgitale fasen komme til nytte i utviklingsarbeidet der.

Som representant for fagskolene snakket vi med Håkon Aulie Nettum, IKT-koordinator ved Norges grønne fagskole – Vea. – Vi har allerede hatt en gradvis åpning fra 18. mai, med utføring av praktiske prøver. Vi har 48 hybler her på skolen, så de som trengte det kunne overnatte i forbindelse med prøvene og det stiller også ekstra krav til renhold. Nå er det ganske stille her før ferien.

Foto: Vea grønne fagskole
Foto: Vea grønne fagskole

Vil erfaringene fra digital undervisning kunne føre til mer fleksibel utdanning fremover? – Jeg vil tro det, vi har hatt gode erfaringer med studentene og lærernes kompetanse, jeg trodde jeg skulle få langt flere henvendelser som IKT-koordinator, men det har gått forbausende greit.  Vi har stort sett brukt office-pakka med Teams for videomøter, og det kom godt med at vi allerede i flere år har hatt nettbaserte kurs med samlinger her hos oss. De klassene som var nettbasert fikk jo en mye mindre endring i studiene.  Men også de fysiske klassene brukte nett til fysiske prøver, feks blomsterdekoratører som fikk penger til å kjøpe inn utstyr og filmet eksamen. Vi er spent på hvordan det går til høsten, vi har planer klare hvis det blir nye nedstengninger, men ser at især nye studenter vi få det tøffere da. (oppdatert 28.juli 2020)

God sommer fra Fleksibel utdanning Norge

Direktør i Fleksibel utdanning Norge Tommy Bull Henstein. Foto: Privat
Direktør i Fleksibel utdanning Norge Tommy Bull Henstein. Foto: Privat

Det har vært en krevende vår for alle oss som jobber med nettundervisning og fleksibel utdanning. Koronapandemien har snudd undervisningshverdagen på hodet, og lærere og forelesere har måttet tilpasse seg digitale undervisningsformer over natta. Det har de klart på imponerende vis. Nettundervisning og opplegg for hjemmeundervisning har gitt oss kontinuitet i opplæringen, selv i en tid der store deler av samfunnet har vært stengt ned. Fleksible læringsformer har denne våren bidratt til å holde opplæring tilgjengelig. Det er verdifullt.

I vårt fagmiljø er det allerede høy kvalitet i det som leveres av nettundervisning, og det har gjort Fleksibel utdanning Norges medlemmer til viktige samarbeidspartnere i tiden som har vært. Fylkeskommunale nettskoler har delt rundhåndet av sin kunnskap og erfaring. Digitale støttemiljøer innen høyere utdanning har vært bærebjelker for sine institusjoner, og private og ideelle høyskoler, fagskoler og nettskoler har levert utdanning og opplæring til det norske folk som aldri før. Da regjeringen og samfunnet trengte fleksibilitet i utdanning, da var dere der.

Koronapandemien har også belyst en annen ting; nettundervisning er ikke bare klasseromsundervisning på nett. Under lærernes heroiske innsats har vi lært at det er krevende å lage god nettundervisning og at digitale verktøy ikke gjør hele jobben for oss. God nettundervisning må planlegges, den må tilpasses målgruppen på en annen måte og den må skapes i sin egen form. Fleksibel utdanning Norge og våre medlemmer vil fortsette med å bidra inn i dette arbeidet. Vi jobber kontinuerlig for at stadig flere lærere og undervisere skal beherske faget vårt. Slik oppnår vi at utdanning blir tilgjengelig for alle, og at den har god kvalitet.

Etter sommeren fortsetter et annet viktig arbeid for Fleksibel utdanning Norge. Regjeringens kompetansereform skal settes ut i livet samtidig som opplæringsloven og universitets- og høyskoleloven er under revisjon. Med hjelp fra våre medlemsorganisasjoner bidrar Fleksibel utdanning Norge inn i dette arbeidet. Vår jobb er å sørge for gode rammevilkår for vårt fagfelt, å sørge for at våre medlemsorganisasjoner får sin stemme hørt i prosessene og at Norge får en kompetansepolitikk tilpasset fremtiden. For én ting vet vi nå når vi går inn i denne sommeren. Fleksibilitet vil både nå og fremover spille en nøkkelrolle i skole og utdanning.

Kontoret til Fleksibel utdanning Norge vil ikke være bemannet i juli, men vi er tilbake 3. august. Det er likevel mulig å få tak i oss om du har en henvendelse som haster. Send en mail til henstein@fleksibelutdanning.no eller ring 90 22 82 83 så kommer vi tilbake til deg så snart vi har anledning

God sommer fra Fleksibel utdanning Norge!

Veien videre for fleksibel undervisning

Tiden er kommet for å lage et rammeverk og en plan for bruk av digitale undervisningsformer.
De siste månedene har vært en periode der akutt digitalisering av utdanning har vært nødvendig for å gjennomføre undervisning. Det har fungert. I tiden som kommer må vi legge grunnlaget for en planlagt undervisning tilrettelagt for nett. Det vil fungere enda bedre, både når vi akutt trenger det og som et komplement til undervisningen i en normalsituasjon.

Lenke til innlegg Tommy Bull Henstein hadde i nettavisen Khrono.

Kompetansereformen vedtatt

15. juni ble kompetansereformen – lære hele livet vedtatt på Stortinget. – For oss som er opptatte av fleksible læringsformer viser reformen et stort potensial, sier direktør i Fleksibel utdanning Norge, Tommy Bull Henstein. Ikke minst viser de politiske partiene i merknader og i Stortingsdebatten at de ser vårt fagområde som en løsning på utfordringene som står foran oss. Særlig trekkes utdanningssentrene frem som et satsingsområde.

Et utdrag fra utdanningskomiteens merknader viser tydelig ambisjonene for fagfeltet vårt:

«Komiteen mener utdanningsinstitusjonene spiller en nøkkelrolle i å tilby fleksible videreutdanningsprogram, og at livslang læring er en sentral del av samfunnsoppdraget til både fagskoler, universiteter og høgskoler.»

«Komiteen vil videre understreke rollen til studiesentre som en sentral samarbeidspartner for landets utdanningsleverandører, og en viktig bidragsyter for å nå regjeringens ambisiøse mål om at utdanningssektoren skal avdekke kompetansebehov, megle frem studietilbud og levere fleksible utdanningsformer til folk der de jobber og bor. Komiteen mener det er viktig at studiesentrene har en forutsigbar finansiering og blir anerkjent som en viktig del av kompetansepolitikken.»

En samlet utdanningskomite i merknad til innstillingen

Partier på begge sider av det politiske spekteret viser tydelige ambisjoner for utvikling av fagfeltet:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at universitets- og høyskolesektoren og fagskolene utnytter mulighetene teknologien gir for å nå målene i kompetansereformen.»

«Flertallet vil understreke at målet er at regjeringspartienes, og Fremskrittspartiets satsing på fleksible utdanninger og fleksible videreutdanninger skal bidra til et bedre tilbud for studenter og arbeidstakere som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast eller deltid på campus.»

«Flertallet mener at universiteter og høyskoler må bli enda flinkere til å tilby utdanninger som er desentraliserte, nettbaserte, samlingsbaserte eller på deltid.»

«Flertallet vil understreke behovet for at fleksible og digitale tilbud prioriteres høyt fremover, og mener det vil være et viktig bidrag til regjeringspartienes og Fremskrittspartiets satsing på desentralisert utdanning og bedre kvalitet i utdanning.» 

Regjeringspartier og Fremskrittspartiet i ulike merknader til innstillingen

Opposisjonspartiene viste også til en offensiv satsing på fleksible læringsformer, blant annet distribuert utdanning slik norske utdanningssentre representerer:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet (…) mener de lokale studie- og utdanningssentrene har en viktig funksjon i den lokale og regionale kompetanseutviklingen ved at de besitter direkte kunnskap om både lokalt nærings- og arbeidsliv og utdanningsinstitusjonene, og kan på den måten fungere som nav mellom tilbydere og de som etterspør kompetanseutvikling.» 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet i merknad til innstillingen.

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand var blant de mest offensive i Stortingsdebatten. Fra Stortingets talerstol la hun vekt på at økte ambisjoner også må komme med forutsigbar og styrket finansiering:

«Senterpartiet mener det skal tilrettelegges for livslang læring gjennom styrking av desentraliserte og varierte opplæringstilbud. Finansiering er nøkkelen. For å lykkes må vi satse bredt. Alle kan ikke forlate livet de lever for å øke sin kompetanse. Et styrket og desentralisert høyskole- og universitetstilbud, med fjernundervisning bl.a., må til. Studie- og utdanningssentre er viktige møtesteder for formidling av universitets-, høyskole- og fagskoletilbud og har en viktig funksjon i den lokale og regionale kompetanseutviklingen ved å koble lokalt nærings- og arbeidsliv til utdanningsinstitusjonene og til dem som etterspør kompetanseutvikling. Lokalt sikrer de tilhørighet til et studiemiljø.» 

Marit Knutsdatter Strand (SP) i Stortingsdebatten 15.juni.

– Vi er vi glade for at utdanningspolitikerne peker på den viktige rollen fleksible og nettbaserte læringsformer vil spille fremover, sier Tommy Bull Henstein. De fokuserer både på distribuerte løsninger, slik som representert ved våre medlemmer blant utdanningssentrene, men de ser også til nettundervisningstilbud, slik som leveres av fagskoler, høyskoler og universiteter. Det vi er helt enige med politikerne om, er at når vi skal realisere livslang læring for alle, så er fleksibilitet for den enkelte nøkkelen til å lykkes.

Tilbake til den nye normalen i høst?

Hva vi skal tilbake til er vel ennå usikkert, men den gamle normalen blir det neppe. Likevel holder vi på tradisjonene og satser på å arrangere FuNKon som en livlig og nyttig møteplass for faglig utvikling, inspirasjon, nettverk og hyggelig samvær. Program og all nødvendig info på kommer på konferansens egne nettside her på fleksibelutdanning.no, men meld deg gjerne på arrangementet på facebook for å motta oppdateringer.

Årets nettpedagog skal også kåres, Så hvis en av dine kolleger tilrettelegger for kvalitet i nettbaserte læringsprosesser, bruker teknologi på en pedagogisk måte i undervisningen eller bidrar til videreutvikling av nettbasert undervisning kan du klikke på lenken til dette skjemaet for å nominere eller fleksibelutdanning.no for å lese mer om hva Årets nettpedagog er.

FuN arrangerte digitalt årsmøte

Årsmøte i Fleksibel utdanning Norge ble arrangert som videomøte i Microsoft Teams 11.juni og ble gjennomført med 45 deltakere.

Positive reaksjoner på møtet forteller at møteformen både har vært effektiv og praktisk for deltakerne.
31 stemmeberettigede organisasjoner var representert, noe som er mer enn det som har vært tilfelle de seneste årene. Særlig var det organisasjoner fra andre deler av landet som nå fikk bedre anledning til å stille i møtet.- Vi ser at møteformen fungerer veldig bra, og at deltakerne setter pris på denne måten å møtes på, sier direktør i Fleksibel utdanning Norge, Tommy Bull Henstein. – Vi håper å sette opp flere små og store medlemsmøter på nett fremover. Da kan vi lettere samle medlemmer på tvers av landet til erfaringsdeling om aktuelle saker. Men vi skal selvfølgelig ikke glemme at det også er viktig å møtes fysisk. Konferanser som FuNKon og Arendalsuka vil fortsatt være viktige møteplasser for vårt fagmiljø.

Nytt styre i FuN
Under møtet kunne styreleder Kristin Dahl takke utgående styremedlemmer Olgunn Ransedokken, Morten Flate Paulsen og Stine Hvila Lind for god innsats i forrige styreperiode. Du finner det nye styret her