fbpx

Navigate / search

Livslang læring i et hav av nye datamengder -en oppsummering av FuNs to faglige debatter under Arendalsuka

Av: Kari Olstad og Torunn Gjelsvik, foto: Ebba Køber

Arendalsuka vokser seg stadig større, men fortsatt var følelsen av velsmurt festival dominerende, godt hjulpet av været (solskinn, men ikke for varmt), stolte seilskuter som fylte Pollen og de frivillige og politiske organisasjonene med sine fargeglade t-skjorter og ballonger. Aldring og helse lot folk hilse på robot-selen sin, Arendal vannverk delte ut kranvann i irrgrønne plastflasker til en imponerende kø voksne og barn, og i alle lokaler med plass til mer enn fire stoler foregikk det ett eller annet arrangement. To av dem i regi av Fleksibel utdanning Norge (FuN).

Allerede klokka åtte tirsdagsmorgen fylte vi «Kløckers telt» med spørsmålet «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Det blåste hustrig, og vi hadde fått altfor lite kaffe, men det la ingen demper på engasjementet. Kunnskapsavisen Khrono hadde på forhånd meldt at temaet «Livslang læring» skulle toppe debattene på Arendalsuka så det var ingen overraskelse at mange hadde mye å si. Både panelet og publikum dekket et bredt kunnskaps- og erfaringsfelt, men vi prøver oss på en oppsummering:

Fv: Torunn Gjelsvik, direktør i FuN; Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV; Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge; Aud Marit Sollid, leder i FLT; Ingeborg Laukvik, rådgiver i NHO; Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB og Ola Småkasin, rektor ved fagskolen i Vestfold
Fv: Torunn Gjelsvik, direktør i FuN; Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV; Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge; Aud Marit Sollid, leder i FLT; Ingeborg Laukvik, rådgiver i NHO; Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB og Ola Småkasin, rektor ved fagskolen i Vestfold

Arbeidslivet er i omstilling fordi folk må stå i jobb lenger, fordi det grønne skiftet i stor grad påvirker norsk næringsgrunnlag og fordi digitaliseringen fører til raske endringer. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved universitetet i Bergen, mente universitetet er både spørsmålet og svaret: Flere kan ta mer utdannelse med fleksible løsninger, små moduler, og MOOC-er. UiB vil bruke læringsanalyse og spotify-liknende algoritmer til å utvikle læringsressurser og struktur, kanskje til og med gi kompetansebevis basert på nettbaserte aktiviteter. En god kunnskapssirkel med teknologisk støtte. «Nå er det nettbasert og uten samlinger som gjelder.», sa fagskolerektor Ola Småkasin fra Fagskolen i Vestfold.

Fra arbeidslivsorganisasjonene kom det krav om at utdanningen må være arbeidslivsrelevant. Spisskompetanse fra arbeidslivet må hjelpe skolene med oppdatert faginnhold. Aud Marit Sollid fra Forbundet for Ledelse og Teknikk sa: «Vi vet hva som skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning: Realkompetanse, arbeidsintegrert opplæring, at utdanningen er godkjent i det formelle utdanningssystemet og valgfrihet for den enkelte.» Til paradokset om at deltakelsen i etter- og videreutdanning er synkende til tross for at behovet for ny kompetanse er stort, sa avtroppende direktør i Kompetanse Norge, Gina Lund: «Det er time for action! Vi har kunnskapsgrunnlaget, nå trengs det:
1) Mer motivasjon for den enkelte for livslang læring
2) Økning av kapasiteten for utdanning
3) Justering av gratisprinsippet (dele på gratisheten mellom grunnutdanning og etter- og videreutdanning)
4) Omdisponere mer penger til sektoren

Hva så med metaforen vår; «Trenger vi et Spotify for livslang læring?» Er en kontinuerlig strøm av tilgjengelige utdanningstilbud tilpasset den enkelte realistisk? Høyres Mathilde Tybring-Gjedde har et lignende forslag med et pilotprosjekt kalt “Netflix for utdanning”, men panelet var delt i hvor raskt realistisk en slik løsning var på kort sikt. Ingen hadde troa på at individet skal betale for hele abonnementet selv, og det var enighet om at en skikkelig satsning på kontinuerlig oppdatering av arbeidsstyrken ville bli en del dyrere enn musikkstrømmetjenesten. Alle mente at staten måtte åpne lommeboka, men det er diskusjon om fordelingsbrøken og virkemidlene. Arbeiderpartiet er tilhenger av et kompetansefond etter- og videreutdanning, en modell LO-forbundet FLT har hatt stor suksess med for sine medlemmer. Men hvordan finne balansen mellom den enkeltes ønsker og samfunnets behov? Vil ikke en Spotifytjeneste nettopp bare gi oss mer av det vi har kjennskap om fra før? I NAV har vi snudd logikken på hodet, fortalte kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. De tar utgangspunkt i det enkelte yrke og samler data om hvilken kompetanse som til enhver tid trengs for å være oppdatert i jobben. Da kan arbeidstageren vite hva hen trenger, og til og med få pushvarsler. Eller «brev i postkassa», som han sa til vennlig erting fra de andre.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg (sittende) og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (stående), begge fra utdannings- og forskningskomiteen
Arbeiderpartiets Nina Sandberg (sittende) og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde (stående), begge fra utdannings- og forskningskomiteen

Konklusjonen kom i første replikk da Ola Småkasin innledet debatten med å fortelle at han har kjøpt all musikken sin fire ganger: Først på LP, så kassett, deretter CD og til slutt online. Det kan være på sin plass å advare mot å legge de gamle arbeidslivskursene på nett og kalle det utvikling. Eller «sette strøm på gammel moro» som Morten Irgens, ny dekan for School of Economics, Innovation and Technology ved Høyskolen Kristiania sa da han oppsummerte FuNs lunsjarrangement litt senere på dagen.

For vi hadde knapt dukket ut av teltet før vi dukket opp på Tyholmen hotell for å spørre «Trenger vi kunstig intelligente lærere?» og det var et retorisk spørsmål fra vår side. Et kjapt søk i Arendalsukas program viste at det var 14 arrangementer med kunstig intelligens i tittelen, og like mange som hadde det i beskrivelsen. FuN var til stede på flere av dem, og GDPR og utviklingen i land som Kina og USA var gjentagende bekymringer. Vårt arrangement hadde fokus på hvordan kunstig intelligens påvirker læring og utdanning, og til å besvare spørsmålet, hadde vi et fagtungt panel.
Fra SLATEs Barbara Wasson, professor ved UIB, fikk vi en rask «AI 101»: Kunstig intelligens er mer enn maskinlæring. I opplæring kan det brukes til virtuell hverandrevurdering, simuleringslab eller støttet læring med tilpassede hint og tilbakemeldinger. Men utfordringen er at gode programmer er dyre å utvikle. Norge ligger dessuten bakpå i kunnskap om både hva og hvordan.

Hvis man først har ressursene til å utvikle kunstig intelligens, kan maskinene gjøre og tenke det mennesker kan gjøre og tenke raskere, billigere og bedre. Teknologien endrer dagens arbeidsliv og skaper behov for rask kompetanseheving -en utfordring den også er med på å løse. Teknologirådets direktør Tore Tennøe mente trendene går fra MOOCs til nanolæring og fra karrierestige til flettverk, fra felleskurs til persontilpasning. Nye aktører er på banen, som Learn with facebook og LinkedIn Learning. De vet mye om oss, og de er eksperter på å aktivisere folk på nett. For de av oss som fortsatt står og glor tørrøyd på MOOC-plattformene og lurer på hvor disrupsjonen ble av, kan det kanskje være en ide å se seg i bakspeilet med jevne mellomrom.

Fagpanelet fra venstre: Tormod Korpås, Utdanningsforbundet; Kent Gudmundsen, Høyre/Stortingets utdannings- og foskningskomite; prof. Barbara Wasson, SLATE/UiB; Nina Wilhelmsen, IBM og Tore Tennøe, Teknologirådet
Fagpanelet fra venstre: Tormod Korpås, Utdanningsforbundet; Kent Gudmundsen, Høyre/Stortingets utdannings- og foskningskomite; prof. Barbara Wasson, SLATE/UiB; Nina Wilhelmsen, IBM og Tore Tennøe, Teknologirådet

For endringen skjer rundt den lærende, i et hav av store datamengder. Vi snakke ikke bare om de smale datasettene vi får i læringsprogram som Duolingo og Knewton, men enorme datasett om våre omgivelser og vår utvikling. Som IBMs Nina Wilhelmsen minnet oss på, er også hjemmesituasjon, kosthold, helse og relasjoner en del av elevenes læringsdata. Og mens maskinene kan samle, sortere og analysere enorme datamengder, har vi i Norge og Europa et regelverk som hindrer full utnyttelse av disse mulighetene. Dermed er det fortsatt læreren av kjøtt og blod som er best egnet til å forstå eleven og tilpasse undervisningen til hele læringssituasjonen. Utdanningsforbundets Tormod Korpås var også inne på dette temaet. Både han og Kent Gudmundsen (H) fra Utdannings- og forskningskomiteen manet begge til grundighet, analyse og etikk i all teknologioptimismen. «Vi må skynde oss forsvarlig» sa Gudmundsen. En holdning som kom frem i mange teknologidebatter på Arendalsuka, men er det egentlig mulig?

For teknologien tas i bruk så snart den er klar, eller gjerne før. Dataene er der, analyseverktøyene er der, og tross all verdens gode intensjoner hos både europeiske og norske lovgivere er det vel få av oss som opplever å ha kontroll. Vi voksne fordyper oss i Duolingo og Facebook og gratis læringsvideoer på Youtube, og bytter villig vekk opplysninger om oss selv. Så det er jo litt artig at vi møtes i lille Arendal og diskuterer hvordan hvem skal ha tilgang til hva slags opplæring. For mens vi snakker og lytter med alvorlig mine er fremtiden vi diskuterer inne i møtelokalene og kafeene i ferd med å bli fortid der ute på gata.

Morten Irgens, Høgskolen Kristiania, oppsummerer
Morten Irgens, Høgskolen Kristiania, oppsummerer

Hilsen fra konferansebobla

Tekst og foto: Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge og medlem av programkomiteen EADL

Det er vanskelig å skrive uhildet om en konferanse man selv har vært med på å sette sammen, men uhildet trenger jo ikke bestandig å være målet. Tvert imot er jeg ganske stolt av å ha fått til en konferanse jeg også selv hadde stort utbytte av. EADL, The European Association for Distance Learning, la i år medlemskonferansen til Tallinn. Med på laget hadde vi den estiske språknettskolen Multilingua. Temaet var «connected learning» og målet var at dette ikke bare skulle være et akademisk tema, men bli virkelighet for deltagerne på konferansen.

En rask poll på menti.com viser at OER et er tema mange engasjerer seg i
En rask poll på menti.com viser at OER et er tema mange engasjerer seg i

Programmet var variert. Det var profilerte talere som Steve Wheeler og Jeff Staes som trakk de store linjene. Vår egen Torunn Gjelsvik snakket om Open Educational Resources (fritt tilgjengelige utdanningsressurser), et tema mange hadde lurt på og vært litt skeptiske til. Det ble livlig og konstruktiv diskusjon etter innlegget. Pedagogikk, teknologi og utvikling var som vanlig hovedtemaer. Hyppig bruk av diskusjon- og tilbakemeldingsøvelser, både analogt og digitalt gjorde det umulig å ikke engasjere seg. Enda mer interaktive var workshoppene der vi prøvde ut og diskuterte nettbasert språkopplæring, samt spilte inn våre egne VR-scener. Plutselig fikk jeg en forståelse av hvordan VR kan brukes på mange ulike måter i opplæringen.

Livlig panel: Alastair Creelman, Torunn Gjelsvik, Marten Kaevats og Saloua Lemrini
Livlig panel: Alastair Creelman, Torunn Gjelsvik, Marten Kaevats og Saloua Lemrini

EADL sponset i fjor oversettelsen av FuNs «Kvalitet i nettundervisning -en veileder» til engelsk. Dirksen fagskole i Nederland fikk boka trykket opp i kledelig blått, og den ble delt ut til alle som var med på konferansen.

Deltagerne var en spennende samling utsendte fra store europeiske fjernundervisningsinstitusjoner, universiteter og organisasjoner; men også mindre skoler og spesielle nisjer. Noen av deltagerne har kommet til EADL-konferansen i årevis, andre var førstereis. Men felles for de fleste var at de tilhører de typiske ildsjelene, og det var nok det som sporet de livlige samtalene.

Praten går i kaffepausen<br />
Praten går i kaffepausen

For det er i pausene magien virkelig skjer. Diskusjoner som ble påbegynt i sesjonene fortsetter, utvikler seg til dypere faglige betraktninger eller utarter til det absurde. Vi kom opp med ideer til nye undervisningsopplegg, forretningsmodeller og arrangementer, og flere av disse følges opp allerede.
Dette er nok mye av grunnen til at vi fortsetter å sette av tid og penger til å dra på konferanse. Ikke på grunn av informasjonen vi får i innleggene. Den er allerede mye mer tilgjengelig på det åpne nettet. Men det er menneskene vi møter, samtalene vi har. Når vi vel er i «konferansebobla» er det lettere å sette av tid til å fordype seg og bearbeide. Og når vi har minglet over det samme matbordet, ledd av de samme vitsene og engasjert seg i de samme diskusjonene, da er det også lettere å følge opp forslag, ideer og samarbeidsprosjekter. Slik fortsetter konferansen å leve sitt eget liv etter at kofferten er pakket ut og navnekortet ligger igjen på en benk på flyplassen.

Her møter du oss i 2019

7. februar, Adobe Connect: Webinar om oMOOC (påmelding på nvl.org)
11.-13. februar, Lillehammer: ICDE Lillehammer  Lifelong Learning Summit
15. februar, Kjelleren på Litteraturhuset Frokostseminar om virtuell mobilitet og fleksibel utdanning
8. mars, Oslo Seminar om ny fagskolelov
25. april, Oslo: FuNs årsmøte med fagmøte (invitasjon kommer)
6.-7. mai, Trondheim: Læringsfestivalen
8.-10. mai, Trondheim. NKUL
23.-24. mai, Tallinn: EADL-konferansen «Connected Learning»
16.-19. juni, Brugge: EDEN
12.-17 august, Arendal: Arendalsuka
3.-7. november, Dublin: ICDE World Conference on Online Learning
November, Oslo: FuNKon19

FuNs medlemmer kan ta kontakt med oss for rabattkoder på EADL, ICDE og OEB. På FuNKon har dere alltid rabatt. Kontaktinfo på fleksibelutdanning.no/ansatte

 

Arrangementer 2018

24.-27. januar, London: BETT
31. januar, Oslo: Fagskolerådets seminar med Nasjonal klagenemnd
8.-9. mars, Brussel: Chain 5 annual conference
26. april, Oslo: Årsmøte og jubileumsmarkering
4. april, Adobe Connect: Webinar for nettlærere om å holde gode webinarer.
11. april, Adobe Connect: Webinar for nettlærere om å gi veiledning og tilbakemelding på nett
18. april, Adobe Connect: Webinar for nettlærere om å gi veiledning og tilbakemelding på nett
25. april, Adobe Connect: Webinar for nettlærere om skriftlig kommunikasjon på nett
23. mai, Malmø, Nordic Game Conference, track Game Hub Scandinavia
24.-25. mai, Manchester: EADL-konferansen: Making learning visible and viable
13. juni, Oslo: World Learning Summit
14. august, Arendal: Debatt på Arendalsuka: Livslang læring -hvem betaler?
19.-20. september, Tromsø: Høstkonferansen 2018
19.-21. september, Kristiansand World Learning Summit 2018
1. november, Oslo (Lysaker) #FuN-Frokost Kunstig intelligens, mangfoldskompetanse og kaffe
9. november, Oslo: Attraktive fagskoler -fra ord til handling
19. november, Oslo: FuNKon18
29.-30. november, Lillestrøm: SETT-dagene
29.-30. november, Rom for aktive studenter, UiT, OsloMet – Storbyuniversitetet
5.-7. desember, Berlin: OEB Medlemmer kan kontakte FuN for rabattkode

 

 

 

 

Om innovasjonsbremser i utdanning

På et møte om innovasjon og Big Data ble jeg utfordret med følgende spørsmål: Hva er hindringene for innovasjon i utdanningssektoren?

Siden jeg nå uttaler meg på FuN-bloggen må jeg jo ile til med å si at det daglig skjer mye nytt og spennende i norsk utdanning, og at man tar sitt ansvar som kompetansebyggere alvorlig, men likevel går ikke utviklingen så fort som den trolig burde.

Så hva står i veien for virkelig radikal og digital utdanningsinnovasjon? Etter litt grubling mener jeg det skyldes utdatert kunnskapssyn og misforstått datalagringsbehov.

Selv om vi med god grunn feirer norsk edtech, har vi vel samtidig klaget en stund over at ny utdanningsteknologi støtter opp om gamle undervisningsmetoder snarere enn å inspirere til innovasjon. Selv nye og spenstige læremidler, som VR-universer, fremstår egentlig ganske mye som de vanlige lærebøkene, men selvsagt med uslåelig grafikk og spill-elementer. Det er likevel fortsatt ferdig informasjon inn i hodet på elevene, og øving av forhåndsbestemte ferdigheter.

Jo mer teknologi som benyttes, jo mer informasjon om elevene genereres. Hvordan de gjør oppgaver, og hvor mange. Hva de klarer og hva de ikke klarer. Datasett som skaper hodebry, særlig nå i disse GDPR-tider. Hva har vi lov til å samle på, hva kan vi bruke? Kanskje best å ikke samle noe data i det hele tatt før ungdommen er 18 og kan gi sitt informerte samtykke?

Dette kan være de to viktigste hindringene for innovasjon, og for god bruk av teknologi, i opplæring og utdanning. Et gammeldags syn på kunnskap som individets varige, personlige og kontrollerbare eie, og en like gammeldags ide om at data om læring skal knyttes til tid og individ. Eksamensvitnemål er i grunnen et greit eksempel på begge deler.

Hva om vi i stedet ser på bransjer der læring skjer kollektivt, som svar på utfordringer som dukker opp. Kompetanse, i mangel av et bedre ord, er ikke noe man har, men noe man gjør. Sammen. Å kunne er et hjelpeverb. Jeg kan gir ingen mening. Man må kunne gjøre noe.

Da blir det unødvendig å lempe personlige lærings- og kunnskapsdata i hauger oppå eleven, eller studenten. Individuelle læringsdata er ferskvare og mest interessant i læringssituasjonen. Læringsteknologi genererer personlig informasjon om hver enkelt, og det kan være meget nyttig informasjon, men da bør den strømmes. Ikke lagres for så å hentes fram ved en senere anledning, når den sannsynligvis er blitt irrelevant for læringsprosessen.

Så kan vi heller samle data vi trenger for planlegging i større perspektiv. Hvis kunnskap skal være den nye oljen (og da altså ment som nasjonal ressurs, ikke som et lukket basseng vi langsomt tapper) så må vi forvalte den som en felles ressurs. La oss gjerne generere felles data om hva vi lærer og får til i skoler og universiteter. Vi som samfunn betaler for denne luksusen, og bør eie slike data. Men la det nå være data som beskriver vår kollektive kompetanse i et gitt øyeblikk, ikke en slags Sankt-Petersk protokoll som dunkes i hodet på den enkelte student.

FuNKon17 22.-23. november

For fjerde gang arrangeres FuNs nasjonale konferanse under navnet FuNKon. I år midt i Oslo sentrum hos Høyskolen Kristiania.
Programmet er både matnyttig og inspirerende, og det er rikelig tid både til nettverking og ren hygge.
Festmiddagen er inkludert i prisen, så ikke gå glipp av den!
Fra lunsj onsdag til lunsj torsdag vil atten dyktige fagfolk og formidlere dele erfaringer og kunnskap.
Påmeldingen er åpen, og det er rabatt for FuNs medlemmer.
Se mer på konferansens nettsider, og følg gjerne arrangementet på facebook.

Fortsatt utviklingsmidler til fagskolene

Kunnskapsdepartementet understreker i sitt forslag til statsbudsjett 2018 hvor viktige fagskolene er for å oppfylle Norges kompetansebehov, og da spesielt innen helse, bygg og anlegg. De skriver også at «Det at mange fagskoleutdanningar blir lagde opp på deltid eller er nettbaserte, gjer at tilgangen til fagskoleutdanninga er god» (kap 4). Det er gledelig at ordninga med uviklingsmidler til prosjekter blir videreført. Målfeltet er bredt, men vi håper å få se prosjekteter som innoverer videre på tilgjengelighet via digitale læringsformer og støttesystemer.

På videregående utdanning skal enn videre yrkesfagene styrkes og regjeringa har bestemt at 2018 skal være «Yrkesfagenes år», med 10 mill. kroner til utvikling og drift av en desentralisert yrkesfaglærarutdanning og rekrutteringsstillinger.

Noen stor nasjonal innsats for yrkesfag og fagskolene kan vi ikke se at budsjettforslaget legger opp til, men det går i hvert fall ikke den gale veien.

Robotene kommer -sett på kaffen!

Av: Kari Olstad

Jeg synes stadig jeg får presentert skrekk-scenarier om hvordan robotene skal komme og ta over jobbene våre. Jeg sier bare: «vær så god!», de fleste har vel i sin arbeidsdag nok av trøtte oppgaver de gjerne skulle delegert videre.

Jeg er så heldig å få være med i et nettverk som heter Girl Geek Dinner. Det er et ganske uformelt nettverk der teknologiinteresserte jenter og damer av alle slag møtes for å nettverke, og så er det et faglig program. I går var vi på AVO conslulting i Oslo. Et firma som driver robotutvikling. Av bygg-selv-roboter. Vi ble invitert til å bygge vår egen robot.

Noen trodde nok de skulle bygge en fysisk liten figur, men de fleste roboter lever tross alt inni PC-en din. Eller i skyen. Hos AVO blir robotene født i et program kalt Blue Prism, et slags drag-n-drop, boksebasert system der eieren i et ganske forståelig grensesnitt kan programmere roboten sin.

På en drøy time lærte vi vår robot å åpne en browser, logge seg inn i Gmail og hente ut titlene fra emnefeltet. Ikke en operasjon egnet til å vekke beundring hos drevne epostbrukere, men ganske spennende at vi med minimalt med instruksjon klarte å lære roboten vår opp til å utføre en rutineoperasjon som ville kostet meg 42 tastetrykk (hvis vi tenker et passord med 8 tegn, hvorav to versaler eller spesialtegn). Det var fantastisk gøy å se boten utføre handlingen automatisk og riktig igjen og igjen. Litt magisk. Jeg følte meg som en seksåring som leser sin første setning. Eller en sekstiåring som lager sin første hyperlink.

Hvem husker sin første hyperlink? Kanskje knotete hakket ned i HTML med mystiske vinkelparenteser rundt. Og så ut av source mode, og stor stas når det virket! Nå trenger du bare å kopiere URL-en inn i tekstfeltet, og facebook (for eksempel) lager automatisk lenka di om til en flott, liten vignett.

Etter å ha prøvd Blue Prism ser jeg at vi er omtrent der med roboter også. Med ferdig programmerte funksjonsbokser kan man sette sammen den prosessen man vil ha. Fortsatt krever det litt opplæring, men snart har vi IKEA-robotene på plass. Modulbaserte for mix-n-match, og ganske enkle å montere. Så kan den få sine egne tilganger og kontoer -og gå i gang å jobbe. Vipps, har jeg fått en ny kollega.

Men kaffen er ikke til roboten. Den skal jeg drikke selv mens boten jobber.

Girl Geeks bygger bot
Girl Geeks bygger bot