fbpx

Navigate / search

Når undervisningen går online: 12 tips og råd

Skoler og undervisningsinstitusjoner stenger for å bremse coronasmitte, og de ber sine lærere flytte undervisningen online. FuN er fellesorganisasjon for mer enn 50 institusjoner som tilbyr nettbasert læring. Hvilke råd kan vi gi til den som skal gjøre de første forsøkene med undervisning via nett?

Av Gjermund Eikli,
mentor og medlem av Kvalitetsrådet i
Fleksibel utdanning Norge

 

1. Forvent at det blir bra!

Det er særlig en grunnleggende tanke som gir grunn til optimisme: Når vi designer og aktiverer en god læringsprosess hos studenter og elever, vil mye av den læringen som tidligere skjedde i klasserommet kunne skje hvor som helst. Dette er ikke nytt og mange har erfart at det fungerer bra. Å flytte fokus fra egen undervisning til studentene og elevenes læringsprosesser er en god hjelp for å lage god nettbasert læring.  Nettbasert læring er i prinsipp ikke så forskjellig fra vanlig stedsbasert undervisning. De fleste vil allikevel erfare at om en forsøker å kopiere metoder direkte fra klasserommet, så fungerer det dårlig.

 

2. Samtidig på nett – eller når det passer?

Synkron undervisning har vi når klassen / alle de som skal lære er logget på og deltar samtidig i et nettbasert læringsrom. Mange LMS-er har slike verktøy. Skype er eksempel på en enkel synkron løsning.

Asynkron undervisning har vi når en ikke er samtidig oppkoblet, men arbeider med lærestoff og kommuniserer via nett når det passer for den enkelte.

I praksis vil en blanding av disse to metodene nesten alltid være det beste.
I studenter og elevers læringsprosesser vet vi at mye tid vil gå med til lesing, oppgaveløsing og øvinger. Som i «Omvendt undervisning» kan det være grunn til å planlegge for en fase der studentene/elevene arbeider selvstendig og asynkront. Å supplere dette med synkrone økter er bra, men ikke en forutsetning.

 

3. Teknologi

Når en skal kaste seg rundt og lage nettundervisning på kort varsel er det all mulig grunn til å velge det man allerede har og som skolen / institusjonen kjenner til.

  1. Det er større sannsynlighet for at det finnes kompetanse «på huset»
  2. Det er større sjanse for at IT-og driftsavdelinger vil gi støtte til allerede innkjøpte verktøy i stedet for nye  – særlig om bemanningen skal bli liten i en periode.
  3. Dersom man må i gang «over natta» er brukeropplæringen en barriere for å komme i gang. Alt som er kjent fra før er å foretrekke.

 

Det betyr at verktøy som allerede finnes i det norske skolesystemet: Canvas (høgskole), Fronter/It’s learning, ulike Apple- og Microsoftløsninger mv. bør velges hvis de allerede er kjøpt inn. Utfordringen er at disse verktøyene ikke i seg selv skaper læring. De er arenaer for informasjon og distribusjon. Men både læringsprosessen og læringsinnholdet må fortsatt legges til rette av læreren.

 

4. Distribusjon, interaksjon og informasjon

Det å kunne gi tilgang til lærestoff er naturligvis nødvendig – men kanskje ikke det vanskeligste. Publisering via epost er godt mulig både med vedlegg og lenker. I mange skoleslag vil ofte angivelse av sidetall i lærebøkene være måten lærestoffet «distribueres» på.  SMS er også verktøy for distribusjon av lenker / pekere.  Undervisningen blir ikke komplett bare med dette, men du verden hvor mye bedre det er enn ingen ting! Så vet vi at interaksjon med stoffet og interaksjon mellom lærer / student og medstudenter kan være en forutsetning for god læring. Kort sagt: Toveis kommunikasjon kan nesten sies å være en forutsetning.
Trygghet på hva som forventes og hvordan arbeidsoppgaver skal løses er en forutsetning. God informasjon med trinn for trinn veiledning øker denne tryggheten.

 

5. De enkleste verktøyene for kommunikasjon

Før vi går videre la oss starte med å peke på de aller enkleste metodene for «fjernundervisning».
Skype, som de fleste har på sine maskiner, kan fungere som verktøy over for både enkeltpersoner og grupper opp til 9 + lærer. Fordelen her er at tilgjengelighetenpå verktøyet er neste 100% også for de aller yngste elevene.

Epost gjør det mulig å distribuere både innhold (vedlegg) gi føringer for arbeid, lenker til innhold med tekst, grafikk og video samt videoer som lærer tar opp selv. (Se eget avsnitt).

Sosiale medier har sine utfordringer med aldersgrenser og personvern, men for mange vil kommunikasjon via for eksempel facebookgrupper være en god hjelp for å ivareta både de sosiale interaksjonene og kommunikasjon i læringsarbeidet.

 

6. Spesialiserte verktøy

Videokonferanse- og webinarverktøy finnes det mange av.   Se gjerne tester som ligger på nettet.

Viktige muligheter er:

  • Presentasjon – en person «foreleser» og presenterer
  • Deling av skjerm muliggjør visning av alt fra Powerpoint til videoer som lærer viser på sin skjerm
  • Chat – deltakerne kan skrive i en chat mens undervisningen foregår. Noen verktøy har også en «rekke opp handa»- som signal om at de har spørsmål til den som undervisere.
  • Deltakere kan få ordet til egne spørsmål eller innspill.
  • Opptak – hele undervisningssesjonen kan tas opp og distribueres for senere avspilling.

 

7. Video og lyd

Det er verd å vie et eget avsnitt til video.

I prinsippet kan en ta opp en hel undervisningstime og la studenter og elever se den som en forelesning i etterkant.  Webinarer (synkrone læringsøkter på nett) tas ofte opp for at deltakere kan se på dem senere

Her blir forskjellen på klasseromsundervisning og ren nettbasert under visning synlig.

  • Å undervise for tom klasse eller tomt auditorium er svært krevende. Dynamikken og interaksjonene i rommet blir borte, og det skal god trening til for å skape liv og engasjement i presentasjonene.
  • Erfaringen sier at øktene må være korte. De færreste beholder fullt fokus på en videopresentasjon mer enn noen minutter av gangen.
  • Behovet for kortere økter og mer oppstykket presentasjon kan snus til noe positivt. Med korte presentasjoner som avbrytes av oppgaver, øvinger og refleksjon er videopresentasjoner et kraftig verktøy for læring. Dersom det er webinarer som tas opp, kan den som presenterer stoppe opp og sette elever og studenter i gang med egenaktivitet flere ganger i ei økt.

Opptak av video er enkelt. På enkleste nivå kan man ta opp med mobiltelefon og publisere direkte til nett. Webkameraer kan også brukes, og mange ordinære videokameraer kan lagre direkte i Internettvennlige formater.

Så må vi ikke glemme lyd. Som hjelp for elever – særlig de yngste – er innleste lydfiler ofte en god hjelp. Lydstudio er flott – men opptakeren på mobiltelefonen gjør samme nytte i en krisesituasjon. Noen få minutter med lærerens forklaring tilsendt som ei lydfil kan gi basis for ei god økt med lærebok og arbeidsboka.

 

8. Lag en plan

Særlig med tanke på de som brått skal flytte sitt klasserom til nettet vil vi anbefale å lage en plan som tydelig kommuniseres til brukerne.

Tidspunkter, arbeidsmåter, forventninger, tilgjengelighet for hjelp mv. må kommuniseres tydelig og følges opp. En fast mal og en gjentatt arbeidsmåte gir en tilvenning som frigjør energi til læring.

 

9. Gjør det enkelt

Kognitiv overbelastning er et ord som stadig dukker opp når undervisning på nett skal evalueres. Det er fristende å ta i bruk så mange muligheter, grafiske effekter, veivalg mv. at kapasiteten for mottaker sprenges.  Det enkle er ofte det beste når en lager video spesielt og generelt når en underviser via nett.

 

10. Den gode lærer

Nansenskolens grunnlegger Halvard Grude Forfang sa en gang at lærerens viktigste oppgave var å begeistre. (Fra «Den gode lærer» av Inge Eidsvåg. Cappelen 2005).  Å begeistre kommer fra tysk. Be-geistre = be-ånde. Å begeistre er å tilføre et emne, liv, ånd, entusiasme og engasjement. Det er mer behov for den gode lærer i nettbasert læring enn noe annet sted.  Elever og studenter må engasjeres sosialt og kognitivt. De lærer ny adferd, de samarbeider og engasjeres emosjonelt gjennom den gode undervisningen.  På samme måte som i klasserommet er dette driverne i læringsprosessene.

Kommunikasjon via video er en god hjelp for å aktivere disse driverne for læring. Dersom læreren forsvinner når læringen flyttes til nett, risikerer en at viktig drivkraft for læring forsvinner. Man trenger nytenking og nyskaping for et nytt medium.

 

11. Skap et lærende miljø

Når flere undervisere skal lære en ny praksis på kort tid, er det mye å hente i et lærende miljø. Gode erfaringer bør spres så fort som mulig, og feil må ikke nødvendigvis gjøres mer enn en gang.

Et godt lærende miljø, gjerne i kombinasjon med ekstern hjelp, vil kunne bidra til en kompetanseheving som ikke bare er en nødløsning i en vanskelig situasjon, men gir positive effekter på lang sikt.

 

12. Det finnes profesjonell hjelp

FUN har i sitt nettverk en rekke personer som kan gi råd. Ved mange institusjoner finnes det egne avdelinger med høy kompetanse. Det kan være bedre å søke råd og velge en prøvd metode enn å bare «hoppe i det» .

Og hvis profesjonell hjelp ikke er tilgjengelig, anbefaler vi FuN sin veileder for kvalitet i nettudanning.

 

Ressurser

FuN: Kvalitet i nettundervisning – en veileder.

Test og omtale av videokonfeeranse/webinarverktøy.

Advice to those about to teach online because of the corona-virus. Vår artikkel har hentet mange tips fra denne siden. Der er det også mange gode lenker til videre lesing.

Til Fleksibel utdanning Norges ressursside «Digital dugnad»

Skoler går på nett: Nå gjelder det å komme igang, ikke vær redd for å prøve

Av Tommy Bull Henstein, direktør i Fleksibel utdanning Norge

Fleksibel utdanning Norge jobber for at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon og individuelle behov. I den ekstreme situasjonen vi er i nå, handler jobben vår om å være til hjelp både for skoler, utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Alle må bidra i dugnaden.

De neste ukene er det mange elever og studenter som skal inn i det digitale klasserommet for første gang. For mange lærere vil det være første gang de underviser gjennom digitale verktøy, og første gang de underviser uten å være i samme rom som elevene. Vi skjønner at mange er usikre. Vårt klare budskap er: Ikke vær redd! Det er ikke så farlig om nettundervisninga ikke blir perfekt fra første stund. Vær kreativ, prøv ting!

Over tid er det viktig å vite at nettpedagogikk er en egen sjanger, og at man må tenke annerledes enn i klasserommet, men for mange handler det nå først om å komme i gang.

Heldigvis finnes det mange digitale ildsjeler som ønsker å bidra, og som deler av sin kunnskap. Fleksibel utdanning Norge jobber nå med alle sine medlemmer for å få tak i gode læringsressurser, å identifisere metoder som virker, og med å spre nyttig informasjon. Om du ønsker å bidra, eller om du ser etter råd og tips om nettbasert læring, besøk:

https://fleksibelutdanning.no/digital-dugnad/