fbpx

Navigate / search

Ny regjeringsplattform: Digitalisering og fleksible utdanningsløsninger er nøkkelfaktorer for kompetansepolitikken

Ny regeringsplattform; faksimile fra sending på regjeringen.no
Ny regeringsplattform; faksimile fra sending på regjeringen.no

Av Torunn Gjelsvik. Den nye regjeringsplattformen følger hovedsporene som allerede er lagt for norsk kompetansepolitikk, og det ser ut til å være bred enighet om utgangspunktet. Til tross for at arbeidslivet har et udekket kompetansebehov i en stadig mer digitalisert og kompleks virkelighet, går andelen som tar etter- og videreutdanning ned. For at flere skal kunne stå lenger i jobb, trengs påfyll av kompetanse og kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren, og regjeringen skal rulle ut kompetansereformen «Lære hele livet» for å tette dette kompetansegapet. 130 millioner ekstra ligger allerede inne i statsbudsjettet for 2019, men det som gjenstår å se, er hvilke virkemidler og insentiver som vil bli valgt. Her er formuleringene i plattformen mer vage. Det er snakk om å «vurdere insentivordninger for livslang læring», blant en finansieringsordning for bedriftene kalt kompetansefunn, etter modell av skattefunnordningen. Vi registrerer at NHO fremdeles ikke har landet på hvorvidt de støtter en slik ordning, trolig fordi utredningene foreløpig spriker når det gjelder antatt effekt av en slik ordning.

Fra vår side håper vi regjeringen også vil satse på insentivordninger som stimulerer tilbudssiden, altså utdannings- og opplæringstilbyderne, som jo forventes å bære en stor del av kompetanseløftet som skal gjøres. For offentlige høyskoler og universiteter står både kronglete regelverk og begrensninger i finansieringsordningene i veien for utvikling av et relevant og etterspurt EVU-tilbud. Innretningen av Lånekassen er et annet problem, der både øvre aldersgrense og maksgrensen på stønadstid hindrer støtte til livsopphold for mange voksne som ønsker omskolering. Det som er åpenbart, er at fleksible utdannings- og opplæringsløsninger må stå sentralt i kompetansereformen. Dersom flere voksne skal opparbeide seg stadig ny kompetanse mens de er i jobb, må det legges til rette for fleksible læringsløp i hele bredden av utdanning og opplæring. Fleksibiliteten kan oppnås gjennom tettere kontakt mellom utdanningstilbydere og arbeidsgiverne og læring på arbeidsplassen, gjennom bruk av regionale/lokale utdanningssentre og ikke minst ved bruk av teknologi og digitale læringsløsninger.

For selv om den raske teknologiske utviklingen med økt automatisering er en utfordring for arbeidstakere som opplever at jobbene endrer seg, er teknologien samtidig en viktig del av løsningen. Vi kan alle lære raskere, mer fleksibelt og få et bedre tilpasset opplegg som følge av nye nettbaserte læringsløsninger. Derfor er det også et spennende grep regjeringen nå gjør ved å for første gang i historien utnevne en minister for digitalisering. Nicolay Astrup får som sjef for dette feltet, litt av ansvaret både fra samferdsel, næring og justisområdet. Samtidig skal han koordinere digitalisering som et felles politisk satsningsområde på tvers av alle departementer og ministerposter. Vi forventer at både kunnskapsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren er på ballen her, og at de sammen med Astrup ser både digitalisering og fleksible utdanningsløsninger som nøkkelfaktorer for kompetansereformen Lære hele livet. Fleksibel utdanning Norge har over 50 tilbydere av fleksible studier og kurs blant sine medlemmer, og sammen med dem står vi klare til å bidra for at stadig flere skal få tilgang til kvalitetssikrete, fleksible læringsløp og oppnå kompetanse som etterspørres av arbeidslivet.

Fleksibel utdanning Norge med innspill om kompetansereformen på Stortinget

Styremedlem Anders Nome og direktør i FuN Torunn Gjelsvik i trappehallen på Stortinget
Styremedlem Anders Nome og direktør i FuN Torunn Gjelsvik i trappehallen på Stortinget

På invitasjon fra Høyres fraksjon i utdanningskomiteen deltok vi 8. januar på et innspillseminar om kompetansereformen sammen med flere andre organisasjoner og utdanningstilbydere. Med 6 tilmålte minutter til rådighet fremmet direktør Torunn Gjelsvik og nestleder i styret Anders Nome argumenter for hvorfor fleksibel utdanning bør være et prioritert satsningsområde i kompetansepolitikken. Flere av våre medlemmer var også invitert til seminaret, og disse gjorde en glimrende jobb med å synliggjøre både utfordringer og muligheter knyttet til realiseringen av kompetansereformen. FuN etterlyste en enda tydeligere satsning på fleksibel utdanning på tvers av gamle skillelinjer mellom formell og uformell, privat og offentlig og nasjonal/regional opplæring og utdanning. Det er ingen tvil om at fleksibel utdanning spiller en nøkkelrolle og vil stå for en stor del av løsningen på det kompetanseløftet som nå skal gjøres, ettersom vi må lære hele livet og mens vi er i jobb. Vi står klare til å bidra med dette i samarbeid med andre sentrale aktører i utdanning-, arbeids- og samfunnsliv!

 

Velkommen til webinar om innovativ læring i nettverk, 7 februar kl 1400-1500

Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL) flankert av jurymedlem Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT
Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL) flankert av jurymedlem Gerhard Yngve Amundsen fra NOKUT

7. februar kl 1400-1500 arrangerer FuN i samarbeid med NVL (Nordisk nettverk for voksnes læring) webinaret «oMOOC -kollektiv læring på nett» med de to vinnerne av «Årets nettpedagog» Egil Hartberg og Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet, Senter for livslang læring (SELL). Webinaret vil beskrive hvordan man kan oppnå innovativ læring i nettverk. Webinaret varer en time og vi kommer tilbake til detaljer om innhold og påmelding.

På oppdrag fra det norske Utdanningsdirektoratet har SELL utviklet en opplæringsmodell innen organisasjonsbasert nettkurs (oMOOC) der ledelsen og ansatte sammen deltar i en utviklings- og læringsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten med slike kurs er å utvikle en organisasjons samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter knyttet til læring, undervisning og samarbeid. Kurskonseptet er lagt opp som en kombinasjon av bruk av en nettbaserte ressurser og lokal oppfølging/tilrettelegging ved skolene. Det er leder (rektor) som forutsettes å lede utviklings- og læringsprosessene i dialog med de ansatte (lærerne). En slik oMOOC skiller seg fra ordinære nettkurs ved at det ikke er enkeltpersoner som melder seg på, men hele kollegiet eller et utvalg av kolleger på en arbeidsplass. Nettkurset inneholder et styrt læringsløp med læringsaktiviteter og læringsressurser der de individuelle og kollektive læringsprosessene blir utfordret og tilrettelagt som en helhetlig pakke for en organisasjon. Parallelt og som en del av nettkurset foregår en utviklings- og kompetanseprosess som initieres og følges opp av lederne.

Påmelding via nvl.org

 

Mer informasjon:

Pressemelding: https://www.inn.no/om-hoegskolen/nyheter/kaaret-til-aarets-nettpedagog-2018

Mer om prosjektet https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/nasjonal-satsing/erfaringer-fra-skolevfl-mooc/

Information in English: https://www.udir.no/globalassets/filer/vurdering/vfl/andre-dokumenter/felles/evaluation_skolevfl.pdf