Navigate / search

Nettstudier var løsningen for synssvake Marte Baade

Marthe ble Årets nettstudent 2010, her med juryleder Ingeborg Bø.
Marthe ble Årets nettstudent 2010, her med juryleder Ingeborg Bø.

av Torhild Slåtto

Nettstudier ble nøkkelen til utdanning og dermed til jobb for 29 år gamle Marte Baade fra Ulsteinvik. Som sterkt synshemmet elev hadde hun problemer med å følge med på videregående skole. Derfor valgte hun i stedet å studere på nett. Hun gjennomførte utdanning som skoleassistent og pedagogisk assistent med gode karakterer. I dag er hun assistent for en synshemmet elev ved Ulstein vidaregåande skule.

Assistent Marte Baade (29) gir råd og støtte. Hun kjenner situasjonen av egen erfaring. Hun satt selv i dette klasserommet da hun gikk på videregående. Med ti prosent syn på den ene øyet og fire prosent på det andre, pluss tunnelsyn på det ene øyet, kunne skoledagen være krevende. Ofte ble tempoet for raskt for henne.

Nå underviser hun i norsk, matematikk og spesialfag som mobilitet. Mobilitet handler om hvor en er, og det å kunne ta seg fram fra ett sted til et annet. Det viktigste utstyret i en del av disse timene er datamaskin med leselist. Leselista oversetter det som står på skjermen til blindeskrift. En leselist kan også bli brukt som et noteringshjelpemiddel. Det som blir skrevet på leselista kan bli overført til datamaskinen.

– Eg har også lærevanskar i tillegg til synshemminga. Når undervisninga i klasserommet gjekk for fort fram, så var det vanskeleg å få med seg alt som blei sagt. For oss synshemma er hørselen ein viktig sans. Det er lettare å få med seg det som blir sagt enn det som blir skrive ned på ei tavle.

Fra mistrivsel til suksess
Det ble ingen god skoleopplevelse for Marte Baade. Etter videregående valgte hun derfor nettstudier. Hun begynte på skoleassistent-studiet hos NKI Nettstudier høsten 2009, og fulgte opp med pedagogisk assistent og spesialpedagogikk for assistenter. Hun gjorde det så bra at hun vant prisen Årets nettstudent 2010.

21000 på nettstudier
I 2013 var det over 21 000 personer som studerte på nett hos de godkjente nettskolene. De fleste er voksne som kvalifiserer seg for arbeidslivet eller tar etter- og videreutdanning. Noen av nettstudentene og nettelevene har ulike lærevansker, sykdom eller funksjonshemminger. De vil fungere dårlig i klasserom og auditorium, men gjennomfører studiene med glans når de får studere hjemmefra. Marte Baade er et eksempel på hvordan nettstudier har ført til gode eksamener og jobb. Ett annet eksempel er 17-åringen med en vanskelig graviditet. Hun maktet ikke oppmøte på skolen, men med nettstudier hjemme og privatisteksamen fikk hun studiekompetanse og kunne fortsette med utdanning.

Eksemplene på ulike behov er mange, men det er ikke gitt at studietilbudene vil finnes på nett i framtiden. De private nettskolene har per i dag et bredt spekter av studietilbud, men de står nå i fare for å miste den eneste støtten de har på statsbudsjettet, midler til utviklingsarbeid, blant annet for elever med spesielle behov. Regjeringen har kuttet denne posten i årets budsjettforslag.

Struktur med konkrete mål
Marte Baade fant en måte å lære på som var ideell for henne.
– Nettstudia gjekk heilt fint med bruk av leselist. Eg fekk 4-arar, 5-arar og 6-arar. Studiet var så utruleg godt strukturert, med tydelege læringsmål for kvar studieeinheit. Eg likte så godt formuleringa «Når du er ferdig med studieeinheit 1 skal du kunne osv.» Det var konkrete mål og fast plan å gå etter. Dette passa for meg. Tempoet og tidspunktet styrte eg sjølv, og elles følgde eg vanlege skolesemester.

Innsendingsoppgavene var godt egnet for å trekke inn egne erfaringer. Marte Baade laget en gang en oppgavebesvarelse der hun beskrev aktivitetsopplegg for synshemmede elever med bruk av goalball. Goalball er et ballspill som egner seg spesielt godt for synshemmede. Nettlæreren ble imponert.

Skreddersy
Det fine med teknologi er mulighetene det gir for spesialtilpasninger for ulike funksjonshemminger, men det må brukes pedagogisk, og her gjør nettskolene en stor innsats.

– Hele den pedagogiske grunntanken til NKI bygger på at vi prøver å tilpasse læringsinnholdet ved å skreddersy leveransen til alle de ulike målgruppene vi møter, sier adm. dir. ved NKI Nettstudier, Wenche Halvorsen.

NKI Nettstudier har i dag et utviklingsprosjekt – med statlige støttemidler 2014 – hvor de tilrettelegger nettstudier for studenter med lese- og skrivevansker, samt de som har svake norskspråklige ferdigheter. Dette gjøres ved å utvikle et digitalt bibliotek, som inneholder en orddatabase og et ordprogram. Norsk nettskole utvikler treningsprogram på nett for dyslektikere. De 21 godkjente, private nettskolene jobber daglig med undervisningsløsninger og metoder for å utvikle pedagogisk bruk av teknologi.
Marte Baade
Pedagogisk assistent ved Ulstein vidaregåande skule, Ulsteinvik, Møre og Romsdal
Utdannet seg til skoleassistent og pedagogisk assistent ved NKI Nettstudier, 2009-2010

Fakta
En leselist er en rektangulær, flat boks med en leselinje som presenterer elektronisk tekst i form av punktskrift (braille). Punktskriften dannes av små plastpinner som kan føles ved en lett berøring med fingertuppene. Pinnene skyves opp gjennom huller i overflaten på leselisten ved hjelp av såkalt piezo-elektrisk mekanikk. Leselisten brukes som regel sammen med en datamaskin og plasseres i forkant av PC-tastaturet. Listen kobles til maskinen og styres av et dataprogram som kalles en skjermleser. Sammen med skjermleseren gjør leselisten det mulig for blinde og sterkt svaksynte å få tilgang til den informasjonen andre ser på skjermen.

Fakta
21 offentlig godkjente, private nettskoler
Fikk 15,7 mill kroner i støtte til utviklingsarbeid i 2014
Statsbudsjett for 2014: Foreslår å stryke støtten

http://www.vikebladet.no/nyhende/article283626.ece

Leave a comment

name*

email* (not published)

website