Navigate / search

Genier uten hjerne

Av : Kari Olstad

A brainless crowd is a scary thing. Photo by  sookie/flickr.com
A brainless crowd is a scary thing. Photo by sookie/flickr.com

Tilgang på informasjon uten evne til å bruke den kritisk kan være skummelt. Informasjon er ikke det samme som kunnskap, og med det første uten det andre blir vi kanskje litt som sci-fi-ens roboter?

Da jeg var 12, ble jeg passe vettskremt av Arnold Schwarzenegger i ‘The terminator’. Sju år senere kom oppfølgeren og jeg ble noe mindre vettskremt, men en ting var fortsatt skummelt: måten robotene skanner mennesker med blikket, og umiddelbart får opp masse informasjon om dem. Nå er det ikke lenger science fiction, det er Google glass.

Informasjon er makt, og det trenger ikke en gang være eksklusiv informasjon. Førstemann som bruker Google glass til å glitre i sosiale sammenhenger har en fordel. Ville du ikke bli smigret om noen var så interessert i deg at hun husket alt du fortalte. Ville du ikke blitt engstelig om hun også husket alt du aldri hadde fortalt?

Informasjon er i dag allment tilgjengelig. (Og da mener jeg tilgjengelig for den delen av allmenheten som bor i land der informasjonsflyt ikke aktivt saboteres av myndigheter, eller dårlig infrastruktur legger altfor mange hindringer i veien.)

Jeg hadde en gang et datakurs med en gruppe lærere (tid, sted og utdanningstrinn skal være usagt) hvorav de fleste ikke hadde noen overdreven teknisk selvtillit (for så vidt kan det samme sies om meg). Noen mente at nå som all informasjon ligger så tilgjengelig på internettet, er det liten vits å lære elevene basiskunnskaper lenger. Så jeg ga dem en utfordring: Hvem er førstemann til å finne på nettet navnet til presidenten av Barakasthan og årsaken til at USA nå har forbudt trær i alle byparker? Ingen løftet så mye som et øyebryn, langt mindre en hånd. De bare kastet seg over Google. (Og hvis du nå selv skal til å google; dette er tullball fra ende til annen, og jeg hadde regnet med å få i det minste et lite «Hæ?».)

Når vi tar en total og generell mangel på oppmerksomhet i vår daglige ferd på internett i betraktning, og legger til den naivitet de fleste av oss presenterer oss og deler stoff med, da er det på tide å bli redd. Skikkelig åttitallskrekkfilmredd. Særlig når vi leser artikler som denne.

For det skumle er jo ikke alt som finnes der ute, det er hva vi gjør med det.

Kommer vi til å bli som filmens roboter og reagere automatisk på alt som popper opp foran øynene våre? Kommer vi til å ha tilgang på alskens info, men mangle evnen til å skille sant fra usant, til å bruke informasjonen klokt, etisk, kritisk?

For English version, click here:

Leave a comment

name*

email* (not published)

website