Navigate / search

Dysleksivennlig skole

Av Torhild Slåtto.
Spesialpedagog Eva Steffensen på Benterud skole i Lørenskog jublet over systemoppdateringen på iPhone. Hun forteller at hun satt oppe til langt på natt for å prøve ut nye funksjoner. Nå kan SMS-ene snakkes inn og sendes som lyd. Er det så viktig da? Ja, for de som sliter med at bokstavene stokker seg, og som kanskje ikke aner hvordan et ord skal skrives, er det et superverktøy. Eva Steffensen jobber med elever med dysleksi daglig. Hun vet at mange elever arbeider hardt for å få bokstaver og ord på plass og for å klare å lese i så noenlunde tempo. Da kommer teknologien inn og blir nyttige hjelpemidler. Eva Steffensen bygger det analoge og digitale sammen, i samarbeid med elevene. Vi ser et lite dokkeskap stå langs veggen, og hun forteller at det utgjør en scene, så bygger de opp scener alt etter hva de holder på med. De filmer det, og resultatet blir morsomme videosnutter som elevene kan bruke til læring, og ikke minst til repetisjon. Vi får se en videosnutt med fire små nisser. De er laget i plastelina, og i fire forskjellige farger. Det er Nisse Pluss, Nisse Minus, Nisse Ganging og Nisse Deling. De plasseres etter tur i dokkeskapet, og historien bygges opp. Når Nisse Pluss er på scenen blir det stadig flere epler rundt henne, men når Nisse Minus kommer inn, forsvinner eple for eple. Mens Nisse Ganging dobler, tredobler og firedobler antallet epler, er Nisse Deling opptatt av rettferdighet, det skal deles nøyaktig likt på alle som er til stede. Slik fabulerer læreren sammen med elevene. Ord, setninger og matematikkforståelse vokser fram, sammen med fine opplevelser.

Teknologien kan brukes til å lage levende historier hvor eleven planlegger, tegner, skriver, leser, forteller og betrakter resultatet. Vi var en nordisk gruppe på besøk hos Eva Steffensen på Benterud skole. For å vise hvordan elever med lese- og skrivevansker og kanskje også språkvansker kan jobbe, presenterte en tiåring filmen sin om planter og hvordan de er bygd opp. Med ulike tekniske hjelpemidler hadde han fått fram alle fakta, og han var selv oppleseren og skuespilleren. Resultatet var enestående. Han hadde fått kunnskap i naturfag, norsk muntlig og skriftlig, tegning, form og farge, prosjektarbeid og sikkert også mer. Inspiratoren og støtten i prosessen var Eva Steffensen.

Benterud skole er en av 17 grunnskoler og videregående skoler som er godkjent som dysleksivennlige skoler. De oppfyller bestemte kriterier, blant annet at skolen identifiserer problemene og omfanget av lese- og skrivevansker og lager en handlingsplan for dette. Nærmere ti prosent har dysleksi i svakere eller sterkere grad, og det betyr at alle skoler har elevene som vil streve mer enn andre med lesing og skriving. Dysleksivennlige skoler tar dette på alvor.

Mange lærere kan og vet lite om dysleksi og hvordan de best kan møte elever med lese- og skrivevansker. Norsk Nettskole har i samarbeid med Norsk Dysleksiforbund laget et nettbasert kurs for lærere og foresatte om dysleksi. Enkelte kommuner har sendt alle lærerne på kurset, og står dermed bedre rustet til å møte elever med lese- og skrivevansker. Hittil har 500-600 lærere gjennomgått kurset. Trolig er det et stykke igjen før en kan si at den norske skolen er godt rustet til å hjelpe barn med lese- og skrivevansker. Men 17 skoler er kommet langt.

Leave a comment

name*

email* (not published)

website