Navigate / search

Den nye oljen er klar for foredling -til hva?

Foto: Abelia
Foto: Abelia

Av: Kari Olstad

«Du kan ha data uten kunnskap, men ikke kunnskap uten data», oppsummerte Abelias leder Håkon Haugli tirsdagens konferanse «Big data 2015».

Nå er både lunsjen og inntrykkene fra konferansen fordøyd, og jammen ble det mye å tenke på. For på den ene siden sitrer jeg som en liten chihuahua ved tanken på alt disse store dataene kan brukes til, men på den andre siden får jeg alltid lyst til å spille djevelens advokat.

Big data er gjerne omtalt som den nye oljen. Kristin Skogen Lund sa: «Det Norge har vært utrolig gode til , det er å ha tilgang på råvarer som man så har vært kjempegode til å foredle.» Hun nevnte eksempler som olje, vannkraft og fisk. Allerede her blir jeg litt bekymret, det finnes gode grunner til å påstå at Norge først og fremst har vært en råvareeksporterende nasjon. Å hevde at vi har bygget vår velstand på foredlingskompetanse vil være å tolke næringslivshistorien med i overkant velvillige øyne. Dessuten er det slik at naturressursene våre er noe mer eksklusive enn datamengdene. Vi bør altså bli grådig gode på denne foredlingen noe inmari svint.

Det er likevel ingen tvil om at det ligger store og spennende muligheter i de enorme mengdene med data de fleste av oss daglig legger igjen på nettet; strukturerte som ustrukturerte, ubevisst eller med vitende og vilje. På Abeliakonferansen fikk vi innspill fra folk som henter ut datasett fra all denne aktiviteten, og blant annet gjør dem om til tjenester.
Vi er ikke bare slepphendte med våre personlige og upersonlige opplysninger, vi vil dele. Hvis vi synes det tjener et overordnet mål, eller vi får en direkte fordel, er veldig mange av oss villige til å dele veldig mye informasjon om oss selv.

Data, store som små sett, kan brukes til å lage nye tjenester og forbedre eksisterende. Eksempler er medisinsk diagnosestilling og livsstiltips, automatisk trafikkregulering, tilpassede tilbud og annonser, tilpasset informasjon og smarte hus.

Av utfordringer var personvern det stadig tilbakevendende tema. Noen mente for tilbakevendende, at overdrevet fokus på personvern går på bekostning av næringsutvikling, og også utvikling av offentlige tjenester.

Hva med oss i undervisningssektoren? For oss er kanskje de store dataene mest aktuelle som grunnlag for det vi kaller «learning analytics», uten at vi nødvendigvis blir så mye klokere av det. Yngve Lindvig fra Conexus sa at læringsanalyse må bygge på en kombinasjon av datasett. Dataene kan høstes fra aktiviteter med et annet hovedformål (for eksempel ulike læringsaktiviteter på nett), fra kartleggingsprøver og gjennom tilbakemeldinger fra studenter, foreldre og lærere. Læringsanalyse er et komplisert felt, fordi læring i seg selv er så komplisert.

Høyres Heidi Nordby Lunde deltok i siste plenumssesjon, og hisset seg opp over ensrettetheten i innleggene og utvanningen av begrepet. For henne handler big data om å sette disse store datasettene sammen for å gi oss ny informasjon som vi ikke visste at vi hadde. Jeg er enig i at generelt snakk om digitale muligheter og utfordringer ikke bringer oss nærmere løsningen på mysteriet, men FuN skal forfølge temaet.

Leave a comment

name*

email* (not published)

website