Navigate / search

Med utdanningsblikk på Webdagene:

Kan vi som jobber med utdanning på nett ha nytte av å lære mer om nett?

Webdagene 2015

av Kari Olstad

Dette er en rask oppsummering av det vi tenker er de mest nettutdanningsrelevante poengene fra Webdagene 2015.

(For de som ikke en gang har tid til å lese denne oppsummeringen, har vi laget kort-kort-kort-versjonen:

  1. Gjør mest av det du er best på og minst av alt annet.
  2. Gjør jobben for brukeren i stedet for å vente at brukeren skal gjøre jobben for deg.)

 

«Det handler om å lage bedre digitale løsninger, mer brukervennlige og effektive,» Sa Jostein Magnussen fra Netlife Research, da vi ba ham oppsummere nytteverdien av Webdagene med én setning. Og det er jo grunn god nok til å besøke festivalen. For man trenger ikke være interaksjonsdesigner, web-redaktør eller gründer for å ha glede av foredragene, som også ligger på nettet.

Når det er sagt; nettutdannere må på sett og vis være interaksjonsdesignere. Nettutdannere må planlegge for samhandling mellom menneske, maskin og programvare, skaffe seg kunnskap om menneskene i andre enden og stadig teste denne kunnskapen. Fokus ligger altså ikke på å kunne kode i et programmeringsspråk.

Den fulle motvasjonsfaktoren og se-lyset-opplevelsen får man nok kun ved å være til stede, men foredragene ligger også ute på nett. FuN vet dere er travle mennesker og har derfor plukket ut de mest relevante foredragene og oppsummerer de beste tipsene og klokeste betraktningene fra to lange dager i Oslo Spektrum. Sett med gjennom bifokale brilleglass tilpasset nettpedagogikk oppe og institusjonsstrategi nede.

Brenna Lynch fra Etsy fortalte om hvordan de gjør brukerundersøkelser i samarbeid med brukerne sine. Beste tips: Dra hjem til brukeren og se med egne øyne hvordan de faktisk bruker produktet og hvilke workarounds de har laget seg der programvaren/systemet ikke virker for dem. Dermed kan brukeren bli en del av designprosessen og er faktisk med å finne opp ny funksjonalitet. Det lyder litt ekstremt å dukke opp hjemme hos studentene, men det går an å se over skulderen deres når de har økter på café eller lesesal. Med tillatelse, selvsagt. Video her

Krystal Higgins er opptatt av hvordan du skal unngå å miste brukere på grunn av klønete førstegangsopplevelser. Beste tips: La brukeren involvere seg i én essensiell og attraktiv del av produktet først i stedet for å gi dem all instruksjon ved oppstart. Det blir som med dykking; hvis studenten må gjennom et fire dagers teorikurs før hun får komme ut til fiskene, blir hun demotivert, men det er ikke fornuftig å sette på henne utstyret og kaste henne rett på havet heller. Dette gjelder første gang brukeren kommer til nettsiden, men er også et nyttig tips for kortere kurs. Fort gjort for en student å falle av hvis hun først må bruke timevis på instruksjonsvideoer før hun kan starte med studiearbeidet. Video her

Jonathan MacDonald er grunnlegger av Thought Expansion Network 7 startups. Hans oppdrag på festivalen var å gi deltagerne matnyttige innovasjonsbetraktninger. Skumleste sitat: «Today is the slowest pace of change you’ll ever experience».

Webdagene 2015

Beste tips: Finn ut hva som er formålet med virksomheten –i et overordnet perspektiv. Dette betyr at i stedet for å beskrive produksjonen beskriver man resultatet. Jonthan MacDonald mente for eksempel at Kodak kanskje kunne sluppet unna hvis de hadde erkjent at det de i bunn og grunn gjorde ikke var å produsere kameraer og film, men å manipulere materiale med lys. Fuji lyktes med det da de brukte teknologien sin til å produsere den populære hudpleieserien Astalift. Video her

Ida Aalen og Ida Jackson fra Netlife Research har begge skrevet hver sin bok om sosiale medier. I en slags oppsummering for dummies, ga de følgende kjøreplan: 1) Få oversikt 2) Lag mål 3) Velg kanaler 4) Fordel ansvar 5) Legg en plan. Og det skulle fungere helt utmerket, selv for de fleste av oss. Video her

Ove Dalen (bildet øverst i saken) er ekspert på innhold og strategi på nett. På Webdagene var fokuset innholdsmarkedsføring. Han mener vi ofte er mer opptatt av å ha innhold på nettsidene våre, ikke så opptatt av hva slags innhold vi har. Han anbefaler å gi noen mandat til å rydde vekk gammelt og utdatert innhold som ligger rundt og skjemmer inntrykket av oss. Beste tips: Bestem hva du vil at brukeren skal gjøre når hun har funnet frem til nettsiden din, og sett den opp så den leder til ønsket handling. Video her

 

Fakta om Webdagene:

·       Webkonferanse i festivalstil

·       Avholdes hvert år i Oslo

·       Har vært avholdt siden 2006

·       Det er Netlife Research som er arrangører

·       Hadde i år ca 800 deltagere

·       Målgruppe: folk som jobber med web og digitale kanaler

 

 

 

 

Årets nettlærer(e) og Årets nettstudent er kåret!

Petter Kjendlie, Karijanne Lund Methi, juryleder Ingeborg Bø og Peer Sverre Andersen
Petter Kjendlie, Karijanne Lund Methi, juryleder Ingeborg Bø og Peer Sverre Andersen

To lærere fikk prisen«Årets nettlærer» på FuNKon15 mandag. Pedagogisk innsats, god bruk av teknologi, fleksibilitet og evne til å dele sine erfaringer med kolleger er noen av de kvaliteter som kvalifiserer til prisen. Karijanne Lund Methi ved Akademiet Nettstudier og Peer Sverre Andersen ved Høgskolen i Telemark er verdige vinnere.
En nettstudent hos NKS Nettstudier fikk prisen «Årets nettstudent». Hørselshemmede Maria Angelique Begby har lagt ned en formidabel innsats, og er nå i innspurten på Bachelorgrad i HR og ledelse. Vi gratulerer alle med prisen!

NKS nettstudiers Heidi Aaberg tok imot prisen fra juryleder Ingeborg Bø på vegne av Maria Angelique Begby.

Realisere viktig utdanningspolitikk

– Det er riktig og viktig å støtte Fleksibel utdanning Norge. Utdannings-Norge trenger FuN, og vi er med på å realisere viktig utdanningspolitikk, sa styreleder Kristin Dahl på statsbudsjetthøringen i Stortinget tirsdag. – FuN representerer bredden av offentlig og private tilbydere på alle utdanningsnivåer. Det gir bl.a. mulighet for kompetansebygging og erfaringsdeling på tvers av små og store tilbydere.

FuN brukte også sine tilmålte minutter under høringen til å lansere et forslag om en nyordning med såkornmidler for innovasjon og utvikling av pedagogisk bruk av teknologi. Her skal flere skoleslag med kompetanse på nettpedagogikk og digitale læringsformer kunne søke midler. Begrunnelsen for en slik ordning er
– at Norge skal oppnå pedagogiske gevinster av netteknologi og digitale verktøy
– at utdanning skal bli fleksibel og dermed tilgjengelig for hele befolkningen
– at omstilling og nykvalifisering skal skyte fart

FuN møtte til høring sammen med Voksenopplæringsforbundet, som tok opp forslaget i statsbudsjettet om å øremerke 10 prosent av studieforbundenes midler (206 mill kr) for tilbud for svake grupper. Vofo mener at dette strider mot formålsparagraf og intensjon med studieforbundenes virke, og ønsker ikke slik øremerking.   Både FuN og Vofo var tilfreds med at støtten til voksenopplæringsorganisasjonene ble videreført.

De skoleflinkes utvalg

Tilsvar i Aftenposten Av Torhild Slåtto. De dyktigste elevene må få større utfordringer på skolen. Regjeringen vil sette i gang et utvalg som skal komme med konkrete tiltak for å gi de såkalte «høyt presterende» elevene mer tilpasset opplæring, altså mer krevende utfordringer enn det gjennomsnittseleven får.

«Vi har veldig mye fokus på de lavt presterende elevene. Samtidig trenger vi å vite mer om de høyt presterende elevene», sier statssekretær Birgitte Jordahl i Aftenposten nylig. Hun håper på raske tiltak.

Vi er overbevist om at mange tiltak allerede er tilgjengelige. Noen eksempler: Globalskolen, som har nettundervisning av høy klasse for norske barn i utlandet i norsk, samfunnskunnskap og KRLE, kan også brukes her hjemme. Med slike nettbaserte tilbud kan elevene jobbe med oppgaver som er utfordrende for dem. Globalskolen har også utviklet norsksidene.no, en nettressurs i norskfaget. Nok å ta av for flinke elever. Private og fylkeskommunale nettskoler har tilbud i mange flere fag, så godt tilrettelagt at modne elever kan organisere læringen selv, med hjelp av nettlæreren som følger opplegget.

Dropouts fullfører når de får studere i takt med egen døgnrytme

På oppdrag fra myndighetene har finnene et tilbud for videregående elever på nett, hvor de fleste fullfører. Ikke minst takket være storsatsing på individuell oppfølging. I Norge innføres strengere krav til tilstedeværelse i klasserommet. Må også Norge tenke nytt? Fleksibel utdanning Norge tar debatten på Arendsalsuka.

Se arrangement på Arendalsuka

Norge har et drop-out-problem, en altfor stor andel av unge møter ikke opp på skolen av mange ulike grunner. Siste tiltak fra kunnskapsministeren (juni 2015) er å innføre strenge krav om tilstedeværelse. Elevorganisasjonen protesterer, det løser ikke problemet, sier de.

 

I Finland har de en annen løsning

Skolen Otavan Opisto i Mikkeli har fått i oppdrag fra myndighetene å tilby videregående skole på nett for drop-outs, for voksne med rett mv. De fleste elevene gjennomfører, ikke minst takket være storsatsing på individuell veiledning og oppfølging av nettlærerne. Dette koster utviklingsarbeid og innsats, noe de finske myndigheter mener lønner seg for den enkelte og for samfunnet.

 

ARENDALSUKA: Norske utdanningspolitikere vil drøfte denne problematikken på Arendalsuka mandag 17. August.

Rektor Taru Kekkonen sier følgende om fleksibiliteten i tilbudet deres:

  • Fleksibilitet i forhold til tid: Studentene kan velge sin egen fart i stedet for å holde følge med en gruppe eller en lærer. De kan også studere på den tiden av døgnet de lærer best. For enkelte er det nærmest umulig å komme seg opp om morgenen, men de kan være veldig effektive om kvelden.
  • Fleksibilitet i forhold til læreplaner: Studentene setter sammen sine personlige læreplaner. De kan for eksempel starte med fag de finner enkle/interessante for å få gode læringserfaringer og oppleve suksess.
  • Fleksibilitet i forhold til sted: For noen av studentene er det for vondt/vanskelig å gå tilbake til sin gamle skolebygning. Det kan være negative skoleopplevelser som mobbing, eller helseproblemer som bevegelsesrelaterte utfordringer eller sosial angst eller panikkangst. Nettstudier kan de gjøre hvor som helst hvor de har tilgang til nett.

 

Vi har flere norske aktører med nettpedagogisk og nettveiledningskompetanse som kan gjøre en slik jobb, men det koster. Må vi bare godta at finske myndigheter er smartere enn norske?

 

Litt mer bakgrunnsstoff:

Arrangement Arendalsuka:

Teknisk Ukeblad skriver:

Norskutviklet læringsteknologi hylles i utlandet, men er vanskelig tilgjengelig i Norge

Flertall i folket om teknologi mot frafall:

Undersøkelsen InFact gjennomførte for Abelia i februar viser også at 60 prosent av den norske befolkningen mener myndighetene bør bruke teknologiske muligheter for å hindre frafallet i det norske skolesystemet.

 

 

Bli med FuN på Arendalsuka

Er du medlem i FuN? Klikk her for medlemsfordeler til arrangementet

En analog debatt om en digital fremtid!

Arendalsuka er stedet der saker og ting settes på den politiske agenda, og FuN er med. Mandag 17. august gleder vi hjerner og ganer med både en utfordrende digital suppe og en deilig analog fiskesuppe på Mør Biffhus Nedre Tyholmsvei 2, innerst i Pollen.

Kl 17:30 -Dørene åpnes og fiskesuppa serveres

Kl 18:00 – Program med tre poster:

  • Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i samtale med Inger Lise Blyverket, Virke:
    Gode digitale læringsmijøer – hvordan ser de ut og hvordan skapes de?
  • Dropper ut av skolen av mange grunner – er politikerne villige til å tenke nytt? Tone Sønsterud, AP, og Bente Thorsen, FrP, begge fra utdanningskomiteen på Stortinget, i samtale med Torhild Slåtto, FuN. En finsk løsning deles ut sammen med suppen.
  • Vil en ny generasjon politikere jobbe fram en ny generasjon utdanningsinstitusjoner? Nicholas Wilkinson, leder i SU, og Atle Simonsen, leder i FpU, i samtale med Kari Olstad, FuN.

Vi gleder oss til å utfordre politikerne med vinklinger vi er opptatt av, og håper debatten etterhvert vil gå høyt i lokalet også, og kanskje blir vi så politisk inspirert av vi går videre for å se partilederdebatten på storskjerm sammen?

Er du medlem i FuN? Klikk her for medlemsfordeler til arrangementet.

 

Fremtidens skole – AltSchool?

Den 15. juni kom Ludvigsen-utvalgets NOU 2015:8 Framtidens skole. Det som er interessant med denne NOU’en er at selv om det står mye bra i den, er det likevel kun kosmetiske endringer innen en eksisterende modell. Utvalget har ikke utfordret selve modellen for hvordan vi tenker om konseptet skole.

June Breivik gjesteblogger for FuN

 

Noen som gjør det er Mark Ventilla, en tidligere Google ansatt. Med utgangspunkt i San Francisco vokser det nå frem skoler i USA som tenker annerledes om hvordan skoler skal være og hva de skal inneholde. Ebba Køber fra FUN (Fleksibel Utdanning Norge) og jeg besøkte 1. juni AltShools første skole og hovedkvarter i San Francisco. Skolen og skolebygget er veldig annerledes enn hvordan norske skoler ser ut, og fra utsiden er det lite som forteller deg at dette er en privatskole som koster 20 000 dollar i året.AltSchool mener at de har skapt fremtidens skolekonsept. Mange er enige, og de har fått mer enn 100 millioner dollar i venture kapital, hvor Facebooks grunnlegger Mark Zucherberg alene har gått inn med 15 millioner dollar.

Så hva er AltSchool og hvorfor er dette annerledes? Skolen har ikke tradisjonelle klasserom, men arealer for aktiviteter. Alle rommene har glassvegger, og elevene er aldersblandet. Det er alltid mer enn en lærer tilstede i klassen. Skolene er små, ikke for mange elever på hver skole. På mange måter kan dette minne om våre få-delte skoler. Lærertettheten på skolene er 1-12, og de har ingen læreplaner eller pensum. Ikke lekser, karakterer eller standardiserte tester.Så hvordan foregår læringen ved en slik skole? Jeg bruker helt bevisst dette ordet, fordi det foregår svært lite undervisning her. All læring tar utgangspunkt i den enkelte elev, hvor den står og hva som interesserer vedkommende. Når en elev blir tatt inn på skolen gjennomføres det samtaler med eleven og observasjoner. Målet er å finne ut hvem dette barnet er: er det et høyenergibarn, lavenergi, introvert, utadvendt, aggressiv, etc. Så blir de satt sammen i grupper av barn med ulike personligheter. Målet er at gruppene skal være heterogene. I samtaler med foreldrene søker de å finne ut hva er lett for ditt barn, hva er vanskelig/frustrerer ditt barn. Ut fra disse samtalene finner de måter å undervise som gir mening for barnet. Er barnet opptatt av musikk vil det danne grunnlaget for undervisning/læring. Jeg spurte spesifikt om kunst, og da fikk jeg entusiastisk til svar at ja, de hadde nylig ett slik eksempel. De hadde ett barn hvor de hadde tatt utgangspunkt i ett bilde. De så på størrelser og dimensjoner, historie, skrev om det, og så videre. Gjennom bildet fikk de inn all den andre kunnskapen. På denne måten har de en holistisk tilnærming til læring og fag. Fag, lærere og elever settes ikke i fagbåser.

Selv om de verken har pensum eller lekser betyr det ikke at alt er overlatt til tilfeldighetene. De har et system for å følge den enkeltes læring. Blant annet har hvert enkelt barn en individuelt tilpasset og oppdatert spilleliste over aktiviteter de skal gjennom hver uke. På den måten kan også læreren følge med på hvem gjør hva. De foretar assesment hver annen uke, men dette er ikke tradisjonelle tester, det handler mer om å være i interaksjon med barnet for å se hvordan det går. Dette er ikke en enveis-assessment, hvor lærer monitorerer eleven. Eleven læres allerede fra barnehagen opp til å vurdere sin egen læring. De kan for eksempel ved å ta bilde med ipaden av hva de har gjort, og en måned senere ta ett nytt bilde og se på dem: se hvor mye bedre det du gjør nå er. Sånn kan elevene se selv og de er stolte av sin egen fremgang.

Undervisningen/læringen ved skolen er en blanding av teknologi og hands-on læring. De er opptatt av at barna skal bli forberedt for den digitale verden, men ikke små computer droner. Dette innebærer blant annet at de øver på aktiv lytting, hvordan se på folk og lytte til dem når de snakker, og for eksempel ikke sitte med nesen ned i mobiltelefonen. Dette med samarbeid og samhandling er viktig. Det innebærer at de får oppgaver i playlisten som: finn en venn og les tre sider til dem fra din bok. Eller finn din skrivebok, tegn noe du gjorde denne uken og skriv tre setninger om det. Det viktigste er å utvikle kreative, selvstendige barn som liker å lære, og som kan samarbeide med andre. Et godt grunnlag i en verden som er i stadig raskere endring, og hvor vi faktisk vet lite om hva de vil trenge å kunne som voksne.

Nytt fra ICDE

3 arrangementer i 1: 26th ICDE World Conference, Presidents’ Summit, og ICDE High Level Policy Forum i samarbeid med UNESCO, Commonwealth of Learning og Open Education Consortium
Tema: Sustainable online, open and flexible learning provision for the future of higher education
Vertsinstitusjon: The University of South Africa
Sted: Sun City, Pretoria, Sør Afrika
Datoer:  14-16. oktober
Frist for papers: 29. mai

Les mer her