Navigate / search

De skoleflinkes utvalg

Tilsvar i Aftenposten Av Torhild Slåtto. De dyktigste elevene må få større utfordringer på skolen. Regjeringen vil sette i gang et utvalg som skal komme med konkrete tiltak for å gi de såkalte «høyt presterende» elevene mer tilpasset opplæring, altså mer krevende utfordringer enn det gjennomsnittseleven får.

«Vi har veldig mye fokus på de lavt presterende elevene. Samtidig trenger vi å vite mer om de høyt presterende elevene», sier statssekretær Birgitte Jordahl i Aftenposten nylig. Hun håper på raske tiltak.

Vi er overbevist om at mange tiltak allerede er tilgjengelige. Noen eksempler: Globalskolen, som har nettundervisning av høy klasse for norske barn i utlandet i norsk, samfunnskunnskap og KRLE, kan også brukes her hjemme. Med slike nettbaserte tilbud kan elevene jobbe med oppgaver som er utfordrende for dem. Globalskolen har også utviklet norsksidene.no, en nettressurs i norskfaget. Nok å ta av for flinke elever. Private og fylkeskommunale nettskoler har tilbud i mange flere fag, så godt tilrettelagt at modne elever kan organisere læringen selv, med hjelp av nettlæreren som følger opplegget.

Dropouts fullfører når de får studere i takt med egen døgnrytme

På oppdrag fra myndighetene har finnene et tilbud for videregående elever på nett, hvor de fleste fullfører. Ikke minst takket være storsatsing på individuell oppfølging. I Norge innføres strengere krav til tilstedeværelse i klasserommet. Må også Norge tenke nytt? Fleksibel utdanning Norge tar debatten på Arendsalsuka.

Se arrangement på Arendalsuka

Norge har et drop-out-problem, en altfor stor andel av unge møter ikke opp på skolen av mange ulike grunner. Siste tiltak fra kunnskapsministeren (juni 2015) er å innføre strenge krav om tilstedeværelse. Elevorganisasjonen protesterer, det løser ikke problemet, sier de.

 

I Finland har de en annen løsning

Skolen Otavan Opisto i Mikkeli har fått i oppdrag fra myndighetene å tilby videregående skole på nett for drop-outs, for voksne med rett mv. De fleste elevene gjennomfører, ikke minst takket være storsatsing på individuell veiledning og oppfølging av nettlærerne. Dette koster utviklingsarbeid og innsats, noe de finske myndigheter mener lønner seg for den enkelte og for samfunnet.

 

ARENDALSUKA: Norske utdanningspolitikere vil drøfte denne problematikken på Arendalsuka mandag 17. August.

Rektor Taru Kekkonen sier følgende om fleksibiliteten i tilbudet deres:

  • Fleksibilitet i forhold til tid: Studentene kan velge sin egen fart i stedet for å holde følge med en gruppe eller en lærer. De kan også studere på den tiden av døgnet de lærer best. For enkelte er det nærmest umulig å komme seg opp om morgenen, men de kan være veldig effektive om kvelden.
  • Fleksibilitet i forhold til læreplaner: Studentene setter sammen sine personlige læreplaner. De kan for eksempel starte med fag de finner enkle/interessante for å få gode læringserfaringer og oppleve suksess.
  • Fleksibilitet i forhold til sted: For noen av studentene er det for vondt/vanskelig å gå tilbake til sin gamle skolebygning. Det kan være negative skoleopplevelser som mobbing, eller helseproblemer som bevegelsesrelaterte utfordringer eller sosial angst eller panikkangst. Nettstudier kan de gjøre hvor som helst hvor de har tilgang til nett.

 

Vi har flere norske aktører med nettpedagogisk og nettveiledningskompetanse som kan gjøre en slik jobb, men det koster. Må vi bare godta at finske myndigheter er smartere enn norske?

 

Litt mer bakgrunnsstoff:

Arrangement Arendalsuka:

Teknisk Ukeblad skriver:

Norskutviklet læringsteknologi hylles i utlandet, men er vanskelig tilgjengelig i Norge

Flertall i folket om teknologi mot frafall:

Undersøkelsen InFact gjennomførte for Abelia i februar viser også at 60 prosent av den norske befolkningen mener myndighetene bør bruke teknologiske muligheter for å hindre frafallet i det norske skolesystemet.

 

 

Bli med FuN på Arendalsuka

Er du medlem i FuN? Klikk her for medlemsfordeler til arrangementet

En analog debatt om en digital fremtid!

Arendalsuka er stedet der saker og ting settes på den politiske agenda, og FuN er med. Mandag 17. august gleder vi hjerner og ganer med både en utfordrende digital suppe og en deilig analog fiskesuppe på Mør Biffhus Nedre Tyholmsvei 2, innerst i Pollen.

Kl 17:30 -Dørene åpnes og fiskesuppa serveres

Kl 18:00 – Program med tre poster:

  • Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i samtale med Inger Lise Blyverket, Virke:
    Gode digitale læringsmijøer – hvordan ser de ut og hvordan skapes de?
  • Dropper ut av skolen av mange grunner – er politikerne villige til å tenke nytt? Tone Sønsterud, AP, og Bente Thorsen, FrP, begge fra utdanningskomiteen på Stortinget, i samtale med Torhild Slåtto, FuN. En finsk løsning deles ut sammen med suppen.
  • Vil en ny generasjon politikere jobbe fram en ny generasjon utdanningsinstitusjoner? Nicholas Wilkinson, leder i SU, og Atle Simonsen, leder i FpU, i samtale med Kari Olstad, FuN.

Vi gleder oss til å utfordre politikerne med vinklinger vi er opptatt av, og håper debatten etterhvert vil gå høyt i lokalet også, og kanskje blir vi så politisk inspirert av vi går videre for å se partilederdebatten på storskjerm sammen?

Er du medlem i FuN? Klikk her for medlemsfordeler til arrangementet.

 

Fremtidens skole – AltSchool?

Den 15. juni kom Ludvigsen-utvalgets NOU 2015:8 Framtidens skole. Det som er interessant med denne NOU’en er at selv om det står mye bra i den, er det likevel kun kosmetiske endringer innen en eksisterende modell. Utvalget har ikke utfordret selve modellen for hvordan vi tenker om konseptet skole.

June Breivik gjesteblogger for FuN

 

Noen som gjør det er Mark Ventilla, en tidligere Google ansatt. Med utgangspunkt i San Francisco vokser det nå frem skoler i USA som tenker annerledes om hvordan skoler skal være og hva de skal inneholde. Ebba Køber fra FUN (Fleksibel Utdanning Norge) og jeg besøkte 1. juni AltShools første skole og hovedkvarter i San Francisco. Skolen og skolebygget er veldig annerledes enn hvordan norske skoler ser ut, og fra utsiden er det lite som forteller deg at dette er en privatskole som koster 20 000 dollar i året.AltSchool mener at de har skapt fremtidens skolekonsept. Mange er enige, og de har fått mer enn 100 millioner dollar i venture kapital, hvor Facebooks grunnlegger Mark Zucherberg alene har gått inn med 15 millioner dollar.

Så hva er AltSchool og hvorfor er dette annerledes? Skolen har ikke tradisjonelle klasserom, men arealer for aktiviteter. Alle rommene har glassvegger, og elevene er aldersblandet. Det er alltid mer enn en lærer tilstede i klassen. Skolene er små, ikke for mange elever på hver skole. På mange måter kan dette minne om våre få-delte skoler. Lærertettheten på skolene er 1-12, og de har ingen læreplaner eller pensum. Ikke lekser, karakterer eller standardiserte tester.Så hvordan foregår læringen ved en slik skole? Jeg bruker helt bevisst dette ordet, fordi det foregår svært lite undervisning her. All læring tar utgangspunkt i den enkelte elev, hvor den står og hva som interesserer vedkommende. Når en elev blir tatt inn på skolen gjennomføres det samtaler med eleven og observasjoner. Målet er å finne ut hvem dette barnet er: er det et høyenergibarn, lavenergi, introvert, utadvendt, aggressiv, etc. Så blir de satt sammen i grupper av barn med ulike personligheter. Målet er at gruppene skal være heterogene. I samtaler med foreldrene søker de å finne ut hva er lett for ditt barn, hva er vanskelig/frustrerer ditt barn. Ut fra disse samtalene finner de måter å undervise som gir mening for barnet. Er barnet opptatt av musikk vil det danne grunnlaget for undervisning/læring. Jeg spurte spesifikt om kunst, og da fikk jeg entusiastisk til svar at ja, de hadde nylig ett slik eksempel. De hadde ett barn hvor de hadde tatt utgangspunkt i ett bilde. De så på størrelser og dimensjoner, historie, skrev om det, og så videre. Gjennom bildet fikk de inn all den andre kunnskapen. På denne måten har de en holistisk tilnærming til læring og fag. Fag, lærere og elever settes ikke i fagbåser.

Selv om de verken har pensum eller lekser betyr det ikke at alt er overlatt til tilfeldighetene. De har et system for å følge den enkeltes læring. Blant annet har hvert enkelt barn en individuelt tilpasset og oppdatert spilleliste over aktiviteter de skal gjennom hver uke. På den måten kan også læreren følge med på hvem gjør hva. De foretar assesment hver annen uke, men dette er ikke tradisjonelle tester, det handler mer om å være i interaksjon med barnet for å se hvordan det går. Dette er ikke en enveis-assessment, hvor lærer monitorerer eleven. Eleven læres allerede fra barnehagen opp til å vurdere sin egen læring. De kan for eksempel ved å ta bilde med ipaden av hva de har gjort, og en måned senere ta ett nytt bilde og se på dem: se hvor mye bedre det du gjør nå er. Sånn kan elevene se selv og de er stolte av sin egen fremgang.

Undervisningen/læringen ved skolen er en blanding av teknologi og hands-on læring. De er opptatt av at barna skal bli forberedt for den digitale verden, men ikke små computer droner. Dette innebærer blant annet at de øver på aktiv lytting, hvordan se på folk og lytte til dem når de snakker, og for eksempel ikke sitte med nesen ned i mobiltelefonen. Dette med samarbeid og samhandling er viktig. Det innebærer at de får oppgaver i playlisten som: finn en venn og les tre sider til dem fra din bok. Eller finn din skrivebok, tegn noe du gjorde denne uken og skriv tre setninger om det. Det viktigste er å utvikle kreative, selvstendige barn som liker å lære, og som kan samarbeide med andre. Et godt grunnlag i en verden som er i stadig raskere endring, og hvor vi faktisk vet lite om hva de vil trenge å kunne som voksne.

Nytt fra ICDE

3 arrangementer i 1: 26th ICDE World Conference, Presidents’ Summit, og ICDE High Level Policy Forum i samarbeid med UNESCO, Commonwealth of Learning og Open Education Consortium
Tema: Sustainable online, open and flexible learning provision for the future of higher education
Vertsinstitusjon: The University of South Africa
Sted: Sun City, Pretoria, Sør Afrika
Datoer:  14-16. oktober
Frist for papers: 29. mai

Les mer her

Teknologien kan redde små skoler

av Torhild Slåtto.

I morgennyhetene i dag igjen: «To skoler skal legges ned, foreldrene fortviler». Fra 2002 til i dag er det lagt ned 639 små skoler. Det betyr mange timer på skolebuss og kanskje båt for barn fra seks år og oppover.

Jammen, sier kommunene, det blir for dyrt å holde skolene i drift, vi får ikke lærere til de små bygdene. Men hvorfor benytter ikke kommunene teknologi? Det er fullt mulig å ha læreren på nett. Det er fullt mulig å få undervisning i ulike fag hjemme, og så bruke tida på skolen til å løse oppgaver og snakke med den læreren som er til stede. En trenger ikke å ha lærere i alle fag til stede i et klasserom, noen av dem kan undervise fra en annen skole. Elever med samisk morsmål som bor utenfor de samiske områdene gjør dette i dag.

Globalskolen har drevet såkalt kompletterende undervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE for norske barn i utlandet i mange år. Barna gjør det bra, fullføringsprosenten ligger på 94 prosent, ikke minst takket være dyktige og profesjonelle lærere som kan nettundervisning og elevoppfølging, og som sitter i Norge, mens barna er spredt over hele verden.

Fleksibel utdanning vil foreslå at kommunene prøver ut mulighetene som nettundervisning gir FØR en vurderer nedlegging. Kunnskapen om hvordan en gjør dette finnes lett tilgjengelig hos Globalskolen. Det vil ikke koste altfor mye å gjennomføre et par piloter.

Å legge ned skolen i bygda er dramatisk. Barna må betale med lange reiser. Hele bygda må betale med tap av den livsnerven i bygda som en skole er. Resultatet kan bli fraflytting og tap av verdifulle resurser for Norge som samfunn.

EPALE samler europeisk voksenopplæring

Neste uke lanseres EPALE, en flerspråklig nettarena for alle som jobber profesjonelt med voksenopplæring i Europa. EU-kommisjonen har invitert omlag 250 fagfolk fra hele sektoren til åpningskonferansen i Brussel.

Du kan følge den på nett ved  å klikke på denne lenken

EPALE – Electronic Platform Adult Learning Europe – er etablert for å fremme og synliggjøre samarbeid, innovasjon og resultater i voksenopplæringa, og favner hele sektoren fra politikkutvikling til forskning og opplæring i praksis.

Hva kan du gjøre på EPALE:
– følge med på faglige nyheter og trender
– utveksle idéer, beste praksis, verktøy
– fange opp ny politikk, forskning, utvikling
– sjekke hva som skjer i kalenderen
– delta i faglig internasjonal dialog
– skape og delta i internasjonal faglig debatt med praktikere, forskere, politikere

I Norge er Vox tildelt ansvaret for EPALE som gir adgang til en omfattende informasjonsbase og et bredt nettverk av fagfeller for lærere, ledere, forskere og politikere som jobber med voksnes læring i Europa.

Gi og ta
Som EPALE-bruker kan du kommentere blogger, delta og etablere fagfora og sette i gang nye diskusjoner. Registrer deg på: http://ec.europa.eu/epale/
Du kan starte og delta i EPALE-debatter på Twitter og Facebook.
Dersom du har ideer, arbeider, arrangementer, prosjekter du gjerne vil dele, kan du sende en epost på norsk eller engelsk til EPALE@vox.no.

Spill og læring på The Gathering (TG)

Hvert år ved påsketider går verdens nest største gamersamling av stabelen i Vikingskipet på Hamar. Over 5000 unge spiser, sover og tenker spill 24 timer i døgnet. Og de oppnår en kompetanse som vekker utdanninginstitusjonenes nysgjerrighet. FuNs magasin Synkron var tilstede og tok pulsen på miljøet.

av Ebba Køber

Utsolgt: Det er over 5000 deltakere på TG hvert år. Foto: Synkron
Utsolgt: Det er over 5000 deltakere på TG hvert år. Foto: Synkron

 

Bernt Erik Sandnes lærer foreldre om spill på TG. Foto: Synkron
Bernt Erik Sandnes lærer foreldre om spill på TG. Foto: Synkron

-Det finnes en rekke utdanninger innenfor spilldesign i Norge, sier Bernt Erik Sandnes som holder foredrag om spill for foreldre på Vikingskipet. Jeg kan nevne Høgskolen i Nord-Trøndelag, Westerdals ACT, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Gjøvik, NOROFF, Norges kreative høyskole (Campus Kristiania).

Flere jobbmuligheter

– Men mer spennende synes jeg det er med spillifisering eller gamification, som det heter på engelsk. Dette er bruk av spill-elementer i områder som ikke nødvendigvis har med spill å gjøre. Her kan det være mange jobbmuligheter for de som er interessert i å lage spill. Jeg har kontakt med en rekke organisasjoner hvor bruk av spillelementer på nettsider eller i prosjekter er interessant. Det kan være innenfor staten, musikk- og reklamebransjen osv.

 

-Spillbransjen i Norge ligger etter den i Sverige og Danmark, men ting er i ferd med å skje. Med House of Nerds popularitet er det ikke usannsynlig at slike hus popper opp flere steder i landet med inkubator- og utvikler-miljøer, sier Sandnes.

Flere utdanningsinstitusjoner var tilstede med stand, blant annet FuN-medlem Universitetet i Oslo.

 

Gamere er sosiale

Foto: Synkron
Foto: Synkron

-Jeg ser på dette som ungdomsarbeid, sier John Morten Malerbakken, som har jobbet som frivillig på TG i 15 år. Han er blant annet stemmen som snakker over høyttaler-anlegget og forteller alle hva som skjer. – Her kan man gjøre som man vil, noen sitter ved PCen hele tiden og er fornøyd med det, men for flertallet er dette en sosial opplevelse.   Å se disse ungdommene utslitte, men lykkelige etter en uke med spill og sosialt samvær er god motivasjon for å fortsette jobben, sier Malerbakken som har fire sønner som alle har vokst opp med TG, og en av dem går nå på Westerdals på spilldesign.

 

Fakta TG

The Gathering (ofte forkortet til TG) er et datatreff som finner sted hver påske i Vikingskipet i Hamar. Det er Norges største og verdens nest største datatreff etter Dreamhack i Sverige. Arrangementet var første gang i påsken 1992, og har blitt arrangert hver påske siden. I starten var det et ganske rastløst arrangement, og flyttet rundt på seg fra år til år. Grunnet økt interesse for arrangementet og vanskeligheter med å finne store nok lokaler, ble Vikingskipet i Hamar valgt som nytt lokale i 1996, og har vært det siden. The Gathering trekker i dag over fem tusen deltagere hver påske, i hovedsak unge mennesker med interesse for data. Arrangementet er utsolgt hvert år. Kilde:Wikipedia.

TG: Mange får tips om jobb og utdanning. Foto: Synkron
TG: Mange får tips om jobb og utdanning. Foto: Synkron