Navigate / search

Fråversgrense på ein sommardag

Eit mottrekk til «venne seg til arbeidsliv»-argumentet er dei sterke endringar vi ser i arbeidslivet. Jobben vert gjort heime, på reise, på kafé og ofte med fleksible tidsrammer.

Truleg er det riktig å gi elevane eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen.
Truleg er det riktig å gi elevane eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen.

Fråversgrensa er ein suksess. Fråveret i vidaregåande skole går ned, melder kunnskapsministeren midt i ferietida. 40 prosent nedgang når det gjeld heile dagar, og 33 prosent nedgang for timar. Slike tal er kraftig skyts i diskusjonen om ja eller nei til fråversgrense. Regjeringa vil nok stå på ei slik grense også til hausten. Sjølv om skolen er litt langt bak i hovudet for dei fleste nå, blir det fort haust att med nye rundar omkring fråver.
Aftenposten er raskt ute på leiarplass med kort og konsis melding, Fraværsgrensen må bestå. Leiarskribenten trekkjer arbeidslivs-kortet. Elevane må ha same disiplin som tilsette, dei må stilla på jobb kvar dag. Elevorganisasjonen vil ha bort grensa. Dei vil i staden ha ein spennande skole som engasjerer.
Det høyrest fornuftig ut at elevar skal læra å vera arbeidstakarar. Stå opp om morgonen, gå på jobb og gjera si plikt. Men åra på vidaregåande skole er ikkje arbeidsliv. Det er skoleliv og ungdomstid. Det er førebuing til vaksenliv og arbeidsliv. Kanskje bør vilkåra vera annleis enn for vaksne arbeidstakarar? Dei unge skal læra, utforska, prøva ut, orientera seg og i det heile tatt utvikla seg . Truleg er det riktig å gi dei eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen. Slapphet eller skoletrøtthet er berre ein av mange grunnar til at elevar ikkje stiller til time. Ei av dei som er inne i fråversregimet for vidaregåande skole, er Maya på 17 år. Ho uttaler seg på eigne vegner på Si;D: «Hva med å la alle disse forskjellige typene elever, med forskjellige læringsprosesser og forskjellige mål, få lov til å møte opp til prøven og få muligheter til å ta den uten å få stryk på grunn av hvordan de har studert?»
Som motvekt mot dette kan vi føra opp samfunnskostnadene ved å driva vidaregåande skole. Har du fått ein plass, kostar det samfunnet ein god del kroner i året. Bør ikkje eleven då vera til stades og gjera seg nytte av plassen?
Eit mottrekk til arbeidslivsargumentet er også dei sterke endringar vi ser i arbeidslivet. Jobben vert gjort heime, på reise, på kafé og ofte med fleksible tidsrammer.
Kva vart så konklusjonen? Som alltid, saka kan sjåast frå fleire sider. Uansett, ikkje gløym å høyra på dei unge sjølve, dei som har skoen på. La oss ta inn over oss at samfunnet er sterkt endra sidan 50-åringane var skoleelevar på yrkesskole og gymnas. Læringsprosessane er endra, tilgangen på kunnskap er enorm, og skolen strever med å ta konsekvensen av det. Vi treng skoleutvikling snarare enn grenser.
Torhild Slåtto

Robotene kommer -sett på kaffen!

Av: Kari Olstad

Jeg synes stadig jeg får presentert skrekk-scenarier om hvordan robotene skal komme og ta over jobbene våre. Jeg sier bare: «vær så god!», de fleste har vel i sin arbeidsdag nok av trøtte oppgaver de gjerne skulle delegert videre.

Jeg er så heldig å få være med i et nettverk som heter Girl Geek Dinner. Det er et ganske uformelt nettverk der teknologiinteresserte jenter og damer av alle slag møtes for å nettverke, og så er det et faglig program. I går var vi på AVO conslulting i Oslo. Et firma som driver robotutvikling. Av bygg-selv-roboter. Vi ble invitert til å bygge vår egen robot.

Noen trodde nok de skulle bygge en fysisk liten figur, men de fleste roboter lever tross alt inni PC-en din. Eller i skyen. Hos AVO blir robotene født i et program kalt Blue Prism, et slags drag-n-drop, boksebasert system der eieren i et ganske forståelig grensesnitt kan programmere roboten sin.

På en drøy time lærte vi vår robot å åpne en browser, logge seg inn i Gmail og hente ut titlene fra emnefeltet. Ikke en operasjon egnet til å vekke beundring hos drevne epostbrukere, men ganske spennende at vi med minimalt med instruksjon klarte å lære roboten vår opp til å utføre en rutineoperasjon som ville kostet meg 42 tastetrykk (hvis vi tenker et passord med 8 tegn, hvorav to versaler eller spesialtegn). Det var fantastisk gøy å se boten utføre handlingen automatisk og riktig igjen og igjen. Litt magisk. Jeg følte meg som en seksåring som leser sin første setning. Eller en sekstiåring som lager sin første hyperlink.

Hvem husker sin første hyperlink? Kanskje knotete hakket ned i HTML med mystiske vinkelparenteser rundt. Og så ut av source mode, og stor stas når det virket! Nå trenger du bare å kopiere URL-en inn i tekstfeltet, og facebook (for eksempel) lager automatisk lenka di om til en flott, liten vignett.

Etter å ha prøvd Blue Prism ser jeg at vi er omtrent der med roboter også. Med ferdig programmerte funksjonsbokser kan man sette sammen den prosessen man vil ha. Fortsatt krever det litt opplæring, men snart har vi IKEA-robotene på plass. Modulbaserte for mix-n-match, og ganske enkle å montere. Så kan den få sine egne tilganger og kontoer -og gå i gang å jobbe. Vipps, har jeg fått en ny kollega.

Men kaffen er ikke til roboten. Den skal jeg drikke selv mens boten jobber.

Girl Geeks bygger bot
Girl Geeks bygger bot

Språkhopping, blockchain-teknologi og spill er nye innovative trender i utdanning

av Torhild Slåtto

Raske overganger fra et språk til et annet i undervisning og gruppearbeid er en trend. «Translanguaging» kalles det. Dette er ett av ti områder hvor det skjer innovasjon på utdanningsfeltet, og hvor innovasjonen er i ferd med å få fotfeste, heter det i en fersk rapport fra Open University i Storbritannia og National Institute of Education i Singapore. Trendene er tydelige, men har likevel ikke har fått noen avgjørende innflytelse på undervisningen ennå, heter det i rapporten.

Den 47 sider lange rapporten er ganske lettlest og gjør rede for de innovasjonstrendene en har identifisert på utdanningsfeltet. Begrepene som brukes er ikke alltid så enkle å oversette til norsk. Dermed må jeg benytte meg av «språkhopping» i denne bloggen. Jeg tar en rask gjennomgang av trendene for å gi en smakebit på det britene og Singapore-instituttet har funnet ut. Ellers finner du rapporten her: http://www.open.ac.uk/blogs/innovating/?p=3

«Translanguaging» er en slags “språkhopping”, det er fleksibel og uanstrengt veksling mellom språk. Pedagogiske strategier benytter språkkompetansen hos tospråklige studenter, for eksempel ved å organisere internasjonalt samarbeid, søke på nettet på flere språk, og benytte et bredt spekter av online-grupper og nettressurser.

Læring ved hjelp av spill
Spill kan gjøre læring morsomt, interaktivt og stimulende. ‘Lemonade Stand’ var et spill på 1970-tallet som engasjerte barn med å prissette, avertere, kjøpe og selge brus. Det drives innovasjon på slike, såkalte «serious games», spillifisering og spillpåvirket læring. Dette er en tydelig trend i dag, ifølge rapporten.

«Productive failure»
Det drives også innovasjon på det rapporten omtaler som «productive failure». Studentene får prøve seg på å løse problemer uten hjelp i starten. Underviseren kommer inn først når studentene har strevd med problemet en stund.

 «Design thinking»
Studentene lærer ut fra et designperspektiv, der de skal finne løsninger med bestemte målgrupper for øye.

Formative analyser
Denne trenden er å bruke dataanalyser for å støtte studentene mer individuelt i deres læringsprosess.

Læring gjennom sosiale medier
Det skjer som vi vet mye uformell læring gjennom sosiale medier. En trend er å drive innovasjon i bruk av sosiale medier i undervisning, hvor det legges vekt på at studentene skal lære seg å håndtere mediene på en mer avansert måte, og de skal lære å utvise kildekritikk.

«Teachback»
Lære videre til andre det en selv har lært er også et område hvor det drives innovasjon, ifølge rapporten. Studentene blir satt til å forklare for hverandre, og dette kan gjøres på mange ulike måter. Her trengs utprøving og piloter.

Å lære for framtida
Denne trenden konsentrerer seg om ferdigheter som å lære seg å lære. I framtida må en tilegne seg ferdigheter som gjør en i stand til å mestre et usikkert liv og komplekse arbeidsforhold.

Å lære av (alle) andre
Det er en trend at en åpner kurs og prosjekter for mange flere enn de som opprinnelig skal være med. En inviterer med eksterne fordi dette kan gi tilgang til verdifull kunnskap og meningsveksling. Amatører og eksperter utveksler ideer, diskuterer innhold og løser problemer.

“Blockchain for learning”
Det er også en trend at en ønsker å samle ferdigheter og erfaringer hos den enkelte på et sikkert sted. «Blockchain»-teknologi gir mulighet til å registrere ens meritter, for eksempel eksamensresultatrt, i en digital kjede av hendelser.

Var dette de ti trendene du ville ha satt opp? Stemmer dette med det som skjer i Norge? Jeg inviterer til innlegg og diskusjon

Innovasjon: Få ting til å skje

Av: Kari Olstad

I våres ble FuN presentert for en spennende nyhet. I samarbeid med Peace Innovation Lab fra Stanford University, skulle det opprettes en innovasjonslab her i Oslo. FuN var ønsket inn som representant for utdanningsinstitusjonene. Vi var usikre på hva en sånn innovasjonslab er. Skulle det være et nettverk? En klubb? Et kurs? Barnet fikk etter hvert navnet Open Innovation Lab of Norway, og FuN valgte å bli med.

Stanford samarbeider med innovasjonslabber i en rekke land. Ideen er at gjennom å skape verdier sammen legges grunnlag for fred. Å skape verdier, og å innovere, er en handlig og en vane som må trenes inn, og derfor arrangeres det workshopper. FuN har deltatt på workshoppene sammen med BI, Partnership for Change, Agder Energi, ISS, NAV, Nortura, Center for Creative Leadership, Norwegian, Storebrand, Statens Innkrevingssentral og X2.

Det skal innrømmes at det har vært litt tåkevandring: Sitt i grupper og finn på samarbeidsprosjekter, øv på å finne minste verdiskapende handling, forsøk å sette den ut i livet i løpet av 15 minutter! Det virker både litt fjernt og litt skremmende. Men øvelse gjør mester, og nettverket begynner å ta form. Nå er vi klare for å involvere flere. Gjerne mange. Vi har tro på et sterkt innovasjonsnettverk som kan dele og som kan få ting til å skje både i institusjonene og i samfunnet. Vi ønsker derfor i første omgang å knytte oss til en fast innovasjonskontakt fra alle våre medlemmer. Er du en av innovasjonsoptimistene ved din institusjon, eller vet du om noen som er interessert i å dele informasjon og ideer? Ta kontakt med FuNs Kari Olstad.

En ting vi har lært dette halvåret er at innovasjon kjennetegnes av handling. Vår akkurat nå viktigste og mest umiddelbare handling er å arrangere konferansen FuNKon16 i samarbeid med BI2020, der innovasjon er hovedtema. Selvsagt har vi invitert Truls Berg, initiativtager og leder av arbeidet med Open Innovation Lab of Norway. Truls beskriver seg selv som seriegrunder, skribent og fremtidsoptimist. Han vil holde et innlegg om Open Innovation Lab of Norway, svare på spørsmål og være tilgjengelig for prat og nettverking gjennom hele konferansen.

Ny glanstid for fylkeskommunen?

Fylkeskommunen får ei forsterka rolle som samfunnsutviklar frå 2020, lova statssekretær Grete Ellingsen i Kommunaldepartementet.
Fylkeskommunen får ei forsterka rolle som samfunnsutviklar frå 2020, lova statssekretær Grete Ellingsen i Kommunaldepartementet.

av Torhild Slåtto
Fylkeskommunen får ei forsterka rolle som samfunnsutviklar frå 2020, lova statssekretær Grete Ellingsen på temakonferansen om kompetansepolitisk strategi i Bergen på onsdag (29.juni). Dei får ansvar i kompetansepolitikken, blant anna skal dei halda oversikt over behova for kompetanse hos bedrifter og etatar i eigen region. Kor mange ingeniørar trengst i Trøndelag? Kor mange sjukepleiarar i Oslo? Samtidig må dei sørgja for at det er tilstrekkeleg tilgang på kompetanse i arbeidsstyrken. Det må skapast balanse mellom behov og tilgang. Nå vil sjølvsagt fylkeskommunane henta kompetanse hos kvarandre, slik dei alltid har gjort. Oslo har gjerne forsynt seg grovt av kompetente personar frå øvrige fylkeskommunar. Men kanskje vil kompetansen gå andre vegar i åra framover?

 

Kompetansepolitikk er inga lettvektar-oppgåve. Den ligg i eit trangt skjæringspunkt mellom næringspolitikk, utdanningspolitikk og regionalpolitikk. Her er det mange aktørar i sving, mellom anna høgare utdanningsinstitusjonar, som har ei sjølvstendige stilling, og som er opptatt av studiekvalitet og studiepoeng. Næringslisorganisasjonane steller med bedriftene sine utfordringar, og regionråda prøver å stimulera til næringstuvikling. Partane i arbeidslivet er også med i mange samanhengar. Og mange andre aktørar.

Regionalreforma skal gi fylkeskommunane større handlingsrom og større fridom til å bestemma over pengane sine. Regjeringa har tru på at regionale utfordringar best kan løysast på regionalt nivå, heiter det. På den eine sida bør fylkeskommunane vera glade for nye oppgåver, og på den andre sida kanskje skeptiske til kompetansejobben dei får.

 

– Kva meiner du er den viktigaste føresetnaden for at fylkeskommunen skal lykkast i å skapa regional kompetanseutvikling, spør Vox etter at konferansen er over, og vi som deltok er komne vel heim att. Det er sikkert mange føresetnader for å lykkast. Eg skal berre peika på eit par av dei: Den eine er gode infrastruktursystem som gir riktig flyt av informasjon og kommunikasjon. Både internt i den enkelte fylkeskommune, men også mellom fylkeskommunane. Den andre føresetnaden er bruk av dei mulighetene som nettet gir. Bruk nettet til kommunikasjon, karrierevegleiing og utdanning, er mitt sterke råd. Det finst mykje god kompetanse på bruk av nettbaserte møter og webinarer, nettvegleiing og nettstudier hos så vel private som offentlege aktørar. Bruk denne kompetansen. Ingen grunn til å begynna med blanke ark når det alt finst rikeleg med kompetanse.

Livslang karrierevegleiing skal vera eitt av tiltaka i kompetansepolitikken. Dette vart understreka på Bergenskonferansen. Vel og bra, men per i dag er det ikkje kapasitet til karrierevegleiing for meir enn ein liten prosent av det norske folk. Ein vil heller ikkje komma opp i den nødvendige kapasiteten, før ein satsar sterkt på nettbasert vegleiing. I NOU 2016:7 «Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn» ligg det også eit klart råd om å byggja opp nettbasert vegleiing. Det er berre å gå i gang.

Torhild Slåtto

Kunnskapsministeren løsner litt på den gordiske knuten

Dyktige nettveiledere som jobber på elevens premisser er en del av konseptet i den finske modellen.
Dyktige nettveiledere som jobber på elevens premisser er en del av konseptet i den finske modellen.

av Torhild Slåtto.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får skryt i Dagbladets leder i første avis over nyttår. Ministeren vil åpne for at frafallselever i videregående skole kan gjenoppta skolegangen når som helst. Regelen om å fullføre i løpet av fem år, eller så måtte vente til en er 25 år for å få rett til gratis skolegang, skal oppheves. Veldig bra, men det trengs flere og mer spesialiserte tiltak for å løse opp i den gordiske knuten som frafallet i videregående skole er, påpeker Dagbladets lederskribent. Vi sier oss helt enig.

Ensomhet og psykiske problemer er blant de vanligste årsakene til at elever faller ut, ifølge elevene selv. FuN har gjentatte ganger påpekt nettopp dette, at det må finnes andre veier til eksamen enn å møte på skolen og sitte på skolebenken. Under møtet vårt på Arendalsuka i august presenterte vi en finsk løsning for frafallselever. Ved skolen Otavan Opisto i Finland hjelper de frafallselever fra hele landet. De tilbyr nettstudier med veiledere som følger opp eleven fra dag til dag, på elevens premisser. Vi anbefaler kunnskapsministeren og hans medarbeidere å se på et slikt tiltak for å hjelpe enda flere gjennom porten inn til arbeids- og samfunnsliv – som eksamen fra videregående skole i praksis ofte er. Vårt tilbud til kunnskapsministeren er å bistå til å prøve ut et slik tiltak. Mange av studietilbudet finnes. Ved å bygge opp en tettere og mer individualisert veiledning kan tiltaket settes i gang fra høsten av.

Les mer om det finske tilbudet her

Kjære Julenissen!

Jeg har vært på utstilling på Online Educa i Berlin. Der var det mye LMS og video, kan jeg fortelle deg. Min videofavoritt var 2Go med sitt trehundreogsekstigraders videosystem. Tenk, så praktisk med instruksjonsvideoer i 360. Visuell surround, så å si. Tenk om vordende eiendomsmeglere kunne sitte hjemme og likevel se seg rundt i rommene i en bolig for å oppdage svakheter eller salgspunkter. Tenk om vordende piloter trygt på bakken ser seg om i cockpit for å analysere en situasjon, for ikke å snakke om ambulansesjåfører som kan øve på å vurdere ulykkessteder eller lærere som uansett skal utvikle øyne i nakken. VR-briller er stilig tilbehør, men det funker veldig bra på vanlig skjerm også. Bare å sveipe omkring.

Selve kameraet er ikke større enn et GoPro, og fungerer med et enkelt speilkjegleprinsipp, så man kan ha det på hodet og det passer greit oppi julestrømpen. Mellom deg og meg, kjære Julenissen, har jeg nok mest lyst på det kameraet til meg selv for moro skyld. Men så lover jeg å ikke ønske meg noe annet. Bare ni dager igjen til jul.

Blogget av Kari Olstad

Med utdanningsblikk på Webdagene:

Kan vi som jobber med utdanning på nett ha nytte av å lære mer om nett?

Webdagene 2015

av Kari Olstad

Dette er en rask oppsummering av det vi tenker er de mest nettutdanningsrelevante poengene fra Webdagene 2015.

(For de som ikke en gang har tid til å lese denne oppsummeringen, har vi laget kort-kort-kort-versjonen:

  1. Gjør mest av det du er best på og minst av alt annet.
  2. Gjør jobben for brukeren i stedet for å vente at brukeren skal gjøre jobben for deg.)

 

«Det handler om å lage bedre digitale løsninger, mer brukervennlige og effektive,» Sa Jostein Magnussen fra Netlife Research, da vi ba ham oppsummere nytteverdien av Webdagene med én setning. Og det er jo grunn god nok til å besøke festivalen. For man trenger ikke være interaksjonsdesigner, web-redaktør eller gründer for å ha glede av foredragene, som også ligger på nettet.

Når det er sagt; nettutdannere må på sett og vis være interaksjonsdesignere. Nettutdannere må planlegge for samhandling mellom menneske, maskin og programvare, skaffe seg kunnskap om menneskene i andre enden og stadig teste denne kunnskapen. Fokus ligger altså ikke på å kunne kode i et programmeringsspråk.

Den fulle motvasjonsfaktoren og se-lyset-opplevelsen får man nok kun ved å være til stede, men foredragene ligger også ute på nett. FuN vet dere er travle mennesker og har derfor plukket ut de mest relevante foredragene og oppsummerer de beste tipsene og klokeste betraktningene fra to lange dager i Oslo Spektrum. Sett med gjennom bifokale brilleglass tilpasset nettpedagogikk oppe og institusjonsstrategi nede.

Brenna Lynch fra Etsy fortalte om hvordan de gjør brukerundersøkelser i samarbeid med brukerne sine. Beste tips: Dra hjem til brukeren og se med egne øyne hvordan de faktisk bruker produktet og hvilke workarounds de har laget seg der programvaren/systemet ikke virker for dem. Dermed kan brukeren bli en del av designprosessen og er faktisk med å finne opp ny funksjonalitet. Det lyder litt ekstremt å dukke opp hjemme hos studentene, men det går an å se over skulderen deres når de har økter på café eller lesesal. Med tillatelse, selvsagt. Video her

Krystal Higgins er opptatt av hvordan du skal unngå å miste brukere på grunn av klønete førstegangsopplevelser. Beste tips: La brukeren involvere seg i én essensiell og attraktiv del av produktet først i stedet for å gi dem all instruksjon ved oppstart. Det blir som med dykking; hvis studenten må gjennom et fire dagers teorikurs før hun får komme ut til fiskene, blir hun demotivert, men det er ikke fornuftig å sette på henne utstyret og kaste henne rett på havet heller. Dette gjelder første gang brukeren kommer til nettsiden, men er også et nyttig tips for kortere kurs. Fort gjort for en student å falle av hvis hun først må bruke timevis på instruksjonsvideoer før hun kan starte med studiearbeidet. Video her

Jonathan MacDonald er grunnlegger av Thought Expansion Network 7 startups. Hans oppdrag på festivalen var å gi deltagerne matnyttige innovasjonsbetraktninger. Skumleste sitat: «Today is the slowest pace of change you’ll ever experience».

Webdagene 2015

Beste tips: Finn ut hva som er formålet med virksomheten –i et overordnet perspektiv. Dette betyr at i stedet for å beskrive produksjonen beskriver man resultatet. Jonthan MacDonald mente for eksempel at Kodak kanskje kunne sluppet unna hvis de hadde erkjent at det de i bunn og grunn gjorde ikke var å produsere kameraer og film, men å manipulere materiale med lys. Fuji lyktes med det da de brukte teknologien sin til å produsere den populære hudpleieserien Astalift. Video her

Ida Aalen og Ida Jackson fra Netlife Research har begge skrevet hver sin bok om sosiale medier. I en slags oppsummering for dummies, ga de følgende kjøreplan: 1) Få oversikt 2) Lag mål 3) Velg kanaler 4) Fordel ansvar 5) Legg en plan. Og det skulle fungere helt utmerket, selv for de fleste av oss. Video her

Ove Dalen (bildet øverst i saken) er ekspert på innhold og strategi på nett. På Webdagene var fokuset innholdsmarkedsføring. Han mener vi ofte er mer opptatt av å ha innhold på nettsidene våre, ikke så opptatt av hva slags innhold vi har. Han anbefaler å gi noen mandat til å rydde vekk gammelt og utdatert innhold som ligger rundt og skjemmer inntrykket av oss. Beste tips: Bestem hva du vil at brukeren skal gjøre når hun har funnet frem til nettsiden din, og sett den opp så den leder til ønsket handling. Video her

 

Fakta om Webdagene:

·       Webkonferanse i festivalstil

·       Avholdes hvert år i Oslo

·       Har vært avholdt siden 2006

·       Det er Netlife Research som er arrangører

·       Hadde i år ca 800 deltagere

·       Målgruppe: folk som jobber med web og digitale kanaler

 

 

 

 

Webinar som læringsarena

Webinar er en møteform som gir rike muligheter for samarbeid og læring over landegrensene. Deltakerne møtes ved datamaskinen – og etter hvert også via smarttelefonen. Webinar er et ny-ord, laget av web og seminar. Teknologien åpner for mulighetene, men det må menneskelig innsats til for at webinaret skal fungere som en interessant læringsarena. Av Torhild Slåtto

Matthias Gessler etterlyser «trainers» som kan gjennomføre gode online seminarer. Han mener at det også mangler en veiledning i webinar-pedagogikk. Webinaret er et nyttig verktøy for læringsaktiviteter, og med god pedagogikk kan det blir mer attraktivt og effektivt, sier Gessler i sin artikkel på EPALE: https://ec.europa.eu/epale/en/content/european-blended-learning-and-hdr-photography-participate-international-online-seminar Gessler jobber med å utvikle webinarformen i Erasmus+-prosjektet European Blended Learning and HDR-Photography.

Det finnes en rekke oppskrifter på hvordan arrangere et effektivt webinar. Eksempelvis har Citrix publisert en omfattende «Guide to better webinars», som også beskriver pedagogiske grep. Mange gode tips, men de må prøves ut i praktisk gjennomføring. Slik utprøving og eksperimentering gjøres i et prosjekt under det nordiske Nordplus-programmet, Webinar – for interactive and collaboration learning. Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å videreutvikle webinaret, fra å være monologer med slides og de obligatoriske «questions and answers», til å bli en engasjernede samarbeidsplattform med interaktivitet og nettverksbygging.

Webinar som samarbeidsverksted i nettkurs
Ved Brock Online Academy i Danmark prøver de ut webinaret som del av arbeidsformen i online studier. De utvikler en modell som de kaller «webigagement», som innebærer en forberedt flertrinnsmetode. De bygger på en kombinasjon av to nettpedagogiske modeller, Cynthia Clays »5 prinsipper for engasjement i webinarer» http://netspeedlearning.com/greatwebinars/ og Gilly Salmon’s 5 trinns-modell for interaktivitet i onlinekurs, http://www.gillysalmon.com/fem-trinns-model.html.

Danskene har lagt opp til en forberedelsesfase for studentene som så følges av fire progresjonstrinn. Først skal en lose studentene vel «om bord» i webinaret. De får teste enkle pods og spillelementer. I neste trinn skal de selv bidra ved å samspille med medstudentene i webinaret, først på enkle oppgaver, og så mer krevende etter hvert. På denne måten legges det opp til å bruke webinaret som et samarbeidsverksted hvor det bygges kunnskap gjennom informasjonsdeling, case-studier, dokumentasjon og refleksjon.

Webinar som nettverksutvikler
På Island prøves webinarformen i et eksportfirma, som har avdelinger og kunder i mange land, og hvor en gjennom webinaret vil utvikle kontakten mellom dem og bygge nettverk over landegrensene.

Webinar som klasserom
David Röthler, som underviser ved universitetet i Salzburg, benytter webinar i undervisningen, ikke minst som samarbeidsforum for presentasjon av studentoppgaver og diskusjon omkring oppgavene. En slik arbeidsmåte gir studentene mulighet til å delta selv om de fysisk befinner seg langt unna Salzburg. Erfaringene så langt er gode, de fleste studentene ser mange fordeler med å presentere på nett, og de er særlig fornøyd med at de får kommentarer underveis og i etterkant.

Hybrid-webinar
Å bruke webinaret som klasserom gir også åpning for å kombinere tilstedeværende studenter med studenter som er på nett. Dette gir en hybrid form som nå prøves ut. Prosjektpartnerne i Nordplus-prosjektet har demonstrert denne formen i ulike konferanser, hvor konferansedeltakere har deltatt i webinaret sammen med personer som har befunnet seg i andre land og verdensdeler. Hybrid-webinaret kan bli en nyttig plattform for erfaringsutveksling og voksnes læring i et internasjonaliseringsperspektiv.

Webinar som informasjonskanal
Svenskt Näringsliv (The Confederation of Swedish Enterprise) deltar også i Nordplus-prosjektet med utprøving av webinar som kanal for forsikringsinformasjon til medlemmene. Potensialet i webinar som informasjonskanal ligger i muligheten til å motta informasjon samtidig med mulighet til å diskutere det aktuelle temaet, stille spørsmål og utveksle erfaringer. Erfaringene gir grunn til å tro at dette kan bli en framtidig arbeidsform, samtidig som de ser at samarbeid på nett krever finstilling av teknisk utstyr og en viss digital kompetanse hos deltakerne.

Når webinar-serie blir kurs
Studiesenteret.no i Norge har i samarbeid med prosjektet eksperimentert med å arrangere kurs for seniorer som en webinar-rekke. Forsøket hadde norsk kursarrangør, islandske foredragsholdere og kursdeltakere spredt rundt i Skandinavia. Kurset gikk over fire kvelder med fire webinarer. Webinarplattformen ga mulighet for å vise illustrasjoner, gjøre avstemninger, holde foredrag og framføre kulturelle innslag. Evalueringen viser at deltakerne satte pris på denne måten å lære på, samtidig som det var mye å forbedre på teknisk utstyr og teknisk kompetanse. Med profesjonalisering av aktører og flere interaktive innslag vil dette kunne bli en spennende kursform for voksne.

Helt foreløpige konklusjoner
Det nordiske webinarprosjektet fortsetter et år til. Noen helt foreløpige konklusjoner kan likevel nevnes: Et webinar er intenst i formen, og lengden bør ikke overskride en time. Strukturen og møteledelsen må være klar og tydelig. Layouten på møterommet bør være brukervennlig og intuitiv. Deltakerne må innledningsvis få «melde seg inn» i webinaret ved en handling, som for eksempel plassere seg inn på et verdenskart, svare på en miniundersøkelse, eller svare på et enkelt spørsmål i chat-feltet. Webinaret må ha variasjon, og det er viktig å unngå lange presentasjoner. Intervjusekvenser gir god variasjon og kan fungere vel så bra som en presentasjon. Flere korte innslag av interaktivitet gir dynamikk og engasjement. For eksempel kan det fungere godt å koble seg til en wiki for å ta en økt med fellesskriving. Diskusjoner bør fortrinnsvis foregå i chat dersom det er mer enn 6-8 personer til stede. Ellers kan en bryte opp plenum og dele inn i grupper dersom en ønsker muntlig diskusjon. Lyd er ofte det mest trøblete elementet i mange av plattformene. Dessuten er det heller ikke til å stikke under en stol at det kan mangle på digital kompetanse og teknisk utstyr hos deltakerne. Men heldigvis viser både teknologi og digital kompetanse en positiv utvikling.

Mange plattformer
Webinar kan gjennomføres på ulike plattformer. Erfaringene som er gjengitt i denne artikkelen har stort sett foregått på Adobe Connect-plattformen.

 

Webinarprosjektets blogg om arbeidsmåter og utprøvinger underveis: https://effectivewebinars.wordpress.com/

«Det var tømrer jeg ville bli»

av  Torhild Slåtto

Tenk deg at du begynner på en fireårig utdanning. Etter halvkjørt løp er det full stopp. Skolen beklager, du kan ikke få lov å fortsette. Dette opplever mange attenåringer i høst. Vi har sett dem på fjernsynsskjermen og i avisene de siste dagene, unge gutter som ikke vil noe annet enn å få en læreplass og begynne å jobbe. Men så får de høre at nei, det er ikke læreplass til deg. Gutten som hadde et sterkt ønske om å bli snekker, fikk ikke læreplass, men i stedet spørsmål om hvilket annet fag han kunne tenke seg. Han hadde gjort sitt valg, gjennomført de to første årene på skolebenken, med en drøm om å gå ut i det virkelige liv med hammer og sag. Så satt han der, usikker og tom i blikket, «det var tømrer jeg ville bli», sa han stille.

Det er vanskelig å forstå at en kunnskapssamfunn som Norge kan behandle sine rekrutter på denne måten. Hva slags skolesystem er det vi har bygd opp når vi tilbyr to år på skolebenken og deretter stor usikkerhet for framtida? Mange unge svarer med å kutte ut skolen. Nær halvparten av de som ikke får læreplass, havner i dropout-statistikken, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Jobb har de også vanskelig for å få med sin ufullførte videregående opplæring.

Det er bedriftene og offentlige virksomheter som har læreplassene. Vi har flere hundre tusen bedrifter i landet, og da skulle det være plass til rundt regnet 25 000 nye lærlinger hver høst. For mange regnes lærlinger som plunder og heft. Dersom vi snur litt på det, hva kan bedrifter og virksomheter vinne på å ta inn lærlinger? En bedrift på Øvre Romerike har oppdaget en tilleggsverdi med lærlingene, nemlig digital kompetanse. De kan mye mer enn de fast ansatte, sier lederen av bedriften til lokalavisa. Bedriften trekker veksler på de unges kunnskap og evne til å bruke digitale verktøy.