Navigate / search

Språkhopping, blockchain-teknologi og spill er nye innovative trender i utdanning

av Torhild Slåtto

Raske overganger fra et språk til et annet i undervisning og gruppearbeid er en trend. «Translanguaging» kalles det. Dette er ett av ti områder hvor det skjer innovasjon på utdanningsfeltet, og hvor innovasjonen er i ferd med å få fotfeste, heter det i en fersk rapport fra Open University i Storbritannia og National Institute of Education i Singapore. Trendene er tydelige, men har likevel ikke har fått noen avgjørende innflytelse på undervisningen ennå, heter det i rapporten.

Den 47 sider lange rapporten er ganske lettlest og gjør rede for de innovasjonstrendene en har identifisert på utdanningsfeltet. Begrepene som brukes er ikke alltid så enkle å oversette til norsk. Dermed må jeg benytte meg av «språkhopping» i denne bloggen. Jeg tar en rask gjennomgang av trendene for å gi en smakebit på det britene og Singapore-instituttet har funnet ut. Ellers finner du rapporten her: http://www.open.ac.uk/blogs/innovating/?p=3

«Translanguaging» er en slags “språkhopping”, det er fleksibel og uanstrengt veksling mellom språk. Pedagogiske strategier benytter språkkompetansen hos tospråklige studenter, for eksempel ved å organisere internasjonalt samarbeid, søke på nettet på flere språk, og benytte et bredt spekter av online-grupper og nettressurser.

Læring ved hjelp av spill
Spill kan gjøre læring morsomt, interaktivt og stimulende. ‘Lemonade Stand’ var et spill på 1970-tallet som engasjerte barn med å prissette, avertere, kjøpe og selge brus. Det drives innovasjon på slike, såkalte «serious games», spillifisering og spillpåvirket læring. Dette er en tydelig trend i dag, ifølge rapporten.

«Productive failure»
Det drives også innovasjon på det rapporten omtaler som «productive failure». Studentene får prøve seg på å løse problemer uten hjelp i starten. Underviseren kommer inn først når studentene har strevd med problemet en stund.

 «Design thinking»
Studentene lærer ut fra et designperspektiv, der de skal finne løsninger med bestemte målgrupper for øye.

Formative analyser
Denne trenden er å bruke dataanalyser for å støtte studentene mer individuelt i deres læringsprosess.

Læring gjennom sosiale medier
Det skjer som vi vet mye uformell læring gjennom sosiale medier. En trend er å drive innovasjon i bruk av sosiale medier i undervisning, hvor det legges vekt på at studentene skal lære seg å håndtere mediene på en mer avansert måte, og de skal lære å utvise kildekritikk.

«Teachback»
Lære videre til andre det en selv har lært er også et område hvor det drives innovasjon, ifølge rapporten. Studentene blir satt til å forklare for hverandre, og dette kan gjøres på mange ulike måter. Her trengs utprøving og piloter.

Å lære for framtida
Denne trenden konsentrerer seg om ferdigheter som å lære seg å lære. I framtida må en tilegne seg ferdigheter som gjør en i stand til å mestre et usikkert liv og komplekse arbeidsforhold.

Å lære av (alle) andre
Det er en trend at en åpner kurs og prosjekter for mange flere enn de som opprinnelig skal være med. En inviterer med eksterne fordi dette kan gi tilgang til verdifull kunnskap og meningsveksling. Amatører og eksperter utveksler ideer, diskuterer innhold og løser problemer.

“Blockchain for learning”
Det er også en trend at en ønsker å samle ferdigheter og erfaringer hos den enkelte på et sikkert sted. «Blockchain»-teknologi gir mulighet til å registrere ens meritter, for eksempel eksamensresultatrt, i en digital kjede av hendelser.

Var dette de ti trendene du ville ha satt opp? Stemmer dette med det som skjer i Norge? Jeg inviterer til innlegg og diskusjon

Innovasjon: Få ting til å skje

Av: Kari Olstad

I våres ble FuN presentert for en spennende nyhet. I samarbeid med Peace Innovation Lab fra Stanford University, skulle det opprettes en innovasjonslab her i Oslo. FuN var ønsket inn som representant for utdanningsinstitusjonene. Vi var usikre på hva en sånn innovasjonslab er. Skulle det være et nettverk? En klubb? Et kurs? Barnet fikk etter hvert navnet Open Innovation Lab of Norway, og FuN valgte å bli med.

Stanford samarbeider med innovasjonslabber i en rekke land. Ideen er at gjennom å skape verdier sammen legges grunnlag for fred. Å skape verdier, og å innovere, er en handlig og en vane som må trenes inn, og derfor arrangeres det workshopper. FuN har deltatt på workshoppene sammen med BI, Partnership for Change, Agder Energi, ISS, NAV, Nortura, Center for Creative Leadership, Norwegian, Storebrand, Statens Innkrevingssentral og X2.

Det skal innrømmes at det har vært litt tåkevandring: Sitt i grupper og finn på samarbeidsprosjekter, øv på å finne minste verdiskapende handling, forsøk å sette den ut i livet i løpet av 15 minutter! Det virker både litt fjernt og litt skremmende. Men øvelse gjør mester, og nettverket begynner å ta form. Nå er vi klare for å involvere flere. Gjerne mange. Vi har tro på et sterkt innovasjonsnettverk som kan dele og som kan få ting til å skje både i institusjonene og i samfunnet. Vi ønsker derfor i første omgang å knytte oss til en fast innovasjonskontakt fra alle våre medlemmer. Er du en av innovasjonsoptimistene ved din institusjon, eller vet du om noen som er interessert i å dele informasjon og ideer? Ta kontakt med FuNs Kari Olstad.

En ting vi har lært dette halvåret er at innovasjon kjennetegnes av handling. Vår akkurat nå viktigste og mest umiddelbare handling er å arrangere konferansen FuNKon16 i samarbeid med BI2020, der innovasjon er hovedtema. Selvsagt har vi invitert Truls Berg, initiativtager og leder av arbeidet med Open Innovation Lab of Norway. Truls beskriver seg selv som seriegrunder, skribent og fremtidsoptimist. Han vil holde et innlegg om Open Innovation Lab of Norway, svare på spørsmål og være tilgjengelig for prat og nettverking gjennom hele konferansen.

Ny glanstid for fylkeskommunen?

Fylkeskommunen får ei forsterka rolle som samfunnsutviklar frå 2020, lova statssekretær Grete Ellingsen i Kommunaldepartementet.
Fylkeskommunen får ei forsterka rolle som samfunnsutviklar frå 2020, lova statssekretær Grete Ellingsen i Kommunaldepartementet.

av Torhild Slåtto
Fylkeskommunen får ei forsterka rolle som samfunnsutviklar frå 2020, lova statssekretær Grete Ellingsen på temakonferansen om kompetansepolitisk strategi i Bergen på onsdag (29.juni). Dei får ansvar i kompetansepolitikken, blant anna skal dei halda oversikt over behova for kompetanse hos bedrifter og etatar i eigen region. Kor mange ingeniørar trengst i Trøndelag? Kor mange sjukepleiarar i Oslo? Samtidig må dei sørgja for at det er tilstrekkeleg tilgang på kompetanse i arbeidsstyrken. Det må skapast balanse mellom behov og tilgang. Nå vil sjølvsagt fylkeskommunane henta kompetanse hos kvarandre, slik dei alltid har gjort. Oslo har gjerne forsynt seg grovt av kompetente personar frå øvrige fylkeskommunar. Men kanskje vil kompetansen gå andre vegar i åra framover?

 

Kompetansepolitikk er inga lettvektar-oppgåve. Den ligg i eit trangt skjæringspunkt mellom næringspolitikk, utdanningspolitikk og regionalpolitikk. Her er det mange aktørar i sving, mellom anna høgare utdanningsinstitusjonar, som har ei sjølvstendige stilling, og som er opptatt av studiekvalitet og studiepoeng. Næringslisorganisasjonane steller med bedriftene sine utfordringar, og regionråda prøver å stimulera til næringstuvikling. Partane i arbeidslivet er også med i mange samanhengar. Og mange andre aktørar.

Regionalreforma skal gi fylkeskommunane større handlingsrom og større fridom til å bestemma over pengane sine. Regjeringa har tru på at regionale utfordringar best kan løysast på regionalt nivå, heiter det. På den eine sida bør fylkeskommunane vera glade for nye oppgåver, og på den andre sida kanskje skeptiske til kompetansejobben dei får.

 

– Kva meiner du er den viktigaste føresetnaden for at fylkeskommunen skal lykkast i å skapa regional kompetanseutvikling, spør Vox etter at konferansen er over, og vi som deltok er komne vel heim att. Det er sikkert mange føresetnader for å lykkast. Eg skal berre peika på eit par av dei: Den eine er gode infrastruktursystem som gir riktig flyt av informasjon og kommunikasjon. Både internt i den enkelte fylkeskommune, men også mellom fylkeskommunane. Den andre føresetnaden er bruk av dei mulighetene som nettet gir. Bruk nettet til kommunikasjon, karrierevegleiing og utdanning, er mitt sterke råd. Det finst mykje god kompetanse på bruk av nettbaserte møter og webinarer, nettvegleiing og nettstudier hos så vel private som offentlege aktørar. Bruk denne kompetansen. Ingen grunn til å begynna med blanke ark når det alt finst rikeleg med kompetanse.

Livslang karrierevegleiing skal vera eitt av tiltaka i kompetansepolitikken. Dette vart understreka på Bergenskonferansen. Vel og bra, men per i dag er det ikkje kapasitet til karrierevegleiing for meir enn ein liten prosent av det norske folk. Ein vil heller ikkje komma opp i den nødvendige kapasiteten, før ein satsar sterkt på nettbasert vegleiing. I NOU 2016:7 «Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn» ligg det også eit klart råd om å byggja opp nettbasert vegleiing. Det er berre å gå i gang.

Torhild Slåtto

Kunnskapsministeren løsner litt på den gordiske knuten

Dyktige nettveiledere som jobber på elevens premisser er en del av konseptet i den finske modellen.
Dyktige nettveiledere som jobber på elevens premisser er en del av konseptet i den finske modellen.

av Torhild Slåtto.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får skryt i Dagbladets leder i første avis over nyttår. Ministeren vil åpne for at frafallselever i videregående skole kan gjenoppta skolegangen når som helst. Regelen om å fullføre i løpet av fem år, eller så måtte vente til en er 25 år for å få rett til gratis skolegang, skal oppheves. Veldig bra, men det trengs flere og mer spesialiserte tiltak for å løse opp i den gordiske knuten som frafallet i videregående skole er, påpeker Dagbladets lederskribent. Vi sier oss helt enig.

Ensomhet og psykiske problemer er blant de vanligste årsakene til at elever faller ut, ifølge elevene selv. FuN har gjentatte ganger påpekt nettopp dette, at det må finnes andre veier til eksamen enn å møte på skolen og sitte på skolebenken. Under møtet vårt på Arendalsuka i august presenterte vi en finsk løsning for frafallselever. Ved skolen Otavan Opisto i Finland hjelper de frafallselever fra hele landet. De tilbyr nettstudier med veiledere som følger opp eleven fra dag til dag, på elevens premisser. Vi anbefaler kunnskapsministeren og hans medarbeidere å se på et slikt tiltak for å hjelpe enda flere gjennom porten inn til arbeids- og samfunnsliv – som eksamen fra videregående skole i praksis ofte er. Vårt tilbud til kunnskapsministeren er å bistå til å prøve ut et slik tiltak. Mange av studietilbudet finnes. Ved å bygge opp en tettere og mer individualisert veiledning kan tiltaket settes i gang fra høsten av.

Les mer om det finske tilbudet her

Kjære Julenissen!

Jeg har vært på utstilling på Online Educa i Berlin. Der var det mye LMS og video, kan jeg fortelle deg. Min videofavoritt var 2Go med sitt trehundreogsekstigraders videosystem. Tenk, så praktisk med instruksjonsvideoer i 360. Visuell surround, så å si. Tenk om vordende eiendomsmeglere kunne sitte hjemme og likevel se seg rundt i rommene i en bolig for å oppdage svakheter eller salgspunkter. Tenk om vordende piloter trygt på bakken ser seg om i cockpit for å analysere en situasjon, for ikke å snakke om ambulansesjåfører som kan øve på å vurdere ulykkessteder eller lærere som uansett skal utvikle øyne i nakken. VR-briller er stilig tilbehør, men det funker veldig bra på vanlig skjerm også. Bare å sveipe omkring.

Selve kameraet er ikke større enn et GoPro, og fungerer med et enkelt speilkjegleprinsipp, så man kan ha det på hodet og det passer greit oppi julestrømpen. Mellom deg og meg, kjære Julenissen, har jeg nok mest lyst på det kameraet til meg selv for moro skyld. Men så lover jeg å ikke ønske meg noe annet. Bare ni dager igjen til jul.

Blogget av Kari Olstad

Webinar som læringsarena

Webinar er en møteform som gir rike muligheter for samarbeid og læring over landegrensene. Deltakerne møtes ved datamaskinen – og etter hvert også via smarttelefonen. Webinar er et ny-ord, laget av web og seminar. Teknologien åpner for mulighetene, men det må menneskelig innsats til for at webinaret skal fungere som en interessant læringsarena. Av Torhild Slåtto

Matthias Gessler etterlyser «trainers» som kan gjennomføre gode online seminarer. Han mener at det også mangler en veiledning i webinar-pedagogikk. Webinaret er et nyttig verktøy for læringsaktiviteter, og med god pedagogikk kan det blir mer attraktivt og effektivt, sier Gessler i sin artikkel på EPALE: https://ec.europa.eu/epale/en/content/european-blended-learning-and-hdr-photography-participate-international-online-seminar Gessler jobber med å utvikle webinarformen i Erasmus+-prosjektet European Blended Learning and HDR-Photography.

Det finnes en rekke oppskrifter på hvordan arrangere et effektivt webinar. Eksempelvis har Citrix publisert en omfattende «Guide to better webinars», som også beskriver pedagogiske grep. Mange gode tips, men de må prøves ut i praktisk gjennomføring. Slik utprøving og eksperimentering gjøres i et prosjekt under det nordiske Nordplus-programmet, Webinar – for interactive and collaboration learning. Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å videreutvikle webinaret, fra å være monologer med slides og de obligatoriske «questions and answers», til å bli en engasjernede samarbeidsplattform med interaktivitet og nettverksbygging.

Webinar som samarbeidsverksted i nettkurs
Ved Brock Online Academy i Danmark prøver de ut webinaret som del av arbeidsformen i online studier. De utvikler en modell som de kaller «webigagement», som innebærer en forberedt flertrinnsmetode. De bygger på en kombinasjon av to nettpedagogiske modeller, Cynthia Clays »5 prinsipper for engasjement i webinarer» http://netspeedlearning.com/greatwebinars/ og Gilly Salmon’s 5 trinns-modell for interaktivitet i onlinekurs, http://www.gillysalmon.com/fem-trinns-model.html.

Danskene har lagt opp til en forberedelsesfase for studentene som så følges av fire progresjonstrinn. Først skal en lose studentene vel «om bord» i webinaret. De får teste enkle pods og spillelementer. I neste trinn skal de selv bidra ved å samspille med medstudentene i webinaret, først på enkle oppgaver, og så mer krevende etter hvert. På denne måten legges det opp til å bruke webinaret som et samarbeidsverksted hvor det bygges kunnskap gjennom informasjonsdeling, case-studier, dokumentasjon og refleksjon.

Webinar som nettverksutvikler
På Island prøves webinarformen i et eksportfirma, som har avdelinger og kunder i mange land, og hvor en gjennom webinaret vil utvikle kontakten mellom dem og bygge nettverk over landegrensene.

Webinar som klasserom
David Röthler, som underviser ved universitetet i Salzburg, benytter webinar i undervisningen, ikke minst som samarbeidsforum for presentasjon av studentoppgaver og diskusjon omkring oppgavene. En slik arbeidsmåte gir studentene mulighet til å delta selv om de fysisk befinner seg langt unna Salzburg. Erfaringene så langt er gode, de fleste studentene ser mange fordeler med å presentere på nett, og de er særlig fornøyd med at de får kommentarer underveis og i etterkant.

Hybrid-webinar
Å bruke webinaret som klasserom gir også åpning for å kombinere tilstedeværende studenter med studenter som er på nett. Dette gir en hybrid form som nå prøves ut. Prosjektpartnerne i Nordplus-prosjektet har demonstrert denne formen i ulike konferanser, hvor konferansedeltakere har deltatt i webinaret sammen med personer som har befunnet seg i andre land og verdensdeler. Hybrid-webinaret kan bli en nyttig plattform for erfaringsutveksling og voksnes læring i et internasjonaliseringsperspektiv.

Webinar som informasjonskanal
Svenskt Näringsliv (The Confederation of Swedish Enterprise) deltar også i Nordplus-prosjektet med utprøving av webinar som kanal for forsikringsinformasjon til medlemmene. Potensialet i webinar som informasjonskanal ligger i muligheten til å motta informasjon samtidig med mulighet til å diskutere det aktuelle temaet, stille spørsmål og utveksle erfaringer. Erfaringene gir grunn til å tro at dette kan bli en framtidig arbeidsform, samtidig som de ser at samarbeid på nett krever finstilling av teknisk utstyr og en viss digital kompetanse hos deltakerne.

Når webinar-serie blir kurs
Studiesenteret.no i Norge har i samarbeid med prosjektet eksperimentert med å arrangere kurs for seniorer som en webinar-rekke. Forsøket hadde norsk kursarrangør, islandske foredragsholdere og kursdeltakere spredt rundt i Skandinavia. Kurset gikk over fire kvelder med fire webinarer. Webinarplattformen ga mulighet for å vise illustrasjoner, gjøre avstemninger, holde foredrag og framføre kulturelle innslag. Evalueringen viser at deltakerne satte pris på denne måten å lære på, samtidig som det var mye å forbedre på teknisk utstyr og teknisk kompetanse. Med profesjonalisering av aktører og flere interaktive innslag vil dette kunne bli en spennende kursform for voksne.

Helt foreløpige konklusjoner
Det nordiske webinarprosjektet fortsetter et år til. Noen helt foreløpige konklusjoner kan likevel nevnes: Et webinar er intenst i formen, og lengden bør ikke overskride en time. Strukturen og møteledelsen må være klar og tydelig. Layouten på møterommet bør være brukervennlig og intuitiv. Deltakerne må innledningsvis få «melde seg inn» i webinaret ved en handling, som for eksempel plassere seg inn på et verdenskart, svare på en miniundersøkelse, eller svare på et enkelt spørsmål i chat-feltet. Webinaret må ha variasjon, og det er viktig å unngå lange presentasjoner. Intervjusekvenser gir god variasjon og kan fungere vel så bra som en presentasjon. Flere korte innslag av interaktivitet gir dynamikk og engasjement. For eksempel kan det fungere godt å koble seg til en wiki for å ta en økt med fellesskriving. Diskusjoner bør fortrinnsvis foregå i chat dersom det er mer enn 6-8 personer til stede. Ellers kan en bryte opp plenum og dele inn i grupper dersom en ønsker muntlig diskusjon. Lyd er ofte det mest trøblete elementet i mange av plattformene. Dessuten er det heller ikke til å stikke under en stol at det kan mangle på digital kompetanse og teknisk utstyr hos deltakerne. Men heldigvis viser både teknologi og digital kompetanse en positiv utvikling.

Mange plattformer
Webinar kan gjennomføres på ulike plattformer. Erfaringene som er gjengitt i denne artikkelen har stort sett foregått på Adobe Connect-plattformen.

 

Webinarprosjektets blogg om arbeidsmåter og utprøvinger underveis: https://effectivewebinars.wordpress.com/

«Det var tømrer jeg ville bli»

av  Torhild Slåtto

Tenk deg at du begynner på en fireårig utdanning. Etter halvkjørt løp er det full stopp. Skolen beklager, du kan ikke få lov å fortsette. Dette opplever mange attenåringer i høst. Vi har sett dem på fjernsynsskjermen og i avisene de siste dagene, unge gutter som ikke vil noe annet enn å få en læreplass og begynne å jobbe. Men så får de høre at nei, det er ikke læreplass til deg. Gutten som hadde et sterkt ønske om å bli snekker, fikk ikke læreplass, men i stedet spørsmål om hvilket annet fag han kunne tenke seg. Han hadde gjort sitt valg, gjennomført de to første årene på skolebenken, med en drøm om å gå ut i det virkelige liv med hammer og sag. Så satt han der, usikker og tom i blikket, «det var tømrer jeg ville bli», sa han stille.

Det er vanskelig å forstå at en kunnskapssamfunn som Norge kan behandle sine rekrutter på denne måten. Hva slags skolesystem er det vi har bygd opp når vi tilbyr to år på skolebenken og deretter stor usikkerhet for framtida? Mange unge svarer med å kutte ut skolen. Nær halvparten av de som ikke får læreplass, havner i dropout-statistikken, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Jobb har de også vanskelig for å få med sin ufullførte videregående opplæring.

Det er bedriftene og offentlige virksomheter som har læreplassene. Vi har flere hundre tusen bedrifter i landet, og da skulle det være plass til rundt regnet 25 000 nye lærlinger hver høst. For mange regnes lærlinger som plunder og heft. Dersom vi snur litt på det, hva kan bedrifter og virksomheter vinne på å ta inn lærlinger? En bedrift på Øvre Romerike har oppdaget en tilleggsverdi med lærlingene, nemlig digital kompetanse. De kan mye mer enn de fast ansatte, sier lederen av bedriften til lokalavisa. Bedriften trekker veksler på de unges kunnskap og evne til å bruke digitale verktøy.

Nye metoder for studentveiledning

Valg av studier er et av de mest betydningsfulle valgene man tar i livet, ikke bare ved inngangen til yrkeslivet, men også for å finne sin rette hylle gjennom videreutdanning i voksen alder. Studier er en betydelig investering, både økonomisk og i tid og innsats. Det er viktig at valg av studie plasserer «rett person på rett plass», slik at studenten både gjennomfører studiet og ender opp med en relevant jobb som personen er godt egnet til.

av gjesteblogger Tarje Størksen Otre, prosjektleder hos Senter for eiendomsfag

Senter for eiendomsfag, Conexus og cut-e har, med prosjektmidler fra VOX, utviklet et digitalt, webbasert verktøy for studieveiledning innen fagene eiendom og bygg. Verktøyet kombinerer etablerte, og i de fleste tilfeller, DNV-godkjente tester av personlighet, kognitive evner, språk og motivasjon med kartlegging av eiendomsfaglig kompetanse.

Konkret gir verktøyet indikasjoner på hvilke eiendoms- og byggfaglige emner den potensielle studenten har god kompetanse på, og hvilke kompetanseområder som særlig bør styrkes og om den potensielle studenten har de nødvendige forutsetningene språklig, evnemessig og kompetansemessig for ulike studieretninger og yrkesroller.

Verktøyet har vært testet av flere studenter, med meget gode tilbakemeldinger, og testes nå videre hos representative bedrifter. Flere yrkesroller med tilhørende tester og studieanbefalinger blir stadig lagt inn i verktøyet, og dekker snart store deler eiendomsbransjen. Det er knyttet stor spenning til hvordan markedet vil motta verktøyet, men alle indikasjoner tyder på at dette er noe som ønskes.

Vi hadde ikke klart denne gode fremdriften i prosjektet uten støttemidler fra VOX. Siden det dessverre ikke er mulig lenger å søke om VOX-midler til de neste fasene av prosjektet, er samarbeidspartnerne innstilt på at lanseringen vil ta noe lengre en tid enn ønsket.

For spørsmål eller andre henvendelser vedrørende verktøyet, kan prosjektleder Tarje Størksen Otre kontaktes på e-post ts@eiendomsfag.no

Fremtidens skole – AltSchool?

Den 15. juni kom Ludvigsen-utvalgets NOU 2015:8 Framtidens skole. Det som er interessant med denne NOU’en er at selv om det står mye bra i den, er det likevel kun kosmetiske endringer innen en eksisterende modell. Utvalget har ikke utfordret selve modellen for hvordan vi tenker om konseptet skole.

June Breivik gjesteblogger for FuN

 

Noen som gjør det er Mark Ventilla, en tidligere Google ansatt. Med utgangspunkt i San Francisco vokser det nå frem skoler i USA som tenker annerledes om hvordan skoler skal være og hva de skal inneholde. Ebba Køber fra FUN (Fleksibel Utdanning Norge) og jeg besøkte 1. juni AltShools første skole og hovedkvarter i San Francisco. Skolen og skolebygget er veldig annerledes enn hvordan norske skoler ser ut, og fra utsiden er det lite som forteller deg at dette er en privatskole som koster 20 000 dollar i året.AltSchool mener at de har skapt fremtidens skolekonsept. Mange er enige, og de har fått mer enn 100 millioner dollar i venture kapital, hvor Facebooks grunnlegger Mark Zucherberg alene har gått inn med 15 millioner dollar.

Så hva er AltSchool og hvorfor er dette annerledes? Skolen har ikke tradisjonelle klasserom, men arealer for aktiviteter. Alle rommene har glassvegger, og elevene er aldersblandet. Det er alltid mer enn en lærer tilstede i klassen. Skolene er små, ikke for mange elever på hver skole. På mange måter kan dette minne om våre få-delte skoler. Lærertettheten på skolene er 1-12, og de har ingen læreplaner eller pensum. Ikke lekser, karakterer eller standardiserte tester.Så hvordan foregår læringen ved en slik skole? Jeg bruker helt bevisst dette ordet, fordi det foregår svært lite undervisning her. All læring tar utgangspunkt i den enkelte elev, hvor den står og hva som interesserer vedkommende. Når en elev blir tatt inn på skolen gjennomføres det samtaler med eleven og observasjoner. Målet er å finne ut hvem dette barnet er: er det et høyenergibarn, lavenergi, introvert, utadvendt, aggressiv, etc. Så blir de satt sammen i grupper av barn med ulike personligheter. Målet er at gruppene skal være heterogene. I samtaler med foreldrene søker de å finne ut hva er lett for ditt barn, hva er vanskelig/frustrerer ditt barn. Ut fra disse samtalene finner de måter å undervise som gir mening for barnet. Er barnet opptatt av musikk vil det danne grunnlaget for undervisning/læring. Jeg spurte spesifikt om kunst, og da fikk jeg entusiastisk til svar at ja, de hadde nylig ett slik eksempel. De hadde ett barn hvor de hadde tatt utgangspunkt i ett bilde. De så på størrelser og dimensjoner, historie, skrev om det, og så videre. Gjennom bildet fikk de inn all den andre kunnskapen. På denne måten har de en holistisk tilnærming til læring og fag. Fag, lærere og elever settes ikke i fagbåser.

Selv om de verken har pensum eller lekser betyr det ikke at alt er overlatt til tilfeldighetene. De har et system for å følge den enkeltes læring. Blant annet har hvert enkelt barn en individuelt tilpasset og oppdatert spilleliste over aktiviteter de skal gjennom hver uke. På den måten kan også læreren følge med på hvem gjør hva. De foretar assesment hver annen uke, men dette er ikke tradisjonelle tester, det handler mer om å være i interaksjon med barnet for å se hvordan det går. Dette er ikke en enveis-assessment, hvor lærer monitorerer eleven. Eleven læres allerede fra barnehagen opp til å vurdere sin egen læring. De kan for eksempel ved å ta bilde med ipaden av hva de har gjort, og en måned senere ta ett nytt bilde og se på dem: se hvor mye bedre det du gjør nå er. Sånn kan elevene se selv og de er stolte av sin egen fremgang.

Undervisningen/læringen ved skolen er en blanding av teknologi og hands-on læring. De er opptatt av at barna skal bli forberedt for den digitale verden, men ikke små computer droner. Dette innebærer blant annet at de øver på aktiv lytting, hvordan se på folk og lytte til dem når de snakker, og for eksempel ikke sitte med nesen ned i mobiltelefonen. Dette med samarbeid og samhandling er viktig. Det innebærer at de får oppgaver i playlisten som: finn en venn og les tre sider til dem fra din bok. Eller finn din skrivebok, tegn noe du gjorde denne uken og skriv tre setninger om det. Det viktigste er å utvikle kreative, selvstendige barn som liker å lære, og som kan samarbeide med andre. Et godt grunnlag i en verden som er i stadig raskere endring, og hvor vi faktisk vet lite om hva de vil trenge å kunne som voksne.

Kvalitetsnormene i ny versjon

Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning ble sist revidert i 2011. Det sier litt om hvor raskt utviklingen går innenfor utdanningsfeltet generelt og nettutdanning spesielt. Det sier også noe om at kvalitetssikring og kvalitetsforbedring er kontinuerlige, dynamiske prosesser. Vi blir aldri ferdige, og det er bra! En ny versjon av kvalitetsnormene er bare et foreløpig steg til på veien framover.

FuN og tidligere Norsk forbund for fjernundervisning var tidlig ute med å jobbe med kvalitet. De første kvalitetsnormene kom allerede i 1992. Det var da et nybrottsarbeid som vakte oppmerksomhet ellers i Europa. I mange land kopierte de fra de norske normene.

Torhild Slåtto, FuNs direktør tror at normene har bidratt mye til oppmerksomhet omkring kvalitet i nettbasert utdanning, og kvalitet har vært et gjennomgangstema i FuN-sammenheng i alle år. Medlemmene er opptatt av kvalitet, og kvalitet berører alle brukere av nettundervisning og fleksible undervisningsopplegg. De godkjente nettskolene har innarbeidet normene i systemene sine. I forskriften til Lov om voksenopplæring av 2009 stilles det krav om at nettskoler som søker statstilskudd, må legge fellesorganets kvalitetsnormer til grunn for virksomheten.

Kvalitetsnormene er retningslinjer for kvalitet som Fleksibel utdanning Norge mener det er rimelig å stille til nettskoler og andre tilbydere av nettbasert utdanning. Målet er at normene skal bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningen, parallelt med og i samsvar med kvalitetssikringsarbeidet til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). NOKUTs rolle og det kvalitetsarbeidet som har skjedd i Norge og i Europa de senere årene, er viktige årsaker til at vi satte i gang med å revidere normene. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning og andre forskrifter stiller krav til kvalitet, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring er retningsgivende for utdanning som gir formell kompetanse.

Det er FuNs kvalitetsutvalg som har arbeidet fram revisjonen. I denne perioden har utvalget bestått av Anne Berit Swanberg, Handelshøyskolen BI, BI Learning Lab; Anders Nome, NKS Nettstudier; Mette Villand Reichelt, Høgskolen i Lillehammer, SeLL; Wenche Halvorsen, NKI Nettstudier; Gjermund Eikli, Norsk Nettskole. Torhild Slåtto, FuNs direktør, har vært sekretær for utvalget, og undertegnede har vært leder.

 

Det har vært lærerikt å arbeide med revideringen. Vi ønsker FuN lykke til, og håper at medlemmer og andre kan ha nytte av kvalitetsnormene.

 

Vennlig hilsen Toril Eikaas Eide, seniorrådgiver ved Universitetet i Bergen.