Navigate / search

Frist 17. oktober for nominering til FuN-prisene!

For å vise at fleksible utdanningsmetoder gir resultater vil FuN også i år dele ut priser til «Årets nettlærer» og Årets nettstudent».
Kriterier for tildelingen omfatter spesiell innsats og innovativ bruk av ny teknologi, samt at en har medvirket til å skape et godt læringsmiljø, eller har oppnådd særskilt gode resultater.
Frist for å foreslå kandidater til 2016-prisene er 17. oktober, nominering skjer primo oktober, og tildeling skjer på FuNKon16 15. november 2016 på Handelshøyskolen BI i Oslo.

Prisen består av: Diplom, fri konferanseavgift på FuNKon 2016 og en konferanse eller et utdanningsformål til en verdi av kr 10.000 etter avtale.
Statutter fås ved henvendelse på epost til Petter Kjendlie kjendlie@fleksibelutdanning.no og forslag med begrunnelse sendes også inn på epost.

Lanseringsfrokost: Nye tall om videreutdanning og nettstudier fra TNS Gallup

HER er lenken til rapporten.

Vi inviterte til frokostmøte fredag 16. september 2016 hvor vi offentliggjorde TNS Gallup-undersøkelse om hvem som vil ha videreutdanning på nett.

Kl. 0800 Frokostservering

Kl. 0830 Presentasjon av omnibus-undersøkelsen fra TNS Gallup med kommentarer fra styreleder i Fleksibel utdanning Norge, Kristin Dahl
Konkrete eksempler på videreutdanning på nett:
Vegard Meland, Senter for Livslang læring, HiL:
SkoleVFL – skolebasert kompetanseutvikling på nett
Randi Stemland, Nord universitet: Suksess Lofoten
Anders Nome, Høyskolen Kristiania Nettstudier:
Helseutdanning etter behov og på bestilling

Nytt nummer av magasinet SYNKRON lanseres, ved redaktør Ebba Køber

Ny glanstid for fylkeskommunen?

Fylkeskommunen får ei forsterka rolle som samfunnsutviklar frå 2020, lova statssekretær Grete Ellingsen i Kommunaldepartementet.
Fylkeskommunen får ei forsterka rolle som samfunnsutviklar frå 2020, lova statssekretær Grete Ellingsen i Kommunaldepartementet.

av Torhild Slåtto
Fylkeskommunen får ei forsterka rolle som samfunnsutviklar frå 2020, lova statssekretær Grete Ellingsen på temakonferansen om kompetansepolitisk strategi i Bergen på onsdag (29.juni). Dei får ansvar i kompetansepolitikken, blant anna skal dei halda oversikt over behova for kompetanse hos bedrifter og etatar i eigen region. Kor mange ingeniørar trengst i Trøndelag? Kor mange sjukepleiarar i Oslo? Samtidig må dei sørgja for at det er tilstrekkeleg tilgang på kompetanse i arbeidsstyrken. Det må skapast balanse mellom behov og tilgang. Nå vil sjølvsagt fylkeskommunane henta kompetanse hos kvarandre, slik dei alltid har gjort. Oslo har gjerne forsynt seg grovt av kompetente personar frå øvrige fylkeskommunar. Men kanskje vil kompetansen gå andre vegar i åra framover?

 

Kompetansepolitikk er inga lettvektar-oppgåve. Den ligg i eit trangt skjæringspunkt mellom næringspolitikk, utdanningspolitikk og regionalpolitikk. Her er det mange aktørar i sving, mellom anna høgare utdanningsinstitusjonar, som har ei sjølvstendige stilling, og som er opptatt av studiekvalitet og studiepoeng. Næringslisorganisasjonane steller med bedriftene sine utfordringar, og regionråda prøver å stimulera til næringstuvikling. Partane i arbeidslivet er også med i mange samanhengar. Og mange andre aktørar.

Regionalreforma skal gi fylkeskommunane større handlingsrom og større fridom til å bestemma over pengane sine. Regjeringa har tru på at regionale utfordringar best kan løysast på regionalt nivå, heiter det. På den eine sida bør fylkeskommunane vera glade for nye oppgåver, og på den andre sida kanskje skeptiske til kompetansejobben dei får.

 

– Kva meiner du er den viktigaste føresetnaden for at fylkeskommunen skal lykkast i å skapa regional kompetanseutvikling, spør Vox etter at konferansen er over, og vi som deltok er komne vel heim att. Det er sikkert mange føresetnader for å lykkast. Eg skal berre peika på eit par av dei: Den eine er gode infrastruktursystem som gir riktig flyt av informasjon og kommunikasjon. Både internt i den enkelte fylkeskommune, men også mellom fylkeskommunane. Den andre føresetnaden er bruk av dei mulighetene som nettet gir. Bruk nettet til kommunikasjon, karrierevegleiing og utdanning, er mitt sterke råd. Det finst mykje god kompetanse på bruk av nettbaserte møter og webinarer, nettvegleiing og nettstudier hos så vel private som offentlege aktørar. Bruk denne kompetansen. Ingen grunn til å begynna med blanke ark når det alt finst rikeleg med kompetanse.

Livslang karrierevegleiing skal vera eitt av tiltaka i kompetansepolitikken. Dette vart understreka på Bergenskonferansen. Vel og bra, men per i dag er det ikkje kapasitet til karrierevegleiing for meir enn ein liten prosent av det norske folk. Ein vil heller ikkje komma opp i den nødvendige kapasiteten, før ein satsar sterkt på nettbasert vegleiing. I NOU 2016:7 «Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn» ligg det også eit klart råd om å byggja opp nettbasert vegleiing. Det er berre å gå i gang.

Torhild Slåtto

My first GDC

With accreditation as both press and Project Partner for Game Hub Scandinavia, I was really excited to attend my first Game Developers Conference in downtown, San Francisco, this spring.
 Here you’ll find the world’s largest gathering of game developers. And it isn’t really a media-friendly event, unlike E3 in Los Angeles, which is all about news for players and press. GDC is a place for game developers to share and learn. All twenty-six thousand of them.

Text and photos Ebba Køber

Editor at FuN and Project Partner in Game Hub Scandinavia

So how do you orient yourself at this gigantic arena? In a civilized society, there are rules and codes, and GDC is no exception. There are online guides and tips for how to survive the three-day event. And they don’t all say the same things. GDC is packed with virtual reality innovation, summits, tutorials, boot camps, developer days, round-tables, fun-filled interactive spaces and exciting parties and events. 
Some say GDC is all about networking, others think the lectures are the core of the show. And some even say it is the parties that are most important.

I was immediately invited into an indie-party, on my first night, on my way to the hotel. I took the opportunity to learn how this works. There were a lot of developers (even some award winning Norwegians), a keg of beer and computers for looking at games. After a couple of beers, I had to throw in the towel and check into the hotel. With a couple of business cards in my pockets, already feeling into the experience.

NEW GAMES AND ACCOLADES

An important part of the event is the presentation of new games, indie- and others, and there are also awards. 
IGF and Game Choice Awards Winners: The 18th Annual IGF Awards honoured and awarded over $50,000 in prize money to the most innovative and brightest developers in indie game development. Headlining the notable winners, ‘Her Story’ (Sam Barlow) received the Seumas McNally Grand Prize.

The 16th Annual Game Developers Choice Awards celebrated the industry’s best games and developers. ‘Witcher 3: Wild Hunt’ (Project RED) won top honours with Game of the Year and also received the Best Technology award. ‘Her Story’ (Sam Barlow) took home the Innovation Award, Best Narrative, and Best Handheld/Mobile Game accolades.

MEETINGS AND NETWORKING

As a Norwegian GHS partner, I was proud of the Norwegian developers participating at GDC. They won both Honourable Mentions and First Prizes at the GDC Play. I also had good meetings and talks while arranging a mixer with Scandinavian industry representatives and The Norwegian Consulate General. Together we attended the Nordic party, which is a very popular event, thanks to our friends at Game Hub Scandinavia.

The keynote speaker at our Norwegian FuNKon15 conference last year, Starr Long, from Portalarium was giving a talk at GDC.

THE WORLD OF VIRTUAL REALITY

This year the big focus was on VR and exciting new ways to use it in games. VRDC 2016 went on at the same time as GDC.
 In the expo area, people were queuing up to check out the newest edition of the Oculus Rift VR-mask. As press, I luckily didn’t have to stand in line and was brought into a dark room for testing.

In the picture, you see me trying out the newest Oculus Rift. It was a really new experience for the senses. With gloves, we could play tennis, light matches and build castles.

No one looks cool in a VR-mask – or do they?

LAST IMPRESSIONS

In the end, my impression of this massive event is that this is a place for sharing and learning, and those game developers have kept a playful indie approach to the industry, which I hope will continue in the years to come.

Stortingsmeldingen om utenforskap: Skal satse på nettbasert lavterskeltilbud

Bildet: «Fra utenforskap til en ny sjanse»
Bildet: «Fra utenforskap til en ny sjanse»

En ny stortingsmelding kommer opp på skjermen fredag 19. februar. Den har vært varslet lenge. Overskriften på forsiden er lovende «Fra utenforskap til ny sjanse — Samordnet innsats for voksnes læring». Det kongelige kunnskapsdepartement har talt. Jeg er spent. I innledningen leser jeg at «Utenforskap i betydningen av å stå utenfor arbeidsliv og utdanning, har store omkostninger for den enkelte og for samfunnet.» Ja, og de som befinner seg i utenforskapet skal staten nå rekke en hjelpende hånd. Det lyser gjennom hele meldingen: Utdanning og opplæring er nøklene vi må bruke for å åpne døra som fører ut av utenforskapet og inn til en jobb.

«Regjeringens ambisjon er å utvikle et kunnskapssamfunn». Ja! Takk og pris for at regjeringen vil satse. Det var på tide. Men forventingsbobla sprekker. I siste kapittel står det svart på kvitt at det er satt av 52 millioner kroner til de nye tiltakene i 2016. Opp som ei løve og ned som en skinnfell? Norge har 400 000-500 000 personer som er for dårlig til å lese og regne, ifølge den samme meldingen. En god del av dem står utenfor arbeidslivet. Til sammenlikning ble det bevilget 400 millioner til grundere og innovasjon for noen måneder siden.

Banebrytende
Lite penger til tross, meldingen har et klart banebrytende trekk, sett fra ståstedet til en som jobber i Fleksibel utdanning Norge. Ordet «nettbasert» står skrevet 28 ganger, de fleste gangene gjelder det nettbasert opplæring. Opplæring kan skje på mange ulike arenaer, og nettbasert er en av mulighetene. Det er blant annet snakk om å utvikle «et nettbasert lavterskeltilbud for voksne med svake grunnleggende ferdigheter». Flott. Jeg tenker kjapt at her er en jobb å gjøre for FuNs medlemmer. Deres nettpedagogiske spisskompetanse og solide erfaringer fra nettundervisning vil være av stor verdi. Jeg leser videre, og oppdager at oppdraget med det nettbaserte lavterskeltilbudet allerede er utdelt. Vox har fått i oppdrag å utvikle «et nettbasert lavterskeltilbud for voksne med svake grunnleggende ferdigheter» (kapittel 9.1.2). Mye av jobben som beskrives i stortingsmeldingen vil tydeligvis hvile på Vox. Vox skal lage et kartleggingsverktøy for grunnleggende ferdigheter, og Vox skal også «utvikle forsøk med forberedende voksenopplæring», og videre «utvikle forsøk med modulstrukturert opplæring innenfor utvalgte utdanningsprogrammer i fag- og yrkesopplæringen».

Gjennomslag
Med et så klart gjennomslag for nettbaserte utdanningstilbud og digitale læringsressurser for personer med manglende utdanningsgrunnlag forventer jeg at eksisterende kompetanse på feltet skal hentes inn. Jeg håper og tror at det vil skje. Vox vil neppe gå over bekken etter vann, men bruke ressurser som allerede finnes for å lykkes med både nettbasert «lavterskeltilbud» og nettbasert «modulstrukturert opplæring for voksne». Jeg bare nevner at alle de fylkeskommunale nettskolene og mange av de godkjente nettskolene har tilbud på videregående skole-nivå. De kan mye om voksne som utdanner seg nettbasert. Er det ikke også smart å la den som er motivert og klar få kjøre i gang allerede nå. Ikke alle trenger å vente på lavterskeltilbudet. De kan bruke de nettbaserte tilbudene som allerede finnes. Jo raskere de kommer i gang, jo bedre.
Torhild Slåtto

Kurs og konferanser i 2016

9. og 10 mai, Læringsfestivalen: Tema: Studentaktiv læring og teknologi
10. mai, Future Insight 2030 Tema: Innovasjon
11. til 13 mai, NKUL 2016 (K12)
26. til 27. mai, EADL, Kypros
31. mai, Kurs i Storytelling, FuN og IJ, Oslo
6. juni, Kurs i Storytelling, FuN og IJ, Oslo
9. juni, Helsekompetanse 2016 i Tromsø Like mye edtech som medtek.
9. juni, Åpning av SLATE-senteret ved Universitetet i Bergen
9. og 10 juni, MOOCs in Scandinavia
13. til 16. juni, World Learning Summit Kilden Kristiansand
14. til 17 juni, EDEN, Budapest Re-imagening learning environments
17. august FuNs arrangement på Arendalsuka: Spill (s)om arbeidsplasser Thon hotel Arendal kl 15:15 i samarbeid med GameHub Scandinavia
6. september Innovasjonsdagen 2016
27. til 28. september Norgesuniversitetets høstkonferanse
19. oktober Edtech-dagen: Learning TrendsEn del av Oslo Innovation Week
datetime=»2016-10-26T14:03:59+00:00″>20-21. oktoberWebdagene
7.-11. november European Distance Learning Week
15. novemberFuNKon16 i samarbeid med BI2020Nydalen, Oslo
28. til 29. november SETT Norge

Kunnskapsministeren løsner litt på den gordiske knuten

Dyktige nettveiledere som jobber på elevens premisser er en del av konseptet i den finske modellen.
Dyktige nettveiledere som jobber på elevens premisser er en del av konseptet i den finske modellen.

av Torhild Slåtto.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får skryt i Dagbladets leder i første avis over nyttår. Ministeren vil åpne for at frafallselever i videregående skole kan gjenoppta skolegangen når som helst. Regelen om å fullføre i løpet av fem år, eller så måtte vente til en er 25 år for å få rett til gratis skolegang, skal oppheves. Veldig bra, men det trengs flere og mer spesialiserte tiltak for å løse opp i den gordiske knuten som frafallet i videregående skole er, påpeker Dagbladets lederskribent. Vi sier oss helt enig.

Ensomhet og psykiske problemer er blant de vanligste årsakene til at elever faller ut, ifølge elevene selv. FuN har gjentatte ganger påpekt nettopp dette, at det må finnes andre veier til eksamen enn å møte på skolen og sitte på skolebenken. Under møtet vårt på Arendalsuka i august presenterte vi en finsk løsning for frafallselever. Ved skolen Otavan Opisto i Finland hjelper de frafallselever fra hele landet. De tilbyr nettstudier med veiledere som følger opp eleven fra dag til dag, på elevens premisser. Vi anbefaler kunnskapsministeren og hans medarbeidere å se på et slikt tiltak for å hjelpe enda flere gjennom porten inn til arbeids- og samfunnsliv – som eksamen fra videregående skole i praksis ofte er. Vårt tilbud til kunnskapsministeren er å bistå til å prøve ut et slik tiltak. Mange av studietilbudet finnes. Ved å bygge opp en tettere og mer individualisert veiledning kan tiltaket settes i gang fra høsten av.

Les mer om det finske tilbudet her