Navigate / search

FuN bloggen: Når TILGANG til utdanning gir suksess

Fleksibel utdanning Norge deltar i eit nordisk prosjekt om bruk av IKT for mellom anna dyslektikarar, saman med representantar frå Grønland, Island, Sverige og Danmark. FuNs representant, Torhild Slåtto, saman med Elisabeth Jensen og Vitto Karlsen fra Sisimiut, Grønland. Her på møte hos Viska på Vestmannaeyjar, Island.
Fleksibel utdanning Norge deltar i eit nordisk prosjekt om bruk av IKT for mellom anna dyslektikarar, saman med representantar frå Grønland, Island, Sverige og Danmark. FuNs representant, Torhild Slåtto, saman med Elisabeth Jensen og Vitto Karlsen fra Sisimiut, Grønland. Her på møte hos Viska på Vestmannaeyjar, Island.

av Torhild Slåtto

Vestmannaeyjar er eit øysamfunn med 4200 innbyggjarar på sør-vestkysten av Island. Det ligg verhardt til, og storm og uvær er daglegdags. I 1973 vart dei hardt ramma av vulkanutbrot, men greidde på kort tid å stabla samfunnet på beina att. Mangel på fagfolk var eit stort problem i mange år. Kvar tredje lærar var ufaglært, og det mangla sjukepleiarar, økonomar og barnehagepersonale. I dag er det fagfolk i alle stillingar, og det er lita arbeidsløyse på øya. Kva har skjedd? Har dei «importert» folk? Nei, i liten grad. Svaret ligg i utdanningspolitiske tiltak. Island etablerte læresentra på høgare nivå for vaksne ti stader i landet (første senter i 1998). Dei «lokkar» folk i gang med rådgjevingstime og startkurs der ein lærer å læra, og lærer å tru på seg sjølv. På høgare nivå bruker dei desentralisert undervisning, med videooverføring frå universitet og høgskolar i Reykjavik og Akureyri. Arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane i Island etablerte også eit sentralt vaksenopplæringsorgan saman. Senteret støttar utdanning av vaksne på ulike måtar, mellom anna med pengar til tiltak på vaksenopplæringssenteret på Vestmannaeyjar. Vestmannaeyjar var ikkje på lista over dei som skulle få eit senter, men etter iherdig lobbing lykkast det. Nå feirer senteret, Viska, 10 år. På desse ti åra har dei utdanna ein heil flokk av eigne innbyggjarar, og dermed skaffa fagfolk til lærarrom, barnehagar, kontor og sjukehus. Øyværingane er elles ikke redde for å fara til Reykjavik eller Skandinavia for å ta utdanning, men dei som er etablerte på øya bruker senteret. Vismas folk er på si side aktivt ute og rekrutterer. Vaksenopplæringssenteret, skolen og andre etatar på øya har også eit velutvikla samarbeid. Dei bruker fagressursane  i eit samverknad som gir synergieffektar. Fleksibilitet på alle plan gir resultat.

FuN bloggen: Mooc er bra – norske nettstudier bedre

av Torhild Slåtto

I dag er det en stor konferanse om mooc (massive open online course) på Universitetet i Oslo. Straks etter konferansen markerer Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning at vi skifter navn til Fleksibel utdanning Norge.

Mooc-diskusjonen inspirerer til å fortelle om egne, ferske erfaringer. Jeg kan ikke la være, jeg må sammenlikne det med norske nettstudier. Begge deler er fleksibelt, lett tilgjengelig.

I min jobb i Fleksibel utdanning Norge er jeg begeistret for at store, velrenommerte universiteter legger seg i selen for å utvikle gode nettkurs. Samtidig dukker spørsmålstegnene opp.

Prøve det selv
For å si noe kvalifisert om mooc-ene måtte jeg prøve det selv. Jeg meldte meg på kurs i konkurransestrategier ved Ludwig Maximilian Universität i Munchen, sammen med 60 000 andre. Det startet 1. juli og gikk i seks uker, med en ny modul hver uke. Universitetet benyttet den amerikanske plattformen Coursera, som jeg synes er lett å bruke.

Et par-tre dager før kursstart kommer det melding fra hovedansvarlig for kurset, Thomas Kretschmer. Nå er første modul klar med «Go to class»-lenke i e-posten. Læringsressursene for hver uke består av 5-7 korte videoforelesninger, alternativt som tekst eller i Power Point. Hver forelesning har en quiz eller to, som sjekker ut om jeg har forstått. Jeg får også forklaring på svarene etter at jeg har quizet. Når ukas stoff er gjennomgått, skal jeg ta en uke-quiz. Denne quizen registreres i databasen, og lagres for endelig vurdering av studieinnsatsen min. Det settes frister for uke-quizene og for den endelige eksamensquizen. Eksamensquizen har 25 spørsmål og en tidsramme på 90 minutter. Det er også lagt til rette for at studentene kan prate sammen i ulike fora. De viser seg at de fleste velger som meg, å hoppe over foraene.

Ryddig og polert.
Kurset mitt er et innføringskurs, og absolutt interessant. Opplegget fra det tyske universitetet er gjennomført ryddig og polert. Foreleseren er hyggelig, dressen er pen og omgivelsene supermoderne. Det mest dristige foreleseren gjør er å slikke på en iskrem en gang han bruker iskremselgere som eksempel. For meg er kurset gratis, for universitetet må det ha kostet en betydelig mengde euro å produsere.

Hvor er læreren?
I alle mine erfaringer med norske nettstudier har jeg hatt en lærer eller veileder som følger meg fra start til slutt. Jeg har en unik en-til-en-kontakt med læreren. Studenter verdsetter nettopp dette svært høyt, viser undersøkelser. Jeg leverer oppgaver som læreren kommenterer og vurderer. For gratis massekurs med titusener studenter faller læreroppfølgingen nødvendigvis bort. Oppgavene blir flervalgsoppgaver hvor svarene kommer fra databasen, riktig eller feil.

Lærte jeg noe?
Det var en grei kursform, men jeg savnet oppgaver å bryne meg på, og jeg savnet kommunikasjon med læreren. Det ble kurs med «harelabb». Men bortsett fra den manglende lærerkontakten, hvordan fungerte læringsprosessen i mooc-en? Jeg reflekterte over dette da jeg satt og kavet med eksamensquizen. Jeg hadde hatt mange quizer underveis, og syntes det var en artig form. Nesten full score på en quiz gjorde at jeg lukket modulen i en slags forvissning om at dette kan jeg.  Men da eksamensquizen kom, ble jeg avslørt. De litt mer kompliserte sakene kunne jeg ikke likevel. Noe hadde jeg glemt, og noe hadde jeg ikke forstått godt nok. Det var harelabben igjen – jeg hadde ikke jobbet grundig nok med det, ikke gått dypt nok inn i stoffet. Jeg hadde ikke hatt oppgaver som krevde mer enn å velge mellom svaralternativer eller gjøre en utregning.

Læring krever innsats
Læring krever ganske enkelt tid og innsats. En kan ikke rase gjennom et kurs og tro at en har lært like mye som om en hadde jobbet med oppgaver og besvarelser. Mooc-ene er foreløpig gratis og tilgjengelige. Norske nettstudier er også tilgjengelige, som oftest mot betaling. De norske nettstudiene har kvaliteter som er absolutt nødvendig for en god læringsprosess, vil jeg hevde.

Den norske mooc-en
Kunne vi lage en norsk variant av mooc, hvor nettstudie-kvaliteten bygges inn, samtidig som det er åpne og gratis kurs? Hva om Kunnskapsdepartementet kjøpte opp noen kurs hvert år fra norske tilbydere, og la dem ut gratis for alle?  Det koster å tilrettelegge undervisning, enten det skjer i auditoriet eller på nettet. Og i norsk virkelighet betaler staten for størsteparten av utdanningstilbudene. Da synes jeg det er en glimrende ide at staten benytter kvalitetssikrede utdanningstilbud på nettet for å stimulere til utdanning og dermed styrke Norge som utdanningsnasjon.

 

SimCity får utdanningsvariant av spillet

Folkene bak det svært populære spillet SimCity lanserer en læringsversjon av spillet i mars 2013, melder nettstedet Eudemic.  Spillet, som konsentrerer seg om byplanlegging med alt dette innebærer, vil få en rekke funksjoner som lærere kan benytte seg av.
-Lærere vil få muligheten til å lage oppgaver og prosjekter i spillet. 
-Elever vil lære om byplanlegging, sosiologi, klimapolitikk og stort sett alt som skjer når du kan bygge din egen by.
Vi gleder oss!

NFF minner om fristen for å søke prosjektmidler i 2013, 29. januar

Torunn Gjelsvik fra NFF holder foredrag om prosjektsøknader
NFF gjennomførte fredag et svært populært søkeseminar for IKT-baserte prosjektmidler i samarbeid med VOX. Der Norgesuniversitetet deler ut midler til UH-sektoren, er NFF engasjert i søkeprosessen om prosjektmidler for nettskolene i samarbeid med VOX. I alt 15 millioner skal fordeles i 2013.  NFF oppfordrer sine medlemmer (godkjente nettskoler) om å søke.

Ny tjeneste: Bokskya

Bokskya, den norske e-bok-formidlingen som store deler av norsk forlagsbransje står bak, åpnet 4.april sine luftige dører.rnTa en titt på konseptet her.rn rnrnNFF har testet ut systemet og lastet ned e-bøker, og er foreløpig ikke imponert.  Man må ha en rekke forskjellige kontoer for å få det hele til å fungere.  Forbrukere forventer å kunne laste ned en e-bok ved hjelp av få tastetrykk.  Slik er det ikke her. Likevel er det fint at tjenesten fungerer utenfor app-store. Tvitter-tilbakemeldingene er ikke udelt positive, les en anmeldelse her.