Navigate / search

Nytt nummer av Nordic Journal of Digital Literacy

Årets tredje utgave av tidsskriftet Nordic Journal of Digital Literacy handler om «Subject specific and pedagogical use and integration of ICT». Nordic Journal of Digital Literacy er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 2 – publisering i tidsskriftet gir poenguttelling i tellekantsystemet i akademia. Tidsskriftet er en elektronisk publikasjon, som er gratis for alle og kan lastes ned enten som hele hefter eller enkeltartikler. Tidsskriftet gis ut av Senter for IKT i utdanningen i samarbeid med Universitetsforlaget. Les nummeret her.

Hverdagskompetanse

Foto: CC-lisens
Foto: CC-lisens

Kompetanse er et ord som brukes i tid og utid. Høy kompetanse, kompetanseutvikling, kompetansepolitikk.

Hva med hverdagskompetanse? Når daglige gjøremål går greit og effektivt unna for di en sjøl eller andre har kunnskap og erfaring til å utføre små og store oppgaver. Hverdagskompetanse ser vi når vi er i matbutikken. Varene ligger klar i hyllene, de kjøres effektivt gjennom kassa, og vi kan komme oss raskt hjem til middag. Eller når det oppstår togstans fordi kjøreledningen har falt ned, og jernbanereparatøren er på pletten og retter opp problemet i løpet av minutter. Eller når kornet modnes, og bonden måler fuktighetsgrad og setter i gang treskingen på riktig tidspunkt. Hverdagskompetanse, fra det enkle til det kompliserte.

Jeg hadde en sterk og hyggelig opplevelse av hverdagskompetanse en lørdag jeg var på langtur på sykkelsetet. Godt halvveis til målet løsnet sykkelstyret. Det vred seg rundt, og jeg havnet i en nokså ukomfortabel sykkelstilling. Et overraskende problem, ikke punktering, men løse skruer på sykkelstyret. Jeg hadde ikke med meg den helt nødvendige umbraconøkkelen for å stramme skruene. Nå var jeg skikkelig i beit. Jeg befant meg på vakre Østre Toten med gule kornåkrer, mange veier og biler, men ingen sportsbutikk eller felleskjøp eller andre som kunne hjelpe meg med en umbraconøkkel. Her var gode råd dyre. Jeg siktet meg inn på et romslig tun med dobbelgarasje. Der måtte det finnes verktøy, om bare noen var hjemme. Joda, mannen i huset var hjemme. Han oppfattet problemet øyeblikkelig, og bad meg trille bort til garasjen. Mitt uhåndterlige problem løste han på under ett minutt. Han fant straks riktig nøkkel med riktig dimensjon (imponerende), stilte inn styret og skrudde til. Ba meg teste om dette var bra, og så strammet han skruene. Raskere og bedre kunne ikke en sykkelreparatør ha gjort det. Hverdagskompetanse. Kunnskap om verktøy og dimensjoner. Erfaring i å bruke verktøyet. Pøh, slikt kan vel alle, ville mannen sikkert ha sagt. Nei, slikt kan ikke alle, men du verden hvor effektivt når kompetansen er på plass, i hverdagen.

Sykkeleksemplet kan føres videre til større og mer kompliserte forhold. Samfunnsmaskineriet glir godt når de som skal passe funksjonene i stort og smått har kompetanse.

NFF skifter navn til Fleksibel utdanning Norge

NFF skifter navn til FuN. Her representert ved direktør Torhild Slåtto og medlemmer av styret og FuN
NFF skifter navn til FuN. Her representert ved direktør Torhild Slåtto og medlemmer av styret og FuN

 

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning skifter nå navn til Fleksibel utdanning Norge. Organisasjonen, som har hatt NFF som forkortelse sammen med over 20 andre organisasjoner, er en medlemsorganisasjon for utdanningstilbydere av fleksibel utdanning.

Fleksibel utdanning er en fellesbetegnelse på nettstudier og ulike kombinasjoner av samlinger og digital leveranseform. Teknologibruk for å øke tilgangen til utdanning og for å stimulere læringsprosessen står sentralt.

– Fleksible utdanningstilbud når ut til den som ønsker og trenger å ta et fag eller flere, i den livssituasjon en befinner seg, på tidspunkt som passer, og gjerne også med fleksibel progresjon, sier daglig leder i Fleksibel utdanning Norge, Torhild Slåtto.
– Organisasjonen har sterke tradisjoner tilbake til 1968, og den samler i dag både offentlige og private tilbydere, på alle utdanningsnivåer. Fleksibel utdanning Norge rommer både konkurrenter og samarbeidspartnere, og danner et unikt miljø for erfaringsutveksling på feltet. Digital eksamen, sosiale medier i utdanning og kvalitetssikring i undervisningen er eksempler på aktuelle temaer som drøftes i konferanser og gjennom fagtidsskriftet SYNKRON, sier Slåtto.

Nettstudier har vært utviklet siden Internetts første dag. Det er de private nettskolene som har gått i bresjen for utviklingsarbeidet, med teknologi som pedagogisk verktøy for tilrettelegging av utdanningstilbud. Offentlige høgskoler og universiteter har også kommet med og driver i dag spennende utvikling i skjæringspunktet mellom pedagogikk og teknologi. Den seinere tid er det fokusert mye på «moocs» (massive open online courses). Anerkjente amerikanske universiteter har gått i spissen for å tilby utdanning på nett, gratis. Kursene har fått sekssifrede deltakerantall. Men mooc-ene bør ikke forveksles med norske nettstudier, de mangler blant annet en tilstedeværende lærer, og de gir foreløpig ikke studiepoeng.

– Diskusjonen omkring de massive, gratis kursene er vi glad for, og vi holder fanen høyt for fleksible og kvalitetssikrede utdanningstilbud som når ut til studentene der studentene er, enten de er 20, 40 eller 60 år, avslutter Torhild Slåtto.

Fleksibel utdanning Norge markerer navneskiftet i et eget arrangement i forbindelse med den store konferansen om mook, som arrangeres på Universitetet i Oslo 10. september.

FuN bloggen: Når TILGANG til utdanning gir suksess

Fleksibel utdanning Norge deltar i eit nordisk prosjekt om bruk av IKT for mellom anna dyslektikarar, saman med representantar frå Grønland, Island, Sverige og Danmark. FuNs representant, Torhild Slåtto, saman med Elisabeth Jensen og Vitto Karlsen fra Sisimiut, Grønland. Her på møte hos Viska på Vestmannaeyjar, Island.
Fleksibel utdanning Norge deltar i eit nordisk prosjekt om bruk av IKT for mellom anna dyslektikarar, saman med representantar frå Grønland, Island, Sverige og Danmark. FuNs representant, Torhild Slåtto, saman med Elisabeth Jensen og Vitto Karlsen fra Sisimiut, Grønland. Her på møte hos Viska på Vestmannaeyjar, Island.

av Torhild Slåtto

Vestmannaeyjar er eit øysamfunn med 4200 innbyggjarar på sør-vestkysten av Island. Det ligg verhardt til, og storm og uvær er daglegdags. I 1973 vart dei hardt ramma av vulkanutbrot, men greidde på kort tid å stabla samfunnet på beina att. Mangel på fagfolk var eit stort problem i mange år. Kvar tredje lærar var ufaglært, og det mangla sjukepleiarar, økonomar og barnehagepersonale. I dag er det fagfolk i alle stillingar, og det er lita arbeidsløyse på øya. Kva har skjedd? Har dei «importert» folk? Nei, i liten grad. Svaret ligg i utdanningspolitiske tiltak. Island etablerte læresentra på høgare nivå for vaksne ti stader i landet (første senter i 1998). Dei «lokkar» folk i gang med rådgjevingstime og startkurs der ein lærer å læra, og lærer å tru på seg sjølv. På høgare nivå bruker dei desentralisert undervisning, med videooverføring frå universitet og høgskolar i Reykjavik og Akureyri. Arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane i Island etablerte også eit sentralt vaksenopplæringsorgan saman. Senteret støttar utdanning av vaksne på ulike måtar, mellom anna med pengar til tiltak på vaksenopplæringssenteret på Vestmannaeyjar. Vestmannaeyjar var ikkje på lista over dei som skulle få eit senter, men etter iherdig lobbing lykkast det. Nå feirer senteret, Viska, 10 år. På desse ti åra har dei utdanna ein heil flokk av eigne innbyggjarar, og dermed skaffa fagfolk til lærarrom, barnehagar, kontor og sjukehus. Øyværingane er elles ikke redde for å fara til Reykjavik eller Skandinavia for å ta utdanning, men dei som er etablerte på øya bruker senteret. Vismas folk er på si side aktivt ute og rekrutterer. Vaksenopplæringssenteret, skolen og andre etatar på øya har også eit velutvikla samarbeid. Dei bruker fagressursane  i eit samverknad som gir synergieffektar. Fleksibilitet på alle plan gir resultat.

FuN bloggen: Mooc er bra – norske nettstudier bedre

av Torhild Slåtto

I dag er det en stor konferanse om mooc (massive open online course) på Universitetet i Oslo. Straks etter konferansen markerer Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning at vi skifter navn til Fleksibel utdanning Norge.

Mooc-diskusjonen inspirerer til å fortelle om egne, ferske erfaringer. Jeg kan ikke la være, jeg må sammenlikne det med norske nettstudier. Begge deler er fleksibelt, lett tilgjengelig.

I min jobb i Fleksibel utdanning Norge er jeg begeistret for at store, velrenommerte universiteter legger seg i selen for å utvikle gode nettkurs. Samtidig dukker spørsmålstegnene opp.

Prøve det selv
For å si noe kvalifisert om mooc-ene måtte jeg prøve det selv. Jeg meldte meg på kurs i konkurransestrategier ved Ludwig Maximilian Universität i Munchen, sammen med 60 000 andre. Det startet 1. juli og gikk i seks uker, med en ny modul hver uke. Universitetet benyttet den amerikanske plattformen Coursera, som jeg synes er lett å bruke.

Et par-tre dager før kursstart kommer det melding fra hovedansvarlig for kurset, Thomas Kretschmer. Nå er første modul klar med «Go to class»-lenke i e-posten. Læringsressursene for hver uke består av 5-7 korte videoforelesninger, alternativt som tekst eller i Power Point. Hver forelesning har en quiz eller to, som sjekker ut om jeg har forstått. Jeg får også forklaring på svarene etter at jeg har quizet. Når ukas stoff er gjennomgått, skal jeg ta en uke-quiz. Denne quizen registreres i databasen, og lagres for endelig vurdering av studieinnsatsen min. Det settes frister for uke-quizene og for den endelige eksamensquizen. Eksamensquizen har 25 spørsmål og en tidsramme på 90 minutter. Det er også lagt til rette for at studentene kan prate sammen i ulike fora. De viser seg at de fleste velger som meg, å hoppe over foraene.

Ryddig og polert.
Kurset mitt er et innføringskurs, og absolutt interessant. Opplegget fra det tyske universitetet er gjennomført ryddig og polert. Foreleseren er hyggelig, dressen er pen og omgivelsene supermoderne. Det mest dristige foreleseren gjør er å slikke på en iskrem en gang han bruker iskremselgere som eksempel. For meg er kurset gratis, for universitetet må det ha kostet en betydelig mengde euro å produsere.

Hvor er læreren?
I alle mine erfaringer med norske nettstudier har jeg hatt en lærer eller veileder som følger meg fra start til slutt. Jeg har en unik en-til-en-kontakt med læreren. Studenter verdsetter nettopp dette svært høyt, viser undersøkelser. Jeg leverer oppgaver som læreren kommenterer og vurderer. For gratis massekurs med titusener studenter faller læreroppfølgingen nødvendigvis bort. Oppgavene blir flervalgsoppgaver hvor svarene kommer fra databasen, riktig eller feil.

Lærte jeg noe?
Det var en grei kursform, men jeg savnet oppgaver å bryne meg på, og jeg savnet kommunikasjon med læreren. Det ble kurs med «harelabb». Men bortsett fra den manglende lærerkontakten, hvordan fungerte læringsprosessen i mooc-en? Jeg reflekterte over dette da jeg satt og kavet med eksamensquizen. Jeg hadde hatt mange quizer underveis, og syntes det var en artig form. Nesten full score på en quiz gjorde at jeg lukket modulen i en slags forvissning om at dette kan jeg.  Men da eksamensquizen kom, ble jeg avslørt. De litt mer kompliserte sakene kunne jeg ikke likevel. Noe hadde jeg glemt, og noe hadde jeg ikke forstått godt nok. Det var harelabben igjen – jeg hadde ikke jobbet grundig nok med det, ikke gått dypt nok inn i stoffet. Jeg hadde ikke hatt oppgaver som krevde mer enn å velge mellom svaralternativer eller gjøre en utregning.

Læring krever innsats
Læring krever ganske enkelt tid og innsats. En kan ikke rase gjennom et kurs og tro at en har lært like mye som om en hadde jobbet med oppgaver og besvarelser. Mooc-ene er foreløpig gratis og tilgjengelige. Norske nettstudier er også tilgjengelige, som oftest mot betaling. De norske nettstudiene har kvaliteter som er absolutt nødvendig for en god læringsprosess, vil jeg hevde.

Den norske mooc-en
Kunne vi lage en norsk variant av mooc, hvor nettstudie-kvaliteten bygges inn, samtidig som det er åpne og gratis kurs? Hva om Kunnskapsdepartementet kjøpte opp noen kurs hvert år fra norske tilbydere, og la dem ut gratis for alle?  Det koster å tilrettelegge undervisning, enten det skjer i auditoriet eller på nettet. Og i norsk virkelighet betaler staten for størsteparten av utdanningstilbudene. Da synes jeg det er en glimrende ide at staten benytter kvalitetssikrede utdanningstilbud på nettet for å stimulere til utdanning og dermed styrke Norge som utdanningsnasjon.

 

SimCity får utdanningsvariant av spillet

Folkene bak det svært populære spillet SimCity lanserer en læringsversjon av spillet i mars 2013, melder nettstedet Eudemic.  Spillet, som konsentrerer seg om byplanlegging med alt dette innebærer, vil få en rekke funksjoner som lærere kan benytte seg av.
-Lærere vil få muligheten til å lage oppgaver og prosjekter i spillet. 
-Elever vil lære om byplanlegging, sosiologi, klimapolitikk og stort sett alt som skjer når du kan bygge din egen by.
Vi gleder oss!

NFF minner om fristen for å søke prosjektmidler i 2013, 29. januar

Torunn Gjelsvik fra NFF holder foredrag om prosjektsøknader
NFF gjennomførte fredag et svært populært søkeseminar for IKT-baserte prosjektmidler i samarbeid med VOX. Der Norgesuniversitetet deler ut midler til UH-sektoren, er NFF engasjert i søkeprosessen om prosjektmidler for nettskolene i samarbeid med VOX. I alt 15 millioner skal fordeles i 2013.  NFF oppfordrer sine medlemmer (godkjente nettskoler) om å søke.