Navigate / search

Norway Grants project in Lithuania

What valuable knowledge and skills the experts of public sector gained from the training on social cluster competence development programmes?

 In 2015 the project Promotion of Sustainable Development by Strengthening the Social Clustering in Public Sector, financed by Norwegian Financial Mechanism 2009-2014, was launched. The aim of the project is to contribute to the regional policy objectives, to promote sustainable development, to strengthen the capacity and cooperation in the social sector, as well as social clustering between local and regional partners. The project was initiated by Lithuanian University of Educational Sciences in cooperation with Norwegian partner Flexible Education Norway, Vilnius College of Design, Limited liability company Gintarinė Akademija, Lithuanian College of Democracy, Utena, Druskininkai, Prienai and Birzai District Municipalities and their subordinate institutions. 

As a result of the project, the competence development programmes were created for public sector institutions’ specialists aimed at increasing of administrative and public competences, comprising inter-institutional social partnership, inter-sectoral and inter-personal trust, systemic problem resolution both in public and private sectors.

– The benefits and value of such trainings and competence development programs is long-term. Although the results of the project cannot yet be evaluated on the local or regional level, we can obviously see the changing approach of the project partners towards the social communication: on the websites of the partner institutions and organizations appears the new and specific information, related to trust, tolerance; we can notice the increasing awareness about volunteering, community movement and NGO initiatives. Development programmes, like safe and friendly neighbourhood, partnership between public, private and NGO sectors, philanthropy, etc. are implemented not only in the major cities and towns of Lithuania, but in the regions of the country as well”, assoc. prof. Giedrė Kvieskienė from Lithuanian University of Educational Sciences explains the benefits of the training and competence development programmes.

Assoc. prof. Giedrė Kvieskienė has shared the results of the European Union-based research, indicating that the EU average of adult learners in non-formal education amounts to 36.8 per cent, while in Lithuania it makes only 29, 9 per cent. Respectively, the EU average of adult learners in formal education equals to 6.2 percent and in Lithuania it is 4 percent.

  • Competence development for adult people adds to strengthening of positive attitude towards their personalities, raises their self-esteem and self-confidence. Moreover, the capacity building and training has a significant impact on the learners’ reflections, related to better employment and career opportunities, financial status and community relations, declares prof. Giedrė Kvieskienė.
    – We expect that influenced by the project, the increasing  inter-sectoral trust, the specialists of our country will consider heterogeneous development opportunities, including virtual learning modules, created as a result of the project, that will help to continuously acquire, improve and strengthen social cluster competencies.

Project coordinator

Norway Grants project results – The Benefits of Social Clustering in the Lithuanian regions

Social clustering is one of the key instruments in Europe, pertaining to social policy modernization and integration. In order to develop the competencies, relevant to public sector and social clustering, in 2015 the project Promotion of Sustainable Development by Strengthening the Social Clustering in Public Sector, financed by Norwegian Financial Mechanism 2009-2014, was launched. The project was initiated by Lithuanian University of Educational Sciences and implemented in cooperation with Norwegian partner, Flexible Education Norway, Vilnius College of Design, Limited liability company Gintarinė Akademija, Lithuanian College of Democracy, Utena, Druskininkai, Prienai and Birzai District Municipalities and their subordinate institutions.

As a project outcome, the country’s researchers have developed the study modules on social clustering aimed at our country’s public sector officials and academic community to facilitate the development of social cluster modeling competencies in order to optimize the implementation of social innovation and as well as to initiate it.

–  As every innovation is related to a variety of activities, for its implementation it is necessary to be able to design a cluster, which allows you to search for optimization, relevant to social innovation implementation. The public sector officials have an opportunity to develop the aforementioned competences while studying the modules, whereas the academic community gains knowledge on initiation and implementation of socio-educational innovations, which are enabled by creation of clusters, declares assoc. Prof. Vilija Targamadzė of Lithuanian University of Educational Sciences.

According to the researcher, social clustering is not a novelty in Lithuania, however the lack of competencies, pertaining to their understanding and design, is obvious. Assoc. Prof. Vilija Targamadzė explains, that in order to deal with emerging social or educational problems, it is necessary to concentrate forces on the resolution of the problems, taking into account their context, relevant to the rise and prospective. However, our experts and public sector officials often lack those competences.

– The famous saying “Think globally and act locally” is a perfect fit for the social cluster development in Lithuania. It is essential for our specialists to be able to identify the common social problems and mobilize the regional forces for the resolution of the issues on a regional level. Such approach would result in creation of significant regional connections, which would ensure the relevant functioning of the social cluster and give grounds for innovative approach in problem solving process”, emphasizes assoc. Prof. Vilija Targamadzė.

Lansering: Kvalitet i nettundervisning – en veileder

«Hva er egentlig god nettundervisning, og hvordan skal vi få det til i praksis?» Slik lød hjertesukket fra de som fikk ansvar for undervisning på nett. Fleksibel utdanning Norges kvalitetsutvalg bestemte seg for å prøve å svare på utfordringen. Vi vet ikke om de har angret underveis, men vi vet at de har jobbet, vært ivrige, vært frustrerte, vært løsningsorienterte. De har ikke bare delt av sin innsikt og erfaring, de har også jobbet fram formuleringer og strukturer som gjør kompliserte sammenhenger tilgjengelig for ikke-eksperter. Fleksibel utdanning Norge er stolte over å få stå som utgiver av det vi mener er blitt en nyttig og oversiktlig håndbok. For å vise hvor viktig vi synes den er, har vi farget boka knall rød! Vi håper den vil komme til nytte på nettskoler, fagskoler, høyskoler, universiteter og hos alle andre tilbydere av nettbaserte eller blandede kurs.

Vi har kalt den «Kvalitet i nettundervisning – en veileder», men det er helt greit om du vil kalle den «FuNs lille røde».

Universitetet i Bergen og Fleksibel utdanning Norge har gleden av å ønske velkommen til lansering av «Kvalitet i nettundervisning -en veileder»

Torsdag 16. februar klokka 14:30 på VilVite- senteret i Bergen, konferansesal A. Etter innledning på ca en time blir det lett servering og mulighet til å prate sammen og møte forfatterne. Vi vil gjerne vite hvor mange som kommer. Påmelding her.

Strømming her: https://mediasite.uib.no/Mediasite/Play/936fe3ce264642768fa8a87aa505c2f11d

I tråd med erkjennelsen av at kunnskap vokser ved å deles sender vi veilederen vederlagsfritt til dem som ber om det. Send en epost til olstad@fleksibelutdanning.no.

Følg med på denne siden for mer informasjon.

 

Kontroversielle tema i skolen, inkludering – og mye, mye mer

Kunnskapsdepartementet– Vi er opptatt av å levere resultater, sier ekspedisjonssjef Eivind Heder i Kunnskapsdepartementet. Han er en nøkkelperson i nordisk samarbeid, og spesielt under det norske formannskapet i 2017.

Visste du at Norden har et av verdens mest omfattende regionale samarbeid? Fem land og tre selvstyrte områder løser problemer sammen. Lenge, lenge før Schengen-samarbeidet gjorde det enklere å reise mellom land, hadde Norden for eksempel sin egen «Schengen-avtale». Vi reiste pass-fritt mellom de nordiske land.

Det store og overordnede målet med det nordiske samarbeidet er et sterkt Norden i et sterkt Europa. Gjennom samarbeid skal de nordiske interessene og nordiske verdiene styrkes i en global omverden. Samarbeidet er politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og ledelsen går på omgang. I år er det Norge som er «formann», altså norsk formannskap.

Meld inn aktuelle problemstillinger!

Dialogweb tar en titt innom det nordiske samarbeidet på utdanningsfeltet, eller
MR-U som det heter i nordisk terminologi. Det betyr Ministerråd for utdanning og forskning. Ekspedisjonssjef i det norske Kunnskapsdepartementet, Eivind Heder, sitter i Embetsmannskomiteen for utdanning og forskning, kalt EK-U. Med komiteen og norsk formannskap i ryggen åpner han en dør og inviterer NVL inn. Kanskje har døra stått åpen helt siden NVL ble etablert, men nå gjør det norske formannskapet invitasjonen helt eksplisitt:
–  Vi ønsker at NVL skal komme opp med aktuelle problemstillinger som kan løftes opp til embetsmannsnivå. Det foregår mange interessante saker i NVL som det kan være aktuelt å jobbe videre med i det nordiske samarbeidet, sier Eivind Heder i intervjuet med Dialogweb. Han nevner kompetanseheving for omstilling som ett eksempel. Dersom NVL har jobbet med problemstillinger og mulige løsninger, er det viktig at Embetsmannskomiteen blir kjent med det og kan vurdere om det bør tas inn i eksisterende satsinger eller kanskje i en ny satsing.

Heder understreker ønsket om å få til en bedre kobling mellom de som jobber med nordiske problemstillinger og Embetsmannskomiteen.

Fine ord og mange møter?

– Nordisk samarbeid er mange fine ord, pene brosjyrer og en rekke møter og konferanser. Blir det noe mer enn ord?

– Den måten vi jobber på i det nordiske samarbeidet er i stor grad erfaringsutveksling, ønsket om å lære av hverandre, diskutere og finne bedre løsninger. Derfor trenger vi å møtes. Vi trenger å snakke sammen, inspirere hverandre, utveksle erfaringer, ideer og argumenter. Vi har klare formål med møter og konferanser. Vi skal bringe problemstillinger inn i diskusjonen, og gi inspirasjon til dem som skal jobbe videre med en sak, påpeker Heder.
– Det er et poeng i seg selv at folk møtes og knytter kontakter. Det er viktig nettverksbygging.

Prat OG resultater

– Det nordiske samarbeidet går på flere plan, og en tilstreber hele tiden resultater. Når det gjelder praksis, kan fagfolkene bli enige om å samarbeide om endring i praksis. Forskere kan samarbeide, undervisere kan samarbeide. Organisasjoner og prosjekter samarbeider på kryss og tvers i Norden, på ulike praksisfelt. Dersom en identifiserer nordiske problemstillinger eller også mulige løsninger som en trenger større kraft enn for eksempel et NVL-nettverk til å løse, inviterer altså det formelle nordiske samarbeidssystemet til å melde inn saker, så kan embetsmannskomiteen vurdere hvordan en kan bringe dette inn i det formelle samarbeidet. Når det kommer til politikk, må saker løftes opp på et politisk plan. Dersom det er snakk om å samarbeide politisk, må ministrene med i bildet.

– Vi er opptatt av å levere resultater, slår Heder fast.

Inkludering og integrering

Utdanning og forskning er ett av de største områdene i det nordiske samarbeidet, og tar om lag 25 prosent av midlene. Sektorprogrammet for utdanning og forskning, som straks er klart for publisering, beskriver hva som særlig skal prioriteres på dette feltet i 2017. Det er en omfattende samling av tiltak. Eivind Heder trekker fram noen av tiltakene og nevner formannskapsinitiativet «Inkludering av utsatte barn, unge og voksne i barnehage, utdanning og arbeidsliv». Initiativet omfatter:

– Flere departementer i Norge har et samarbeid om utsatte barn og unge, og vi vil gjerne bringe erfaringene fra dette arbeidet inn i det nordiske samarbeidet. Her jobbes det på tvers av sektorer.

– Vi vil bidra til raskere og bedre integrering for enkeltpersoner ved å få til en raskere godkjenning av utenlandske utdanninger og yrkeskvalifikasjoner, og samordne dette i Norden. Det er gjort en kartlegging i de nordiske land som nå skal legges fram i nordiske fora, sier Heder.

Kontroversielle tema i skolen

Et annet tiltak på den lange lista i sektorprogrammet er «demokratisk medborgerskap».
– Vi vil oversette og prøve ut opplegget «Teaching controversial issues». Dette er et undervisningsopplegg som Europarådet har laget. Det handler om hvordan en kan styrke læreres kompetanse i å takle kontroversielle temaer og situasjoner i klasserommet. Den utfordringen deles av lærere på ulike opplæringsnivåer. Vi ønsker å prøve ut materiellet i en nordisk pilotering.

MR-U har også ansvar for IKT-feltet og har satt opp et mål om Norden som foregangsregion for digitalisering, hvor det jobbes med digital infrastruktur, digitale postsystemer og EU-forordninger.

Språk som nøkkel til nordisk samhørighet og mobilitet er et annet felt som hører inn under MR-U. Det er interessant at det nordiske samarbeidet vil fremme nordiske språk i akademia i en tid hvor mange utdanningsinstitusjoner velger å bruke engelsk i stadig flere sammenhenger.

Voksnes læring og inkludering

13. og 14. november blir det en stor, nordisk konferanse i Bergen om voksnes læring og inkludering.
– Hva vil denne konferansen handle om?
– Vår ambisjon er å få i gang en prosess fram mot konferansen. Når vi kommer til november, vil vi kunne synliggjøre problemområder og formidle løsninger for integrering av voksne, sier Heder. NVL er en viktig samarbeidspartner for konferansen.

Langsiktighet, kontinuitet og fornyelse

– Det er et imponerende antall saker, men hvor er den store 2017-saken som det norske formannskapet skal markere seg med?

Her må Heder melde pass. Ingen typiske markeringsprosjekter. Det er ikke slik det nordiske samarbeidet fungerer innenfor utdanning og forskning.
– Vi jobber ikke etter noe ettårsprinsipp. Vi tilstreber langsiktighet, kontinuitet og fornyelse. Vi fortsetter der det finske formannskapet avsluttet, og vi fører vårt formannskap over til det svenske om et år. Vi satser på å ha en kontinuitet på to-tre-fire år. Kontinuiteten får vi til ved å ha en egen troika, en arbeidsgruppe, hvor forrige års formannskap og neste års møter årets formannskap for å samordne arbeidet.  I år blir det et samarbeid mellom Finland, Norge og Sverige. Sverige overtar formannskapet i 2018, og Finland hadde det i 2016.

NORDENS DAG: 23. mars

Nordisk ministerråd, som ble grunnlagt i 1971, er til tross for navnet egentlig ikke ett, men flere ministerråd. Les mer: http://www.norden.org/no/nordisk-ministerraad/ministerraad

Mer om det norske formannskapet og sektorprogrammet for utdanning og forskning her

Språkhopping, blockchain-teknologi og spill er nye innovative trender i utdanning

av Torhild Slåtto

Raske overganger fra et språk til et annet i undervisning og gruppearbeid er en trend. «Translanguaging» kalles det. Dette er ett av ti områder hvor det skjer innovasjon på utdanningsfeltet, og hvor innovasjonen er i ferd med å få fotfeste, heter det i en fersk rapport fra Open University i Storbritannia og National Institute of Education i Singapore. Trendene er tydelige, men har likevel ikke har fått noen avgjørende innflytelse på undervisningen ennå, heter det i rapporten.

Den 47 sider lange rapporten er ganske lettlest og gjør rede for de innovasjonstrendene en har identifisert på utdanningsfeltet. Begrepene som brukes er ikke alltid så enkle å oversette til norsk. Dermed må jeg benytte meg av «språkhopping» i denne bloggen. Jeg tar en rask gjennomgang av trendene for å gi en smakebit på det britene og Singapore-instituttet har funnet ut. Ellers finner du rapporten her: http://www.open.ac.uk/blogs/innovating/?p=3

«Translanguaging» er en slags “språkhopping”, det er fleksibel og uanstrengt veksling mellom språk. Pedagogiske strategier benytter språkkompetansen hos tospråklige studenter, for eksempel ved å organisere internasjonalt samarbeid, søke på nettet på flere språk, og benytte et bredt spekter av online-grupper og nettressurser.

Læring ved hjelp av spill
Spill kan gjøre læring morsomt, interaktivt og stimulende. ‘Lemonade Stand’ var et spill på 1970-tallet som engasjerte barn med å prissette, avertere, kjøpe og selge brus. Det drives innovasjon på slike, såkalte «serious games», spillifisering og spillpåvirket læring. Dette er en tydelig trend i dag, ifølge rapporten.

«Productive failure»
Det drives også innovasjon på det rapporten omtaler som «productive failure». Studentene får prøve seg på å løse problemer uten hjelp i starten. Underviseren kommer inn først når studentene har strevd med problemet en stund.

 «Design thinking»
Studentene lærer ut fra et designperspektiv, der de skal finne løsninger med bestemte målgrupper for øye.

Formative analyser
Denne trenden er å bruke dataanalyser for å støtte studentene mer individuelt i deres læringsprosess.

Læring gjennom sosiale medier
Det skjer som vi vet mye uformell læring gjennom sosiale medier. En trend er å drive innovasjon i bruk av sosiale medier i undervisning, hvor det legges vekt på at studentene skal lære seg å håndtere mediene på en mer avansert måte, og de skal lære å utvise kildekritikk.

«Teachback»
Lære videre til andre det en selv har lært er også et område hvor det drives innovasjon, ifølge rapporten. Studentene blir satt til å forklare for hverandre, og dette kan gjøres på mange ulike måter. Her trengs utprøving og piloter.

Å lære for framtida
Denne trenden konsentrerer seg om ferdigheter som å lære seg å lære. I framtida må en tilegne seg ferdigheter som gjør en i stand til å mestre et usikkert liv og komplekse arbeidsforhold.

Å lære av (alle) andre
Det er en trend at en åpner kurs og prosjekter for mange flere enn de som opprinnelig skal være med. En inviterer med eksterne fordi dette kan gi tilgang til verdifull kunnskap og meningsveksling. Amatører og eksperter utveksler ideer, diskuterer innhold og løser problemer.

“Blockchain for learning”
Det er også en trend at en ønsker å samle ferdigheter og erfaringer hos den enkelte på et sikkert sted. «Blockchain»-teknologi gir mulighet til å registrere ens meritter, for eksempel eksamensresultatrt, i en digital kjede av hendelser.

Var dette de ti trendene du ville ha satt opp? Stemmer dette med det som skjer i Norge? Jeg inviterer til innlegg og diskusjon

Årets nettstudent og Årets nettlærer er kåret: Viser spennende og viktig bruk av teknologi i praksis

 

Årets nettstudent 2016:

9-årige Alexander går på ungarsk skole
– tar norske fag på nett om kvelden

Niårige Alexander Løke Gautestad er skoleelev i Györ i Ungarn. Han bor der sammen med sin berømte mor, håndballspiller Heidi Løke. Norskundervisningen får han på nett, fra Globalskolen, og i tillegg samfunnsfag og KRLE. Han har vært en dyktig elev. Så dyktig at han er kåret til Årets nettstudent 2016 av bransjeorganisasjonen Fleksibel utdanning Norge.

Alexanders norske lærere ved Globalskolen er imponert. De nøler ikke med å karakterisere han som en superelev. Han er fulltidselev ved ungarsk skole på 4. trinn, og tar de norske kjernefagene ved siden av. Det er en krevende skoledag for han. Like fullt har han utmerket seg som en engasjert og pliktoppfyllende nettelev med grundige innleveringer og utfyllende besvarelser, sier lærerne. Han har lært å skrive norsk, og vil ikke ligge etter norske medelever når han kommer hjem.

 – Det har vært veldig viktig for meg å legge til rette for at Alexander skal kunne gli rett inn i sin norske klasse når vi en gang flytter hjem. Globalskolen har sørget for dette, sier Heidi Løke fra Györ. – Alexander synes det er stor stas å få en slik utmerkelse. Han er stolt og glad!

Selv sier den unge prisvinneren at han vil takke lærerne på Globalskolen som har fulgt han opp uke etter uke. Både sønn og mor liker måten Globalskolen legger opp undervisningen på. – De har mange morsomme og gode oppgaver, og en fin blanding av utfordringer som gjør at barna lærer veldig mye. Skolen har dessuten dyktige lærere som er veldig flinke til å følge opp elevene. Dette er mor og sønn enige om. Alexander får overrekt diplom og pris på skolen sin i Gyor i dag.

Det er bransjeorganisasjonen Fleksibel utdanning Norge (FuN) som deler ut prisen. Årets nettlærer 2016 blir også kåret, og det vil skje på FuNs konferanse førstkommende tirsdag.

  

Årets nettlærer 2016:

Foto: Hjørdis Hjukse
Foto: Hjørdis Hjukse

Petter Kongsgården, HSN, tror på
digital didaktikk med samspill og deling

Petter Andreas Kongsgården er kåret til Årets nettlærer 2016. Han underviser på det nettbaserte studieprogrammet ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), der han har ansvar for pedagogikk.

I begrunnelsen for prisen legges det vekt på Petters innovative bruk av teknologi som stimulerer til dybdelæring. Han har en systematisk oppfølging av studentene med hjelp av digitale verktøy. Dette bidrar til god interaksjon studenter imellom, og mellom student og lærer. Han følger det gode pedagogiske prinsippet om å variere. Han utfordrer seg selv som underviser, og han utfordrer og overrasker studentene på stadig nye måter. Dette gir gode resultater. Dessuten, og det er viktig i en tid med store digitaliseringsutfordringer for norsk høyere utdanning, Petter deler sine erfaringer med andre, gjennom foredrag og publikasjoner.

Det er bransjeorganisasjonen Fleksibel utdanning Norge (FuN) som deler ut prisen. Valget falt på nettopp Petter Andreas Kongsgården fordi han prøver ut digitale verktøy, vinner erfaringer, går videre og formidler sine erfaringer. Miljøet ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og i særdeleshet miljøet ved tidligere Høgskolen i Telemark, viser seg å være et sted hvor utprøving og bruk av digitale verktøy stimuleres og støttes sterkt av ledelse og kollegaer.

Teknologi i undervisning

Petter har hovedfag i pedagogikk og er nå i gang med sitt doktorgradsstudium. Tidligere var han lærer i ungdomsskolen og videregående skole, rektor ved en ungdomsskole, og han har også vært forsker og direktør ved Telemarksforsking-Notodden. Forskningsprosjektene hans knyttet til doktorgradsarbeidet, har dreid seg om bruk av teknologi i undervisning, læring og vurdering for læring både i grunnskole og videregående opplæring. Temaet for doktorgraden hans er «Hvordan vurdering for læring i teknologirike læringsmiljøer kan bidra til endring av vurderingspraksiser og øke elevers medvirkning i egen læringsprosess.»

Samspill

På spørsmål om hva som er nettunderviserens viktigste oppgaver eller roller, har Petter klare svar.

– Jeg tenker da på følgende to oppgaver: Å legge til rette for et godt samspill mellom studentene og mellom studentene og meg, og å bidra til at studentenes læringsprosesser er transparente. Det vil si at de er synlige, og hvor jeg legger opp til «vurdering for læring» med feedback både som «medstudent-vurdering» og lærervurdering.

– Hva anser du som den største gevinsten med å bruke digitale verktøy i undervisningen?

– Det er muligheten til samspill, samarbeid og deling, uavhengig av tid og sted, at man kan jobbe både synkront og asynkront, og at studentene på den måten blir gode «læringsressurser» for hverandre.

Jeg kan veilede studentene når de er midt oppe i læringsprosessen, for eksempel jobber når de jobber med en oppgave eller problemstilling, uavhengig av tid og sted. Teknologien skaper disse mulighetene, uavhengig av om det er nettstudenter eller campusstudenter. Det gjør læringsprosessene fleksible. Dette kunne jeg ikke gjort uten ved bruk av teknologi.

Digital didaktikk
Hva tror du om utviklingen av nettbaserte utdanningstilbud i framtida?

– Uavhengig av teknologi – fordi den endrer og utvikler seg raskere enn vi liker å tenke på – så er utfordringen for oss som jobber med utdanning å skape en didaktikk som integrerer teknologi og didaktikk – en digital didaktikk. Teknologi bidrar ikke til læring i seg selv, like lite som kalkulatoren gjør det, eller for den saken skyld blyanten gjør det. Det er bare verktøy. Skal vi som jobber med utdanning «overleve» som utdannere, må vi skape troverdighet for at våre institusjoner er viktige institusjoner for læring. Da tenker jeg at vi må skape en digital didaktikk som bl. a tar opp i seg det jeg skriver om på de to foregående spørsmålene.

STATSBUDSJETTET: Elever mister norskopplæring i utlandet.

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med at norske barn i utlandet får norskopplæring over internett. Til sammen 1600 elever står i fare for å miste nettundervisning i fagene norsk, samfunnsfag og KRLE.

-Skuffende og svært uheldig, sier direktør i Fleksibel utdanning Norge, Torhild Slåtto. – Globalskolen er ikke bare en viktig leverandør av undervisning, men også et fyrtårn for god, nettbasert pedagogikk.

Rektor Lilli Røv i Globalskolen reagerer på at regjeringen argumenterer for kuttet med at ordningen ikke er lovfestet.

– Det er svært mange tilskudd over statsbudsjettet som gis ut fra at viktige formål skal oppnås, og som ikke er lovfestede rettigheter. Det at norske barn i utlandet skal kunne komme tilbake til Norge med sin multikulturelle erfaring, og gli vellykket inn i norsk skole, er et slikt viktig formål – for de enkelte og for det norske samfunnet, sier Røv.