Navigate / search

Takk til deltakerne på frokostlansering av Synkron

Hyggelig stemning i kantina i Vollsveien 4. Loveleen Rihel Brenna og Hilde Lovett innledet lanseringen, de har begge artikler i Synkron, om hhv Mangfoldskompetanse og kunstig intelligens
Hyggelig stemning i kantina i Vollsveien 4. Loveleen Rihel Brenna og Hilde Lovett innledet lanseringen, de har begge artikler i Synkron, om hhv Mangfoldskompetanse og kunstig intelligens
Høstnummeret av Synkron: Tema kompetanse og kunstig intelligens
Høstnummeret av Synkron: Tema kompetanse og kunstig intelligens

Torsdag lanserte FuN nytt nummer av bransjemagasinet Synkron på FuNFrokost i kantina i Vollsveien 4. Det ble en lærerik, spennende og hyggelig morgen.

Bruk av kunstig intelligens er på vei inn i livslang læring, prosjektleder Hilde LovettTeknologirådet, gav høydepunkter fra en helt fersk rapport om temaet, og tips til hvordan man kan organisere livslang læring.

Hva betyr egentlig mangfoldskompetanse?Loveleen Rihel BrennaSeema AS fortalte om hvordan denne kompetansen er så viktig for ledelsen i skole og klasserom, samt hos dem som bestiller teknologiske løsninger. Vi delte ut ferske rundstykker og vår like ferske utgave av Synkron, med artikler om temaene som blir presentert og nytt fra bransjen.

 

Handelshøyskolen BI var godt representert med bla dekan Anne Swanberg og Ola Andreas Løseth
Handelshøyskolen BI var godt representert med bla dekan Anne Swanberg og Ola Andreas Løseth

Etterpå ble det en fin diskusjon hvor de fremmøtte så overraskende synergier mellom de to foredragstemaene.  Synkron er på vei ut til abonnenter med artikler fra begge foredragsholderne. For abonnement, send epost til post-at-fleksibelutdanning.no. Rapporten om kunstig intelligens finner du her.  Boka Mangfoldsledelse finner du her.  

 

 

Etter innleggene ble det en engasjert debatt om begge temaene.
Etter innleggene ble det en engasjert debatt om begge temaene.

FuN på Stortinget

23. oktober deltok FuN på åpen høring i utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet. Vår direktør Torunn Gjelsvik og styreleder Kristin Dahl løftet fram fleksibel utdanning som et helt sentralt bidrag til reformen «Lære hele livet» og ba om 20 millioner i øremerkede midler til fleksible utdannings- og opplæringstilbud.

Vi er positive til den betydelige satsningen på livslang læring på totalt 130 millioner, men er opptatt av at midlene resulterer i fleksible utdanningstilbud som kan nå bredt ut til alle voksne som har behov for mer kompetanse. Her treffer den foreslåtte øremerkingen av 37 millioner til videreutdanning innen teknologi og digitale løsninger og 30 millioner til bransjeprogram inn mot utsatte bransjer for smalt. Satt på spissen: det er ikke tilstrekkelig å utvikle fleksible utdanningstilbud innen kunstig intelligens og IT-sikkerhet, det må utvikles fleksible utdanningstilbud på alle fagområder innenfor alle bransjer for alle voksne som skal stå lengst mulig i jobb. For som det også blir sagt, om og om igjen, når det gjelder det økte behovet for kompetanse og omstilling: vår viktigste kompetanse blir kanskje å lære å lære. Da må vi sikre både bredde og innovasjon i utdanningstilbudene som har nettet som primær læringsarena.

Oppsummert mener Fleksibel utdanning Norge at det bør øremerkes 20 millioner til fleksible utdanningstilbud for voksne på tvers av bransjer og fagområder, og at hele feltet av tilbydere, som nettskoler, fagskoler og UH-sektor, trekkes inn som bidragsytere. På denne måten vil man bygge på opparbeidet kunnskap innen nettbasert og fleksibel læring, og sikre faglig bredde og relevans i tilbudene. Fleksibel utdanning Norge både kan og vil bidra i prosessen med øremerking av midler til fleksible utdanningstilbud. Vi har god kompetanse og lang erfaring med fordeling og oppfølging av utviklingsmidler, og dette er en oppgave vi mer enn gjerne påtar oss igjen.Se hele høringen her, FuN er i andre bolk.

 

 

Statsbudsjettet: Gode nyheter for fleksibel utdanning

av Torunn Gjelsvik, direktør Fleksibel utdanning Norge

Regjeringen foreslår en satsning på 130 millioner til kompetansereformen «Lære hele livet», hvorav 37 millioner skal settes av til fleksible videreutdanningstilbud «innenfor teknologi og digitale løsninger», og 30 millioner går til bransjeprogram innrettet mot bransjer som er særlig utsatt for digitalisering og omstilling. Det er ikke spesifisert hvordan disse midlene skal distribueres, eller hvem som konkret skal forvalte dem, men satsningen er åpenbart både positiv og relevant for vårt felt. FuN vil jobbe for at denne satsningen skal komme våre medlemmer til gode og resultere i aktuelle og kvalitetssikrete fleksible studietilbud som samfunnet vårt trenger mer enn noensinne. Kunnskapsdepartementet beskriver satsningen på kompetansepolitikk og livslang læring som en av hovedprioriteringene for 2019 der målet er at flere skal lære hele livet slik at de kan stå lenger i jobb. Tilbudene skal utvikles i tett samarbeid med næringslivet og kunne gjennomføres i kombinasjon «…for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og/eller samlinger.». Her står FuNs medlemmer parate til utvikle opplæring og utdanning innen en rekke bransjer og fagområder på ulike nivåer.

Statsbudsjettet innebærer noe omorganisering av fagskolefeltet som berører våre fagskolemedlemmer. DIKU overtar forvaltningen av tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene, samt tilskuddsordningen for utviklingsmidler. Når det gjelder tilskuddet til voksenopplæringsorganisasjonene FuN og Vofo, er vi glade for at denne videreføres med prisstigning.

Regjeringen gir 130 millioner til kompetansereform

-Storsatsingen på etter- og videreutdanning er veldig positivt, sier Torunn Gjelsvik, leder i Fleksibel Utdanning Norge,…

Posted by Fleksibel utdanning Norge on Monday, October 8, 2018

FuNKon18: Engasjer studentene helt i mål!

Hvor langt skal man ta forståelsen av student-sentrert og læringsfokusert? Når vi utvikler nettkurs og MOOC, så er læringsløpet allerede ganske godt strukturert og planlagt. Det er fremdeles mye vi tenker at vi skal dekke, selv om vi også tenker en god del på studentenes læringsløp.  Les mer av Inger Carin Eriksons blogginnlegg på FuNKon-sidene her.

Påmelding og program FuNkon18 her

Statsministeren bekreftet keynote til ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit 2019

Temaet livslang læring står høyt på den politiske dagsorden både nasjonalt og globalt. I februar 2019 er statsminister Erna Solberg en av foredragsholderne på en stor internasjonal konferanse på Lillehammer der Fleksibel utdanning Norge er en av samarbeidspartnerne.

Konferansen tar mål av seg å være en møteplass for utdanning og arbeidsliv der konkrete løsninger på et økende kompetansebehov verden over skal diskuteres.  Statsminister Erna Solberg skal snakke om nødvendigheten av å lære hele livet og om digital omstilling:

– Å lære hele livet er viktig i en tid hvor stadig flere vil få endret jobbinnhold som følge av digitaliseringen i samfunnet. Både for å holde konkurransekraften oppe og for å unngå at noen skyves ut av arbeidslivet, er det viktig å lykkes med livslang læring, uttaler statsministeren.

En annen foredragsholder på konferansen er Iarla Flynn fra Google som vil snakke om hvordan ny teknologi som maskinlæring, robotikk og VR endrer arbeidslivet. Hva vil dette bety for krav til ny kompetanse? Videre vil Asha Kanwar fra Commonwealth of Learning se på livslang læring og strategier for god utdanning i et globalt perspektiv i lys av FNs bærekraftmål. Bo Dahlbom fra Göteborgs universitet har et optimistisk syn på framtiden og betydningen av digitalisering, men er også opptatt av hvilke utfordringer dette får for arbeidslivet.

Om konferansen
ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit 2019 arrangeres av Høgskolen i Innlandet ved Senter for livslang læring i samarbeid med ICDE og partnerne UNESCO, Commonwealth of Learning, Oppland fylkeskommune, NHO, Unio, NAV, Diku, Kompetanse Norge, Fleksibel Utdanning Norge, NOOA og Studiesenteret.

Konferansen arrangeres 11. til 13. februar 2019. Se konferansens nettsider  for mer informasjon.

Lansering av NHOs Kompetansebarometer 2018: Kompetansegapet må tettes og fleksible opplæringstilbud er en viktig del av løsningen

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner demonstrerer kompetansegapet som må tettes
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner demonstrerer kompetansegapet som må tettes

Av Torunn Gjelsvik
18. september ble NHOs Kompetansebarometer lansert for femte år på rad, og for første gang ble etter- og videreutdanning viet en egen del i barometeret. Denne modulen viser hvordan opplæring og utdanning foregår hos bedriftene, vurdering av eksisterende virkemidler, ønske om nye virkemidler og bedriftenes behov for etter- og videreutdanningstilbud. Det viser seg at så mange som 6 av 10 bedrifter ikke får dekket kompetansebehovet sitt, og 4 av 10 oppgir at de mister oppdrag på grunn av manglende kompetanse. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kaller tallene alarmerende og understreket at dette angår oss alle. Bedriftene mangler kompetanse samtidig som andelen som tar etter- og videreutdanning går ned, og flere ikke greier å fullføre den utdannelsen de har begynt på. Vi må tette kompetansegapet – men hvordan?

Over 80 % av bedriftene sier de ønsker å dekke kompetansebehovet til dagens ansatte framfor å ansette nye eller sette ut produksjon eller tjenester. Samtidig oppgis manglende tid som en viktig årsak til ansatte ikke har benyttet EVU-tilbud. 35 % benytter seg av digitale ressurser og opplæringstilbud i dag, og vi merker oss at NIFU understreket at denne andelen trolig bare vil øke framover.

Under Arendalsuka i august arrangerte Fleksibel utdanning Norge debatt om hvordan livslang læring skal finansieres, og vi finner det interessant at hele 70 % av bedriftene oppgir Kompetansefunn som ønsket tilskuddsordning for framtiden. FuNs medlemmer representerer en stor og viktig del av løsningen for å tette kompetansegapet, og fleksible opplæringstilbud muliggjør nettopp opplæring og utdanning for flere mens de er i arbeid. Sanner nevnte også dette spesielt, og oppfordret til tettere samarbeid mellom bedriftene og utdanningsinstitusjonene i utformingen av disse tilbudene

Ingen vet hvordan framtidas læring ser ut. Men vi vet at den er fleksibel.

Av Torunn Gjelsvik, direktør Fleksibel utdanning Norge

Digitalisering, omstilling, livslang læring og kompetansepolitikk var høyaktuelle temaer på Arendalsuka 2018. Tematikken berører både utdanningstilbydere, bedrifter, offentlig sektor, partene i arbeidslivet og i høyeste grad også politikerne, som blir avkrevd konkrete løsninger på utfordringene vi som samfunn står overfor. En rekke debatter og arrangementer rullet og gikk gjennom hele uka der titler som kompetansetrygghet, inkludering og utenforskap, digitale ferdigheter og kapasitet, omstillingsevne og framtidens arbeidsliv gikk igjen. Fleksibel utdanning Norge arrangerte debatt med tittelen: «Livslang læring – hvem betaler?» sammen med flere av sine medlemmer, der LO, NHO, Kompetanse Norge, utdanningspolitikere og utdanningstilbydere diskuterte løsningene og hvordan regninga skal fordeles. Vi trakk bra med publikum til tross for en ikke spesielt sentral plassering på Skoleskipet Gann i Pollen, noe som vitner om at problemstillingen engasjerer. Se Facebook-live sendingen fra arrangementet her.

Fleksibel læring før og nå

Fleksibel utdanning Norge feirer i år hele 50 som medlems- og interesseorganisasjon, men opplever at vi er mer aktuelle enn noen gang. Selv om målgruppene og læringsformene har endret seg siden vi første gang oppstod som Norsk Brevskoleforbund, er ikke behovet for fleksibel læring blitt mindre. Det handler stadig om å utvide tilgangen til utdanning og å sikre inkludering og deltakelse i arbeidslivet for flest mulig av oss. Men fra å levere utdanning til en spesiell gruppe som av ulike årsaker ikke kunne følge ordinær undervisning ved et studiested, representerer våre medlemmer i dag en viktig del av løsningen på framtidens kompetansebehov. Det å sikre gode løsninger for læring på arbeidsplassen og læring gjennom hele livet er rett og slett utenkelig uten at ny teknologi og fleksible læringsformer spiller en viktig rolle.

Bedre koordinering mellom utdanning og arbeidsliv

I flere av debattene under Arendalsuka kom behovet for tettere dialog mellom utdanning og arbeidsliv opp. Vi må sikre at utdanningene er relevante for et arbeidsmarked som er i konstant endring, samtidig som arbeidsgiverne også må legge til rette for at vi lærer mens vi er i jobb. Livslang læring koster både tid og penger, men er helt nødvendig for å sikre omstilling og konkurransekraft, dette er det liten uenighet om. Men hvordan utvikle de konkrete løsningene, og hvem skal betale for gildet? Denne debatten er langt fra ferdig, men den har i alle fall startet, og Fleksibel utdanning Norge tar den videre.

Livslang læring i et internasjonalt perspektiv

Problemstillingen er i høyeste grad også aktuell internasjonalt, og Norge setter tematikken på verdenskartet gjennom konferansen ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit som arrangeres 11.-13. februar 2019. Her møtes akademia og arbeids- og næringsliv fra mange ulike land for å diskutere konkrete løsninger under slagordet «Lifelong learning for lifelong employability. Fleksibel utdanning Norge er en av partnerne for konferansen som arrangeres av den internasjonale medlemsorganisasjonen ICDE – International Council for Open and Distance Education i samarbeid med Høgskolen Innlandet. Både UNESCO og Commonwealth of Learning er med som internasjonale partnere, ettersom livslang læring også er nedfelt i FNs bærekraftmål nr 4: «Ensure inclusive and quality education for and promote lifelong learning». For at verden skal nå dette målet, er bruk av teknologi og fleksible læringsformer ikke bare ønskelig, men helt nødvendig. Det må til for å sikre skalerbare, kvalitetssikrete tilbud som også er bærekraftige, og her må Norge ta sin del av ansvaret. Registrer din interesse for konferansen her, og så håper jeg vi sees på Lillehammer i februar!