Navigate / search

FuNKon18: Engasjer studentene helt i mål!

Hvor langt skal man ta forståelsen av student-sentrert og læringsfokusert? Når vi utvikler nettkurs og MOOC, så er læringsløpet allerede ganske godt strukturert og planlagt. Det er fremdeles mye vi tenker at vi skal dekke, selv om vi også tenker en god del på studentenes læringsløp.  Les mer av Inger Carin Eriksons blogginnlegg på FuNKon-sidene her.

Påmelding og program FuNkon18 her

Lansering av NHOs Kompetansebarometer 2018: Kompetansegapet må tettes og fleksible opplæringstilbud er en viktig del av løsningen

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner demonstrerer kompetansegapet som må tettes
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner demonstrerer kompetansegapet som må tettes

Av Torunn Gjelsvik
18. september ble NHOs Kompetansebarometer lansert for femte år på rad, og for første gang ble etter- og videreutdanning viet en egen del i barometeret. Denne modulen viser hvordan opplæring og utdanning foregår hos bedriftene, vurdering av eksisterende virkemidler, ønske om nye virkemidler og bedriftenes behov for etter- og videreutdanningstilbud. Det viser seg at så mange som 6 av 10 bedrifter ikke får dekket kompetansebehovet sitt, og 4 av 10 oppgir at de mister oppdrag på grunn av manglende kompetanse. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kaller tallene alarmerende og understreket at dette angår oss alle. Bedriftene mangler kompetanse samtidig som andelen som tar etter- og videreutdanning går ned, og flere ikke greier å fullføre den utdannelsen de har begynt på. Vi må tette kompetansegapet – men hvordan?

Over 80 % av bedriftene sier de ønsker å dekke kompetansebehovet til dagens ansatte framfor å ansette nye eller sette ut produksjon eller tjenester. Samtidig oppgis manglende tid som en viktig årsak til ansatte ikke har benyttet EVU-tilbud. 35 % benytter seg av digitale ressurser og opplæringstilbud i dag, og vi merker oss at NIFU understreket at denne andelen trolig bare vil øke framover.

Under Arendalsuka i august arrangerte Fleksibel utdanning Norge debatt om hvordan livslang læring skal finansieres, og vi finner det interessant at hele 70 % av bedriftene oppgir Kompetansefunn som ønsket tilskuddsordning for framtiden. FuNs medlemmer representerer en stor og viktig del av løsningen for å tette kompetansegapet, og fleksible opplæringstilbud muliggjør nettopp opplæring og utdanning for flere mens de er i arbeid. Sanner nevnte også dette spesielt, og oppfordret til tettere samarbeid mellom bedriftene og utdanningsinstitusjonene i utformingen av disse tilbudene

Ingen vet hvordan framtidas læring ser ut. Men vi vet at den er fleksibel.

Av Torunn Gjelsvik, direktør Fleksibel utdanning Norge

Digitalisering, omstilling, livslang læring og kompetansepolitikk var høyaktuelle temaer på Arendalsuka 2018. Tematikken berører både utdanningstilbydere, bedrifter, offentlig sektor, partene i arbeidslivet og i høyeste grad også politikerne, som blir avkrevd konkrete løsninger på utfordringene vi som samfunn står overfor. En rekke debatter og arrangementer rullet og gikk gjennom hele uka der titler som kompetansetrygghet, inkludering og utenforskap, digitale ferdigheter og kapasitet, omstillingsevne og framtidens arbeidsliv gikk igjen. Fleksibel utdanning Norge arrangerte debatt med tittelen: «Livslang læring – hvem betaler?» sammen med flere av sine medlemmer, der LO, NHO, Kompetanse Norge, utdanningspolitikere og utdanningstilbydere diskuterte løsningene og hvordan regninga skal fordeles. Vi trakk bra med publikum til tross for en ikke spesielt sentral plassering på Skoleskipet Gann i Pollen, noe som vitner om at problemstillingen engasjerer. Se Facebook-live sendingen fra arrangementet her.

Fleksibel læring før og nå

Fleksibel utdanning Norge feirer i år hele 50 som medlems- og interesseorganisasjon, men opplever at vi er mer aktuelle enn noen gang. Selv om målgruppene og læringsformene har endret seg siden vi første gang oppstod som Norsk Brevskoleforbund, er ikke behovet for fleksibel læring blitt mindre. Det handler stadig om å utvide tilgangen til utdanning og å sikre inkludering og deltakelse i arbeidslivet for flest mulig av oss. Men fra å levere utdanning til en spesiell gruppe som av ulike årsaker ikke kunne følge ordinær undervisning ved et studiested, representerer våre medlemmer i dag en viktig del av løsningen på framtidens kompetansebehov. Det å sikre gode løsninger for læring på arbeidsplassen og læring gjennom hele livet er rett og slett utenkelig uten at ny teknologi og fleksible læringsformer spiller en viktig rolle.

Bedre koordinering mellom utdanning og arbeidsliv

I flere av debattene under Arendalsuka kom behovet for tettere dialog mellom utdanning og arbeidsliv opp. Vi må sikre at utdanningene er relevante for et arbeidsmarked som er i konstant endring, samtidig som arbeidsgiverne også må legge til rette for at vi lærer mens vi er i jobb. Livslang læring koster både tid og penger, men er helt nødvendig for å sikre omstilling og konkurransekraft, dette er det liten uenighet om. Men hvordan utvikle de konkrete løsningene, og hvem skal betale for gildet? Denne debatten er langt fra ferdig, men den har i alle fall startet, og Fleksibel utdanning Norge tar den videre.

Livslang læring i et internasjonalt perspektiv

Problemstillingen er i høyeste grad også aktuell internasjonalt, og Norge setter tematikken på verdenskartet gjennom konferansen ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit som arrangeres 11.-13. februar 2019. Her møtes akademia og arbeids- og næringsliv fra mange ulike land for å diskutere konkrete løsninger under slagordet «Lifelong learning for lifelong employability. Fleksibel utdanning Norge er en av partnerne for konferansen som arrangeres av den internasjonale medlemsorganisasjonen ICDE – International Council for Open and Distance Education i samarbeid med Høgskolen Innlandet. Både UNESCO og Commonwealth of Learning er med som internasjonale partnere, ettersom livslang læring også er nedfelt i FNs bærekraftmål nr 4: «Ensure inclusive and quality education for and promote lifelong learning». For at verden skal nå dette målet, er bruk av teknologi og fleksible læringsformer ikke bare ønskelig, men helt nødvendig. Det må til for å sikre skalerbare, kvalitetssikrete tilbud som også er bærekraftige, og her må Norge ta sin del av ansvaret. Registrer din interesse for konferansen her, og så håper jeg vi sees på Lillehammer i februar!

Ingeborg Bø ble begravet torsdag 16. august

Det var med sorg vi mottok budskapet om Ingeborg Bøs bortgang 6. august. Ingeborg var et engasjert fagmenneske, en raus sjef, en brilliant møteleder og en vertinne som fikk enhver til å kjenne seg viktig og inkludert. Hun ble 79 år.

Torhild Slåtto og Torunn Gjelsvik, 16. august 2018

Ingeborg var aktiv på feltet fjernundervisning og nettbasert utdanning i mer enn 30 år. De første årene arbeidet hun i NKS (nå Høyskolen Kristiania). I perioden 1991 til 2006 var hun daglig leder i Norsk forbund for fjernundervisning (NFF) (nå Fleksibel utdanning Norge).Som leder hadde Ingeborg en egen evne til å skape tillit og gode samarbeidsrelasjoner. Hun bidro sterkt til at organisasjonen utviklet seg fra å være en interesseorganisasjon for private skoler til å omfatte også offentlige høyere utdanningsinstitusjoner. Hun ledet NFF da den digitale tidsalder for alvor ble en del av hverdagen. Det var en rivende utvikling, fra bruk av radio og TV, CD-rom og kassetter, til nettbaserte utdanningstilbud. Ingeborg stod midt oppe i forandringene og ivret for at de nye verktøyene skulle prøves ut. Hun sørget for at NFF fikk oppdraget med å lage en nettportal for voksnes læring i 1998, og var også tidlig ute med å arrangere nettkonferanser.Mange ønsket å trekke på Ingeborgs kunnskap og erfaring. Hun var styremedlem og seinere president i European Distance and E-Learning Network (EDEN). I International Council for Open and Distance Education har hun både vært styremedlem og leder av valgkomiteen, det siste vervet skjøttet hun med entusiasme og profesjonalitet helt inntil i fjor sommer, også etter at hun var blitt alvorlig syk.Gjennom en årrekke hadde hun flere viktige verv og var høyt respektert innen fagfeltet. I 2009 ble hun tildelt kongens fortjenstmedalje i sølv for sin enestående innsats for fjernundervisning.Vi sørger over tapet av et helstøpt menneske som hadde så mye å gi til alle rundt seg, og minnes tiden og samarbeidet med Ingeborg i takknemlighet. Fred over hennes minne.

Står på trykk i Aftenposten 16.08.2018

Fleksibel utdanning Norge takker av direktør Torhild Slåtto

Vi nærmer oss dagen da Torhild Slåtto går over i pensjonistenes rekker. 1. september er hennes siste arbeidsdag, og da har hennes etterfølger Torunn Gjelsvik allerede vært på plass et par uker.  Jeg vil på vegne av styret og medlemmene gjerne uttrykke stor takknemlighet for de 16 årene Torhild har bidratt til FuNs utvikling – 12 av dem som leder.  Med stor energi og solid kunnskap har Torhild jobbet utrettelig for utviklingen av fleksible utdanningsformer og for medlemmenes beste. Som styremedlem og senere styreleder i FuN har det vært en stor glede og inspirasjon å samarbeide med henne.

Heldigvis er Torhild som alltid positiv til å stille opp, og vi kommer til å kunne ha glede av henne som frilansjournalist i Synkron og kanskje også i prosjektsammenheng etter at hun går av.  Det er vi veldig glade for!

Hvis du ikke allerede har fått lest det, vil jeg anbefale jubileumsskriftet ‘De første 50’ som kom ut i forbindelse med FuNs 50 års jubileum i år.  Det er ført i pennen av Torhild og du får et spennende innblikk i FuNs historie før og etter at Torhild kom inn og var med på å prege utviklingen.

På vegne av styret og medlemmene i FuN vil jeg takke Torhild og ønske lykke til videre!

Hilsen Kristin Dahl, styreleder FuN

Nytt FuN prosjekt om demens

I 2015-2017 var FuN partner i et Erasmus+-prosjekt som utviklet nettbasert kompetanseheving for pårørende og omsorgspersoner til demensrammede. Kurset ligger med tilgjengelig med åpen lisens og det samme gjør kvalitetsrammeverket som også ble utviklet. Prosjektet har vunnet flere utmerkelser og har hatt innvirkning på arbeidet til andre organisasjoner. Adressen til hjemmesiden er: http://hbchbe.blogspot.com/

Under evaluering av kursets nytteverdi kom det frem at flere ønsket egne kurs for siste stadium av demens. Både fordi temaet kan bli sterkt for pårørende i første stadium og fordi siste stadium fordrer en annen type støtte og kommunikasjon. Prosjektpartnerne bestemte seg derfor for  å søke midler til et oppfølgingsprosjekt. Erasmus+ godkjente denne uka prosjektet for støtte.

I tillegg til at det nye kurset temamessig vil fokusere mer på terminal omsorg vil de finne den beste modellen for denne typen kurs. Piloten vil bestå av nettundervisning med veileder, men de vil samarbeide med lokale sentra om en fysisk møteplass og en møteform som kompletterer og forsterker innholdet i nettkurset. FuN samarbeider med the Alzheimer Society of Ireland og det belgiske sykepleier-colleget IC Dien i prosjektet, som har fått navnet «Later Stage Dementia Care-Blended Learning for Families».

 

Nettverk i EDENs hage

av Torhild Slåtto

<strong>FuN direktør Torhild Slåtto med svenske kolleger på årets EDEN</strong>
FuN direktør Torhild Slåtto med svenske kolleger på årets EDEN

 

Å være en av 300 konferansedeltakere betyr mye ståk, mye prat og en god del sterk kaffe. Det siste gjaldt ikke minst årets EDEN-konferanse, som gikk av stabelen i italienske Genova. Halve koppen med kaffe og den andre halve med varmt vann, og det ble fortsatt sterk og god kaffe for norske smaksløker. Med sommervarme, et grønt atrium og gode pauser nettverket vi i EDENs hage.

Årets EDEN-begivenhet på konferansefronten var kanskje ganske gjennomsnittlig, men likevel var det overraskende godbiter å treffe på både i plenum og i parallellsesjoner. Sterkest visuelt inntrykk stod finnen Teemu Leinonen for. Han viste den enkleste, mest effektive og vakreste presentasjonen på skjermen. Bare vanlig Power Point, sa han, pluss en mastergrad i mediedesign og tjue års erfaring på toppen.

Blockchain-eksperten Anthony Camilleri fra Malta ledet oss inn i tanker om hvordan teknologien kan befri oss fra det meste av studieadministrasjonen. Bitcoin, forklarte han er «a digital way for people to transfer assets directly between each other». Workshop med gruppediskusjon omkring digital kompetanse og digitale læringsrom på mikro-, meso- og makronivå var også en «højdare», godt planlagt av svenske kolleger fra Mittuniversitetet, Högskolan Dalarna og Gøteborgs universitetet.

European Distance and e-Learning Network – EDEN – kan bære navnet med stolthet. De årlige konferansene gir gode vekstforhold for å vedlikeholde gamle og bygge nye nettverk. For meg ble en gammel tanke vakt til live da jeg møtte en islandsk kollega. Vi snakket om nordisk erfaringsutveksling. Skulle vi ikke etablere et nordisk nettverk for alle oss som jobber med fleksibel utdanning, et «Nordic Online Teaching and Learning Network». Vi ble litt oppglødd av tanken.

EDEN som organisasjon har samlet et betydelig nettverk av enkeltpersoner fra de 200 medlemmene i Network of Academics and Professionals, NAP. Her har 1200 personer adgang til et lukket område på nettet. Et mulighetenes nettverk, om enn tungvint med egen pålogging.

Nytt initiativ fra EDEN-president Airina Volungevičienė er å sette litt fart på «æresmedlemmene». EDEN bruker å hedre noen av sine medlemmer hvert år med å gi tittelen «EDEN Fellow» og «EDEN Senior Fellow» til personer som har ytt en innsats for organisasjonen. Kunne denne gruppa av hedrede medlemmer bidra med nye tanker og friske innspill som vitaminpiller for organisasjonen? Kanskje også som vaksine mot å bli for innadvendt? «It is always a danger to become too happy with ourselves, forgetting parts of the world around us,» som en tidligere EDEN-president, Antonio Teixeira, uttrykte det. En mindre gruppe av «fellows» skal jobbe med saken og fremme forslag til arbeidsform og agenda. Kanskje dukker det opp som en godbit på neste års konferanse?