Navigate / search

Fråversgrense på ein sommardag

Eit mottrekk til «venne seg til arbeidsliv»-argumentet er dei sterke endringar vi ser i arbeidslivet. Jobben vert gjort heime, på reise, på kafé og ofte med fleksible tidsrammer.

Truleg er det riktig å gi elevane eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen.
Truleg er det riktig å gi elevane eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen.

Fråversgrensa er ein suksess. Fråveret i vidaregåande skole går ned, melder kunnskapsministeren midt i ferietida. 40 prosent nedgang når det gjeld heile dagar, og 33 prosent nedgang for timar. Slike tal er kraftig skyts i diskusjonen om ja eller nei til fråversgrense. Regjeringa vil nok stå på ei slik grense også til hausten. Sjølv om skolen er litt langt bak i hovudet for dei fleste nå, blir det fort haust att med nye rundar omkring fråver.
Aftenposten er raskt ute på leiarplass med kort og konsis melding, Fraværsgrensen må bestå. Leiarskribenten trekkjer arbeidslivs-kortet. Elevane må ha same disiplin som tilsette, dei må stilla på jobb kvar dag. Elevorganisasjonen vil ha bort grensa. Dei vil i staden ha ein spennande skole som engasjerer.
Det høyrest fornuftig ut at elevar skal læra å vera arbeidstakarar. Stå opp om morgonen, gå på jobb og gjera si plikt. Men åra på vidaregåande skole er ikkje arbeidsliv. Det er skoleliv og ungdomstid. Det er førebuing til vaksenliv og arbeidsliv. Kanskje bør vilkåra vera annleis enn for vaksne arbeidstakarar? Dei unge skal læra, utforska, prøva ut, orientera seg og i det heile tatt utvikla seg . Truleg er det riktig å gi dei eit visst spelerom, ikkje stengja dei inne i eit klasserom i eit bestemt tal timar for dagen. Slapphet eller skoletrøtthet er berre ein av mange grunnar til at elevar ikkje stiller til time. Ei av dei som er inne i fråversregimet for vidaregåande skole, er Maya på 17 år. Ho uttaler seg på eigne vegner på Si;D: «Hva med å la alle disse forskjellige typene elever, med forskjellige læringsprosesser og forskjellige mål, få lov til å møte opp til prøven og få muligheter til å ta den uten å få stryk på grunn av hvordan de har studert?»
Som motvekt mot dette kan vi føra opp samfunnskostnadene ved å driva vidaregåande skole. Har du fått ein plass, kostar det samfunnet ein god del kroner i året. Bør ikkje eleven då vera til stades og gjera seg nytte av plassen?
Eit mottrekk til arbeidslivsargumentet er også dei sterke endringar vi ser i arbeidslivet. Jobben vert gjort heime, på reise, på kafé og ofte med fleksible tidsrammer.
Kva vart så konklusjonen? Som alltid, saka kan sjåast frå fleire sider. Uansett, ikkje gløym å høyra på dei unge sjølve, dei som har skoen på. La oss ta inn over oss at samfunnet er sterkt endra sidan 50-åringane var skoleelevar på yrkesskole og gymnas. Læringsprosessane er endra, tilgangen på kunnskap er enorm, og skolen strever med å ta konsekvensen av det. Vi treng skoleutvikling snarare enn grenser.
Torhild Slåtto

FuNs partnerprosjekt Game Hub Scandinavia vant Startup-pris for gode resultater

Og ikke nok med at over 40 virksomheder med fokus på spilindustrien har sett dagens lys i miljøet, hele partnerskapet er blitt belønnet med EU-pris.

Det krever massiv innsats for å skape et miljø hvor gode ideer blir til gode virksomheter. Det gjelder for de enkelte iverksettere, men også de offentlige administratorer som omgir dem – lokalt og regionalt. Og her kan europeiske myndigheder lære av prosjekteierne i Game Hub Scandinavia.

EU-Parlamentet, som står bak Startup Europe Awards overrakte prisen «Best Public Administration for Startups Award» til det felles nordiske Game Hub Scandinavia, somr har mange flere delprosjekter i støpeskjeen innen prosjektperioden går ut i 2018.
Les mer her

Norway Grants project in Lithuania

What valuable knowledge and skills the experts of public sector gained from the training on social cluster competence development programmes?

 In 2015 the project Promotion of Sustainable Development by Strengthening the Social Clustering in Public Sector, financed by Norwegian Financial Mechanism 2009-2014, was launched. The aim of the project is to contribute to the regional policy objectives, to promote sustainable development, to strengthen the capacity and cooperation in the social sector, as well as social clustering between local and regional partners. The project was initiated by Lithuanian University of Educational Sciences in cooperation with Norwegian partner Flexible Education Norway, Vilnius College of Design, Limited liability company Gintarinė Akademija, Lithuanian College of Democracy, Utena, Druskininkai, Prienai and Birzai District Municipalities and their subordinate institutions. 

As a result of the project, the competence development programmes were created for public sector institutions’ specialists aimed at increasing of administrative and public competences, comprising inter-institutional social partnership, inter-sectoral and inter-personal trust, systemic problem resolution both in public and private sectors.

– The benefits and value of such trainings and competence development programs is long-term. Although the results of the project cannot yet be evaluated on the local or regional level, we can obviously see the changing approach of the project partners towards the social communication: on the websites of the partner institutions and organizations appears the new and specific information, related to trust, tolerance; we can notice the increasing awareness about volunteering, community movement and NGO initiatives. Development programmes, like safe and friendly neighbourhood, partnership between public, private and NGO sectors, philanthropy, etc. are implemented not only in the major cities and towns of Lithuania, but in the regions of the country as well”, assoc. prof. Giedrė Kvieskienė from Lithuanian University of Educational Sciences explains the benefits of the training and competence development programmes.

Assoc. prof. Giedrė Kvieskienė has shared the results of the European Union-based research, indicating that the EU average of adult learners in non-formal education amounts to 36.8 per cent, while in Lithuania it makes only 29, 9 per cent. Respectively, the EU average of adult learners in formal education equals to 6.2 percent and in Lithuania it is 4 percent.

  • Competence development for adult people adds to strengthening of positive attitude towards their personalities, raises their self-esteem and self-confidence. Moreover, the capacity building and training has a significant impact on the learners’ reflections, related to better employment and career opportunities, financial status and community relations, declares prof. Giedrė Kvieskienė.
    – We expect that influenced by the project, the increasing  inter-sectoral trust, the specialists of our country will consider heterogeneous development opportunities, including virtual learning modules, created as a result of the project, that will help to continuously acquire, improve and strengthen social cluster competencies.

Project coordinator

Norway Grants project results – The Benefits of Social Clustering in the Lithuanian regions

Social clustering is one of the key instruments in Europe, pertaining to social policy modernization and integration. In order to develop the competencies, relevant to public sector and social clustering, in 2015 the project Promotion of Sustainable Development by Strengthening the Social Clustering in Public Sector, financed by Norwegian Financial Mechanism 2009-2014, was launched. The project was initiated by Lithuanian University of Educational Sciences and implemented in cooperation with Norwegian partner, Flexible Education Norway, Vilnius College of Design, Limited liability company Gintarinė Akademija, Lithuanian College of Democracy, Utena, Druskininkai, Prienai and Birzai District Municipalities and their subordinate institutions.

As a project outcome, the country’s researchers have developed the study modules on social clustering aimed at our country’s public sector officials and academic community to facilitate the development of social cluster modeling competencies in order to optimize the implementation of social innovation and as well as to initiate it.

–  As every innovation is related to a variety of activities, for its implementation it is necessary to be able to design a cluster, which allows you to search for optimization, relevant to social innovation implementation. The public sector officials have an opportunity to develop the aforementioned competences while studying the modules, whereas the academic community gains knowledge on initiation and implementation of socio-educational innovations, which are enabled by creation of clusters, declares assoc. Prof. Vilija Targamadzė of Lithuanian University of Educational Sciences.

According to the researcher, social clustering is not a novelty in Lithuania, however the lack of competencies, pertaining to their understanding and design, is obvious. Assoc. Prof. Vilija Targamadzė explains, that in order to deal with emerging social or educational problems, it is necessary to concentrate forces on the resolution of the problems, taking into account their context, relevant to the rise and prospective. However, our experts and public sector officials often lack those competences.

– The famous saying “Think globally and act locally” is a perfect fit for the social cluster development in Lithuania. It is essential for our specialists to be able to identify the common social problems and mobilize the regional forces for the resolution of the issues on a regional level. Such approach would result in creation of significant regional connections, which would ensure the relevant functioning of the social cluster and give grounds for innovative approach in problem solving process”, emphasizes assoc. Prof. Vilija Targamadzė.

Lansering: Kvalitet i nettundervisning – en veileder

«Hva er egentlig god nettundervisning, og hvordan skal vi få det til i praksis?» Slik lød hjertesukket fra de som fikk ansvar for undervisning på nett. Fleksibel utdanning Norges kvalitetsutvalg bestemte seg for å prøve å svare på utfordringen. Vi vet ikke om de har angret underveis, men vi vet at de har jobbet, vært ivrige, vært frustrerte, vært løsningsorienterte. De har ikke bare delt av sin innsikt og erfaring, de har også jobbet fram formuleringer og strukturer som gjør kompliserte sammenhenger tilgjengelig for ikke-eksperter. Fleksibel utdanning Norge er stolte over å få stå som utgiver av det vi mener er blitt en nyttig og oversiktlig håndbok. For å vise hvor viktig vi synes den er, har vi farget boka knall rød! Vi håper den vil komme til nytte på nettskoler, fagskoler, høyskoler, universiteter og hos alle andre tilbydere av nettbaserte eller blandede kurs.

Vi har kalt den «Kvalitet i nettundervisning – en veileder», men det er helt greit om du vil kalle den «FuNs lille røde».

Universitetet i Bergen og Fleksibel utdanning Norge har gleden av å ønske velkommen til lansering av «Kvalitet i nettundervisning -en veileder»

Torsdag 16. februar klokka 14:30 på VilVite- senteret i Bergen, konferansesal A. Etter innledning på ca en time blir det lett servering og mulighet til å prate sammen og møte forfatterne. Vi vil gjerne vite hvor mange som kommer. Påmelding her.

Strømming her: https://mediasite.uib.no/Mediasite/Play/936fe3ce264642768fa8a87aa505c2f11d

I tråd med erkjennelsen av at kunnskap vokser ved å deles sender vi veilederen vederlagsfritt til dem som ber om det. Send en epost til olstad@fleksibelutdanning.no.

Følg med på denne siden for mer informasjon.

 

Kontroversielle tema i skolen, inkludering – og mye, mye mer

Kunnskapsdepartementet– Vi er opptatt av å levere resultater, sier ekspedisjonssjef Eivind Heder i Kunnskapsdepartementet. Han er en nøkkelperson i nordisk samarbeid, og spesielt under det norske formannskapet i 2017.

Visste du at Norden har et av verdens mest omfattende regionale samarbeid? Fem land og tre selvstyrte områder løser problemer sammen. Lenge, lenge før Schengen-samarbeidet gjorde det enklere å reise mellom land, hadde Norden for eksempel sin egen «Schengen-avtale». Vi reiste pass-fritt mellom de nordiske land.

Det store og overordnede målet med det nordiske samarbeidet er et sterkt Norden i et sterkt Europa. Gjennom samarbeid skal de nordiske interessene og nordiske verdiene styrkes i en global omverden. Samarbeidet er politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og ledelsen går på omgang. I år er det Norge som er «formann», altså norsk formannskap.

Meld inn aktuelle problemstillinger!

Dialogweb tar en titt innom det nordiske samarbeidet på utdanningsfeltet, eller
MR-U som det heter i nordisk terminologi. Det betyr Ministerråd for utdanning og forskning. Ekspedisjonssjef i det norske Kunnskapsdepartementet, Eivind Heder, sitter i Embetsmannskomiteen for utdanning og forskning, kalt EK-U. Med komiteen og norsk formannskap i ryggen åpner han en dør og inviterer NVL inn. Kanskje har døra stått åpen helt siden NVL ble etablert, men nå gjør det norske formannskapet invitasjonen helt eksplisitt:
–  Vi ønsker at NVL skal komme opp med aktuelle problemstillinger som kan løftes opp til embetsmannsnivå. Det foregår mange interessante saker i NVL som det kan være aktuelt å jobbe videre med i det nordiske samarbeidet, sier Eivind Heder i intervjuet med Dialogweb. Han nevner kompetanseheving for omstilling som ett eksempel. Dersom NVL har jobbet med problemstillinger og mulige løsninger, er det viktig at Embetsmannskomiteen blir kjent med det og kan vurdere om det bør tas inn i eksisterende satsinger eller kanskje i en ny satsing.

Heder understreker ønsket om å få til en bedre kobling mellom de som jobber med nordiske problemstillinger og Embetsmannskomiteen.

Fine ord og mange møter?

– Nordisk samarbeid er mange fine ord, pene brosjyrer og en rekke møter og konferanser. Blir det noe mer enn ord?

– Den måten vi jobber på i det nordiske samarbeidet er i stor grad erfaringsutveksling, ønsket om å lære av hverandre, diskutere og finne bedre løsninger. Derfor trenger vi å møtes. Vi trenger å snakke sammen, inspirere hverandre, utveksle erfaringer, ideer og argumenter. Vi har klare formål med møter og konferanser. Vi skal bringe problemstillinger inn i diskusjonen, og gi inspirasjon til dem som skal jobbe videre med en sak, påpeker Heder.
– Det er et poeng i seg selv at folk møtes og knytter kontakter. Det er viktig nettverksbygging.

Prat OG resultater

– Det nordiske samarbeidet går på flere plan, og en tilstreber hele tiden resultater. Når det gjelder praksis, kan fagfolkene bli enige om å samarbeide om endring i praksis. Forskere kan samarbeide, undervisere kan samarbeide. Organisasjoner og prosjekter samarbeider på kryss og tvers i Norden, på ulike praksisfelt. Dersom en identifiserer nordiske problemstillinger eller også mulige løsninger som en trenger større kraft enn for eksempel et NVL-nettverk til å løse, inviterer altså det formelle nordiske samarbeidssystemet til å melde inn saker, så kan embetsmannskomiteen vurdere hvordan en kan bringe dette inn i det formelle samarbeidet. Når det kommer til politikk, må saker løftes opp på et politisk plan. Dersom det er snakk om å samarbeide politisk, må ministrene med i bildet.

– Vi er opptatt av å levere resultater, slår Heder fast.

Inkludering og integrering

Utdanning og forskning er ett av de største områdene i det nordiske samarbeidet, og tar om lag 25 prosent av midlene. Sektorprogrammet for utdanning og forskning, som straks er klart for publisering, beskriver hva som særlig skal prioriteres på dette feltet i 2017. Det er en omfattende samling av tiltak. Eivind Heder trekker fram noen av tiltakene og nevner formannskapsinitiativet «Inkludering av utsatte barn, unge og voksne i barnehage, utdanning og arbeidsliv». Initiativet omfatter:

– Flere departementer i Norge har et samarbeid om utsatte barn og unge, og vi vil gjerne bringe erfaringene fra dette arbeidet inn i det nordiske samarbeidet. Her jobbes det på tvers av sektorer.

– Vi vil bidra til raskere og bedre integrering for enkeltpersoner ved å få til en raskere godkjenning av utenlandske utdanninger og yrkeskvalifikasjoner, og samordne dette i Norden. Det er gjort en kartlegging i de nordiske land som nå skal legges fram i nordiske fora, sier Heder.

Kontroversielle tema i skolen

Et annet tiltak på den lange lista i sektorprogrammet er «demokratisk medborgerskap».
– Vi vil oversette og prøve ut opplegget «Teaching controversial issues». Dette er et undervisningsopplegg som Europarådet har laget. Det handler om hvordan en kan styrke læreres kompetanse i å takle kontroversielle temaer og situasjoner i klasserommet. Den utfordringen deles av lærere på ulike opplæringsnivåer. Vi ønsker å prøve ut materiellet i en nordisk pilotering.

MR-U har også ansvar for IKT-feltet og har satt opp et mål om Norden som foregangsregion for digitalisering, hvor det jobbes med digital infrastruktur, digitale postsystemer og EU-forordninger.

Språk som nøkkel til nordisk samhørighet og mobilitet er et annet felt som hører inn under MR-U. Det er interessant at det nordiske samarbeidet vil fremme nordiske språk i akademia i en tid hvor mange utdanningsinstitusjoner velger å bruke engelsk i stadig flere sammenhenger.

Voksnes læring og inkludering

13. og 14. november blir det en stor, nordisk konferanse i Bergen om voksnes læring og inkludering.
– Hva vil denne konferansen handle om?
– Vår ambisjon er å få i gang en prosess fram mot konferansen. Når vi kommer til november, vil vi kunne synliggjøre problemområder og formidle løsninger for integrering av voksne, sier Heder. NVL er en viktig samarbeidspartner for konferansen.

Langsiktighet, kontinuitet og fornyelse

– Det er et imponerende antall saker, men hvor er den store 2017-saken som det norske formannskapet skal markere seg med?

Her må Heder melde pass. Ingen typiske markeringsprosjekter. Det er ikke slik det nordiske samarbeidet fungerer innenfor utdanning og forskning.
– Vi jobber ikke etter noe ettårsprinsipp. Vi tilstreber langsiktighet, kontinuitet og fornyelse. Vi fortsetter der det finske formannskapet avsluttet, og vi fører vårt formannskap over til det svenske om et år. Vi satser på å ha en kontinuitet på to-tre-fire år. Kontinuiteten får vi til ved å ha en egen troika, en arbeidsgruppe, hvor forrige års formannskap og neste års møter årets formannskap for å samordne arbeidet.  I år blir det et samarbeid mellom Finland, Norge og Sverige. Sverige overtar formannskapet i 2018, og Finland hadde det i 2016.

NORDENS DAG: 23. mars

Nordisk ministerråd, som ble grunnlagt i 1971, er til tross for navnet egentlig ikke ett, men flere ministerråd. Les mer: http://www.norden.org/no/nordisk-ministerraad/ministerraad

Mer om det norske formannskapet og sektorprogrammet for utdanning og forskning her