Navigate / search

Kurs og konferanser i 2018

24.-27. januar, London: BETT
31. januar, Oslo: Fagskolerådets seminar med Nasjonal klagenemnd
8.-9. mars, Brussel: Chain 5 annual conference
26. april, Oslo: Årsmøte og jubileumsmarkering
4. april, Adobe Connect: Webinar for nettlærere om å holde gode webinarer.
11. april, Adobe Connect: Webinar for nettlærere om å gi veiledning og tilbakemelding på nett
18. april, Adobe Connect: Webinar for nettlærere om å gi veiledning og tilbakemelding på nett
25. april, Adobe Connect: Webinar for nettlærere om skriftlig kommunikasjon på nett
23. mai, Malmø, Nordic Game Conference, track Game Hub Scandinavia
24.-25. mai, Manchester: EADL-konferansen: Making learning visible and viable
13. juni, Oslo: World Learning Summit
14. august, Arendal: Debatt på Arendalsuka: Livslang læring -hvem betaler?
19.-20. september, Tromsø: Høstkonferansen
19. november, Oslo: FuNKon18
29.-30. november, Lillestrøm SETT-dagene

Om innovasjonsbremser i utdanning

På et møte om innovasjon og Big Data ble jeg utfordret med følgende spørsmål: Hva er hindringene for innovasjon i utdanningssektoren?

Siden jeg nå uttaler meg på FuN-bloggen må jeg jo ile til med å si at det daglig skjer mye nytt og spennende i norsk utdanning, og at man tar sitt ansvar som kompetansebyggere alvorlig, men likevel går ikke utviklingen så fort som den trolig burde.

Så hva står i veien for virkelig radikal og digital utdanningsinnovasjon? Etter litt grubling mener jeg det skyldes utdatert kunnskapssyn og misforstått datalagringsbehov.

Selv om vi med god grunn feirer norsk edtech, har vi vel samtidig klaget en stund over at ny utdanningsteknologi støtter opp om gamle undervisningsmetoder snarere enn å inspirere til innovasjon. Selv nye og spenstige læremidler, som VR-universer, fremstår egentlig ganske mye som de vanlige lærebøkene, men selvsagt med uslåelig grafikk og spill-elementer. Det er likevel fortsatt ferdig informasjon inn i hodet på elevene, og øving av forhåndsbestemte ferdigheter.

Jo mer teknologi som benyttes, jo mer informasjon om elevene genereres. Hvordan de gjør oppgaver, og hvor mange. Hva de klarer og hva de ikke klarer. Datasett som skaper hodebry, særlig nå i disse GDPR-tider. Hva har vi lov til å samle på, hva kan vi bruke? Kanskje best å ikke samle noe data i det hele tatt før ungdommen er 18 og kan gi sitt informerte samtykke?

Dette kan være de to viktigste hindringene for innovasjon, og for god bruk av teknologi, i opplæring og utdanning. Et gammeldags syn på kunnskap som individets varige, personlige og kontrollerbare eie, og en like gammeldags ide om at data om læring skal knyttes til tid og individ. Eksamensvitnemål er i grunnen et greit eksempel på begge deler.

Hva om vi i stedet ser på bransjer der læring skjer kollektivt, som svar på utfordringer som dukker opp. Kompetanse, i mangel av et bedre ord, er ikke noe man har, men noe man gjør. Sammen. Å kunne er et hjelpeverb. Jeg kan gir ingen mening. Man må kunne gjøre noe.

Da blir det unødvendig å lempe personlige lærings- og kunnskapsdata i hauger oppå eleven, eller studenten. Individuelle læringsdata er ferskvare og mest interessant i læringssituasjonen. Læringsteknologi genererer personlig informasjon om hver enkelt, og det kan være meget nyttig informasjon, men da bør den strømmes. Ikke lagres for så å hentes fram ved en senere anledning, når den sannsynligvis er blitt irrelevant for læringsprosessen.

Så kan vi heller samle data vi trenger for planlegging i større perspektiv. Hvis kunnskap skal være den nye oljen (og da altså ment som nasjonal ressurs, ikke som et lukket basseng vi langsomt tapper) så må vi forvalte den som en felles ressurs. La oss gjerne generere felles data om hva vi lærer og får til i skoler og universiteter. Vi som samfunn betaler for denne luksusen, og bør eie slike data. Men la det nå være data som beskriver vår kollektive kompetanse i et gitt øyeblikk, ikke en slags Sankt-Petersk protokoll som dunkes i hodet på den enkelte student.

FuNKon17 22.-23. november

For fjerde gang arrangeres FuNs nasjonale konferanse under navnet FuNKon. I år midt i Oslo sentrum hos Høyskolen Kristiania.
Programmet er både matnyttig og inspirerende, og det er rikelig tid både til nettverking og ren hygge.
Festmiddagen er inkludert i prisen, så ikke gå glipp av den!
Fra lunsj onsdag til lunsj torsdag vil atten dyktige fagfolk og formidlere dele erfaringer og kunnskap.
Påmeldingen er åpen, og det er rabatt for FuNs medlemmer.
Se mer på konferansens nettsider, og følg gjerne arrangementet på facebook.

Fortsatt utviklingsmidler til fagskolene

Kunnskapsdepartementet understreker i sitt forslag til statsbudsjett 2018 hvor viktige fagskolene er for å oppfylle Norges kompetansebehov, og da spesielt innen helse, bygg og anlegg. De skriver også at «Det at mange fagskoleutdanningar blir lagde opp på deltid eller er nettbaserte, gjer at tilgangen til fagskoleutdanninga er god» (kap 4). Det er gledelig at ordninga med uviklingsmidler til prosjekter blir videreført. Målfeltet er bredt, men vi håper å få se prosjekteter som innoverer videre på tilgjengelighet via digitale læringsformer og støttesystemer.

På videregående utdanning skal enn videre yrkesfagene styrkes og regjeringa har bestemt at 2018 skal være «Yrkesfagenes år», med 10 mill. kroner til utvikling og drift av en desentralisert yrkesfaglærarutdanning og rekrutteringsstillinger.

Noen stor nasjonal innsats for yrkesfag og fagskolene kan vi ikke se at budsjettforslaget legger opp til, men det går i hvert fall ikke den gale veien.

Robotene kommer -sett på kaffen!

Av: Kari Olstad

Jeg synes stadig jeg får presentert skrekk-scenarier om hvordan robotene skal komme og ta over jobbene våre. Jeg sier bare: «vær så god!», de fleste har vel i sin arbeidsdag nok av trøtte oppgaver de gjerne skulle delegert videre.

Jeg er så heldig å få være med i et nettverk som heter Girl Geek Dinner. Det er et ganske uformelt nettverk der teknologiinteresserte jenter og damer av alle slag møtes for å nettverke, og så er det et faglig program. I går var vi på AVO conslulting i Oslo. Et firma som driver robotutvikling. Av bygg-selv-roboter. Vi ble invitert til å bygge vår egen robot.

Noen trodde nok de skulle bygge en fysisk liten figur, men de fleste roboter lever tross alt inni PC-en din. Eller i skyen. Hos AVO blir robotene født i et program kalt Blue Prism, et slags drag-n-drop, boksebasert system der eieren i et ganske forståelig grensesnitt kan programmere roboten sin.

På en drøy time lærte vi vår robot å åpne en browser, logge seg inn i Gmail og hente ut titlene fra emnefeltet. Ikke en operasjon egnet til å vekke beundring hos drevne epostbrukere, men ganske spennende at vi med minimalt med instruksjon klarte å lære roboten vår opp til å utføre en rutineoperasjon som ville kostet meg 42 tastetrykk (hvis vi tenker et passord med 8 tegn, hvorav to versaler eller spesialtegn). Det var fantastisk gøy å se boten utføre handlingen automatisk og riktig igjen og igjen. Litt magisk. Jeg følte meg som en seksåring som leser sin første setning. Eller en sekstiåring som lager sin første hyperlink.

Hvem husker sin første hyperlink? Kanskje knotete hakket ned i HTML med mystiske vinkelparenteser rundt. Og så ut av source mode, og stor stas når det virket! Nå trenger du bare å kopiere URL-en inn i tekstfeltet, og facebook (for eksempel) lager automatisk lenka di om til en flott, liten vignett.

Etter å ha prøvd Blue Prism ser jeg at vi er omtrent der med roboter også. Med ferdig programmerte funksjonsbokser kan man sette sammen den prosessen man vil ha. Fortsatt krever det litt opplæring, men snart har vi IKEA-robotene på plass. Modulbaserte for mix-n-match, og ganske enkle å montere. Så kan den få sine egne tilganger og kontoer -og gå i gang å jobbe. Vipps, har jeg fått en ny kollega.

Men kaffen er ikke til roboten. Den skal jeg drikke selv mens boten jobber.

Girl Geeks bygger bot
Girl Geeks bygger bot

Tid for endring, flere muligheter til å søke prosjektmidler

Det våres i nesten hele landet, sola skinner tidvis inn gjennom skitne luker, og trenerer leggetid litt mer for hver dag. Våren er også tid for å søke på prosjektmidler. Og det haster litt, for flere av dem har søknadsfrist i mai.

Alle fagskolene skal ha fått et brev fra KD om nye utviklingsmidler til tiltak som tilrettelegger for bruk av teknologi for læring. Her ligger det mange muligheter til å realisere sine drømmer om ny og spennende programvare og dingser i alle størrelser. Det kan også være en ide å gå flere sammen om et prosjekt. Kanskje er det et ildsjelprosjekt der man drar hverandre opp, og så kan man dele på arbeidet. Ikke gå glipp av denne muligheten. Vi i FuN hjelper gjerne våre medlemmer med kontaktformidling eller praktiske ting i forbindelse med søknad. Norgesuniversitetet er med i vurderingsprosessen, og kan være gode støttespillere i arbeidet, så ta kontakt med Hilde Gaard eller Sofie Osland på norgesuniversitetet.no.

Også Forskningsrådet deler stadig ut midler via FINNUT-programmet. 30 millioner er satt av til innovasjonsprosjekter i utdanningssektoren i år. Både offentlige og private, godkjente leverandører av utdanning kan søke om støtte til opptil 80% av utgiftene til forskning til egne innovasjonsprosjekter, og vi kan røpe at det ikke er noen prosjekter på nettutdanning eller MOOCs i porteføljen deres -ennå. Her gjelder det å få opp farta, for fristen er 24. mai. Eventuelt kan man jo begynne å planlegge for neste års utlysning. Ta gjerne kontakt med FuN.

Senter for Internasjonalisering av Utdanning arrangerer på sin side webinar om vårens utlysninger den 4. april. Mer på SIUs egne sider.

FuN forsøker å være oppdatert på finansieringsmuligheter for våre medlemmer, og har gruppert utlysningene i norske, nordiske og europeiske midler på våre sider.

The Uber Experience

By: Kari Olstad

At a study trip to Silicon Valley and San Francisco we visited a lot of innovative companies and institutions, but the most lasting impression was riding around in other peoples’ cars. And a simple app.

Uber is called a “technology for sharing economy”. And I finally understand why Uber is a good metaphor for disruption in general.

As a passenger I found the Uber experience superior to the ordinary taxicab. Because the drivers need to get good ratings the cars are clean and the drivers polite and considerate. With the app I could pre-approve the car, the driver and the price. Uber mitigates the financial transactions, so no need for taking out the card and no tipping. And the price is lower than in a taxicab. In the San Francisco area the car would arrive within a few minutes. Because there was no lack of cars. Being an Uber driver is an accessible job for people without education, it is a very flexible job for those who just want to earn a few bucks now and then, and drivers said they meet a lot of interesting people. The drivers also get the name of the passenger and can rate them, creating a sense of security which is the reason why so many Uber drivers are women.

What have the taxi companies done? Nothing, it seems. They could implement many of the features that Uber has, like mutual rating, set prices, pre-paid trips and live view of the car approaching. The popularity of Uber where available demonstrates that customers want this. (No, it is not just about the price.)

What can we learn from this in education? What if Uber shows us that people want cheap, simple, when-in-need products? What if people want to be in control in their role as consumers of services provided by other people?

The technology is already there. Some call YouTube the world’s greatest educational system. There are Uber-like platforms for connecting freelance teachers and students and mitigating the payments.

What if the recruitment ads no longer contain words like “bachelor” or “master” or “college”? Will the students still come to graduate at the established institutions? Is reading text books and sitting in on lectures so fulfilling that the graduation is just an insignificant detail? Or do we rely on young peoples’ need to just be together in a secure environment led by grown-ups all day?

MOOCs were supposed to be the big disruption wave of education. That did not happen, at least not yet, but disruption usually happens from below -not from above.

(Silicon Valley also provided me with some optimistic discoveries, but this time I go for scary.)

Kurs og konferanser i 2017

25.-28. januar, London: BETT
(Møt mange av de norske aktørene i «The Norwegian Classroom«)
10. februar, Kristiansand: Konferanse om Kvalitetsemldingen 2017
15. mars, webinar: The power of silent learners in a group
27. april, Oslo: Fleksibel utdanning Norges årsmøte
8.-9. mai, Trondheim: Læringsfestivalen
9. mai, Oslo: Future Insight 2030
10.-12 mai, Trondheim NKUL
18.-19. mai, København: Presence at a Distance: Technologies and Methods for Learner Engagement
(EADL-konferansen i samarbeid med NVL)
3. mai, Tromsø: Helsekompetanse17
6.-10. juni, Kristiansand World Learning Summit 2017 – Smart Universities
13.16. juni, Jönköping: EDEN
14.-19. august, Arendal: Arendalsuka
27.-28. september, Tromsø: Norgesuniversitetets høstkonferanse
18.-19, oktober, Lillehammer, SPOR og EVU-forum
19.-20. oktober, Oslo, Webdagene
30. oktober, FuNs lokaler i Oslo, Den nye personvernloven (GDPR) som trer i kraft også i Norge fra mai 2018
8. november, Oslo Virkes utdanningspolitiske konferanse
22.-23. november, Oslo: FuNKon17
27.-28. november, Bergen, NOKUTs Fagskolekonferanse
29.-30. november, Lillestrøm: SETT
6.-8. desember, Berlin, Online Educa Berlin