Navigate / search

De skoleflinkes utvalg

Tilsvar i Aftenposten Av Torhild Slåtto. De dyktigste elevene må få større utfordringer på skolen. Regjeringen vil sette i gang et utvalg som skal komme med konkrete tiltak for å gi de såkalte «høyt presterende» elevene mer tilpasset opplæring, altså mer krevende utfordringer enn det gjennomsnittseleven får.

«Vi har veldig mye fokus på de lavt presterende elevene. Samtidig trenger vi å vite mer om de høyt presterende elevene», sier statssekretær Birgitte Jordahl i Aftenposten nylig. Hun håper på raske tiltak.

Vi er overbevist om at mange tiltak allerede er tilgjengelige. Noen eksempler: Globalskolen, som har nettundervisning av høy klasse for norske barn i utlandet i norsk, samfunnskunnskap og KRLE, kan også brukes her hjemme. Med slike nettbaserte tilbud kan elevene jobbe med oppgaver som er utfordrende for dem. Globalskolen har også utviklet norsksidene.no, en nettressurs i norskfaget. Nok å ta av for flinke elever. Private og fylkeskommunale nettskoler har tilbud i mange flere fag, så godt tilrettelagt at modne elever kan organisere læringen selv, med hjelp av nettlæreren som følger opplegget.

Digitalt læringsmiljø

Av: Geir Sand Nilsen, Kristian Collin Berge og Kari Olstad

Den 28. april skrev vi om BI og Edtech Foundry som hadde startet prosessen med å lage et helt nytt læringsmiljø utenfor LMS-ets lukkede verden: Et besøk i læringslaboratoriet.

Nå er første funksjoner gjort tilgjengelig for studenter og lærere på utvalgte kurs, data om bruk genereres og dermed er de første hypotesene om digitalt læringsmiljø i ferd med å testes. Er det slik at studentengasjement har sammenheng med bedre læring? Gjennom skoleåret vil BI og Edtech Foundry fortsette å dele sine resultater med FuNs medlemmer.

Husker dere utgangspunktet? Kort fortalt ønsket lærerne å se studentengasjement og studentene ønsket hjelp til å strukturere lærestoffet og studiehverdagen sin.

Edtech Foundry jobber smidig. En populær forståelse av konseptet er at det dreier seg om å slippe minimumsversjoner løs på reelle brukerne og modifisere underveis.. Fortsatt forenklet, men noe mer i samsvar med prinsippet, kan man heller si at man først utarbeider en hypotese om hvordan et produkt skal kunne løse en utfordring, og så lager en enkel versjon, som likevel ikke er enklere enn at den blir tatt i bruk av nok personer til at man kan få verifisert eller falsifisert hypotesen.

I tråd med innledende funn er derfor den første funksjonen organisering av faginnhold, og aktivitet i forhold til dette innholdet. For å kunne analyseres er aktiviteten delt inn i fem nivåer:

1. Activity (logg inn, navigering i plattform)
2. Consumption (se, åpne, laste ned innhold)
3. Discussion (kommentering, spørsmål og svar)
4. Curation (like/stemme og lagre/følge innhold)
5. Creation (opprette nytt innhold)

Ikke helt sånn vi er vant til å tenke digital læringsplattform…
Ikke helt sånn vi er vant til å tenke digital læringsplattform…

Akkurat nå fokuseres det på de to første stadiene som måles. De senere funksjonene vil legges til en og en.

Arbeidet bygger altså på hypotesen om at studentaktivitet i det digitale læringsmiljøet vil føre til mer læring. Denne hypotesen må testes kontinuerlig, samtidig med at hver ny byggestein i det digitale læringsmiljøet testes i forhold til om den blir tatt i bruk av lærere og studenter, samt om den blir brukt på den måten man hadde tenkt.

Smidig, eller «lean» er altså vel så mye forsknings- og utviklingsarbeid som programvareutviklingsmetode. Resultatene av dette utviklingsarbeidet vil være interessant for alle som driver med fleksibel utdanning, og FuN vil derfor fortsette å rapportere om dette prosjektet. Interesserte kan fortsatt gjerne kontakte prosjektleder erik.b.nilsen@bi.no.

Webinar som læringsarena

Webinar er en møteform som gir rike muligheter for samarbeid og læring over landegrensene. Deltakerne møtes ved datamaskinen – og etter hvert også via smarttelefonen. Webinar er et ny-ord, laget av web og seminar. Teknologien åpner for mulighetene, men det må menneskelig innsats til for at webinaret skal fungere som en interessant læringsarena. Av Torhild Slåtto

Matthias Gessler etterlyser «trainers» som kan gjennomføre gode online seminarer. Han mener at det også mangler en veiledning i webinar-pedagogikk. Webinaret er et nyttig verktøy for læringsaktiviteter, og med god pedagogikk kan det blir mer attraktivt og effektivt, sier Gessler i sin artikkel på EPALE: https://ec.europa.eu/epale/en/content/european-blended-learning-and-hdr-photography-participate-international-online-seminar Gessler jobber med å utvikle webinarformen i Erasmus+-prosjektet European Blended Learning and HDR-Photography.

Det finnes en rekke oppskrifter på hvordan arrangere et effektivt webinar. Eksempelvis har Citrix publisert en omfattende «Guide to better webinars», som også beskriver pedagogiske grep. Mange gode tips, men de må prøves ut i praktisk gjennomføring. Slik utprøving og eksperimentering gjøres i et prosjekt under det nordiske Nordplus-programmet, Webinar – for interactive and collaboration learning. Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å videreutvikle webinaret, fra å være monologer med slides og de obligatoriske «questions and answers», til å bli en engasjernede samarbeidsplattform med interaktivitet og nettverksbygging.

Webinar som samarbeidsverksted i nettkurs
Ved Brock Online Academy i Danmark prøver de ut webinaret som del av arbeidsformen i online studier. De utvikler en modell som de kaller «webigagement», som innebærer en forberedt flertrinnsmetode. De bygger på en kombinasjon av to nettpedagogiske modeller, Cynthia Clays »5 prinsipper for engasjement i webinarer» http://netspeedlearning.com/greatwebinars/ og Gilly Salmon’s 5 trinns-modell for interaktivitet i onlinekurs, http://www.gillysalmon.com/fem-trinns-model.html.

Danskene har lagt opp til en forberedelsesfase for studentene som så følges av fire progresjonstrinn. Først skal en lose studentene vel «om bord» i webinaret. De får teste enkle pods og spillelementer. I neste trinn skal de selv bidra ved å samspille med medstudentene i webinaret, først på enkle oppgaver, og så mer krevende etter hvert. På denne måten legges det opp til å bruke webinaret som et samarbeidsverksted hvor det bygges kunnskap gjennom informasjonsdeling, case-studier, dokumentasjon og refleksjon.

Webinar som nettverksutvikler
På Island prøves webinarformen i et eksportfirma, som har avdelinger og kunder i mange land, og hvor en gjennom webinaret vil utvikle kontakten mellom dem og bygge nettverk over landegrensene.

Webinar som klasserom
David Röthler, som underviser ved universitetet i Salzburg, benytter webinar i undervisningen, ikke minst som samarbeidsforum for presentasjon av studentoppgaver og diskusjon omkring oppgavene. En slik arbeidsmåte gir studentene mulighet til å delta selv om de fysisk befinner seg langt unna Salzburg. Erfaringene så langt er gode, de fleste studentene ser mange fordeler med å presentere på nett, og de er særlig fornøyd med at de får kommentarer underveis og i etterkant.

Hybrid-webinar
Å bruke webinaret som klasserom gir også åpning for å kombinere tilstedeværende studenter med studenter som er på nett. Dette gir en hybrid form som nå prøves ut. Prosjektpartnerne i Nordplus-prosjektet har demonstrert denne formen i ulike konferanser, hvor konferansedeltakere har deltatt i webinaret sammen med personer som har befunnet seg i andre land og verdensdeler. Hybrid-webinaret kan bli en nyttig plattform for erfaringsutveksling og voksnes læring i et internasjonaliseringsperspektiv.

Webinar som informasjonskanal
Svenskt Näringsliv (The Confederation of Swedish Enterprise) deltar også i Nordplus-prosjektet med utprøving av webinar som kanal for forsikringsinformasjon til medlemmene. Potensialet i webinar som informasjonskanal ligger i muligheten til å motta informasjon samtidig med mulighet til å diskutere det aktuelle temaet, stille spørsmål og utveksle erfaringer. Erfaringene gir grunn til å tro at dette kan bli en framtidig arbeidsform, samtidig som de ser at samarbeid på nett krever finstilling av teknisk utstyr og en viss digital kompetanse hos deltakerne.

Når webinar-serie blir kurs
Studiesenteret.no i Norge har i samarbeid med prosjektet eksperimentert med å arrangere kurs for seniorer som en webinar-rekke. Forsøket hadde norsk kursarrangør, islandske foredragsholdere og kursdeltakere spredt rundt i Skandinavia. Kurset gikk over fire kvelder med fire webinarer. Webinarplattformen ga mulighet for å vise illustrasjoner, gjøre avstemninger, holde foredrag og framføre kulturelle innslag. Evalueringen viser at deltakerne satte pris på denne måten å lære på, samtidig som det var mye å forbedre på teknisk utstyr og teknisk kompetanse. Med profesjonalisering av aktører og flere interaktive innslag vil dette kunne bli en spennende kursform for voksne.

Helt foreløpige konklusjoner
Det nordiske webinarprosjektet fortsetter et år til. Noen helt foreløpige konklusjoner kan likevel nevnes: Et webinar er intenst i formen, og lengden bør ikke overskride en time. Strukturen og møteledelsen må være klar og tydelig. Layouten på møterommet bør være brukervennlig og intuitiv. Deltakerne må innledningsvis få «melde seg inn» i webinaret ved en handling, som for eksempel plassere seg inn på et verdenskart, svare på en miniundersøkelse, eller svare på et enkelt spørsmål i chat-feltet. Webinaret må ha variasjon, og det er viktig å unngå lange presentasjoner. Intervjusekvenser gir god variasjon og kan fungere vel så bra som en presentasjon. Flere korte innslag av interaktivitet gir dynamikk og engasjement. For eksempel kan det fungere godt å koble seg til en wiki for å ta en økt med fellesskriving. Diskusjoner bør fortrinnsvis foregå i chat dersom det er mer enn 6-8 personer til stede. Ellers kan en bryte opp plenum og dele inn i grupper dersom en ønsker muntlig diskusjon. Lyd er ofte det mest trøblete elementet i mange av plattformene. Dessuten er det heller ikke til å stikke under en stol at det kan mangle på digital kompetanse og teknisk utstyr hos deltakerne. Men heldigvis viser både teknologi og digital kompetanse en positiv utvikling.

Mange plattformer
Webinar kan gjennomføres på ulike plattformer. Erfaringene som er gjengitt i denne artikkelen har stort sett foregått på Adobe Connect-plattformen.

 

Webinarprosjektets blogg om arbeidsmåter og utprøvinger underveis: https://effectivewebinars.wordpress.com/