Navigate / search

«Det var tømrer jeg ville bli»

av  Torhild Slåtto

Tenk deg at du begynner på en fireårig utdanning. Etter halvkjørt løp er det full stopp. Skolen beklager, du kan ikke få lov å fortsette. Dette opplever mange attenåringer i høst. Vi har sett dem på fjernsynsskjermen og i avisene de siste dagene, unge gutter som ikke vil noe annet enn å få en læreplass og begynne å jobbe. Men så får de høre at nei, det er ikke læreplass til deg. Gutten som hadde et sterkt ønske om å bli snekker, fikk ikke læreplass, men i stedet spørsmål om hvilket annet fag han kunne tenke seg. Han hadde gjort sitt valg, gjennomført de to første årene på skolebenken, med en drøm om å gå ut i det virkelige liv med hammer og sag. Så satt han der, usikker og tom i blikket, «det var tømrer jeg ville bli», sa han stille.

Det er vanskelig å forstå at en kunnskapssamfunn som Norge kan behandle sine rekrutter på denne måten. Hva slags skolesystem er det vi har bygd opp når vi tilbyr to år på skolebenken og deretter stor usikkerhet for framtida? Mange unge svarer med å kutte ut skolen. Nær halvparten av de som ikke får læreplass, havner i dropout-statistikken, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Jobb har de også vanskelig for å få med sin ufullførte videregående opplæring.

Det er bedriftene og offentlige virksomheter som har læreplassene. Vi har flere hundre tusen bedrifter i landet, og da skulle det være plass til rundt regnet 25 000 nye lærlinger hver høst. For mange regnes lærlinger som plunder og heft. Dersom vi snur litt på det, hva kan bedrifter og virksomheter vinne på å ta inn lærlinger? En bedrift på Øvre Romerike har oppdaget en tilleggsverdi med lærlingene, nemlig digital kompetanse. De kan mye mer enn de fast ansatte, sier lederen av bedriften til lokalavisa. Bedriften trekker veksler på de unges kunnskap og evne til å bruke digitale verktøy.

Nye metoder for studentveiledning

Valg av studier er et av de mest betydningsfulle valgene man tar i livet, ikke bare ved inngangen til yrkeslivet, men også for å finne sin rette hylle gjennom videreutdanning i voksen alder. Studier er en betydelig investering, både økonomisk og i tid og innsats. Det er viktig at valg av studie plasserer «rett person på rett plass», slik at studenten både gjennomfører studiet og ender opp med en relevant jobb som personen er godt egnet til.

av gjesteblogger Tarje Størksen Otre, prosjektleder hos Senter for eiendomsfag

Senter for eiendomsfag, Conexus og cut-e har, med prosjektmidler fra VOX, utviklet et digitalt, webbasert verktøy for studieveiledning innen fagene eiendom og bygg. Verktøyet kombinerer etablerte, og i de fleste tilfeller, DNV-godkjente tester av personlighet, kognitive evner, språk og motivasjon med kartlegging av eiendomsfaglig kompetanse.

Konkret gir verktøyet indikasjoner på hvilke eiendoms- og byggfaglige emner den potensielle studenten har god kompetanse på, og hvilke kompetanseområder som særlig bør styrkes og om den potensielle studenten har de nødvendige forutsetningene språklig, evnemessig og kompetansemessig for ulike studieretninger og yrkesroller.

Verktøyet har vært testet av flere studenter, med meget gode tilbakemeldinger, og testes nå videre hos representative bedrifter. Flere yrkesroller med tilhørende tester og studieanbefalinger blir stadig lagt inn i verktøyet, og dekker snart store deler eiendomsbransjen. Det er knyttet stor spenning til hvordan markedet vil motta verktøyet, men alle indikasjoner tyder på at dette er noe som ønskes.

Vi hadde ikke klart denne gode fremdriften i prosjektet uten støttemidler fra VOX. Siden det dessverre ikke er mulig lenger å søke om VOX-midler til de neste fasene av prosjektet, er samarbeidspartnerne innstilt på at lanseringen vil ta noe lengre en tid enn ønsket.

For spørsmål eller andre henvendelser vedrørende verktøyet, kan prosjektleder Tarje Størksen Otre kontaktes på e-post ts@eiendomsfag.no

Dropouts fullfører når de får studere i takt med egen døgnrytme

På oppdrag fra myndighetene har finnene et tilbud for videregående elever på nett, hvor de fleste fullfører. Ikke minst takket være storsatsing på individuell oppfølging. I Norge innføres strengere krav til tilstedeværelse i klasserommet. Må også Norge tenke nytt? Fleksibel utdanning Norge tar debatten på Arendsalsuka.

Se arrangement på Arendalsuka

Norge har et drop-out-problem, en altfor stor andel av unge møter ikke opp på skolen av mange ulike grunner. Siste tiltak fra kunnskapsministeren (juni 2015) er å innføre strenge krav om tilstedeværelse. Elevorganisasjonen protesterer, det løser ikke problemet, sier de.

 

I Finland har de en annen løsning

Skolen Otavan Opisto i Mikkeli har fått i oppdrag fra myndighetene å tilby videregående skole på nett for drop-outs, for voksne med rett mv. De fleste elevene gjennomfører, ikke minst takket være storsatsing på individuell veiledning og oppfølging av nettlærerne. Dette koster utviklingsarbeid og innsats, noe de finske myndigheter mener lønner seg for den enkelte og for samfunnet.

 

ARENDALSUKA: Norske utdanningspolitikere vil drøfte denne problematikken på Arendalsuka mandag 17. August.

Rektor Taru Kekkonen sier følgende om fleksibiliteten i tilbudet deres:

  • Fleksibilitet i forhold til tid: Studentene kan velge sin egen fart i stedet for å holde følge med en gruppe eller en lærer. De kan også studere på den tiden av døgnet de lærer best. For enkelte er det nærmest umulig å komme seg opp om morgenen, men de kan være veldig effektive om kvelden.
  • Fleksibilitet i forhold til læreplaner: Studentene setter sammen sine personlige læreplaner. De kan for eksempel starte med fag de finner enkle/interessante for å få gode læringserfaringer og oppleve suksess.
  • Fleksibilitet i forhold til sted: For noen av studentene er det for vondt/vanskelig å gå tilbake til sin gamle skolebygning. Det kan være negative skoleopplevelser som mobbing, eller helseproblemer som bevegelsesrelaterte utfordringer eller sosial angst eller panikkangst. Nettstudier kan de gjøre hvor som helst hvor de har tilgang til nett.

 

Vi har flere norske aktører med nettpedagogisk og nettveiledningskompetanse som kan gjøre en slik jobb, men det koster. Må vi bare godta at finske myndigheter er smartere enn norske?

 

Litt mer bakgrunnsstoff:

Arrangement Arendalsuka:

Teknisk Ukeblad skriver:

Norskutviklet læringsteknologi hylles i utlandet, men er vanskelig tilgjengelig i Norge

Flertall i folket om teknologi mot frafall:

Undersøkelsen InFact gjennomførte for Abelia i februar viser også at 60 prosent av den norske befolkningen mener myndighetene bør bruke teknologiske muligheter for å hindre frafallet i det norske skolesystemet.

 

 

New blog post from our director on EPALE

facsimile
facsimile
Torhild Slåtto writes about quality in online education on the EPALE platform. She blogs about the importance of alignment between learning outcomes, learning activities av forms of assessment. She also reminds us how education from the earliest stage was based on dialogue, and that technology can help us bring back that dialogue between teacher and students and among the students.

Kurs og konferanser i 2015

Møteplasser på feltet Fleksibel utdanning 2015.  Vi fyller på etterhvert.
19. mai, NOKUT, Bergen
20. til 22. mai, EADL, Praha
11. juni, Hekom15, Tromsø
10. til 12. juni, EUNIS 2015 i Dundee.
11. til 12. juni, MOOCs in Scandinavia i Stockholm
9. til 12. juni, EDEN, Barcelona
17. august, Arendalsuka
9. til 10. september, KlinIKT, Høgskolen i Lillehamer

28. – 29. oktober, SPOR Lillehammer
9. november, Oslo, FuNKon15
2. til 4.  desember, OnlineEDUCA, Berlin
10. desember, Reykjavik, Nordisk konferanse om bruk av webinar i utdanningen.
11. desember, Litteraturhuset, Oslo VOFO: Læring og kompetanse 2015 Fleksibel Læring, kombinerte læringsformer