Navigate / search

Et besøk i læringslaboratoriet

Handelshøyskolen BI er etter hvert blitt et merkenavn i Norge, og for oss som følger med på utvikling og nyheter i fleksibel utdanning er BI LearningLab et naturlig sted å besøke i blant, ikke minst fordi BI er av de som virkelig lever som de preker: deling, samarbeid og åpenhet er en arbeidsform for dem.Vi hadde hørt rykter om at de var i gang med å lage en helt ny digital læringsarena , så vi dro for å intervjue rådgiver og prosjektleder Erik B. Nilsen om dette. Det ble en lang og spennende samtale som handlet mindre om tekniske funksjonaliteter og mer om hvordan man skal klare å finne ut av hva folk egentlig trenger.

av Kari Olstad

Som veldig mange andre skoler er BI opptatt av at en digital læringsarena skal være et godt lærings- og undervisningsverktøy, og som veldig mange andre skoler fant de at dette ikke alltid var tilfellet. De dro på leting etter en ny løsning, men sammenligning med andre plattformer avslørte at de egentlig er nokså like hverandre, og at det ikke var mye å hente i å bytte. Den logiske konklusjonen måtte altså være å lage noe nytt – noe bedre –noe fantastisk.

Erik B. Nilsen fra BI LearningLab
Erik B. Nilsen fra BI LearningLab

De satte på seg tenkehettene og skisserte i vei. Premisset var klart. Det nye systemet skulle gjøre det det gamle ikke klarte; det skulle ta utgangspunkt i studenten slik at bruk ikke står og faller med lærerens innsats. Studenten skulle få organisere sitt eget innhold og sine egne aktiviteter. Det nye systemet skulle være sentrert rundt innhold og studentens egen aktivitet, ikke en virtuell kopi av den fysiske skolen, og elevene skulle ha stor innflytelse på hvordan de skulle bygge opp sine egne studieplaner.

Og da arbeidsgruppa hadde tenkt og skissert og visualisert både lenge og vel, kastet de alle skissene som var basert på det de trodde de visste og allierte seg med en liten startup som hadde lyst til å lage et nytt system for høyere utdanning. Startup-en heter Edtech Foundry og har den mest hemmelighetsfulle hjemmesiden vi har sett på lenge. Likevel lover de å dele alt som skjer med den som måtte være interessert.

Edtech Foundry gikk i gang med å innhente informasjon fra brukerne på BI. Surveys og dybdeintervjuer og speedintervjuer av faglige og studenter har fokusert på hva de opplever som utfordrende i sin studiehverdag samt når de er mest engasjert. Man oppdaget at et flertall av studentene syntes at pensum var stort og at de selv hadde liten tid. Studentene ønsket seg en tydelig struktur. Det ble en overraskelse for gruppa som hadde ment at studentene måtte få større autonomi og mulighet til å skape sine egne strukturer.

Noen vil mene at BI med sin nye samarbeidspartner nå har måttet begynne forfra igjen, men da har man kanskje et overdrevent linjert utviklingssyn. Det er riktigere å si at utvikling ikke alltid går i en rett linje. Se på sporene i snøen der et voksent menneske har gått tur med hunden sin. Menneskesporene går rett frem, hundens spor på kryss og tvers, frem og tilbake, og noen ganger rundt i ring. Likevel hadde begge samme utgangspunkt og kom tilbake til samme sted på samme tid.

Utfordringene som skal løses på BI er fortsatt de samme: Hvordan bryte ut av jernburet og samtidig gi studentene den strukturen de ønsker seg? Hva skal til for at studentene skal ønske å være aktive digitalt, og hvordan kan systemet hjelpe dem til å velge de mest relevante aktivitetene? I mellomtiden bruker faglige og studenteren lang rekke andre digitale verktøy for samhandling og informasjonsdeling.

Hvorfor vil vi fortelle om dette? BI og Edtech Foundry jobber etter Lean-prinsipper  og det betyr at uansett hva sluttproduktet blir vil prosessen ha noe å lære oss om hvordan studenter og lærere oppfører seg i et digitalt læringsmiljø.

BI fortsetter å dele kunnskap, og Erik tar gjerne i mot innspill og spørsmål: erik.b.nilsen@bi.no.

Kvalitetsnormene i ny versjon

Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning ble sist revidert i 2011. Det sier litt om hvor raskt utviklingen går innenfor utdanningsfeltet generelt og nettutdanning spesielt. Det sier også noe om at kvalitetssikring og kvalitetsforbedring er kontinuerlige, dynamiske prosesser. Vi blir aldri ferdige, og det er bra! En ny versjon av kvalitetsnormene er bare et foreløpig steg til på veien framover.

FuN og tidligere Norsk forbund for fjernundervisning var tidlig ute med å jobbe med kvalitet. De første kvalitetsnormene kom allerede i 1992. Det var da et nybrottsarbeid som vakte oppmerksomhet ellers i Europa. I mange land kopierte de fra de norske normene.

Torhild Slåtto, FuNs direktør tror at normene har bidratt mye til oppmerksomhet omkring kvalitet i nettbasert utdanning, og kvalitet har vært et gjennomgangstema i FuN-sammenheng i alle år. Medlemmene er opptatt av kvalitet, og kvalitet berører alle brukere av nettundervisning og fleksible undervisningsopplegg. De godkjente nettskolene har innarbeidet normene i systemene sine. I forskriften til Lov om voksenopplæring av 2009 stilles det krav om at nettskoler som søker statstilskudd, må legge fellesorganets kvalitetsnormer til grunn for virksomheten.

Kvalitetsnormene er retningslinjer for kvalitet som Fleksibel utdanning Norge mener det er rimelig å stille til nettskoler og andre tilbydere av nettbasert utdanning. Målet er at normene skal bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningen, parallelt med og i samsvar med kvalitetssikringsarbeidet til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). NOKUTs rolle og det kvalitetsarbeidet som har skjedd i Norge og i Europa de senere årene, er viktige årsaker til at vi satte i gang med å revidere normene. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning og andre forskrifter stiller krav til kvalitet, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring er retningsgivende for utdanning som gir formell kompetanse.

Det er FuNs kvalitetsutvalg som har arbeidet fram revisjonen. I denne perioden har utvalget bestått av Anne Berit Swanberg, Handelshøyskolen BI, BI Learning Lab; Anders Nome, NKS Nettstudier; Mette Villand Reichelt, Høgskolen i Lillehammer, SeLL; Wenche Halvorsen, NKI Nettstudier; Gjermund Eikli, Norsk Nettskole. Torhild Slåtto, FuNs direktør, har vært sekretær for utvalget, og undertegnede har vært leder.

 

Det har vært lærerikt å arbeide med revideringen. Vi ønsker FuN lykke til, og håper at medlemmer og andre kan ha nytte av kvalitetsnormene.

 

Vennlig hilsen Toril Eikaas Eide, seniorrådgiver ved Universitetet i Bergen.

 

Teknologien kan redde små skoler

av Torhild Slåtto.

I morgennyhetene i dag igjen: «To skoler skal legges ned, foreldrene fortviler». Fra 2002 til i dag er det lagt ned 639 små skoler. Det betyr mange timer på skolebuss og kanskje båt for barn fra seks år og oppover.

Jammen, sier kommunene, det blir for dyrt å holde skolene i drift, vi får ikke lærere til de små bygdene. Men hvorfor benytter ikke kommunene teknologi? Det er fullt mulig å ha læreren på nett. Det er fullt mulig å få undervisning i ulike fag hjemme, og så bruke tida på skolen til å løse oppgaver og snakke med den læreren som er til stede. En trenger ikke å ha lærere i alle fag til stede i et klasserom, noen av dem kan undervise fra en annen skole. Elever med samisk morsmål som bor utenfor de samiske områdene gjør dette i dag.

Globalskolen har drevet såkalt kompletterende undervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE for norske barn i utlandet i mange år. Barna gjør det bra, fullføringsprosenten ligger på 94 prosent, ikke minst takket være dyktige og profesjonelle lærere som kan nettundervisning og elevoppfølging, og som sitter i Norge, mens barna er spredt over hele verden.

Fleksibel utdanning vil foreslå at kommunene prøver ut mulighetene som nettundervisning gir FØR en vurderer nedlegging. Kunnskapen om hvordan en gjør dette finnes lett tilgjengelig hos Globalskolen. Det vil ikke koste altfor mye å gjennomføre et par piloter.

Å legge ned skolen i bygda er dramatisk. Barna må betale med lange reiser. Hele bygda må betale med tap av den livsnerven i bygda som en skole er. Resultatet kan bli fraflytting og tap av verdifulle resurser for Norge som samfunn.

Velkommen til årsmøte 28. april

Big Data network delt av en.wikipedia.org
Big Data network delt av en.wikipedia.org

Program finner du her: arsmøte_program2015

Det er fullt mulig å delta flere personer fra hver medlemsinstitusjon, og det er nok mange som vil ha utbytte av fagmøtedelen. I tillegg til at Nettskolen Vestfold kommer, får du møte Morten Krogh-Moe fra Sannsyn, med innlegget:

Big Data og teknologiutviklingen.
– Hva er på gang og hvordan vil dette påvirke undervisningssektoren?

FuN hørte Morten på Big Data-konferanse, og ønsket å gi medlemmene et innblikk i dette emnet de fleste av oss bare så vidt har begynt å snuse på.

Har du ikke meldt deg på ennå? Send en mail til kjendlie@fleksibelutdanning.no. Velkommen skal du være.

Ceclie Lønn: Kreativ pedagog krysser klasserom med mooc og nettstudier

Hun er en kreativ pedagog som lytter og kommuniserer. I møte med menneskene finner hun inspirasjon og motivasjon til å lære utlendinger norsk, eller lære nordmenn spansk

– Studentenes behov er styrende for arbeidet med læringsressurser og i all min undervisning og veiledning, sier Cecilie Lønn. Hun er en kreativ pedagog som lytter og kommuniserer. I møte med menneskene finner hun inspirasjon og motivasjon til å lære utlendinger norsk eller å lære nordmenn spansk. Noen lærer det på kurs i hennes eget hjemmekoselige klasserom midt i Oslo, mange er på nett, og andre skal hun møte i samlinger for så å fortsette på nettet. Hun befinner seg i et spennende og krevende krysningspunkt mellom ulike undervisningsplattformer, hvor hun ikke velger den ene måten framfor den andre, men lar i stedet de ulike arbeidsmåtene befrukte hverandre.
Cecilie Lønn pendler mellom klasserommet, mooc-liknende kurs, kombinasjoner av samlinger og nettstudier og har også planer om heldigitale nettkurs. Hun trives godt når hun styrer kursene og undervisningsopplegget selv, men oppdragene ved Universitetet i Oslo, Høgskolen i Østfold og Akademiet Nettstudier gir henne også stor inspirasjon.

Etter mange års erfaring som underviser i klasserom og auditorium ble Lønn engasjert i prosjektet «Litteratur på nett» ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Prosjektet var støttet av Norgesuniversitetet. Da hun la fram erfaringer fra prosjektet på Fleksibel utdanning Norges dagskonferanse, kalte hun det et lykkelig prosjektarbeid. De brukte enkel teknologi og mye samtale om litteratur, og nettstudentene i spansk var svært fornøyde. Selv lærte hun mye om å undervise på nett. Dette har hun tatt med seg videre i sitt eget kursforetak, Mestizo, som i hovedsak tilbyr norskundervisning for utlendinger.

Forkjærlighet for spansk
Cecilie Lønn har alltid hatt en spesiell forkjærlighet for spansk. Helt fra hun var lita jente, visste hun at spansk var noe hun skulle lære seg. Da hun ikke fikk mulighet til å lære seg dette på ungdomsskolen eller videregående, oppsøkte hun kveldskurs på Folkeuniversitetet. Bare 17 år gammel troppet hun også opp på spanskforelesninger på den gangen Agder Distriktshøgskole (i dag Universitetet i Agder), hvor hun seinere kom til å undervise i spansk.

Lærebokforfatter
Etter en tid som underviser i norsk for utlendinger begynte Cecilie Lønn å savne ei lærebok. Hun tok kontakt med et forlag og fikk klarsignal. Så langt er det blitt åtte bøker, seks i norsk for utlendinger og to i spansk. Bøkene er på begynnernivå og opp til og med det såkalte B2-nivået i norsk for utlendinger (se faktaboks). Etter oppkjøp i forlagsverdenen er hun nå hos Fagbokforlaget og har et nytt og utradisjonelt bokprosjekt i arbeid. Hun er alltid på vei videre for å prøve ut nye pedagogiske ideer.
– Jeg velger å møte studentene som mennesker som er opptatt av allmennmenneskelige temaer –døden, kjærligheten, familierelasjoner eller søken etter jobb og et sted å bo. Her kan de kjenne seg igjen. Jeg forsøker å skape engasjement slik at studentene får lyst og behov for å uttrykke seg. Det gjelder å ikke bli for opptatt av hvordan en skal formulere seg, for da kommer frykten.

Forståelse og åpenhet
For Cecilie Lønn er det viktig at studentene blir møtt – ikke med ferdigtygde og politisk korrekte meninger – men med forståelse og åpenhet. Deres meninger og oppfatninger kan være like riktige som de «oppleste og vedtatte» norske oppfatningene. Vi har ulik bakgrunn og ulike språk, men likevel har vi så mye felles. Hun søker å få fram likhetene og den mellommenneskelige kontakten. Bedriften hennes, Mestizo, tilbyr ulike kursformer og vil etter hvert også utvide med kulturarrangementer, i regi av Cecilie Lønns mann, Patricio Silva, som – ikke overraskende – er latinamerikaner med spansk som morsmål. Og hvorfor dette spesielle firmanavnet? Jo, selvsagt, det betyr en etterkommer med europeisk og latinamerikansk avstamning. I firmaet Mestizo betyr det krysning mellom latinamerikansk og norsk språk og kultur.

Nettkurs og lærebøker utfyller hverandre
Lærebøkene har vist seg å bli populære. Det siste året har Cecilie Lønn bygd opp kurs på nettet som korresponderer med bøkene (fra A1- til B2-nivå). I utgangspunktet er kurset gratis, men kurset fungerer best hvis en kjøper en eller flere av bøkene. Det er også mulig å kjøpe veiledning knyttet til kurset, og noen av studentene gjør det. På under et år har det meldt seg 500 kursdeltakere. At kurs er skalerbart og gratis, kan minne om mooc (massive open online course), men Cecilie Lønn er ikke så opptatt av hvilken kurskategori det kan sorteres inn under. Dette er hennes måte å gjøre det på. Nå går hun gå videre med å utvikle nye læringsressurser.

Mange jern i ilden
Cecilie Lønn er hyret inn av Høgskolen i Østfold til å undervise i et årsstudium i spansk og gleder seg til å ta fatt. Det er to samlinger i semesteret og ellers på nett. Her har hun godt voksne studenter, blant annet lærere.

– Jeg liker kombinasjonen av samlinger og nett. Når lærer og studenter møtes fysisk først, kan vi legge grunnlaget for godt samarbeid på nett. For meg er dette også praktisk, mellom samlingene underviser jeg hjemmefra, påpeker Cecilie Lønn.

Hun har i sannhet mange jern i ilden og veksler stadig mellom nett og stedbasert, mellom norske og utenlandske studenter og mellom norsk og spansk som fag. Det nyeste oppdraget er for Akademiet Nettstudier, hvor hun skal undervise nettstudenter i spansk på videregående skoles nivå. Nok en oppgave hun går til med entusiasme og nysgjerrighet. Hva vil elevene på videregående skole ha av behov og ønsker, og hvordan blir det å ha unge, heldigitale elever?

– Min rolle som underviser blir noe annerledes på nett. Når jeg har studenter eller kursdeltakere til stede (og gjerne ikke så mange om gangen), bruker jeg øyekontakt og kroppsspråk i dialogen med studentene. På nett blir det annerledes, og jeg må innta en noe mer autoritær rolle. Men jeg lærer hele tida. Første gang jeg underviste på nett, kjente jeg at det gjorde noe med meg som veileder, jeg måtte endre måten å jobbe på.

Nye prosjekter
Nå vil hun gjerne utvide kursporteføljen i Mestizo og har planer om å utvikle et lukket nettkurs på B2-C1-nivå for dem som skal ta Bergenstesten, som er en skriftlig og en muntlig test på høyere nivå i norsk som andrespråk.
Cecilie Lønn er glad i å uttrykke seg, og hvis alt går etter planen, skal hun utgi ei bok med narrative fortellinger til bruk i norskopplæringen. Hun skriver selv fortellingene, som hun så prøver ut på gamle og nye kursdeltakere, samt sine egne barn. Da inviterer hun til lørdagsseminar, serverer suppe og dyrker det sosiale i samspill med krevende utfordringer. Den aktuelle teksten kommer først på bordet etter at antatt ukjent vokabular er presentert. Når suppe og vokabular er fordøyd, begynner de å lese fortellingen høyt, en setning hver. På denne måten får hun følelsen med hvordan teksten fungerer gjennom tilbakemeldinger, reaksjoner, spørsmål og kommentarer. I etterkant redigerer hun og skriver om – med studentenes leseopplevelse som styrende for tekstens endelige utforming.

FAKTA – CECILIE LØNN
Utdanning: Cand.philol. Spansk, norsk, hovedfag i litteraturvitenskap. Pedagogikk
Firma: Mestizo
Deltidsengasjement: Undervisning i norsk for utlendinger, spansk på videregående skoles nivå, spansk på bachelornivå
Tidligere utviklingsprosjekt: Litteratur på nett
Bøker:
Nå begynner vi, grunnbok og arbeidsbok, A1-A2-nivå
Opp og fram, grunnbok og arbeidsbok, B1-nivå
Det går bra, grunnbok og arbeidsbok, B2-nivå
Voces del Sur 1, Libro de texto, tekstbok, spansk
Voces del Sur 1, Libro de ejercicio, arbeidsbok, spansk
Familie: Mann og tre barn
Medlemskap: Fleksibel utdanning Norge

Kreativ pedagog krysser klasserom med mooc og nettstudier

Hun er en kreativ pedagog som lytter og kommuniserer. I møte med menneskene finner hun inspirasjon og motivasjon til å lære utlendinger norsk, eller lære nordmenn spansk

– Studentenes behov er styrende for arbeidet med læringsressurser og i all min undervisning og veiledning, sier Cecilie Lønn. Hun er en kreativ pedagog som lytter og kommuniserer. I møte med menneskene finner hun inspirasjon og motivasjon til å lære utlendinger norsk eller å lære nordmenn spansk. Noen lærer det på kurs i hennes eget hjemmekoselige klasserom midt i Oslo, mange er på nett, og andre skal hun møte i samlinger for så å fortsette på nettet. Hun befinner seg i et spennende og krevende krysningspunkt mellom ulike undervisningsplattformer, hvor hun ikke velger den ene måten framfor den andre, men lar i stedet de ulike arbeidsmåtene befrukte hverandre.
Cecilie Lønn pendler mellom klasserommet, mooc-liknende kurs, kombinasjoner av samlinger og nettstudier og har også planer om heldigitale nettkurs. Hun trives godt når hun styrer kursene og undervisningsopplegget selv, men oppdragene ved Universitetet i Oslo, Høgskolen i Østfold og Akademiet Nettstudier gir henne også stor inspirasjon.

Les mer her

 

Gigantportal for voksnes læring

Ambisjonen er sterk og klar. Den nye EU-portalen, EPALE, tar mål av seg til å bli det viktigste referansepunktet i Europa for fagfolk som jobber med voksnes læring. Portalen ble lansert med brask og bram i Brussel 15. april med langt over 200 personer fra alle 30 involverte land til stede.

av Torhild Slåtto

EPALE står for Electronic Platform for Adult Learning in Europe. Akronymet er ikke helt problemfritt i språk-mangfoldige Europa. Mange sier det som vi ville sagt på norsk, epale, andre legger an en mer engelsk uttale i-peil, og noen kutter den siste e-en og sier i-pal.

EU har muskler til å satse når det er noe som står på. Et helt kobbel av personer har vært i arbeid for å legge grunnlaget for portalen, velge teknologi og struktur, og publisere de første dosene med innhold. Men det er nå det må begynne for alvor. Nå skal de nasjonale EPALE-personene «selge» ideen og overbevise institusjoner og personer om å komme med innhold. Norsk EPALE-tilknytning er lagt til Vox, og koordinator er Astrid Krohn.

Et stort pluss med en slik tverr-europeisk, flerspråklig gigantportal er anledningen det gir til å utvikle delingskulturen som vi finner i digitale miljøer. Alan Tuckett sa det på sin måte under lanseringskonferansen: «If you don’t show off, nobody will ever steal your ideas» Dersom du altså ikke forteller om det du holder på med, er det heller ingen som noen gang kan stjele ideene dine. Da får vi ikke den utviklingen som deling kan gi oss.

Å gi bort ideer og erfaringer samtidig som en henter ideer og ny kunnskap er på papiret et vinnerkonsept. Det blir kanskje en del søk når portalen har vokst seg stor og bredden blir tilsvarende stor, men den vil likevel gi atskillig større sjanse for relevante treff enn i åpne Google-søk.

Men innvendingene mot en ny kjempe av en portal ligger på lur. Har vi ikke sett portaler komme og gå, kanskje aktive og populære i starten, men med raskt fallende bruk? Andre kom aldri opp og stå. Det strandet på vedlikehold, aktivitet og struktur.

Jeg har en enkel betraktning som leder over til noe mer menneskelig enn EU-satsinger, nemlig entusiasme. Både den sentrale staben bak EPALE og de nasjonale koordinatorene røper en tydelig entusiasme for voksnes læring. Under lanseringskonferansen var ivrige etter å vise hva de allerede hadde gjort på nasjonalt plan. Dersom en kan holde på denne entusiasmen, er det godt håp for en slik fellessatsing. Dessuten ligger kravet om mer kompetanse, både digital kompetanse og mye annen kompetanse tungt på skuldrene til hele Europa, med tilrettelegging for bedre og mer læring. Mer deling og mer innovasjon er nødvendig for at Europa skal komme seg ut av arbeidsløshet og kriser. Skulle en portal med fagstoff, debatt og deling kunne bidra i denne store sammenhengen? Jeg mener svaret er ja, og jeg heier på entusiastene.

EPALE finner du på https://ec.europa.eu/epale

EPALE samler europeisk voksenopplæring

Neste uke lanseres EPALE, en flerspråklig nettarena for alle som jobber profesjonelt med voksenopplæring i Europa. EU-kommisjonen har invitert omlag 250 fagfolk fra hele sektoren til åpningskonferansen i Brussel.

Du kan følge den på nett ved  å klikke på denne lenken

EPALE – Electronic Platform Adult Learning Europe – er etablert for å fremme og synliggjøre samarbeid, innovasjon og resultater i voksenopplæringa, og favner hele sektoren fra politikkutvikling til forskning og opplæring i praksis.

Hva kan du gjøre på EPALE:
– følge med på faglige nyheter og trender
– utveksle idéer, beste praksis, verktøy
– fange opp ny politikk, forskning, utvikling
– sjekke hva som skjer i kalenderen
– delta i faglig internasjonal dialog
– skape og delta i internasjonal faglig debatt med praktikere, forskere, politikere

I Norge er Vox tildelt ansvaret for EPALE som gir adgang til en omfattende informasjonsbase og et bredt nettverk av fagfeller for lærere, ledere, forskere og politikere som jobber med voksnes læring i Europa.

Gi og ta
Som EPALE-bruker kan du kommentere blogger, delta og etablere fagfora og sette i gang nye diskusjoner. Registrer deg på: http://ec.europa.eu/epale/
Du kan starte og delta i EPALE-debatter på Twitter og Facebook.
Dersom du har ideer, arbeider, arrangementer, prosjekter du gjerne vil dele, kan du sende en epost på norsk eller engelsk til EPALE@vox.no.